Finansieringssystemet for universiteter og høyskoler

Presentasjon om: "Finansieringssystemet for universiteter og høyskoler"— Utskrift av presentasjonen:

1 Finansieringssystemet for universiteter og høyskoler
Seniorrådgiver Torkel Nybakk Kvaal

2 Hovedtemaer Statsbudsjettet 2014 Rammefinansiering
Resultatbasert uttelling Utdanningsinsentivene RBO

3 Statsbudsjettet 2014 Kanal 1 Nesten 29,3 milliarder kroner direkte til universiteter og høyskoler (rammebevilgningen) Kanal 2 Om lag 8,2 milliarder kroner fordeles via Norges Forskningsråd Fra alle departementene (KD 1,8 mrd) Mottagere: Universiteter, høyskoler, forskningsinstitutter, helsesektoren Universitets- og høyskolebygg via Statsbygg, betydelig byggevirksomhet

4 Finansiering av universiteter og høyskoler
Institusjonene er rammefinansiert, dvs. Stortingets bevilgning til den enkelte institusjon gis som én pott, og setter rammene for omfanget på institusjonenes virksomhet. Den årlige økonomiske rammen skal dekke alle aktiviteter og målområder. De resultatbaserte indikatorene viser hvordan departementet har kommet fram til fordeling av deler av midlene – det er ikke egne bevilgninger til bestemte formål/aktiviteter. Det er styrets ansvar å forvalte midlene videre. Dette er ”handlingsrommet” for prioritering.

5 Finansiering av universiteter og høyskoler
Regelstyrte deler av finansieringssystemet er i hovedsak likt for alle institusjoner, statlige og private. Rammebevilgningen per institusjon består av tre deler, en langsiktig og strategisk bevilgning (basis) og uttelling basert på resultater/insentiver knyttet til de to hovedoppgavene utdanning og forskning. Fordeling budsjett 2014: 70 pst langsiktig/strategisk bevilgning 24 pst utdanningsinsentiv 6 pst RBO (obs sektornivå)

6 Langsiktig og strategisk bevilgning
Ofte omtalt som Basis I 2010 kombinerte man den gamle basiskomponenten med strategiske forskningsbevilgninger. Langsiktig og stabil finansiering – ligger fast fra et år til neste (øker eller reduseres som følge av politiske vedtak). Bevilgningsnivå avhenger av historisk utvikling og politiske vedtak gjennom årene, samt strategiske valg ved den enkelte institusjon

7 Utdanningsinsentivene
Indikatorer som gir uttelling: Antall avlagte studiepoeng, seks ulike kostnadskategorier for ulike fag Antall ut- og innreisende studenter, mer enn tre mnd opphold Åpen budsjettramme – ikke direkte konkurranse mellom institusjonene Faste satser for uttelling – bedre resultater gir mer penger Vi er inne i en periode med økende studenttall Økning 260 millioner i 2013, 227 millioner i 2014

8 Forskningsinsentivene RBO
Beregnes som en resultatbasert omfordeling mellom institusjonene Lukket ramme 1,6 milliarder i 2014 (6 pst) Fire indikatorer Hver indikator har sin andel av potten Reelt fire potter som omfordeles Doktorgradskandidater EUs rammeprogram for forskning Forskningsrådet og regionale forskningsfond Vitenskapelig publisering

9 Doktorgradskandidater
Vekt 0,3 Fullført og bestått doktorgrad Kandidater fra Program for kunstnerisk utviklingsarbeid I tillegg: samarbeid om doktorgradsutdanning 0,2 (dvs. 120 pst. uttelling for samarbeid, men innenfor samme potten)

10 Forskningsmidler fra EU
Vekt 0,18 Rammeprogrammet og definerte randsoneaktiviteter Regnskapsdata Kontantstrøm Tas høyde for samarbeid (koordinators inn- og utbetalinger) Egen rapport i regnskapet med detaljer ned på prosjektnivå

11 Forskningsrådet og RFF
Vekt 0,22 Regnskapsdata Kontantstrøm Tas høyde for koordinators inn- og utbetalinger

12 Uttelling i nivå 1 (i kroner) Uttelling i nivå 2 (i kroner)
Publiseringspoeng Vekt 0,3 UHRs definisjon av vitenskapelig publisering og godkjente publiseringskanaler DBH og CRIStin Beregnes ut fra publiseringsform, kvalitetsnivå og forfatterandeler. Nivå 1 og nivå 2 Vitenskapelige publikasjoner Vekting nivå 1 Vekting nivå 2 Uttelling i nivå 1 (i kroner) Uttelling i nivå 2 (i kroner) Artikler i vitenskapelige tidsskrift 1 3 33 265 99 796 Artikler i antologier 0,7 23 865 Monografier 5 8