Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Fak. oppgave selskapsrett 3. avd

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Fak. oppgave selskapsrett 3. avd"— Utskrift av presentasjonen:

1 Fak. oppgave selskapsrett 3. avd
Fak.oppgave selskapsrett 3. avd. ”AS Åsveien 1” Stipendiat Hedvig Bugge Reiersen, 2. april 2008

2 I den følgende gjennomgangen:
Innledning: Noen generelle oppgavetekniske kommentarer Gjennomgang av fakultetsoppgaven spørsmål 1-6 Ca. 45 min Innledning: Jeg har ikke lest noen av de innleverte oppgavene, så jeg vet ikke hvor skoen trykker i forhold til denne konkrete oppgaven. Denne oppgavegjennomgangen vil derfor være helt generell.

3 Innledning: Hva slags type oppgave er dette?
Utgangspunkt: Praktikum: testen er å anvende jus på en konkret problemstilling Faktum i oppgaven skal anvendes underveis i fremstillingen Begrenset teorifremstilling Før dere begynner å skrive en oppgave, bør dere tenke gjennom hva slags type oppgave dette er. Dersom dere har det klart for dere, er det et godt utgangspunkt for å svare tilfredsstillende på det oppgaven spør om. Denne fakultetsoppgaven er en praktikumsoppgave – dere skal testes i å anvende jus på et konkret faktum. Dette innebærer at dere ikke må glemme faktum underveis i skriveprosessen, og dere må begrense den teoretiske fremstillingen. I juridiske praktikumsoppgaver gjelder det å komme til poenget raskt. I denne oppgaven blir dere bedt om å innta rollen som rådgivere for styret. Styret vil vite hvilke løsninger som er forenlige med aksjeloven og hvilke som ikke er det. Styret er ikke interessert i masse teoretiske utgreinger som er mer eller mindre relevante for spørsmålene. I praksis vil dette også være et spørsmål om pris – man er ikke interessert i å betale for at den juridiske rådgiveren skal bruke masse tid på teori som ikke har direkte relevans for spørsmålet. 1 1 1 1 1

4 Innledning: Hva slags type oppgave er dette? (forts.)
Denne oppgaven avviker fra tradisjonelle praktikumsoppgaver ”Blandingsoppgave” Mer teori og mindre faktum Vis hva som er de interessante rettslige spørsmålene i oppgaven Denne oppgaven avviker likevel noe fra en tradisjonell praktikum, og kan kanskje sees på som en slags blandingsoppgave. Likevel vil faktum i oppgaven gi klare føringer for fremstillingen av de teoretiske utgangspunktene, og hvilke drøftelser dere skal foreta. Faktum gjør at dere ikke må ”skli ut ” i fremstillingen av de teoretiske utgangspunktene. Oppgaven gir fin anledning til å vise at man har oversikt over deler av selskapsretten, og har tatt vesentlige selskapsrettslige hovedpoenger. 2 2 2 2 2

5 Innledning: (forts.) Hva ber oppgaven om?
“Ta som rådgiver for styret stilling til spørsmålene” Hva er styrets mål? Overdragelse av eiendommen på en eller annen måte Neste skritt på veien i den prosessen det er å skrive fakultetsoppgaver, er å definere hva oppgaven ber om. Hva er det egentlig dere blir bedt om å gjøre? Dere blir bedt om å svare på noen nærmere definerte spørsmål som rådgivere for styret. Dere skal altså svare på oppgavens spørsmål ut i fra en på forhånd definert posisjon eller synsvinkel. I oppgaveteksten står det også at flertallet av aksjeeierne er innstilt på å få solgt eiendommen ”Åsveien 1”, og at de var innstilt på å akseptere tilbudet fra kjøperen i en eller annen form. Det står også i oppgaveteksten hva som er styrets mål: Flertallet i styret er innstilt på å få solgt eiendommen Åsveien 1 på en eller annen måte. Dere må derfor vurdere hvordan styret kan komme frem til en måte å få avhendet eiendommen på som er forenlig med aksjeloven og vedtektenes regulering. Dette utgangspunktet legger føringer for hva som er relevant å drøfte i oppgaven. 9 9 9 9 9

6 Innledning: (forts.) Hva ber oppgaven om?
Seks spørsmål Alle skal besvares Drøft spørsmålene i den rekkefølgen de er gitt i oppgaveteksten Kan/bør noen spørsmål slås sammen i en drøftelse? Bare når det gir fremstillingsmessige fordeler I denne oppgaven er det formulert seks spørsmål. I utgangspunktet bør dere drøfte spørsmålene i den rekkefølgen de er stilt. Selv om for eksempel spørsmål 2 og 4 har går ut på det samme, synes ikke jeg det gir noen fremstillingsmessige fordeler å slå sammen drøftelsene. Når dere kommer til spørsmål 4 kan dere heller vise til drøftelsen over i spørsmål 2. Det kan være farlig å slå sammen spørsmål i begynnelsen av skriveprosessen fordi det underveis kan vise seg at spørsmålene likevel ikke gikk ut på helt det samme, slik at det blir nyanseforskjeller.

7 Innledning: (forts.) Før dere begynner å drøfte
Hva slags materiell juss handler oppgaven om? Hovedregler og unntak Et umiddelbart inntrykk av de rettslige løsningene Oppmerksomhet rundt hvilke drøftelser som bør være med Et skritt nr 3 i skriveprosessen er å danne seg et inntrykk av den materielle jussen oppgaven handler om. Før man begynner på drøftelsene, kan det være hensiktsmessig å lage en foreløpig oversikt over hvilke materielle spørsmål oppgaven handler om. Deretter kan det være lurt å lese seg opp om hovedreglene og hovedproblemstillingene i tilknytning til den materielle jussen. Når dere sitter på eksamen, kan det være hensiktsmessige å skrive ned noen raske stikkord om den materielle jussen slik at dere husker på hovedregler og unntak når dere går i gang med skrivingen. På den måten vil dere gjøre dere opp en mening om hva dere bør ha med i drøftelsene, og hvilke problemstillinger dere bør være obs på underveis i drøftelsene. Det er likevel et generelt tips når man skal skrive juss at man ikke bruker altfor lang tid på lese først. En god regel er å komme i gang med skrivingen så fort som mulig fordi man gjerne uansett må lese ting både to og tre ganger underveis.

8 Innledning: (forts.) Før dere begynner å drøfte
Hva slags materiell juss handler denne oppgaven om? Vedtekter Gyldigheten av vedtektsbestemmelser, dvs. hva kan vedtektsfestes Tolkning av vedtekter Kan de oppheves? Anvendelsesområde (ved fusjon og oppløsning) Hva handler så denne konkrete oppgaven om? Skriv ned deres umiddelbare inntrykk av hva oppgaven handler om, og hvilke materielle spørsmål dere ser for dere er relevante. 10 10 10 10 10

9 Innledning: (forts.) Før dere begynner å drøfte
Lovehenvisninger ved løsning av aksjeselskapsrettslige oppgaver: Skal man henvise til både aksjeloven og allmennaksjeloven? Skal man henvise til både aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper? En rask avstikker til et sidespor før jeg begynner å gjennomgå selve oppgaven: Et generelt spørsmål ved løsning av aksjeselskapsrettslige oppgaver, er om man skal henvise til både aksjeloven og allmennaksjeloven, og om man skal omtale både aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper. Her bør dere være oppmerksomme, slik at henvisningene deres ikke preges av tilfeldigheter. Dere må se om oppgaven uttrykkelig angir hvilken selskapstype oppgaven handler om. I denne fakultetsoppgaven fremgår det uttrykkelig at oppgaven handler om et aksjeselskap: ”AS Åsveien 1”. Da vil det være feil å henvise til både aksje- og allmennaksjeloven. Dersom oppgaven ikke presiserer om den gjelder den ene eller andre selskapstypen , kan dere enten henvise til både asl./asal., eller presisere innledningsvis at dere bare tar med henvisninger til allmennaksjeloven dersom det gjelder avvikende regler der. Dere må være oppmerksomme på om det er avvikende regler i allmennaksjeloven, dere bør alltid sjekke lovteksten. Det kan være med på å trekke ned et ellers godt inntrykk dersom det ukritisk henvises til begge aksjelovene uten at eventuelle forskjeller påpekes. Et annet spørsmål er hvor vidt dere bør henvise uttrykkelig til både aksje- og allmennaksjeselskaper. Også svaret på dette spørsmålet vil variere. Som oftest vil det være forsvarlig å skrive innledningsvis at ”Når det i det følgende henvises til ”aksjeselskaper” omfatter dette både aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper, med mindre annet uttrykkelig fremgår”. 11 11 11 11 11

10 Spørsmål 1: Er bestemmelsene i vedtektene § 6 første ledd gyldige?
”Kjøp og salg av fast eiendom besluttes av generalforsamlingen med ¾ av de avgitte stemmene” Hva regulerer vedtektsbestemmelsen? Beslutningsorgan Flertallskrav Da forlater jeg innledningen til gjennomgangen av denne fakultetsoppgaven, og går over til å se på oppgaven om ”AS Åsveien 1”. Jeg gjennomgår spørsmål for spørsmål, og forsøker å skissere hva jeg mener er en hensiktsmessig disposisjon og hvilke hovedproblemstillinger som ideelt sett bør være med i drøftelsene. Jeg begynner med spm 1: ”Er bestemmelsene i vedtektenes § 6 første ledd gyldige?” Utgangspunktet for drøftelsen av spm. 1 er at vi som oppgaveløsere er rådgivere for styret og skal ta stilling til om denne vedtektsbestemmelsen er gyldig. For å kunne svare hensiktsmessig på det spørsmålet, er det et godt utgangspunkt å slå fast innledningsvis hva vedtektsbestemmelsen egentlig sier. Vedtektsbestemmelsen legger den interne kompetansen til å beslutte kjøp og salg av eiendommer til generalforsamlingen (altså en regel om beslutningsorgan) og fastsetter nærmere flertallskrav for utøvelsen av kompetansen. Styrets poeng med å få utredet spørsmålet om vedtektsbestemmelsens gyldighet må antas å være at dersom bestemmelsen er ugyldig, vil kompetansen til å beslutte kjøp og salg av eiendommer ligge hos styret slik at styret kan beslutte salg av Åsveien 1 uten at aksjonæren med 30 % av aksjene kan blokkere et salget. Men uansett hva svaret på spørsmål 1 er, vil jo et salg av Åsveien 1 reise spørsmål i forhold til vedtektenes § 6 annet ledd. Vi kommer tilbake til den vedtektsbestemmelsen under drøftelsen av spm 3. 12 12 12 12 12

11 Spørsmål 1: (forts.) Det materielle aksjerettslige utgangspunktet:
Aksjeloven setter ingen konkrete grenser for hva vedtektsbestemmelser kan inneholde, men vedtektsbestemmelsene må være forenlige med ufravikelige bestemmelser i aksjeloven og vedtektene Drøftelsen kan derfor deles inn i to: Forholdet til aksjeloven Forholdet til vedtektene Det materielle aksjerettslige utgangspunktet: Aksjeloven setter ingen konkrete grenser for hva vedtektsbestemmelser kan inneholde, men vedtektsbestemmelsene må være forenlige med ufravikelige bestemmelser i aksjeloven og øvrige bestemmelser i vedtektene, og i vårt tilfelle er det da særlig det vedtektsbestemte formålet som er sentralt. Dette utgangspunktet gjør det hensiktsmessig å dele besvarelsen av spørsmålet inn i to: Først kan man drøfte forholdet til aksjeloven, og deretter forholdet til vedtektene, før man konkluderer.

12 Spørsmål 1: (forts.) Er vedtektenes § 6 første ledd i strid med bestemmelser i aksjeloven? Beslutningsorgan: Aksjelovens utgangspunkt: asl.§ 6-12 om styrets kompetanse Kan § 6-12 fravikes i vedtektene? Tolkning av § 6-12 Vi begynner å se på om vedtektsbestemmelsen er i samsvar med aksjeloven. Hvordan skal vi finne eventuelle relevante bestemmelser i aksjeloven? Jo, da må vi gjøre som vi allerede har gjort, nemlig undersøke hva vedtektsbestemmelsen nærmere regulerer. Vedtektsbestemmelsen er en saksbehandlingsregel som gjelder ved kjøp og salg av fast eiendom. Nærmere bestemt regulerer vedtektsbestemmelsen (1) Beslutningsorgan, (2) Stemmeflertall. Aksjelovens utgangspunkt for behandlingen av saker som reguleres av vedtektenes § 6 første ledd, er asl. § 6-12 første ledd om styrets kompetanse. Bestemmelsen slår fast lovens normalordning om at forvaltningen av selskapet ligger under styret. Salg av faste eiendommer er i utgangspunktet en forretningsmessig avgjørelse som hører under styret. Spørsmålet er om § 6-12 kan fravikes i vedtektene eller ikke. Det står ikke noe i § 6-12 om hvorvidt bestemmelsen er fravikelig eller ikke. Det beror derfor på en tolking av bestemmelsen om kompetansen til å kjøpe og selge selskapets faste eiendommer kan legges til Generalforsamlingen, eller om styret har eksklusiv myndighet til å foreta slike disposisjoner. At det er lovens utgangspunkt at forvaltningen hører under styret innebærer at det ikke er i samsvar med aksjeloven om aksjeeierne i denne egenskap, dvs. utenfor generalforsamlingen forvalter selskapet. Det må likevel antas å følge av § 5-1 om generalforsamlingens overordnede myndighet i selskapet at det er o.k at vedtektene bestemmer at visse beslutninger krever gf-beslutning i form av samtykke fra generalforsamlingen, og også som i vårt tilfelle at generalforsamlingen treffer vedtaket. I utgangspunktet må derfor vedtektenes § 6 første ledd om generalforsamlingens beslutningsmyndighet antas å være i samsvar med aksjeloven. Kunne dette vært annerledes i vår situasjon på grunn av at ”AS Åsveien 1” sin virksomhet består i å forvalte eiendommer, og når gf skal beslutte alle eiendomstransaksjoner kan man se det slik at forvaltningen som sådan lagt til gf? Nei, dette kan ikke være en riktig tolkning. Forvaltningen av den enkelte eiendom som selskapet eier hører jo fortsatt under styret.

13 Spørsmål 1: (forts.) Konklusjon: Stemmeflertall:
Aksjelovens utgangspunkt: asl. § 5-17 første ledd om alminnelig flertall Asl. § 5-17 tredje ledd: annet kan bestemmes i vedtektene Konklusjon: vedtektenes § 6 første ledd er ikke i strid med aksjeloven Så må dere vurdere om bestemmelsen om stemmeflertall er i samsvar med aksjeloven. Stemmeflertall: Aksjelovens flertallsprinsipp kommer til uttrykk i asl. § 5-17 første ledd første punktum, dvs. at hovedregelen er at en beslutning av generalforsamlingen krever flertall av de avgitte stemmer. § 5-17 tredje ledd slår imidlertid uttrykkelig fast at vedtektene kan fastsette flertallskrav som avviker fra lovens hovedregel. Konklusjonen er derfor at vedtektsbestemmelsen om ¾ flertall er ok, Og konklusjonen på drøftelsen av denne delen av spørsmål er at vedtektenes § 6 første ledd ikke er i strid med aksjeloven.

14 Spørsmål 1: (forts.) Er vedtektenes § 6 første ledd i samsvar med øvrige vedtektsbestemmelser (formålsangivelsen)? ”Eie og drive faste eiendommer” Vedtektene er ikke i strid med dette formålet Konklusjon: vedtektenes § 6 første ledd er ikke i strid med aksjeloven Hovedkonklusjon: Bestemmelsene i vedtektene § 6 første ledd er gyldige Så over til spørsmålet om vedtektenes § 6 første ledd er i strid med det vedtektene. Ut i fra de opplysningene vi har fått i oppgaveteksten er bestemmelsen ikke i strid med noen uttrykkelig vedtektsbestemmelse. Det må likevel vurderes om bestemmelsen er i samsvar med det vedtektenes formålsbestemmelse. Det står opplyst i oppgaveteksten av formålet med aksjeselskapet ”AS Åsveien 1” er å ”eie og drive faste eiendommer”. Det må anses som ganske klart at vedtektsbestemmelsen i § 6 første ledd ikke er i strid med dette formålet. Det er jo ikke snakk om å begrense muligheten til å drive slik virksomhet, men en reguleringen av hvordan den vedtektsbestemte virksomheten skal drives. Konklusjon på oppgavens spørsmål 1 er derfor at Bestemmelsene i vedtektenes § 6 første ledd er gyldige. Husk at dere alltid må ha en entydig og klar konklusjon, som svarer direkte på det spørsmålet som er stilt. Det er en god regel å anvende samme ordlyd i spørsmålsstillingen slik den er gitt i innledningen til drøftelsen, og i konklusjonen. Når det slik som i dette tilfellet er stilt et konkret spørsmål i oppgaveteksten, bør dere svare med de samme ordene som oppgaveteksten bruker.

15 Spørsmål 2: Kan vedtektenes § 6 første ledd oppheves, og i tilfelle etter hvilken avstemningsregel? Forutsetning for å oppheve § 6 første ledd: § 6 tredje ledd er ugyldig Spørsmålet er i henhold til dette om vedtektenes § 6 tredje ledd er gyldig Så over til oppgavens spørsmål 2: Forutsatt at svaret på spørsmål 1 er ja: Kan vedtektenes § 6 første ledd oppheves, og i tilfelle etter hvilken avstemningsregel? Styret søker etter en ny mulighet for å unngå at 30% aksjeeieren blokkerer salget av Åsveien 1 når generalforsamlingen skal behandle spørsmålet. Styret ser en ny mulighet ved å få opphevet vedtektenes § 6 første ledd. I utgangspunktet kan vedtektsbestemmelser endres etter reglene i asl. § 5-18, dvs. med 2/3 flertall på generalforsamlingen. I vårt tilfelle har vi imidlertid bestemmelsen i ”AS Åsveien 1” sine vedtekter § 6 tredje ledd. vedtektenes § 6 tredje ledd sier at de øvrige bestemmelsene i vedtektenes § 6 ikke kan endres eller oppheves. I utgangspunktet er således generalforsamlingen forhindret fra å oppheve § 6 første ledd. Det er derfor en forutsetning for å oppheve § 6 første ledd at man kan sette til side § 6 tredje ledd, dvs. at spørsmålet som dere må drøfte er om § 6 tredje ledd er ugyldig.

16 Spørsmål 2: (forts.) Utgangspunkt for drøftelsen:
Aksjeloven inneholder ingen grense for hva slags bestemmelser som kan inntas i vedtektene. Gyldigheten av vedtektsbestemmelsen beror på om bestemmelsen strider mot aksjeloven eller det vedtektsfestede formålet Samme rettslige utgangspunkt må legges til grunn her som i spørsmål 1. Utgangspunkt for drøftelsen er således at: Aksjeloven inneholder ingen grense for hva slags bestemmelser som kan inntas i vedtektene. Gyldigheten av vedtektsbestemmelsen beror på om bestemmelsen strider mot aksjeloven eller det vedtektsfestede formålet. Igjen blir vår oppgave å vurdere forholdet til aksjeloven og det vedtektsbestemte formålet.

17 Spørsmål 2: (forts.) Forholdet til aksjeloven
Asl. § 5-18 første ledd annet punktum: Vedtektsendringer kan vedtas av generalforsamlingen med 2/3 flertall Asl. § 5-18 tredje ledd: Strengere flertallskrav kan fastsettes i vedtektene Tolkningen av § 5-18 tredje ledd: Forutsetter bestemmelsen at vedtektsbestemmelser må kunne endres, men vedtektene kan selv bestemme flertallskravet? Nei. Det er ok med en vedtektsbestemmelse om at bestemmelser i vedtektene ikke kan endres Lovens normalordning ved vedtektsendringer er at slike kan vedtas av generalforsamlingen med 2/3 flertall, jfr. asl. § 5-18 første ledd annet punktum. Paragraf 5-18 tredje ledd åpner imidlertid for at det i vedtektene kan stilles krav om et større flertall for vedtektsendringer enn lovens. Hvordan skal bestemmelsen i § 5-18 tredje ledd tolkes? Et tolkningsalternativ er at bestemmelsen forutsetter at vedtektene på en eller annen måte må kunne endres, men at vedtektene selv kan bestemme flertallskravet? I henhold til en slik tolkning vil vedtekter som ikke kan endres eller oppheves være i strid med bestemmelsen i § 5-18 tredje ledd. en slik tolkning ville bety at vedtektenes § 6 tredje ledd er ugyldig. Det er likevel klart at asl. § 5-18 tredje ledd ikke kan tolkes slik. I utganspunktet er derfor bestemmelsen om at vedtektenes § 6 ikke kan endres gyldig.

18 Spørsmål 2: (forts.) Forholdet til det vedtektsbestemte formålet:
Paragraf 6 tredje ledd er ikke i strid med det vedtektsbestemte formålet Paragraf 6 tredje ledd er gyldig Foreløpig konklusjon: Vedtektenes § 6 første ledd kan ikke oppheves Slik jeg ser det er det ikke noe grunn til å problematisere forholdet til det vedtektsbestemte formålet her. Det må anses som rimelig klart at § 6 tredje ledd ikke er i strid med formålet. Konklusjonen er i henhold til dette at vedtektenes § 6 tredje ledd er gyldig, og § 6 første ledd derfor ikke kan oppheves.

19 Spørsmål 2: (forts.) En vedtektsbestemmelse om at enkelte bestemmelser i vedtektene ikke kan endres, er ikke til hinder for at en endring skjer med samtykke fra alle aksjeeierne i selskapet på det tidspunktet endringen besluttes Konklusjon: Vedtektenes § 6 første ledd kan oppheves med enstemmighet Spørsmål 2: (forts.) Det er imidlertid klart at en vedtektsbestemmelse om at enkelte bestemmelser i vedtektene ikke kan endres, likevel ikke er til hinder for at en endring skjer med samtykke fra alle aksjeeierne i selskapet på det tidspunktet endringen besluttes. Grunnen er at en generalforsamling ikke kan binde en senere generalforsamling. Det er nemlig aksjeeierne til enhver tid som gjennom generalforsamlingen kan råde over selskapet. Dette betyr at § 6 første ledd kan oppheves ved enstemmighet. I vårt tilfelle vil imidlertid en aksjeeier med 30 % av aksjene være imot salget av eiendommen , og derfor i mot en slik opphevelse. En opphevelse av bestemmelsen vil derfor ikke kunne gjennomføres.

20 Spørsmål 3: Er bestemmelsen i vedtektene § 6 annet ledd gyldig?
”Åsveien 1 kan ikke selges” Aksjerettslige utgangspunkt: Aksjeloven inneholder ikke noen grense for hva som kan vedtektsfestes, og ingen særlig regel som begrenser adgangen til å vedtektsfeste forbud mot salg av anleggsaktiva som en eiendom e.l Jeg går så over til spørsmål 3: er bestemmelsen i vedtektenes § 6 annet ledd gyldig? Bestemmelsen der slår fast at ”Åsveien 1 ikke kan selges. Utgangspunktet for løsningen av spørsmålet er igjen at aksjeloven ikke inneholder noen grense for hva som kan vedtektsfestes, og ingen særlig regel som begrenser adgangen til å vedtektsfeste forbud mot salg av anleggsaktiva som en eiendom el.      Foreløpig konklusjon er således at bestemmelsen i vedtektenes § 6 annet ledd er gyldig, men forholdet til aksjelovens ufravikelige bestemmselser og det vedtektsfestede formålet må vurderes nærmere.

21 Spørsmål 3: (forts.) Forholdet til aksjeloven
Vedtektsbestemmelsen er ikke i strid med noen særlige bestemmelser i aksjeloven Forholdet til det vedtektsbestemte formålet Ikke i strid med formålet Konklusjon: Vedtektene § 6 annet ledd er gyldige Vedtektsbestemmelsen er ikke i strid med noen særlige bestemmelser i aksjeloven.     Hva med forholdet til det vedtektsbestemte formålet?: Det kan reises spørsmål ved om salgsforbudet er i strid med det vedtektsfestede formålet som er å ”eie og drive faste eiendommer”. Dette beror på en tolkning av formålsbestemmelsen. I utgangspunktet kan det sies at formålet kanskje forutsetter at selskapet skal eie og drive mer enn en fast eiendom, jfr. ordet ”eiendommer”. I og med at selskapet bare eier og driver 1 eiendom, vil et salg av Åsveien 1 innebære at formålet umiddelbart ikke kan oppfylles. Oppgaven sier likevel ikke noe om at selskapet ikke skal kjøpe en ny eiendom. et salg av Åsveien vil derfor i seg selv ikke være formålsstridig, så lenge forutsetningen er at selskapet anskaffer en eller flere nye eiendommer som kan eies og drives. At selskapet hittil har valgt ikke å eie og drive andre eiendommer enn Åsveien har i denne sammenheng ikke betydning.

22 Spørsmål 4: Kan vedtektenes § 6 annet ledd oppheves, og i tilfelle etter hvilken avstemningsregel? Jfr. spørsmål 2: Forutsetningen for at § 6 annet ledd kan oppheves er at man kan sette til side § 6 tredje ledd som bestemmer at bestemmelsene i § 6 ikke kan endres eller oppheves Se drøftelsen under spørsmål 2. Konklusjon: Bestemmelsen kan oppheves med tilslutning fra samtlige aksjeeiere Så over til spørsmål 4: ”Kan vedtektenes § 6 annet ledd oppheves, og i tilfelle etter hvilken avstemningsregel? I likhet med spm 2 er forutsetningen for at § 6 annet ledd kan oppheves, at man kan sette til side § 6 tredje ledd som nettopp uttaler at bestemmelsen ikke kan endres eller oppheves. Samme som spm. 2. Bestemmelsen kan oppheves med tilslutning fra samtlige aksjeeiere, på grunn av at 30% aksjeeieren er i mot salg, kan generalforsamlingen ikke forvente å få et slikt flertall.

23 Spørsmål 5: Kommer vedtektenes § 6 annet ledd til anvendelse hvis AS Åsveien 1 innfusjoneres i kjøperens selskap? ”Kjøperselskapet” ”Overtakende selskap”, jfr. asl. § 13-2 (1) ”AS Åsveien 1” ”Overdragende selskap”, jfr. asl. § 13-2 (1) Da går jeg over til spørsmål 5. Tilbudet om å kjøpe eiendommen Åsveien 1 er fremsatt av et annet aksjeselskap. Under spørsmål 3 konkluderte vi med at vedtektsbestemmelsen om at ”åsveien 1 ikke kan selges” er gyldig, slik eiendommen derfor ikke kan overdras ved salg. Styret søker nå muligheten for å overføre eiendommen Åsveien 1 som ledd i en fusjonsprosess og spørsmål 5 er om vedtektenes § 6 annet ledd om at ” Åsveien 1 ikke kan selges” kommer til anvendelse ved en fusjon mellom selskapet ”AS Åsveien 1” og kjøperselskapet.   Ved en fusjon vil det selskapet som i oppgaveteksten omtales som ”kjøperselskapet” være det overtakende selskap, dvs. at selskapet overtar Åsveien 1 som et ledd i fusjonsprosessen, jfr. asl. § 13-2 første ledd. Kjøperselskapet overtar ”AS Åsveien 1” sine eiendeler (derunder eiendommen Åsveien 1), rettigheter og forpliktelser, jfr. asl. § 13-2 (1)

24 Spørsmål 5: (forts.) Hovedpunktene i en fusjon
Ved en fusjon vil ”kjøperselskapet” være det overtakende selskap, dvs. at selskapet overtar Åsveien 1 som et ledd i fusjonsprosessen, jfr. asl. § 13-2 første ledd Fusjonen vedtas av generalforsamlingen med 2/3 flertall, jfr. asl. § 13-3 annet ledd første punktum jfr § 5-18 første ledd annet punktum 30% aksjeeieren kan ikke blokkere en fusjon som støttes av de øvrige aksjeeierne Etter fusjonen anses det overtakende selskap som en videreføring av de sammenslåtte selskapene, og det overdragende selskap (AS Åsveien 1) anses som oppløst når fusjonen trer i kraft. Fusjonen vedtas av Generalforsamlingen med 2/3 flertall (jfr. asl. § 13-3 annet ledd første punktum jfr. § 5-18 første ledd annet punktum, dvs. at 30 % aksjeeieren i utg.p. ikke kan blokkere en fusjon som støttes av de øvrige aksjeeierne. Spørsmålet vi skal vurdere er om vedtektenes § 6 annet ledd om salgsforbud kommer til anvendelse ved en fusjon mellom de to selskapene.

25 Spørsmål 5: (forts.) Kan vedtektsbestemmelsen i § 6 annet ledd forhindre fusjonen? Tolkning av vedtektsbestemmelsen Ordlyd Formål (Usikker) konklusjon: vedtektenes § 6 annet ledd kommer ikke til anvendelse hvis AS Åsveien 1 innfusjoneres i kjøperens selskap Foreligger det en plikt til å videreføre vedtektsbestemmelsen i det overtakende selskap etter fusjonen? Nei Spørsmålet er om vedtektene ”kommer til anvendelse” hvis AS Åsveien 1 innfusjoneres i kjøperselskapet, og dermed kan forhindre en fusjon. Grunnen til spørsmålet kan stilles er jo nettopp at eiendommen overføres til et annet selskap ved fusjonen. Hvorvidt vedtektsbestemmelsen gjelder ved fusjon, beror på en tolkning av vedtektsbestemmelsen. Utgangspunktet for tolkningen er ordlyden i bestemmelsen. I henhold til ordlyden gjelder bestemmelsen ved ”salg”, og utgangspunktet er derfor at den ikke kommer til anvendelse ved fusjon. Formålsbetraktninger tilsier likevel at bestemmelsen også gjelder i en fusjonsprosess. Formålet med vedtektsbestemmelse er jo nettopp å sikre at eiendommen ikke kommer på avveie, dvs. at aksjeeierne mister råderetten over eiendommen. Vedtekter skal imidlertid tolkes ut i fra en objektiv fortolkning av ordlyden slik at formålsbetraktningeri utgangspunktet ikke utvide anvendelsesområde i forhold til ordlyden som går ut på salg. De av dere som er riktig oppmerksomme kan imidlertid ha sett at vedtektsbestemmelsene ble utformet i 1950, og på det tidspunktet hadde ikke aksjeloven noen bestemmelser om fusjon. Ved utformingen av vedtektene hadde stifterene derfor ingen oppfordring til å uttrykkelig regulere eller forutse muligheten for å overføre eiendommen som ledd i en fusjonsprosess. Dette kan tilsi at man legger mindre vekt på ordlyden, og større vekt på formålet med vedtektsbestemmelsen. Det synes helt klart at bestemmelsen ikke kan tolkes slik at den er til hinder for en fusjon. Den gjelder etter sin ordlyd uttrykkelig for salg. I oppgaven bør dere ha fått med dere alle disse poengene. Dvs. først redegjøre kort for hva som skjer ved fusjonen (forrige lysbilde) og så reise og drøfte de to spørsmålene her. Konklusjon: vedtektenes § 6 annet ledd kommer ikke til anvendelse hvis AS Åsveien 1 innfusjoneres i kjøperens selskap. Man kunne tenke seg at vedtektene i ”AS Åsveien 1” skulle videreføres i det nyfusjonerte selskapet, og at Åsveien 1 ikke kan selges videre. I utgangspunktet vil vedtektene i AS Åsveien ikke gjelde etter fusjonen, fordi AS Åsveien 1 ikke lenger eksisterer, men har gått inn i det overtakende selskap. Et annet spørsmål er om det gjelder en eventuell plikt til å videreføre vedtektsbestemmelsen i det fusjonerte selskapet? Det er i utgangspunktet klart at det ikke gjelder en slik plikt. En slik plikt kunne tenkes å følge av fusjonsavtalen, og således vært gjort til et vilkår for fusjonen,men det har vi ingen holdepunkter for å drøfte nærmere.

26 Spørsmål 6: Kommer vedtektenes § 6 annet ledd til anvendelse hvis AS Åsveien 1 foreslås oppløst med sikte på å akseptere kjøpstilbudet under likvidasjonen? Generalforsamlingen kan beslutte selskapet oppløst med 2/3 flertall, jfr. asl. § 16-1 første ledd jfr. § 5-18 første ledd annet punktum Oppløsningsbeslutningen skal gjennomføres. Gjennomføringsprosessen kalles likvidasjon eller avvikling Så over til det siste spørsmålet i oppgaven, spørsmål nr. 6. ”Hva er det styret ser for seg her? Jo, generalforsamlingen kan treffe beslutning om oppløsning med 2/3 flertall etter asl. § 16-1 første ledd jfr. § 5-18 første ledd annet punktum. Når det er truffet beslutning om oppløsning, skal beslutningen gjennomføres. Denne gjennomføringsprosessen kalles likvidasjon eller avvikling. . Styret i AS Åsveien 1 ser vel for seg at Åsveien 1 kan bli lagt ut for salg i henhold til disse reglene. Realisasjonsverdien kan så utdeles til aksjeeierne etter reglene i asl. § 16-9.

27 Spørsmål 6: (forts.) Utgangspunkt: Aksjelovens og vedtektenes bestemmelser gjelder under likvidasjonen Asl. § 16-8 første punktum: Selskapets eiendeler skal omgjøres i penger når det er nødvendig for å dekke selskapets forpliktelser Preseptorisk kreditorverneregel. Kan ikke fravikes i vedtektene § 16-8 annet punktum: Ellers skal eiendelene omgjøres i penger med mindre det er enighet blant aksjeeierne om naturdeling Deklaratorisk Vedtektene: Åsveien 1 kan ikke selges I utgangspunktet gjelder aksjelovens alminnelige bestemmelser under likvidasjonen (eiendeler kan for eksempel ikke selges til underpris, jfr. asl. § 3-6) og også vedtektenes bestemmelser (utdeling av ordinært utbytte må skje i henhold til eventuelle bestemmelser om aksjeklasser). I henhold til dette må en kunne slå fast at vedtektenes § 6 annet ledd i utgangspunktet kommer til anvendelse under likvidasjonen. Regelen i asl. § 16-8 gjør likevel at spørsmålet om anvendelsen av vedtektene § 6 annet ledd må vurderes nærmere. Som et ledd i likvidasjonen skal selskapets eiendeler omgjøres til penger når dette er nødvendig for å dekke kreditorforpliktelser, jfr. asl. § 16-8 første punktum. Denne regelen er preseptorisk og går derfor foran vedtektsbestemmelsene. Dersom det er nødvendig for å dekke kreditorforpliktelser, skal altså Åsveien 1 selges i likvidasjonsprosessen. Men hva så hvis det ikke er noen udekkede forpliktelser? Regelen i § 16-8 annet punktum går ut på at eiendelene skal omgjøres i penger med mindre aksjeeierne er enige om naturaldeling (annet punktum). Denne regelen skal imidlertid ikke beskytte kreditorene, og må således antakelig kunne fravikes i vedtektene, og vedtektene § 6 annet ledd er nettopp en regel som fraviker § 16-8 annet punktum. det oppstår da en kollisjon mellom reglene i aksjeloven og regelen i vedtektene. En løsning kunne være å si at regelen i § 16-8 annet punktum må gå foran regelen i vedtektene. Begrunnelsen må i så fall at dersom vedtektsbestemmelsen skulle gjelde i en slik situasjon, ville den kunne forhindre en oppløsning av selskapet og dermed få en betydelig rekkevidde utover hva som antakeligvis var hensikten med bestemmelsen. En annen mulighet er å løse denne låste situasjonen ved hjelp av innløsningsreglene i § Antakelig kan flertallsaksjeeierne bruke asl. § 4-24 nr. 3 til å kreve seg innløst. Dette er for så vidt en rimelig løsning: 30 % aksjeeieren får det som han vil, men han må betale en viss pris for å være sta.


Laste ned ppt "Fak. oppgave selskapsrett 3. avd"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google