Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Forelesninger i selskapsrett, NMBU vår 2014 Ved Andreas Wulff 1.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Forelesninger i selskapsrett, NMBU vår 2014 Ved Andreas Wulff 1."— Utskrift av presentasjonen:

1 Forelesninger i selskapsrett, NMBU vår 2014 Ved Andreas Wulff 1

2 Tema Utdelingsbegrensninger i aksjeselskaperRepetisjonOppgavegjennomgang 2

3 Utdelingsbegrensninger i aksjeselskaper - Utdelingsbegrepet § 3-6 Utdeling fra selskapet mv. (1) Utdeling fra selskapet kan bare skje etter reglene om utbytte, kapitalnedsetting, fusjon eller fisjon av selskaper, og tilbakebetaling etter oppløsning. (2) Som utdeling regnes enhver overføring av verdier som direkte eller indirekte kommer aksjeeieren til gode. Verdien skal beregnes etter virkelig verdi på dagen for overføringen. - Tre betingelser for at det er tale om en «utdeling» • Det må ha skjedd en overføring av verdier • Overføring må ha kommet aksjeeieren til gode • Det må være en sammenheng mellom aksjeinnehavet og overføringen, jf. Sandakergården-dommen (Rt s. 1026) 3

4 Utdelingsbegrensninger i aksjeselskaper - Utbyttereglene, kapittel 8 - § Hva som kan deles ut som utbytte (1) Selskapet kan bare dele ut utbytte så langt det etter utdelingen har tilbake netto eiendeler som gir dekning for selskapets aksjekapital og øvrig bundet egenkapital etter §§ 3-2 og 3-3. Beregningen skal foretas på grunnlag av balansen i selskapets sist godkjente årsregnskap, likevel slik at det er den registrerte aksjekapitalen på beslutningstidspunktet som skal legges til grunn. (2) I beløpet som kan deles ut etter første ledd, skal det gjøres fradrag for den samlede pålydende verdien av egne aksjer som selskapet har ervervet til eie eller pant før balansedagen. Det skal også gjøres fradrag for kreditt og sikkerhetsstillelse mv. etter §§ 8-7 til 8-10 fra før balansedagen som etter disse bestemmelsene skal ligge innenfor rammen av de midler selskapet kan dele ut som utbytte. Det skal likevel ikke gjøres fradrag for kreditt og sikkerhetsstillelse mv. som er tilbakebetalt eller avviklet før beslutningstidspunktet, eller kreditt til en aksjeeier i den grad kreditten avvikles ved en avregning i utbyttet.6 (3) Ved beregningen etter første ledd skal det gjøres fradrag for andre disposisjoner etter balansedagen som etter loven skal ligge innenfor rammen av de midler selskapet kan benytte til utdeling av utbytte. (4) Selskapet kan bare dele ut utbytte så langt det etter utdelingen har en forsvarlig egenkapital og likviditet, jf. §

5 # Utdelingsbegrensninger i aksjeselskaper - Utgangspunktet – hva er egenkapital - Egenkapital er lik eiendeler minus gjeld • M.a.o. er egenkapital pluss gjeld lik eiendeler • Passiva er egenkapital pluss gjeld • Aktiva er eiendeler - Fremmedkapital er lik gjeld - Balansesum er lik egenkapital pluss gjeld (=eiendeler) Eiendeler EK Gjeld (fremmedkapital) Balansesum = 100

6 # Innskutt EK 6 Egenkapitalen etter regnskapsloven Regnskapsloven § 6-2 C skiller mellom innskutt og opptjent egenkapital som består av følgende poster: Selskapskapital Overkursfond Annen innskutt egenkapital Fond Annen egenkapital Selskapskapital, mottas ved stiftelse, kapitalforhøyelse og fondsemisjon Overkursfond, mottas ved stiftelse og kapitalforhøyelse Annen innskutt EK, kan være konsernbidrag og nedsettelse av aksjekapital ved overføring til fond, jf. § 12-1 (1) nr. 3, mv. Opptjent EK Fond for urealiserte gevinster og vurderingsforskjeller, jf. § 3-2 og § 3-3 Annen EK er årsresultatet fra tidligere år

7 # Utdelingsadgangen før og nå Eiendom Aksjekapital Pålydende verdi av egne aksjer Overkurs FOU, goodwill og utsatt skattefordel Annen innskutt EK Fond Kreditt til aksjeeiere, jf. § 8-7 og § 8-10 Annen (opptjent) EK (inkl. årsresultat) Fordringer/kontanterBanklån Eiendeler (aktiva) Opptjent EK Gjeld Innskutt EK EK + gjeld (passiva) Inntil 1. juli 2013 kunne selskapet dele ut: 1.Annen innskutt EK og annen (opptjent) EK minus: 2.FOU, goodwill, utsatt skattefordel, pålydende av egne aksjer og kreditt til aksjeeiere, jf. § Så lenge EK er minst 10% av balansesummen Etter 1. juli 2013 kan selskapet dele ut: 1.All EK minus 2.Fond for vurderingsforskjeller og urealiserte gevinster, minus 3.Aksjekapital, pålydende av egne aksjer og kreditt, jf. § 8-7 og 8-10 Eiendom Aksjekapital Pålydende verdi av egne aksjer Overkurs FOU, goodwill og utsatt skattefordel Annen innskutt EK Fond Kreditt til aksjeeiere, jf. § 8-7 Annen (opptjent) EK (inkl. årsresultat) Fordringer/kontanterBanklån Eiendeler (aktiva) Gjeld Innskutt EK EK + gjeld (passiva) Opptjent EK 7

8 Repetisjon Selskapsformer og valg av selskapsform - Fravikelige rettsgrunnlag - Selskapsbegrepet i selskapsloven - De ulike selskapsformene • Hvilke selskapsformer har vi? • Inndeling • Hovedtrekk - Valg av selskapsform • Ikke ett fasitsvar, men må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle • Typiske momenter i vurderingen er virksomhetens risikoprofil og kapitalbehov, formål og skatt. 8

9 Repetisjon Selskapsformer og valg av selskapsform - De ulike selskapsformene • Hvilke selskapsformer har vi? - AS, ASA, ANS, DA, KS, Enkeltmannsforetak, NUF og IS • Inndeling etter ansvarsform • Sentrale karakteristika ved ANS og AS - Ansvarsform ​ ANS: Ubegrenset og direkte ​ AS: Begrenset og indirekte - Organisasjon ​ ANS: Få krav ​ AS: Omfattende krav - Innskuddsplikt ​ ANS: Ingen ​ AS: Minimum NOK Utdelingsbegrensninger ​ ANS: Nesten ingen ​ AS: Kun fri egenkapital - Valg av selskapsform • Ikke ett fasitsvar, men må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle • Typiske momenter i vurderingen er virksomhetens risikoprofil og kapitalbehov, formål og skatt. • Hvis man ikke har valgt selskapsform, eller ikke oppfyller vilkårene for selskapsformen man har valgt hefter «deltakerne» personlig og ubegrenset, jfr. Tøttavangen-dommen 9

10 Repetisjon Eiernes ansvar for selskapsforpliktelsene - To hovedformer • Begrenset og indirekte ansvar • Ubegrenset og direkte ansvar - Hvorfor trenger vi ansvarsformene? - Utslag og konsekvenser av ansvarsformene • ANS • AS 10

11 Repetisjon Stiftelse av aksjeselskap - Aksjeloven kapittel 2 - Stiftelsen består av tre trinn: • Utarbeidelse av stiftelsesdokument, inkludert vedtekter • Innbetaling av aksjeinnskudd • Foretaksregistrering 11

12 Repetisjon Organisering - ANS • Selskapsmøte eneste obligatoriske organ • Prinsippet om enstemmighet • Hvis selskapsmøte bestemmer det (ved enstemmighet) kan bestemme at selskapet ha styre og/eller daglig leder. - AS • Generalforsamling, styre og daglig leder obligatoriske organer - Daglig leder kan unnlates dersom aksjekapitalen er under NOK 3m • Majoritetsprinsippet - Flertallet bestemmer 12

13 Repetisjon Representasjon utad - ANS • Den enkelte deltaker • Hvis selskapet har styret, representerer styret selskapet • Hvis selskapet har daglig leder, representerer denne selskapet utad i saker som gjelder «den daglige ledelse» - AS • Utgangspunkt: Det samlede styret • Styret kan gi styremedlemmer, daglig leder eller navngitte ansatte representasjonsrett - I praksis ofte vedtektsfestet f.eks. to styremedlemmer i fellesskap • daglig leder, representerer denne selskapet utad i saker som gjelder «den daglige ledelse» - Overskridelse av myndighet: Selskapet kan bli bundet dersom motparten var i aktsom god tro om overskridelsen 13

14 Oppgavegjennomgang - Vi går gjennom oppgavene som er lagt ut for dag 13 på

15 Eksamensforberedelser - Besvarelse av teorioppgaver • Les oppgaven nøye • Svar på alt det spørres om • Systematiser ved å sette opp en kort disposisjon før du begynner å skrive • Innenfor oppgavens ramme kan det ofte lønne seg å ikke bare skrive hvordan regelen er, men også hvorfor den er slik – altså hensynene bak regelen 15

16 Eksamensforberedelser - Praktikumsoppgaver • Ikke spekuler i faktum • Les oppgaven nøye • Forslag til oppsett: 1.Angi hva spørsmålet er (eks. Spørsmålet oppgaven reiser er om det er reklamert i tide) 2.Angi rettsgrunnlag, de termene som er relevante for drøftelsen settes i anførselstegn (eks. Det følger av kjøpsloven at man må reklamere «innen rimelig tid» etter mangelen ble oppdaget. Kravet tapes dersom det reklameres senere) 3.Angi rettslig problemstilling (eks. Problemstillingen blir etter dette om Petra Ås reklamerte «innen rimelig tid» når det gikk fem måneder fra hun fikk kunnskap om mangelen til hun faktisk reklamerte) 4.Tolk det rettslige vurderingstemaet (eks. en vanlig språklig forståelse av uttrykket «innen rimelig tid» tilsier at svaret avhenger av en totalvurdering, men at det kjøperen ikke kan vente urimelig lenge før reklamasjon fremmes) 5.Bruk tolkningsresultatet under pkt 4 på faktum. (eks. Fem måneder er i utgangspunktet svært lenge, men i dette tilfellet er grunnen til at det gikk såpass lang tid at selgeren bevisst unngikk all kontakt og byttet adresse flere ganger. Utfallet av helhetsvurderingen blir etter dette at det er reklamert «innen rimelig tid». Lovens vilkår er dermed oppfylt 6.Konklusjon: Svar på pkt. 1 (eks. Det er reklamert i tide) 16


Laste ned ppt "Forelesninger i selskapsrett, NMBU vår 2014 Ved Andreas Wulff 1."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google