Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

SETT UNDER ETT Presentasjon av Stjernø-utvalgets forslag.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "SETT UNDER ETT Presentasjon av Stjernø-utvalgets forslag."— Utskrift av presentasjonen:

1 SETT UNDER ETT Presentasjon av Stjernø-utvalgets forslag

2 Institusjonsstruktur •Institusjonsstrukturen i norsk høyere utdanning endres gjennom sammenslåinger. •Dette hovedgrepet kombineres med en prosesstilnærming (..). •Alle de statlige høyere utdanningsinstitusjonene omfattes av prosessen. •De nye institusjonene skal utvikle ulike profiler i dialog med departementet og etter råd bestående av internasjonale eksperter

3 Institisjonsstruktur •All statlig høyere utdanning i Norge samles i 8 – 10 flercampusuniversiteter med tyngdepunkt i ulike deler av landet. •Institusjonene etter sonderinger seg i mellom vurderer hvem de vil slås sammen med. Dette skjer på basis av blant annet geografi, profil, strategi og størrelse. •Institusjonene fremmer forslag til Kunnskapsdepartementet innen 1. januar 2010 om hvilke institusjoner de vil slå seg sammen med. •De institusjonene som blir resultatet av prosessen, vil ha ulike profiler når det gjelder utdanning og forskning og nasjonal, internasjonal og regional innretning. Samtidig vil de i ulik grad være preget av intern differensiering på de samme områdene. •Institusjonsprofilen skal drøftes med departementet og danner basis for flerårige avtaler mellom institusjon og departement. •Strategiske bevilgninger som verktøy for å skape ønsket arbeidsdeling mellom institusjonene. •Det opprettes et rådgivende organ for profilering, diversitet og konsentrasjon. Internasjonale eksperter, med et lite sekretariat på 1 – 3 personer som forankres administrativt i NOKUT.

4 Styring og ledelse av sektoren •Lovfesting av styringsmodell med enhetlig ledelse og ekstern styreleder.

5 Styring og ledelse av sektoren •Utvalget foreslår å lovfeste enhetlig ledelse som styringsmodell ved institusjonene. –Utvalget mener at enhetlig ledelse kan gjennomføres både med valgt og ansatt rektor. •Utvalget foreslår videre å sidestille valgt og ansatt rektor i loven. –Utvalget foreslår å lovfeste bruk av nominasjonskomité eller søkekomité. •Utvalget foreslår at rektor er medlem av styret uavhengig av om han/hun er ansatt eller valgt, og at det lovfestes at styret skal ledes av ett av de eksterne medlemmene. •Utvalget mener at styret ved universiteter og høyskoler ikke bør ha mer enn elleve medlemmer, heller ikke ved sammenslåing til større institusjoner. Utvalget foreslår at institusjonene selv kan velge mellom to styremodeller: –Alternativ 1. Styret har elleve medlemmer, hvorav fire valgt blant ansatte i undervisnings- og/eller forskerstilling (eventuelt inkludert eksternt valgt eller ansatt rektor), ett medlem valgt blant de teknisk og administrativt ansatte, to medlemmer valgt blant studentene og fire eksterne medlemmer. –Alternativ 2. Styret har elleve medlemmer, hvorav to valgt blant ansatte i undervisnings- og/eller forskerstilling (eventuelt inkludert eksternt valgt eller ansatt rektor), ett medlem valgt blant de teknisk og administrativt ansatte, to medlemmer valgt blant studentene og seks eksterne medlemmer.

6 Akkreditering som universitet •Dersom forslaget om institusjonsstruktur ikke blir fulgt, bør kravet for akkreditering som universitet være én doktorgradsutdanning, kombinert med krav til institusjonsstørrelse og stabil forskerutdanning.

7 Akkreditering som universitet •Utvalget foreslår at kriteriene endres slik at institusjoner som har selvstendig rett til å tildele én doktorgrad og samtidig har minst 5000 studenter, kan akkrediteres som universitet. •Samtidig bør kriteriene for å oppfylle kravet til «stabil forskerutdanning» skjerpes, og det bør vurderes om kravet skal tallfestes i form av et visst antall kandidater per år i gjennomsnitt. •Før regjeringen fatter beslutning om endring av institusjonskategori, bør departementet foreta en konsekvensvurdering/-utredning •Utvalget foreslår å likestille de høyere utdanningsinstitusjonene når det gjelder akkreditering av mastergrader. Høyskolene får da samme rett som universitetene til å etablere mastergrad.

8 Forskerutdanning •Det bør tas et nasjonalt grep for å styrke forskerutdanningen. All forskerutdanning bør i framtiden gis i forskerskoler eller tilsvarende strukturerte opplegg som oppfyller visse minstekrav til omfang og organisering.

9 Forskerutdanning •Utvalget mener at målsetningene for norsk forskning og forskerutdanning tilsier at det satses offensivt på forskerskoler framover. Utvalget foreslår at: –Forskerutdanning i Norge skal normalt skje innenfor strukturerte opplegg som oppfyller visse minstekrav med hensyn til blant annet antall studenter, antall veiledere, krav til kurstilbud og seminarvirksomhet. •Det kan gjelde fakultære eller tverrfakultære programmer og forskerskoler, eller forskerskoler etablert i samarbeid mellom flere institusjoner, også utenlandske. •Kravene bør fastsettes av sentrale myndigheter. Det bør være et tilstrekkelig fagmiljø med tilhørende veiledningskapasitet og anslagsvis minimum 20 studenter knyttet til en forskerskole eller lignende opplegg. For øvrig bør organiseringen overlates til institusjonene. –Nye ph.d.-programmer med utspring i små miljøer uten tradisjon for forskerutdanning må ha som krav at de knyttes til tverrinstitusjonelle forskerskoler eller tilsvarende strukturer. –Forskerskoler som er etablert i nettverk og som går på tvers av flere miljøer og institusjoner, bør organiseres med bakgrunn i forpliktende avtaler og koordinerende organer som er forankret på institusjonsnivå og med en ansvarlig institusjon. –Bevilgningene til universiteter og høyskoler økes med anslagsvis 300 millioner kroner årlig for å finansiere den økte satsingen på forskerutdanningen, med en innfasingsperiode på to til tre år.

10 Finansieringssystem •Nye virkemidler i finansieringssystemet for å støtte opp under en økt profilering og arbeidsdeling •Institusjonene bør sikres mer stabile rammevilkår gjennom forsiktig reduksjon av andelen resultatbasert finansiering, kombinert med avtaler langsiktige avtaler med departementet. Økt innslag av strategiske bevilgninger. Dagens historisk baserte basiskomponent bør dekomponeres med synlige kostnadsbærere.

11 Finansieringssystem •Dagens historisk baserte basiskomponent dekomponeres med synlige kostnadsbærere så langt det er mulig. •Den strategiske forskningskomponenten videreføres på omtrent samme nivå som i dag, men brukes reelt strategisk. •Det innføres en strategisk undervisningsbevilgning i finansieringssystemet med omtrent samme omfang som den strategiske forskningsbevilgningen. Basisbevilgningen og de resultatbaserte bevilgningene reduseres tilsvarende. Det forutsettes at strategiske bevilgninger ikke skal være nøytrale i forhold til geografi eller fordeling mellom institusjonene, men vil kunne variere mellom institusjonene over tid. Effekten av bevilgningene bør være gjenstand for evalueringer. •Det innføres et system med avtaler mellom institusjonene og Kunnskapsdepartementet for å styrke langsiktigheten i virksomheten. Utvalget mener at måloppnåelse om 3 – 4 år bør legges til grunn med de forbehold som bevilgningsvedtak og budsjettermin begrenset til ett år medfører. •Uavhengig av andre endringer mener utvalget at innslaget av resultatbaserte elementer i finansieringssystemet ikke bør øke, men heller reduseres noe.

12 Små studiesteder •Fremtiden for enkelte studiesteder bør vurderes, uavhengig av hvilken institusjonsstruktur som velges

13 Små studiesteder •Uavhengig av eventuell ny struktur mener utvalget at framtiden for enkelte studiesteder bør vurderes •For disse bør det vurderes om det er hensiktsmessig ut fra et kvalitets- og ressursperspektiv å videreføre dem som fullt utbygde studiesteder med permanent lokaliserte fagmiljøer. En slik vurdering bør foretas også ved videreføring av dagens institusjonsstruktur eller valg av andre organisatoriske løsninger. Eksempler på studiesteder: –Høgskolen i Nesna –Høgskolen i Hedmark, studiested Rena –Ett av de fire studiestedene ved Høgskolen i Nord-Trøndelag –Høgskolen i Sogn og Fjordane, studiested Førde –Høgskolen i Telemark, studiested Rauland

14 Dimensjonering, arbeidsdeling •Utvalget foreslår at studentenes etterspørsel etter høyere utdanning fortsatt skal være styrende for den samlede kapasiteten av studieplasser •Utvalget mener at departementet har et ansvar for å gripe inn når det er fare for at det ikke er tilstrekkelig antall studieplasser til at sentrale samfunnsområder får tilført den kompetansen som er nødvendig. Det •Utvalget foreslår at departementet tar initiativ til en prosess med sikte på klarere ansvarsdeling mellom universitetene når det gjelder små fag.

15 Universitet på internasjonalt nivå •Utvalget mener at økte midler bør øremerkes til investeringer på nasjonalt prioriterte områder, og at også midlene til fri prosjektstøtte bør trappes opp. •Utvalget anbefaler følgende: –Ordningen med sentre for fremragende forskning bør videreføres, eventuelt bygges videre ut. –Det bør skje en målrettet styrking av nasjonalt prioriterte forskningsområder ved de ulike universitetene gjennom langsiktige avtaler for å sikre og styrke forskningsmiljøer på områder der Norge bør ligge langt framme internasjonalt. •Det bør vurderes hvordan en kan støtte mer aktivt opp om miljøer som er «nest best», slik at disse også blir bedre i stand til å konkurrere om de internasjonale forskningsmidlene. •Utvalget anbefaler ikke at det arbeides for ett eller flere toppuniversiteter i Norge gjennom en særskilt nasjonal satsing.

16 Internasjonalisering •Utvalget mener at internasjonalisering er et viktig område for norsk høyere utdanning og at dette feltet må gis stor oppmerksomhet framover. •Kvalitetsreformens vekt på institusjonene som bærere av internasjonaliseringen videreføres og holdes fast ved. –Det bør vurderes å styrke bevilgningene til internasjonalisering, enten gjennom å heve satsene i den resultatbaserte undervisningsfinansieringen eller ved egne, øremerkede tilskudd, eller å legge til rette for og stimulere til internasjonalisering på andre måter. –Det settes i gang tiltak for å bedre statistikkgrunnlaget innenfor internasjonaliseringsfeltet. Det gjelder for alt fra detaljert statistikk om studenter og deres bakgrunn og valg til bedre nasjonal oversikt over bilaterale samarbeidsavtaler ved institusjonene og hva de omfatter. •Institusjonene må arbeide for at avtaler med partnerinstitusjoner blir mer enn en mekanisme for studentmobilitet, slik at de gir grunnlag for institusjonelt partnerskap på et bredere plan.

17 Siviløkonomenes høringsuttalelse

18 Vår prosess •Akademikerne •Skolene

19 Vår kvalitetssikring •Admininstrasjonen •Vurderingskomiteen •Styret •Akademikerne


Laste ned ppt "SETT UNDER ETT Presentasjon av Stjernø-utvalgets forslag."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google