Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Hva har vi allerede vært innom? Hva skal vi videre se nærmere på? √ Oversikt over vanligste selskapsformer √ Kjennskap til ASA, ANS, DA og KS > God forståelse.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Hva har vi allerede vært innom? Hva skal vi videre se nærmere på? √ Oversikt over vanligste selskapsformer √ Kjennskap til ASA, ANS, DA og KS > God forståelse."— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Hva har vi allerede vært innom? Hva skal vi videre se nærmere på? √ Oversikt over vanligste selskapsformer √ Kjennskap til ASA, ANS, DA og KS > God forståelse av selskapsformen AS > Særlig nærmere inn på –ansvarsforhold, –organisasjon og –representasjon

3 Dagens tema Repetisjon Stiftelse Organisering Representasjon

4 Selskaps rett Repetisjon

5 Repetisjon: Kontrollspørsmål Er enkeltpersonforetak et selskap? Er det beløpsmessig begrensning i deltakeransvaret for deltakere i DA? Er det flere måter å stifte –ansvarlig selskap? –aksjeselskap?

6 Repetisjon: Kontrollspørsmål Hva er minste innskudd ved stiftelse av –ansvarlig selskap (ANS/DA)? –aksjeselskap (AS)? –allmennaksjeselskap (ASA)? Kan innskudd i AS og ASA være i noe annet enn penger? Hvordan kan man få penger ut av AS?

7 Repetisjon: Ansvarsforhold AS/ASA: Begrenset indirekte deltakeransvar –Ingen av deltakerne personlig ansvarlig Aksjonærene hefter 1) begrenset og 2) indirekte –1) Hefter ikke for selskapets gjeld ut over aksjeinnskuddet –2) Hefter kun for aksjeinnskuddet overfor selskapet Selskapet hefter imidlertid direkte overfor kreditorene med selskapsformuen

8 Repetisjon: Ansvarsforhold ANS/DA: –Ubegrenset direkte personlig deltakeransvar ANS – kreditor kan velge å gå for ”deep pocket” DA – den enkelte deltager hefter for sin del av selskapets gjeld, eks. ¼, men det finnes ingen beløpsmessig grense.

9 Hovedregel: Ubegrenset ansvar Dersom ingen spesiell selskapsform er valgt > ubegrenset deltakeransvar –Rt s Tøttavangen Selskapsdefinisjonen: Økonomisk virksomhet for to eller flere deltakeres felles regning og risiko –Rt s. 319 Ringnes –Overgang fra tingsrettslig sameie

10 Stiftelse

11 Stiftelse av AS ”Stiftelse” tvetydig –Stiftelsestidspunktet –Hele stiftelsesprosessen Særlige hensyn bak stiftelsesprosessen –Bevisstgjøre stifterne –Skape klarhet over selskapsforholdet –Trygghet for aksjonærer/investorer, kreditorer og andre kontraktsparter

12 Stiftelse av AS Hvordan stifte et aksjeselskap? –Reglene i aksjeloven kapittel 2 må følges –Tre stadier Del I: Stiftelsesdokument med vedlegg og aksjetegning Del II: Innbetaling av kapitalinnskudd Del III:Foretaksregistrering

13 Stiftelse av AS Stiftelsesdokument med vedleggasl. –Setter stiftelsesprosessen i gang§ 2-1 –Strenge innholdskrav (minimum)§ 2-3 –Vedtekter og åpningsbalanse § 2-2 § 2-8 Selve stiftelsen / stiftelsestidspunktet –Alle stifterne underskriver datert dok.§ 2-9

14 Stiftelse av AS Stiftelsen medfører –Aksjeselskapet er stiftet –Aksjene er tegnet –Utløser krav på innskudd rett til aksjer

15 Stiftelse av AS Som angitt i stiftelsesdokument –kapitalinnskudd innbetales –tingsinnskudd tilføres Foretaksregistrering –Registrering forutsetter full kapitalinnbetaling –Melding til Foretaksregisteret innen 3 mnd, jfr § 2- 18Melding til Foretaksregisteret

16 Kapitalinnskudd i AS Kapitalinnskudd –Innskuddsplikt i AS –Former for innskudd Kontanter Tingsinnskudd –Eiendeler –Rettigheter –Virksomhet

17 Kapitalinnskudd Aksjekapital (AK) tilføres ved stiftelse –Minimum NOK –Sikre at AK er reell Strenge innbetalingsregler § 2-11 Forbud mot tegning til underkurs § 2-5 Forbud mot overvurdering av tingsinnskudd§ 2- 6 AK etter stiftelse –Mer historisk interesse

18 Kapitalinnskudd Egenkapital (EK) = nettoformue = eiendeler (bruttoformue) – gjeld (fremmedkapital) EK ved stiftelsen –Minst utgjøre aksjekapitalen Etter stiftelsen –Selskapet kan gå med underskudd –Forsvarlig EK (§ 3-4) –Handleplikt(§ 3-5) –Utdelingsbegrensninger(§ 3-6)

19 Kapitalinnskudd Kapitalendring etter stiftelse Kapitalnedsettelseasl. kap. 12 Kapitalforhøyelse (emisjon)asl. kap. 10 Fondsemisjon –Øker aksjekapitalen uten kapitalinnskudd »Pålydende øker »Nye aksjer (friaksjer) Emisjon mot nytegning og innskuddsplikt

20 Kapitalinnskudd –Plikt for aksjonærer Aksjonærers rettigheter: –Økonomiske rettigheter –Disposisjonsrettigheter –Forvaltningsrettigheter

21 Organisasjon og myndighet i AS Generalforsamling (GF) kap. 5 Styret Daglig leder (DL) Bedriftsforsamling dersom selskapet har mer enn 200 ansatte

22 Organisasjon forts. Generalforsamling asl kap 5 –Øverste organ –Noen saker må etter loven behandles her Årsregnskap og årsberetning Bruk av overskudd / dekning av underskudd Utdeling av utbytte Valg av styre Med mer –Avstemningsregler er av stor betydning

23 Organisasjon forts. Styret asl kap 6 Styret –Velges av generalforsamlingen Kan dikteres av den som kontrollerer minst 51% Enestyre mulig hvis aksjekapitalen er under 3 mill. –Styrets ansvar er stort Kan gi straff og personlig ansvar for erstatning (husk ansvarsforsikring) Kan bli syndebukk for aksjeeiernes lovstridige ønsker

24 Organisasjon forts. - daglig leder asl kap 6 Obligatorisk organ ved aksjekapital over 3 mill. Selskapsrettslig et organ. Arbeidsrettslig en arbeidstager Det er vanlig at oppsigelsesvernet til DL er svakere enn andre ansatte – en svakere stilling må avtales med DL og kombineres med etterlønn / fallskjerm for å kompensere risikoen

25 daglig leder forts. –Underordnet styret –Noe overlappende kompetanse med styret Grensedragning i asl. § 6-14: ”Den daglige ledelse omfatter ikke saker som etter selskapets forhold er av uvanlig art eller stor betydning” Konkret helhetsvurdering i hvert tilfelle

26 Organisasjon forts. - revisor –Velges av generalforsamlingen –Kontrollorgan Skal kontrollere selskapets og ledelsens disposisjoner Offentlige kvalifikasjonskrav for å være revisor –Må være uavhengig av ledelsen og eierne

27 Ansvarlig selskap – ANS og DA

28 Organisasjon og myndighet i ANS/DA - selskapsmøtet sel § 2-8 flg –Obligatorisk organ –Selskapets øverste myndighet –Alle deltakere har rett til å delta Skummelt ikke å delta – husk solidaransvaret –Enhver deltaker har vetorett; enstemmighet På grunn av at det følger med et beløpsubegrenset gjeldsansvar –Ikke så detaljerte saksbehandlingsregler som AS

29 Organisasjon og myndighet i ANS/DA - styret og daglig leder Styret sel. § 2-13 flg. –Ikke obligatorisk i ANS/DA –Velges av selskapsmøtet Daglig leder sel. § 2-18 –Ikke obligatorisk i ANS/DA –Velges av selskapsmøtet

30 Organisasjon og myndighet i ANS/DA - revisor Revisorrevl. § 2-1 Revisjonsplikt når driftsinntektene er over 5 mill, eller alle deltakerne er selskaper med begrenset ansvar

31 Representasjon og fullmakt

32 Representasjon eller fullmakt? - to beslektede fenomener Representasjon av juridiske personer Juridiske personer har ingen egen vilje, men handler ved hjelp av organer som er valgt eller lovbestemt. Eks: styret. Organene er bemannet med fysiske personer som for eksempel kan forhandle og signere avtaler på vegne av selskapet.

33 Representasjon eller fullmakt? Fullmakt for fysiske personer Fysiske personer har en egen vilje og kan ved egne disposisjoner overgi deler av sin bestemmelsesrett til en annen – dette gjøres ved at det utstedes en fullmakt.

34 Fra avtaleretten: Fullmakt ved avtaleinngåelse Rett og legitimasjon Rett –Den retten som AF har fått av A Legitimasjon –Hvilken rett det ser det ut til at AF har fått av A –Dette må vurderes fra B sin synsvinkel –Legitimasjonen kan rekke lengre enn retten –Hva skjer hvis B stoler på en legitimasjon som ikke tilsvarer retten?

35 Fra avtaleretten: Fullmakt ved avtaleinngåelse Hovedtyper av fullmakt –Stillingsfullmakt –Frasagnsfullmakt –Oppdragsfullmakt

36 Representasjon av selskap Signatur / firmategningsrett –Generell kompetanse til å binde selskapet i alle avtaleforhold –Ligger til styret i AS med mindre annet er bestemt i vedtektene Prokura –Dekker et vidt område, men mindre enn signatur

37 Representasjon av selskap Fullmakter til styret og daglig leder –Overlapp mellom organkompetanse og stillingsfullmakt Fullmakter til ansatte –Stillingsfullmakt vanlig Forholdet mellom rett og legitimasjon Tilsvarer fullmaktene etter avtaleloven Har tredjemann vært i aktsom god tro? Burde han forstått? Asl. § 6-33 og sel. § 2-22

38 Erfaring. Kompetanse. Løsning.


Laste ned ppt "Hva har vi allerede vært innom? Hva skal vi videre se nærmere på? √ Oversikt over vanligste selskapsformer √ Kjennskap til ASA, ANS, DA og KS > God forståelse."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google