Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

TVANGSFULLBYRDELSE HVIS DEBITOR IKKE OPPFYLLER FRIVILLIG, KAN KREDITOR FÅR NAMSMYNDIGHETENES (NAMSMANN OG TINGRETT) HJELP TIL Å SIKRE OG INNDRIVE KRAVET.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "TVANGSFULLBYRDELSE HVIS DEBITOR IKKE OPPFYLLER FRIVILLIG, KAN KREDITOR FÅR NAMSMYNDIGHETENES (NAMSMANN OG TINGRETT) HJELP TIL Å SIKRE OG INNDRIVE KRAVET."— Utskrift av presentasjonen:

1 TVANGSFULLBYRDELSE HVIS DEBITOR IKKE OPPFYLLER FRIVILLIG, KAN KREDITOR FÅR NAMSMYNDIGHETENES (NAMSMANN OG TINGRETT) HJELP TIL Å SIKRE OG INNDRIVE KRAVET ETTER AT DET ER FORFALT FORUTSETNING: ENKELTFORFØLGNINGFORUTSETTER STORT SETT AT DET ER NOK MIDLER HOS DEBITOR TIL Å DEKKE KRAVET

2 FOR Å BEGJÆRE TVANGSINNDRIVELSE, KREVES ET TVANGSGRUNNLAG, SE TVFBL § 4-1. DET PRAKTISKE ER EN DOM FOR KRAVET PENGEKRAV INNDRIVES NORMALT VED AT KREDITOR FÅR UTLEGG SPANT I DEBITORS EIENDELER, MEN OGSÅ LØNNSTREKK. BESLAGSFRIE AKTIVA, SE DEKNINGSLOVEN § 2-3 FLG

3 GJELDSFORHANDLING: LOVGIVNINGEN GIR DEBITOR ET TILBUD OM Å FORHANDLE MED SINE KREDITORER UNDER TINGRETTENS KONTROLL OG BESKYTTELSE FOR Å FINNE FREM TIL EN GJELDSORDNING, SE KKL § DEL l EN GJELDSORDNING KAN VÆRE FRIVILLIG ELLER TVUNGEN (I RELASJON TIL KREDITORENE NOTA BENE)

4 FRIVILLIG GJELDSORDNING: INGEN AV KREDITORENE MOTSETTER SEG ORDNINGEN TVUNGEN: TVANGSAKKORD DER FLERTALLET BINDER MINDRETALLET MÅLET ER EN ORDNING SOM ER BRUKBAR FOR KREDITORENE OG SOM GJØR AT DEBITOR KAN FORTSETTE SIN VIRKSOMHET

5 VILKÅR FOR GJELDSFORHANDLING DEBITOR ER ILLIKVID, DVS AT HAN IKKE KAN BETALE SINE FORDRINGER ETTER HVERT SOM DE FORFALLER, JFR KKL § 1. INTET KRAV OM INSUFFISIENS (OG DERMED INSOLVENS) TINGRETTEN AVSIER KJENNELSE OM Å ÅPNE ELLER IKKE ÅPNE GJELDSFORH. DEBITOR BEHOLDER RÅDIGHETEN OVER SINE AKTIVA, MEN UNDER OPPSYN AV EN GJELDSNEMND

6 KONKURSFORBUD VANLIGSTE UTFALL ER FRIVILLIG AKKORD, DVS EN PROSENTVIS REDUKSJON AV DEBITORS GJELD HVIS IKKE FRIVILLIG LØSNING, KAN DEBITOR FORSØKE TVANGSLØSNING, TVANGSAKKORD AKKORDEN AVSLUTTES VED AT TINGRETTENS BESLUTNING

7 KONKURS: BAKGRUNN. MISLYKKET GJELDSFORHANDLING, ELLER AT DEBITOR ER INSOLVENT, OG DET IKKE ER AVHOLDT GJELDSFORHANDLING, SE NEDENFOR FELLES FORFØLGNING I MOTSETNING TIL ENKELTFORFØLGNING (UTLEGG MV) OPPBUD: PLIKT FOR DEBITOR SELV, ELLERS FRA EN KREDITOR, SE KKL § 60.

8 INSOLVENS KRAVER: BADE ILLIKVID OG INSUFFISIENT, KKL §§ 61 FLG KONKURSBEGJÆRING TIL TINGRETTEN, TINGRETTEN AVGJØR, OM DET SKAL ÅPNES KONKURS VIRKNINGER AV ÅPNET KONK: DEBITOR TAPER RÅDIGHETEN, JFR KKL § 100, SOM GÅR OVER PÅ BOET SOM ER ET EGET RETTSSUBJEKT MED EGNE ORGANER

9 BOETS ORGANER: BOSTYRET (OG BOSTYRER) ET UTVALG KREDITORER SKIFTESAMLINGEN, ALLE" KREDITORENE, VEDTAK BINDENDE FOR BOSTYRET TRE HOVEDOPPGAVER:

10 BOETS AKTIVA OPPSPORES OG REALISERES KRAVENE MOT BOET SKAL RØVES, JFR KKL § , OG DE INNKOMNE MIDLER FORDELES PÅ DE GODKJENTE KRAV (UTLODNING), JFR KKL § DEBITORS FORRETNINGS VIRKSOMHET SKAL I NOEN GRAD REVIDERES, JFR BOSTYRETS INNBERETNING, KKL § 120

11 OMSTØTELSE OMSTØTELSESREGLENE SKAL MOTVIRKE ILLOJALE DISPOSISJONER FRA DEBITOR I TIDEN FØR KONKURSEN OBJEKTIV OMSTØTELSE; DEKNINGSLOVEN HJEMLER OMSTØTELSE AV VISSE DISPOSISJONER UAVHENGIG AV OM MEDKONTRAHENTENE HAR

12 VÆRT I GOD ELLER OND TRO. FASTE TIDSFRISTER FØRKONKÅPNING. EKS: GAVER, UTLEGG, PANT FOR ELDRE GJELD, BETALING FØR FORFALL MV SUBJEKTIV OMSTØTELSE: SUPPL.REGLER FOR VISSE TYPISK ILLOJALE TRANSAKSJONER. KRAV OND TRO HOS MEDKONTRAHENTEN. INGEN TIDSFRIST

13 SELSKAPSRETT RETTSLIG PLASSERING: SELSKAPSRETTEN HANDLER OM SELSKAPENE OG DERES RETTSFORHOLD. FOR DET FØRSTE FORHOLDET MELLOM SELSKAPSDELTAKERNE, FOR DET ANNET MELLOM DELTAKERNE OG SELSKAPET OG FOR DET TREDJE MELLOM SELSKAPET OG OMVERDEN

14 ENDEL AV SAMMENSLUTNINGSRETTEN: SELSKAPER OG FORENINGER SAMMENSLUTNINGSRETTEN ER UNDERGRUPPE AV FORMUERETTEN

15 FORHOLDET TIL ANDRE I FORMUERETTSLIGE DISIPLINER. OBLIGASJONSRETTEN; KRAVSFORHOLD MELLOM DELTAKERNE OG MELLOM DEM OG SELSKAPET MEN REGLENE OM DE STYRENDE ORGANER, BEMANNING OG KOMPETANSE, VISER UTOVER OBLIGASJONSRETTEN MOT EN EGEN SAMMENSLUTNINGSRETT:

16 SELSKAPET ER ET EGET RETTSSUBJEKT SOM BINDES AV DETS ORGANER MEN FORHOLDET TIL OMVERDEN FØRER TIL AT ALM REGLER I KJØPSRETT MV OG TREDJEMANNSVERN OGSÅ FÅR ANVENDELSE

17 SELSKAPSRETTENS BETYDNING: NESTEN ALL NÆRINGSVIRKSOMHET VERDEN OVER SKJER I REGI AV SELSKAPER AKSJESELSKAPSFORMENS FORTRINN, DELTAKERNE KAN SKYTE INN PENGER UTEN Å RISIKERE Å TAPE ANNET ENN INNSKUDDET

18 MOTSTYKKET ER AT SELSKAPSKREDITORENE I AS HAR EN PRIORITERT DEKNINGSRETT I SELSKAPETS EIENDELER (FORDI KAPITALEN IKKE LENGER ER SELSKAPSDELTAKERNES EIENDOM) DISSE TO FORHOLD SENTRALT FOR Å ALLOKERE RISIKOVILLIG KAPITAL TIL INVESTERINGER I NÆRINGSLIV OG INDUSTRI

19 SELSKAPSBEGREPET IKKE LEGALDEFINERT I NORSK RETT GENERELT, MEN SE SEL § 1-1 FØRSTE LEDD: "ET RETTSFORHOLD MELLOM TO ELLER FLERE PERSONER SOM GÅR UT PÅ Å DRIVE EN VIRKSOMHET I FELLESSKAP FOR PARTENES FELLES REGNING OG RISIKO

20 UTGANGSPUNKT, MEN UPRESIS: - FORSKJELLER MELLOM ULIKE SELSKAPSFORMER, AS IKKE OBL MED ØKT VIRKSOMHET - I AS KAN VÆRE BARE EN DELTAKER - SIER IKKE NOE OM SÆRPREGENE OG DERMED FORHOLD TIL ANDRE ORG FORMER DET TYPISKE FOR SELSKAPER ER AT DE HAR EIERE SOM KAN TILBAKEFØRE FORMUEN TIL SEG SELV MOTSETNINGEN ER FORENINGER (OG STIFTELSER) SOM ER SELVEIENDE

21 SELSKAPSFORMENE: KAPITALSELSKAPER: DELTAKERNE MÅ SKYTE INN EN MINIMUMSKAPITAL SOM BINDES I SELSKAPET (BUNDEN SELSKAPS KAPITAL), TYPISK AS OG ASA PERSONSELSKAPER: MINST EN SELSKAPS DELTAKER HEFTER PERSONLIG OG UBEGRENSET FOR SELSKAPETS GJELD SELSKAPENE INNDELES TRADISJONELT ETTER ANSVARSFORMEN:

22 1) SELSKAP MED UBEGRENSET DELTAKERANSVAR (ANSVARLIG SELSKAP) 2) SELSKAP MED BEGRENSET DELTAKERANSVAR (AKSJE- OG ALLMENNAKSJESELSKAP 3) SELSKAP MED BLANDET DELTAKERANSVAR (KOMMANDITTSELSKAP)

23 ENKELTE PRINSIPPER FOR AKSJESELSKAPER 1. Prinsippet om den indirekte heftelse Selskapet (og ikke dets deltakere) hefter for virksomhetens forpliktelser med en selskapsformue som er adskilt fra deltagernes øvrige formue, jfr asl § 1-2 første ledd. Dette er prinsippet om den indirekte heftelse.

24 2. Prinsippet om den begrensede heftelse Aksjeeierne blir ikke ansvarlig for selskapsgjelden ut over det beløp som de har tegnet eller kjøpt aksjer for, jfr asl § 1-2 annet ledd. Dette er prinsippet om den begrensede heftelse.

25 3. Prinsippet om bunden egenkapital Prinsippene om indirekte og begrenset heftelse må ses i sammenheng med prinsippet om bunden egenkapital. Totalkapital: Egen og fremmed kapital. Aksjekapitalen er egenkapital. Aksjekapitalen utgjør selskapets bundne egenkapital. Denne setter grenser for selskapets handlefrihet mht utdelinger.

26 Visse utdelinger kan bare foretas, dersom selskapet har egenkapital som overstiger den bundne, såkalt fri egenkapital, jfr asl § 8-1 tredje ledd. Det betyr at aksjeeierne ikke kan disponere fritt over aksjekapitalen - den er som språket indikerer bunden egenkapital. De transaksjoner selskapet ikke kan gjennomføre uten å ha frie egenkapitaler

27 - utdeling av utbytte (§ 8-1), konsernbidrag (§ 8-5), gaver (§ 8-6 tredje ledd), lån til eller stille sikkerhet til fordel for personer med en nærmere angitt i tilknytning til selskapet (§ 8-7). Sondringen mellom fri og bunden egenkapital rød tråd i aksjeselskapsretten. Forhindrer kreditorene til uten hensyn til kreditorene mv å tilbakeføre selskapskapitalen til seg selv. Motstykket til prinsippet om begrenset heftelse. Prisen deltakerne må betale for begrenset ansvar

28 4. Prinsippet om aksjeeierdemokrati I aksjeselskaper gjelder et demokratiprinsipp, som innebærer at at avgjørelser skjer ved flertallsbeslutning. Demokratiprinsippet brytes i to retninger, dels ved at en eller et mindre antall aksjeeiere i visse tilfelle kan påberope seg minoritetsrettigheter (f eks krav om ekstraordinær generalforsamling, granskning mv), og dels ved at det for å kunne treffe enkelte spesielt viktige beslutninger kreves mer enn alminnelig flertall, såkalt kvalifisert flertall (f eks vedtektsendringer).

29 5. Prinsippet om minoritetsvern - Behovet Et resultat av "demokratiprinsippet". Gir mulighet for "overgrep" fra flertallets side. I AS liten mulighet til å komme ut av selskapet. -Mottrekk for minoriteten? Aksjelovens regler om såkalte minoritetsrettigheter, jfr asl §§ 5-6, 5-25, 7 -3 annet ledd, 8-4 første ledd, § første ledd nr 2 og § 17-4.

30 6. Prinsippet om likhet I aksjer ett en gjelder det et likhets prinsipp, jfr asl § 4-1. Kjernen i likhetsprinsippet er at alle aksjer av samme størrelse har lik rett i selskapet. Dette innebærer at aksjeeierne skal sikres en lik og rimelig adgang til å nyte godt av selskapets virksomhet gjennom den verdi aksjene har og det utbytte de gir rett til.

31 Likhetsprinsippet er derimot ikke til hinder for at en majoritetsaksjeeier oppnår preferanser i forhold til minoriteten, som en ren og skjær følge av aksjepostenes størrelse. Aksjelovgivningen åpner videre for at det i vedtektene kan bestemmes at det skal være ”aksjer av ulike slag", dvs flere aksjeklasser, jfr asl/asal § 4-1 første ledd annet punktum. I tilfelle er poenget nettopp at aksjene ikke skal gi lik rett i selskapet.

32 En klasse - A-aksjer kan f eks gi stemmerett, mens en annen klasse -B aksjer - ikke gir stemmerett. Likhetsprinsippet er ikke absolutt. Det er den usaklige forskjellsbehandling av aksjer/aksjeeiere det er til hinder for. Selskapsinteressen - i forhold til den enkelte aksjeeiers interesse.

33 Følgen av brudd på likhetsprinsippet er at det kan reises søksmål om ugyldighet etter asl § 5-22 flg, og at en domstol eventuelt avsier dom for ugyldighet. Etter forholdene kan det også inntre erstatningsansvar etter asl § Innebærer bruddet på likhetsprinsippet at det er foretatt en utdeling til aksjeeieren, vil det også inntre restitusjonsplikt, jfr asl § 3-7.

34 7. Prinsippet om forbud mot myndighetsmisbruk Likhetsprinsippet må ses i sammenheng med prinsippet om forbud mot myndighetsmisbruk, jfr generalklausulene i asl §§ 5-21 og Mens likhetsprinsippet i første rekke retter seg mot det forhold at alle aksjer gir lik rett i selskapet, rekker generalklausulene videre, idet de

35 innebærer at selskapsorganene ikke må foreta seg noe som er egnet til å gi visse aksjeeiere eller andre en urimelig fordel på andre aksjeeieres eller selskapets bekostning. I praksis etablerer generalklausulene derfor et bredt grunnlag for et minoritetsvern, som rekker videre enn både likhetsprinsippet og de enkelte regler om såkalte minoritetsrettigheter, se foran.

36 8. Prinsippet om offentlighet Endelig kan det være grunn til å nevne offentlighetsprinsippet. Det innebærer at alle og enhver - aksjeeiere, kreditorer, ansatte og offentligheten mer generelt - har rett til å gjøre seg kjent med hvem selskapets vedtekter og årsregnskap og på denne måten oppnå innsikt i selskapets økonomiske stilling. En side av offentlighetsprinsipp et er også at aksjeeierboken/ aksjeeierregisteret er åpent for innsyn fra enhver, også selskapets konkurrenter.

37 ENKELTE PRINSIPPER FOR ANSVARLIG SELSKAP 1. Prinsippene om innskuddsfrihet og ubegrenset ansvar Det typiske ansvarlige selskap er et personselskap uten plikt for deltagerne til å gjøre innskudd i selskapet, jfr sel § 2-6. Videre har ansvarlige selskap (i motsetning til aksjeselskap) ubegrenset og personlig ansvar, jfr sel § 1-2 første. ledd bokstav a og sel § 2-4 første ledd.

38 Prinsippet om at det ikke er noen plikt for deltagerne til å gjøre innsatser i selskapet, og prinsippet om ubegrenset heftelse, innebærer at det ikke er behov for regler om bunden kapital og regler som verner om denne til fordel for kreditorer.

39 2. Prinsippet om enstemmighet Det er et grunnleggende synspunkt i læren om det ansvarlige selskap at det gjelder et enstemmighetsprinsipp, jfr sel § 2-12, noe som innebærer at den enkelte selskapsdeltaker har vetorett mot enhver endring i selskapets struktur eller virksomhet.

40 Et enstemmighetsprinsipp kan sies å være det mest vidtrekkende minoritetsvern man kan tenke seg. Dermed er det i ansvarlig selskap - i utgangspunktet og prinsipielt - ikke behov for ordinære regler verken om minoritetsvern eller om kvalifisert flertall slik som i aksjeselskap.

41 3. Prinsippet om lojalitet Et særpreg ved det ansvarlige selskap er at deltagerne i en rekke relasjoner står i et avhengighetsforhold til hverandre. De har i regelen et solidarisk gjeldsansvar i forhold til tredjemann, jfr sel § 2-4 første ledd, og kan ikke skylde på eller gjemme seg bak hverandre, når tredjemann gjør sitt krav gjeldende, jfr også reglene om regress (tilbakesøkning) i § 2-5.

42 Derfor er et grunnleggende prinsipp i læren om de ansvarlige selskaper lojalitetsprinsippet. Deltakerne skal lojalt skal samarbeide for å fremme selskapets formål på en slik måte at den enkelte deltaker må avstå fra å utnytte deltakelsen i selskapet til å skaffe seg selv urimelige fordeler på selskapets eller de andre deltakernes bekostning.

43 Lojalitetsprinsippet må også ses på bakgrunn av at et ansvarlig selskap er et avtaleforhold mellom deltagerne. En side av lojalitetsprinsippet er at deltagere i ansvarlig selskap ikke har rett til å utøve eller å være personlig ansvarlig deltaker i konkurrerende virksomhet, jfr sel § 2-23 første ledd.

44 RETTSHISTORIE: - RETTSHISTORIEN ER VÅRT KULTURELLE OG INTELLEKTUELLE ALIBI - JUSSEN ER ET AKADEMISK STUDIUM, MEN MAN ER IKKE INTELLEKTUELL FORDI MAN ER EN GOD JURIST

45 - RETTSHISTORIEN GIR EN DYPERE INNSIKT I DET EUROPEISKE OG NORSKE RETTSSYSTEM - I TREDJE AVDELING ER RETTSHISTORIEN ET NØDVENDIG MOTSTYKKE TIL DEN RÅKOMMERSIELLE FORRETNINGSJUSS


Laste ned ppt "TVANGSFULLBYRDELSE HVIS DEBITOR IKKE OPPFYLLER FRIVILLIG, KAN KREDITOR FÅR NAMSMYNDIGHETENES (NAMSMANN OG TINGRETT) HJELP TIL Å SIKRE OG INNDRIVE KRAVET."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google