Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Kapittel 12 – Noen begreper 1. April 2003. Avskrivning Større ting bedriften har investert i brukes over flere år. Kjøretøy, maskiner, bygninger osv.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Kapittel 12 – Noen begreper 1. April 2003. Avskrivning Større ting bedriften har investert i brukes over flere år. Kjøretøy, maskiner, bygninger osv."— Utskrift av presentasjonen:

1 Kapittel 12 – Noen begreper 1. April 2003

2 Avskrivning Større ting bedriften har investert i brukes over flere år. Kjøretøy, maskiner, bygninger osv.  Slitasje 2 problemer: Er det riktig å kostnadsføre hele kjøpesummen med en gang? Hvilken verdi skal stå i regnskapet?

3 Kostnadsføring av varebil: Eksempel: En bedrift bruker varebil svært mye og må derfor kjøpe ny hvert 5. år. Hvordan påvirker dette resultatet? Alternativ 1 Hele kjøpesummen kostnadsføres: Alternativ 2 Kjøpesummen fordeles utover alle 5 årene: Hvert 5. år får bedriften et underskudd. Er dette naturlig? Her har kostnadene ved å ha en varebil blitt fordelt jevnt utover alle årene. Resultatet er mer reelt. Avskrivning!

4 Utregning av avskrivning Oppgave 12.2 a) PC med programvare kjøpes for kr 36000. Avskrivningstiden/levetiden er 3 år. Hva blir årlige avskrivninger?

5 Balanseverdien Problem nr 2 er hvilken verdi som skal stå i regnskapet. ÅrIB verdiAvskrivningUB verdi År 1360001200024000 År 22400012000 År 312000 0 I slutten av avskrivningstiden er PC’en verdiløs! Dette står i regnskapets balanse ved årets slutt Avskrivning er en kalkulert kostnad Kjøpspris

6 Kostnader vs. utgifter Er alle poster i resultatregnskapet basert på utbetalinger det siste året? Er alle utbetalinger kostnader? Utgifter: Kjøp av produksjonsressurser som medfører en betalingsforpliktelse. Kostnader: Forbruk av produksjonsressurser i et gitt tidsrom. Tenk på eksempelet med avskrivning  Kostnad Når skal kjøp av materialer føres i regnskapet? Når leverandøren blir betalt eller når materialene brukes til å produsere noe? Se eksempel side 151.

7 Kostnader Faste kostnader har bedriften uansett hvor mye eller lite som produseres Eksempel: Leie av lokaler, administrasjon Variable kostnader varierer i takt med produksjonen Eksempel: Materialer og direkte lønn Ingen produksjon – ingen variable kostnader

8 Prissetting Må ta hensyn til: Kostnader Konkurrenter Hvor mye kundene vil betale

9 Dekningsbidrag Dekningsbidraget er et beløp som skal dekke alle faste kostnader og fortjeneste. Dekningsbidrag pr enhet: Pris – direkte produksjonskostnader Totalt dekningsbidrag: Dekningsbidrag pr. enh. * Antall solgte enheter Eksempel fra oppgave 11.8: Dekningsbidrag pr. enh: 200 – 65 = 135 Totalt dekningsbidrag: 135 * 3000 = 405000 Når dekningsbidraget er lik de faste kostnadene går bedriften i null.

10 Avanse I handelsbedrifter beregnes avanse. Denne regnes i prosent av varens inntakskost. Avansen skal dekke de faste kostnadene og fortjeneste. Enkelt eksempel: En sportsforretning kjøper inn et par ski for kr 750,- (innkjøpsverdi inkludert innkjøpskostnader). De ønsker en avanse på 40%. Hva blir prisen? Inntakskost750,- Avanse? Salgspris?

11 Risiko Hvor stor risiko er knyttet til de budsjetterte tallene? 1.Hvor mye må salget være for at bedriften ikke skal gå med underskudd? 2.Hvor mange prosent kan salget svikte før bedriften går med underskudd?

12 Dekningspunkt (0-punkt): Faste kostnader / dekningsbidrag pr enhet Sikkerhetsmargin: (budsj. Salgsinntekter – salgsinntekter ved dekningspunkt) / budsjetterte salgsinntekter * 100% Eksempel fra oppgave 11.8: 332775 / 135 = 2465 Eksempel oppgave 11.8: Budsjetterte salgsinntekter: 200 * 3000 = 600000 Salgsinntekter ved dekningspunkt 200 * 2465= 493000 SM: (600000-493000)/600000 * 100%= 17,83% Så mye kan salget svikte uten at de går med underskudd Inntekter = Utgifter

13 Investering Eksempler på investeringsprosjekter: Ny maskin for å øke produksjonen Starte utenlandsk avdeling for å få tilgang til nye markeder Lansere nye produkter Slike prosjekt medfører store utgifter i begynnelsen, men gir inntjening på sikt. Hvordan skal vi beregne lønnsomheten ?  Nåverdiberegning

14 Nåverdi Nåverdien sier hva verdien i dag er av alle utgiftene og inntektene prosjektet medfører. Hvis en nåverdi er positiv er det et lønnsomt prosjekt. Eksempel: Et prosjekt medfører utgifter i dag på 4 000 000. I de fem neste årene får vi hvert år en ekstra inntekt på kroner 1 000 000. Er dette et lønnsomt prosjekt?

15 Eksempel med investering: Alternativ 1: Investering- kr 4 000 000 Ekstra inntekt: 1000000 * 5 årkr 5 000 000 Sum kr 1 000 000 Hvorfor er det galt å bare summere alle inntekter og utgifter? Dette alternativet tar for eksempel IKKE hensyn til: 1.En krone i dag er mer verdt enn en krone i morgen  Tidsverdi 2.Ønske om avkastning  Hvorfor ikke bare sette pengene i banken? 3.Risiko  Bør ha betalt for å ta sjansen på at dette går bra

16 Må ha en kalkulasjonsrente for å justere beløpet til dagens verdi. Hvordan beregne nåverdien (altså lønnsomheten av prosjektet) ? 1.Excel ferdigmodell nåverdi 2.Excel funksjonen NNV() (netto nåverdi) 3.Matematikk og kalkulator (må kunne grunnleggende renteregning, de som er interessert kan spørre) Alternativ 2 - riktig løsning: Vi regner med en kalkulasjonsrente på 8% (basert på bankrente og risikotillegg) År012345 Investering-kr 4 000 000 Ekstra inntektkr 1 000 000 Netto kontantstrøm-kr 4 000 000kr 1 000 000 Nåverdien av alle innbetalingene: 3 992 710 Investeringsutgift:4 000 000 Netto Nåverdi:- 7 290

17 Når er investeringen lønnsom? Nåverdi = 0Bedriften har akkurat nådd avkastningskravet sitt (lønnsomt) Nåverdi > 0Bedre avkastning enn bedriften krever (lønnsomt) Nåverdi < 0Dårligere avkastning enn bedriften krever (ulønnsomt)


Laste ned ppt "Kapittel 12 – Noen begreper 1. April 2003. Avskrivning Større ting bedriften har investert i brukes over flere år. Kjøretøy, maskiner, bygninger osv."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google