Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

#2582149 Forelesninger i selskapsrett, NMBU vår 2014 Andreas Wulff

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "#2582149 Forelesninger i selskapsrett, NMBU vår 2014 Andreas Wulff"— Utskrift av presentasjonen:

1 # Forelesninger i selskapsrett, NMBU vår 2014 Andreas Wulff

2 # Læren om selskapene og de rettsreglene som regulerer selskapenes stiftelse, drift og avvikling - Målet for forelesningene • Gi oversikt over de vanligste selskapsformene • Gi god forståelse i utvalgte emner vedrørende aksjeselskaper Tema for forelesningene 2

3 # Tema for forelesningene - De ulike selskapsformene • Hvilke selskapsformer har vi i Norge?’ • Hvordan fungere de? • Etter hvilke kriterier inndeles de? • Hovedvekt på aksjeselskapsformen - Ansvarsforhold • I hvilken utstrekning hefter eierne for selskapets forpliktelser? - Organisasjon • Hvordan er et selskap organisert? - Representasjon utad • Hvem har rett til å opptre utad på selskapets vegne? Eier Selskapet Tredjemenn Kunder Leverandører Långivere Ansatte Myndigheter Tredjemenn Kunder Leverandører Långivere Ansatte Myndigheter

4 # Oversikt over selskapsretten - Hovedpunkter i ulike selskapsformer - Valg av selskapsform - Kort om konsern Dagens tema 4

5 # Oversikt over selskapsretten Hva reguleres i selskapsretten? - Selskapets egne anliggender - Forholdet mellom selskapet og eierne - Forholdet mellom eierne - Forholdet mellom selskapet og omverdenen Eier Selskapet Tredjemenn Kunder Leverandører Långivere Ansatte Myndigheter Tredjemenn Kunder Leverandører Långivere Ansatte Myndigheter

6 # Generelt om rettsgrunnlagene • En del av sammenslutningsretten • Ingen generell lov som gjelder for alle selskapsformer • Ulike lover for ulike selskapsformer - De viktigste lovene • Lov om ansvarlige selskaper og kommandittselskaper (83/1985) • Lov om aksjeselskaper (44/1997) • Lov om allmennaksjeselskaper (45/1997) - Tilgrensende rettsområder • EU-rett • Skatterett • Regnskaps- og revisjonsrett • Kontraktsrett • Børs- og verdipapirrett • Konkurranserett • Foretaksregistrering og foretaksnavn Oversikt over selskapsretten Rettsgrunnlagene 6

7 # Særlig om selskapsrettens forhold til kontraktsretten og avtalefriheten • Prinsippet om avtalefrihet gjelder som grunnleggende utgangspunkt for alle privatrettslige lover - NL • Kan selskapslovgivningen fravikes ved avtale? - Selskapsloven § 1-4: Ja, med mindre annet følger uttrykkelig eller av sammenhengen - Aksje/Allmennaksjeloven: Ingen tilsvarende bestemmelse, men samme prinsipp som i selskapsloven • Kort om aksjonæravtaler - Avtaler mellom et aksjeselskaps eiere - Ikke selskapsrett, men kontraktsrett Oversikt over selskapsretten Rettsgrunnlagene (forts.) 7

8 # Ingen generell legaldefinisjon - Vanlig utgangspunkt: • «Et selskap er et rettsforhold mellom to eller flere parter som går ut på å drive en virksomhet i fellesskap for partenes felles regning og risiko» - Godt utgangspunkt, men må nyanseres • Forskjellene mellom de ulike selskapsformene kommer ikke fram • Et selskap kan ha bare én eier • Ingen avgrensninger mot andre sammenslutninger - Selskapet har eiere - Eierandelen representerer en formuesrettighet på eierens hånd Oversikt over selskapsretten Selskapsbegrepet – hva er et selskap? 8

9 # Selskapets eiere og eierandelen i selskapet • Selskapsdeltakere - Generell betegnelse - Deltakere i ansvarlige selskaper - Aksjonærer eller aksjeeiere i aksjeselskaper • Eierandelen i selskapet - Aksjer og selskapsandeler - Normalt ikke fysiske dokumenter - Aksjebevis og andelsbevis - Selskapet som eget rettssubjekt • Rettslig disposisjonsevne og partsevne • Juridiske personer (i motsetning til fysiske personer) • Rettssubjektiviteten er en forutsetning for sentrale temaer i denne forelesningsrekken Oversikt over selskapsretten Selskapsbegrepet – hva er et selskap? 9

10 # Selskapsformene er inndelt etter hvordan deltakerne hefter • Ansvarsformen skal angis i selskapsnavnet, jfr. Foretaksnavneloven § 2-2 • AS, ASA, ANS, DA, KS, Enkeltmannsforetak, NUF og IS - Selskaper med ubegrenset, direkte ansvar • ANS, DA og enkeltmannsforetak - Selskaper med begrenset, indirekte ansvar • AS og ASA (og NUF) - Selskaper med blandet ansvar • KS og IS Hovedpunkter i ulike selskapsformer Oversikt 10

11 # Reguleres av selskapsloven - Definisjon i sel. § 1-2 (b), jfr. § «selskap hvor deltakerne har et ubegrenset, personlig ansvar for selskapets samlede forpliktelser, udelt eller for deler som tilsammen utgjør selskapets samlede forpliktelser og som opptrer som sådant overfor tredjemann» - Det må foreligge et «selskap» i lovens forstand, jfr. Sel § 1-1 • En økonomisk virksomhet som utøves for to eller flere deltakeres felles regning og risiko, og hvor minst en av deltakerne har et ubegrenset, personlig ansvar for virksomhetens samlete forpliktelser. • Vilkår 1: Økonomisk virksomhet - Virksomhetsbegrepet: Krav om aktivitet av et visst omgang og av en viss varighet - Kravet til virksomhetens økonomiske karakter innebærer at virksomheten objektivt sett må være egnet til å generere overskudd, ikke at det faktisk gjør det til enhver tid. • Det skal ikke mye til før kravet er oppfylt, jfr. «objektivt sett» • Rt s. 319 (Ringnes) Hovedpunkter i ulike selskapsformer Ansvarlig selskap (ANS og DA) – Sentrale karakteristika 11

12 # • Vilkår 2: Virksomheten må drives av to eller flere deltakere for deres felles regning og risiko - Avgrenser mot enkeltmannsforetak - Avgrenser mot virksomhet deltakerne driver alene • Vilkår 3: Minst én deltaker må ha ubegrenset, personlig ansvar - Sørger for at KS og IS er inkludert i tillegg til ANS og DA - Deltakerne må ha ubegrenset, personlig ansvar for selskapets samlede forpliktelser, udelt eller for deler som tilsammen utgjør selskapets samlede forpliktelser • Alle deltakerne (ikke bare én) – avgrenser mot KS • Ubegrenset, personlig ansvar avgrenser mot AS og ASA • Ansvaret kan etter dette være delt (DA) eller solidarisk (ANS) • NB! Uansett om ansvaret delt eller solidarisk, er det ubegrenset i størrelse Hovedpunkter i ulike selskapsformer Ansvarlig selskap (ANS og DA) – Sentrale karakteristika 12

13 # • Selskapsloven § 2-4, første og annet ledd - (1) Deltakerne svarer en for alle og alle for en for selskapsforpliktelser. Deltaker som trer inn etter at selskapet er stiftet, blir ansvarlig også for eldre selskapsforpliktelser. - (2) Selskapskreditor må først gjøre sitt krav gjeldende mot selskapet. Dersom kreditor ikke oppnår dekning av selskapet innen 14 dager regnet fra påkrav, kan han kreve deltakerne direkte. Det samme gjelder når selskapet åpenbart ikke kan betale, og når selskapet ikke kan finnes. 13 Hovedpunkter i ulike selskapsformer. Ansvarlig selskap (ANS og DA) – Særlig om det direkte og ubegrensede ansvaret

14 # Hovedpunkter i ulike selskapsformer. Ansvarlig selskap (ANS og DA) – Særlig om det direkte og ubegrensede ansvaret - Deltakernes ansvar er subsidiært i forhold til selskapet • kreditor må gjøre sitt krav gjeldende mot selskapet uten å få full dekning før kravet kan rettes mot deltakerne • Selskapets forpliktelse forfaller 14 dager etter påkrav Hovedpunkter i ulike selskapsformer Ansvarlig selskap (ANS og DA) – Særlig om det ubegrensede ansvaret • Unntak gjelder dersom (i) det er åpenbart at selskapet ikke kan betale, og (ii) selskapet ikke eksisterer. - Hvordan hefter deltakerne dersom selskapet ikke kan betale? • ANS: Overfor kreditor er hver enkelt deltaker ansvarlig for hele kravet, og kreditor kan velge hvem han vil fremme kravet mot • DA: Den enkelte deltakers kan bare kreves for en brøkdel av kravet tilsvarende deltakerens eierandel i selskapet Eier Selskapet Tredjemenn Kunder Leverandører Långivere Ansatte Myndigheter Tredjemenn Kunder Leverandører Långivere Ansatte Myndigheter

15 # Hovedpunkter i ulike selskapsformer. Ansvarlig selskap (ANS og DA) – Særlig om det direkte og ubegrensede ansvaret - Deltakernes regress mot selskapet og de øvrige deltakerne • Regress betyr at man har krav på å få dekket et pengebeløp man har betalt på vegne av en annen. • Sel. § 2-5 (1) Har en deltaker oppfylt en selskapsforpliktelse, kan han straks søke tilbake sitt utlegg hos selskapet. (2) Får han ikke dekning av selskapet, kan han søke tilbake hos hver av de andre deltakerne det som skulle falle på hver av disse etter selskapsforholdet. Dersom en av de andre deltakerne ikke betaler, deles hans andel mellom de andre deltakerne. For regresskrav etter første og annet punktum her gjelder § 2-4 annet ledd tilsvarende. Eier Selskapet Tredjemenn Kunder Leverandører Långivere Ansatte Myndigheter Tredjemenn Kunder Leverandører Långivere Ansatte Myndigheter

16 # Konsekvenser av ansvarsformen • Stor frihet for deltakerne • Få organisatoriske krav • Ingen innskuddsplikt - Når anvendes selskapsformen? • Mindre virksomheter med lav risikoprofil • Tradisjonelt ved utøvelsen av frie yrker - Advokater - Tannleger - Arkitekter, osv. • Fordel: Ingen selskapsskatt (deltakermodellen) Hovedpunkter i ulike selskapsformer. Ansvarlig selskap (ANS og DA) – Særlig om det direkte og ubegrensede ansvaret 16

17 # Reguleres av aksjeloven og allmennaksjeloven - Definisjon av aksjeselskap i asl. § 1-1, annet ledd - Med aksjeselskap forstås ethvert selskap hvor ikke noen av deltakerne har personlig ansvar for selskapets forpliktelser, udelt eller for deler som til sammen utgjør selskapets samlede forpliktelser, hvis ikke noe annet er fastsatt i lov. - Loven gjelder ikke: ​ allmennaksjeselskaper; ​ selskaper som ikke har økonomisk formål med mindre selskapet i stiftelsesgrunnlaget er betegnet som aksjeselskap; ​ Samvirkeforetak. Hovedpunkter i ulike selskapsformer Aksjeselskap (AS og ASA) – Sentrale karakteristika 17

18 # Hovedpunkter i ulike selskapsformer Aksjeselskap (AS og ASA) – Sentrale karakteristika - Indirekte, begrenset ansvar for selskapets forpliktelser - Flere organisatoriske krav - Innskuddsplikt - Kreditorvern og utdelingsbegrensninger - Passer for risikabel eller kapitalkrevende virksomhet - Kun ASA kan børsnoteres Aksjonær Selskapet Generalforsamling (Bedriftsforsamling) Styre Daglig leder Generalforsamling (Bedriftsforsamling) Styre Daglig leder

19 # Hjemmel i aksjeloven § 1-2 • (1) Aksjeeierne hefter ikke overfor kreditorene for selskapets forpliktelser. • (2) Aksjeeierne plikter ikke å gjøre innskudd i selskapet eller i tilfelle i selskapets konkursbo i større utstrekning enn det som følger av grunnlaget for aksjetegningen. - Ansvaret er begrenset, asl. § 1-2 annet ledd • betyr at aksjonærene ikke hefter for mer enn de har forpliktet seg til å skyte inn i selskapet («det som følger av grunnlaget for aksjetegningen») • Grunnlaget kan være: - Innskuddsplikt ved stiftelsen av selskapet - Senere kapitalforhøyelser Hovedpunkter i ulike selskapsformer. Aksjeselskap (AS og ASA) – Særlig om det indirekte og begrensede ansvaret 19

20 # • Innskuddsplikt ved stiftelsen, asl/asal § 3-1 jfr. kapittel 2 - AS: Minimum NOK i aksjekapital - ASA: Minimum NOK i aksjekapital • Innskuddsplikt ved kapitalforhøyelser, asl/asal kapittel 10 - Ingen minstebeløp - ASA kan tilby allmennheten å delta i kapitalforhøyelsen, mens i AS kan bare aksjonærene og særskilt navngitte personer inviteres til å delta. - Ansvaret er indirekte • Aksjonærene hefter overfor selskapet som igjen hefter overfor kreditorene • Kreditorene kan ikke gå direkte på aksjonærene Hovedpunkter i ulike selskapsformer. Aksjeselskap (AS og ASA) – Særlig om det indirekte og begrensede ansvaret 20

21 # Finnes det unntak, altså tilfeller hvor ansvarsbegrensningen ikke gjelder? • Asl. § 16-12: Solidaransvar for udekkede forpliktelser etter oppløsningen av et selskap • Læren om ansvarsgjennombrudd - Finnes det tilfeller hvor det selskapets eller aksjonærenes forhold gjør det urimelig at kreditorene ikke kan gå direkte på aksjonærene? - Særlig aktuelt der selskapet ikke har nok til alle (konkurs) - Rettspraksis og forarbeider: Ingen generell uttalelse om at det gjelder en lære om ansvarsgjennombrudd - RG 2007 s. 411 og Rt 2010 s. 306 (Hempel) - Reelle hensyn: • Vanskelige grensespørsmål vil oppstå • Alminnelige erstatningsregler dekker allerede området - Hvis det gjelder en regel om ansvarsgjennombrudd, må to vilkår være oppfylt: • Det må være utilbørlig å opprettholde ansvarsbegrensningen, og • Det må ha skjedd en sammenblanding av aksjonærens og selskapets midler som medfører at det formelle selskapsforholdet ikke fortjener vern. • Rt 1996 s. 672 (Kongeparken) og Rt s 742 (Minnor) Hovedpunkter i ulike selskapsformer. Aksjeselskap (AS og ASA) – Særlig om det indirekte og begrensede ansvaret 21

22 # Kommandittselskaper (KS) • Reguleres av selskapsloven • Blandet ansvar - Minst en deltaker har ubegrenset ansvar (komplementaren) for selskapets forpliktelser og minst en annen deltaker har begrenset ansvar med en fastsatt sum for selskapets forpliktelser (kommandittist) - Komplementaren er ofte et AS - Brukes i fondsstrukturer og innen shipping • Underlagt lignende krav som stilles til aksjeselskaper, sel. kapittel 3 - Innskuddsplikt • Kommandittister: minst NOK hver, sel. § 3-5 • Komplementaren: minst 10 % av totalkapitalen, sel. § 3-1 tredje ledd - Kreditorvern • Bundet kapital, sel. 3-1 annet ledd - Ikke like strenge organisasjonsregler (ligner mer på ANS) - Representeres utad av komplementaren Hovedpunkter i ulike selskapsformer Kort om øvrige selskapsformer 22

23 # Enkeltmannsforetak • Reguleres i utgangpunktet ikke av selskapsloven - Ikke et «selskap» - Sel 1-1 tredje ledd: For enkeltmannsforetak med over 30 ansatte gjelder §§ 2-8 til 2-18 og 2-27 tilsvarende • Direkte og ubegrenset ansvar • Ikke et eget rettssubjekt • Ingen organisatoriske krav, jfr. likevel sel. § 1-1- tredje ledd • Ingen innskuddsplikt • Kan bare eies av én person • Eieren må være en fysisk person • Passer for små virksomheter uten behov for lånefinansiering Hovedpunkter i ulike selskapsformer Kort om øvrige selskapsformer 23

24 # Indre selskap • Reguleres av selskapsloven • Et selskap som ikke opptrer som sådant overfor omverdenen, sel 1-2 (1) c • Eies av en hovedmann og én eller flere stille deltakere • Ligner KS i oppbygging og ansvarsforhold (blandet ansvar) • Stor frihet • Brukes ofte i fondsstrukturer - Kort om NUF - Andre organisasjonsformer (NB! Ikke selskaper) • Tingsrettslig sameie • Forening • Stiftelse • Samvirkeforetak Hovedpunkter i ulike selskapsformer Kort om øvrige selskapsformer 24

25 # Kort oppsummering av selskapsformene - Hvilken selskapsform som passer best må vurderes i hvert enkelt tilfellet • Det er ikke gitt at den som passer den ene gangen også passer den andre gangen - Enkelte faktorer som påvirker valget • Formålet med virksomheten • Kapitalkrav • Risiko • Skatt • Antall eiere • Eiernes økonomi • Eiernes forventninger • Fremtidsplaner • Omdømme • Politisk stabilitet • Utenlandske løsninger Valg av selskapsform 25

26 # Kan man «finne opp» nye selskapsformer? • Liten praktisk betydning • Aksjeloven § Hva skjer hvis man ikke har avtalt selskapsform eller dersom man ikke fyller vilkårene for en selskapsform? • Rt s (Tøttavangen) - To foreninger kjøpte en bygård hvor de holdt møter og drev kafe, senere også hotell - Virksomheten gikk konkurs mange år senere uten at kreditorene fikk fullt oppgjør. - Kreditorene fremmet deretter sine krav mot de to foreningene. - Kunne de gjøre det? - Følgen av rettens resultat Valg av selskapsform 26

27 # Kort om konsern - Selskaper som direkte eller indirekte kontrolleres av samme selskap utgjør sammen med det kontrollerende selskapet et konsern. - Selskapet som kontrollerer kalles morselskap, mens selskapene som kontrolleres kalles datterselskap - «Kontroll» eller «bestemmende innflytelse» består typisk i mer enn 50 % eierskap, men kan følge også av avtale eller særlige rettigheter - Aksjeloven § 1-3, sel. § Hvorfor konsern? • Felles ledelse • Risikospredning - Konsekvenser • Konsernregnskap • Prinsippet om armlengdes avstand Eier Morselskapet Selskap 1 Selskap 2


Laste ned ppt "#2582149 Forelesninger i selskapsrett, NMBU vår 2014 Andreas Wulff"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google