Turnustjenesten konsekvenser for medisinerutdannelsen Gottfried Greve Visedekan for undervisning Det medisinsk odontologiske fakultet Universitetet i Bergen.

Presentasjon om: "Turnustjenesten konsekvenser for medisinerutdannelsen Gottfried Greve Visedekan for undervisning Det medisinsk odontologiske fakultet Universitetet i Bergen."— Utskrift av presentasjonen:

1 Turnustjenesten konsekvenser for medisinerutdannelsen Gottfried Greve Visedekan for undervisning Det medisinsk odontologiske fakultet Universitetet i Bergen

2

3 Bakgrunn for turnustjenesten Hvordan fungerer turnustjenesten i dag? Hvorfor endre dagens ordning? Veien videre sett fra Universitetene

4 Bakgrunn Opprettet i 1955 etter revisjon av medisinstudiet i Norge der studietiden ble avkortet med 1,5 år. Ved dette fikk en dekket noe av behov for leger i distriktene i en med dårligere legedekningen idag. Tildeling av turnusplass etter loddtrekning (pluss særplasser) Fra starten: –1/2 år kirurgi, 1/2 år indremed og 1/2 år allmennmed. 1997: –3-delt tjeneste med 4 mnd kirurgi, 4 mnd indremed. og 4 mnd psykiatri, samt 1/2 år innen allmennmed. 2008: –Prøveprosjekt 1/2 år indremed., 3 mnd kirurgi, 3 mnd psykiatri, og 1/2 år innen allmennmed.

5 Hovedmål for turnustjenesten Turnustjenestens hensikt er at turnuslegen gjennom arbeid som lege under særskilt veiledning, opplæring og supervisjon skal få nødvendig erfaring og praktisk rutine for selvstendig å kunne utføre vanlig legevirksomhet på en forsvarlig måte. Turnustjenesten skal sikre at alle leger mestrer basale, generelle medisinske ferdigheter før de starter på spesialiseringen.

6

7 Turnustjeneste reguleres av 3 forskrifter Forskrift om praktisk tjeneste (turnustjeneste) for helsepersonell (http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20001221-1382.html) Gjelder fysioterapeut, jordmor, kiropraktor, lege, ortopediingeniør) Forskrift om praktisk tjeneste (turnustjeneste) for å få autorisasjon som lege (http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20011220-1549.html) Informasjon om turnustjeneste for medisinske kandidater finnes under Yrkegrupper/ leger (http://www.safh.no/yrkesgrupper/legeturnus.html)

8 Delmål for sykehustjenesten Skal gi grunnleggende og bred erfaring med legearbeid i spesialisthelsetjenesten i institusjon. Utvikle gode arbeidsvaner mht: –pasientkontakt –samarbeid med andre yrkesgrupper –kommunikasjon med andre deler av helsevesenet. I det kliniske arbeid skal det legges vekt på erfaring med akutte tilstander, slik at turnuslegen ved endt tjeneste selvstendig kan håndtere kliniske situasjoner der unnlatelse eller forsinkelse setter pasienten i alvorlig fare.

9 Delmål for sykehustjenesten forts. Tjenesten skal gi kliniske erfaring, slik at turnuslegen: –Kan opptre korrekt og kommunisere med pasient, pårørende og samarbeidende personell –Kan oppta anamnese, foreta klinisk undersøkelse og på grunnlag av disse vurdere og drøfte symptomer, diagnose, prognose, samt planlegge eventuelle videre undersøkelser, behandling og tiltak, og ta stilling til indikasjoner og kontraindikasjoner for disse –Kan gi pasient og pårørende adekvat informasjon –Kan gi en kortfattet og dekkende muntlig presentasjon av pasienters sykehistorie og kliniske tilstand overfor kolleger og øvrig helsepersonell –Kan utføre journal-, epikrise- og annet dokumentasjonsarbeid på tilfredsstillende måte inkl. bruk av aktuelle skjemaer, rekvisisjoner og attester –Har kjennskap til lover og regler som styrer legevirksomhet i sykehus, herunder hvilke prosedyrer som skal følges når det har inntruffet skade eller kan være begått feil

10 Delmål for turnustjeneste i kommunehelsetjenesten Gi turnuslegen opplæring i allmennmedisin og samfunnsmedisin. Gi kjennskap til hele spekteret av kommunehelsetjenestens ansvars- og arbeidsområde. I det kliniske arbeidet legges vekt på allmennmedisinske arbeidsmetoder, og tjenesten skal supplere turnuslegens erfaringer fra sykehusturnustjenesten. Turnuslegen deltar i den kommunale legevakttjeneste på linje med kommunens øvrige leger.

11 Delmål for tjenesten i kommunehelsetjenesten forts. Turnuslegen skal etter endt tjeneste: –Kunne foreta anamneseopptak, utføre klinisk us, vurdere differensialdiagnoser og omsorgsnivå og igangsette behandling, samt kjenne de vanlige rutiner ved henvisning til andre ledd i behandlingskjeden –Kunne utføre journal- og annet dokumentasjonsarbeid på tilfredsstillende måte –Kjenne de akuttmedisinske rutiner og behandlingsopplegg i kommunen, legevakttjenestens funksjoner og samarbeidsforhold innen den akuttmedisinske kjede i aktuelle kommune/ fylke –Ha kunnskap om hva som kreves for rasjonell kontordrift, og hvilke laboratorieprøver som bør utføres i allmennpraksis –Kunne håndtere problemstillinger som krever tverrfaglig tilnæriming –Ha praktisk kjennskap til andre legetjenester for eksempel sykehjem/ annen boform med heldøgns omsorg og pleie, og forebyggende helsearbeid i helsestasjon og skolehelsetjeneste –Ha fått innføring i kommunal saksbehandling og ha kjennskap til helsetjenestens plass i den kommunale organisasjon –Ha kunnskap om lover og regler som styrer kommunehelsetjenesten og ha deltatt i samfunnsmedisinsk arbeid

12 Hvordan fungerer turnustjenesten i dag?

13 Hva har skjedd siden 1955? Fins det bare en type leger? Er det indifferent om en har tjeneste på et stort eller lite sykehus? Større sykehus og bedre legedekning  færre vakter og mindre selvstendig arbeid Prøving og feiling på egenhånd er ikke lenger god medisin Økende antall ferdige studenter som søker turnusplass

14 Prognose: År for påbegynt utdanning Studieland I alt Norge Andre nordiske land EØS utenom Norden og nye EU-land Nye EU-landAndre/ ukjent 1994-9541536105641 621 1995-9641529951374 680 1996-97490338413711 755 1997-984904510515425 819 1998-995943512317223 947 1999-006014710817623 955 2000-01612538620124 976 2001-02597529119821 959 2002-03589419119728 946 2003-04559545822717 915

15 Hvorfor endre dagens ordning? Ikke tilstrekkelig antall turnusplasser –Lik rett for alle fra EU/ EØS-området –43% av søkerne i 2009 hadde utenlandsk utdanning –30% søker særplass jfr loddtrekking → ventetid for å begynne; økende problem

16 Hdir. Spør: Skal ordninga vere eit verktøy for statleg legefordeling, eller skal ein i staden nytte andre tilgjengelege statlege verkemiddel for å sikre legar til alle delar av landet? Er det etterspurnaden av turnusplassar og ikkje behova i helsetenesta avgjere kor mange legestillingar som skal opprettast? Skal legar framleis ha ei frittståande, obligatorisk praktisk teneste mellom grunnutdanning og arbeidsliv, eller kan ei vegleidd praktisk teneste bli ein del av spesialistutdanninga? Skal nybyrjarstillingar for legar framleis vere administrert av sentrale helsemyndigheter via loddtrekning og statlig tildeling av turnusstad, eller bør ein styrke forholdet mellom arbeidsgjevar og arbeidstakar ved at dei nyutdanna legane søkjer stilling direkte til kommunar og helseføretak? Skal Staten ha plikt til å tilby alle nyutdanna legar den første jobben, og gjennom dette skaffe legar til landet i strid med norsk politikk om ikkje å trekkje helsepersonell bort frå land som sjølve treng velutdanna helsepersonell?

17 Enstemmig vedtak DNLFs landsstyre 26.05.11 «Turnustjenesten er en sentral del av det norske kvalifiseringsløpet for leger. Tjenesten skal sikre klinisk breddekompetanse og helsetjenesteforståelse og bidra til å gi leger i Norge et felles faglig fundament. Dette må fortsatt ivaretas med en tjeneste som inneholder ett år i sykehus fortrinnsvis med vekt på indremedisin og kirurgi og ½ år i allmennmedisin, og som særlig gir erfaring med akutte tilstander. Systematisk supervisjon og veiledning må sikres. De nyutdannede legene har hittil valgt tjenestested på bakgrunn av trekningsnummer. Ordningen har bidratt til å sikre god legefordeling til hele landet. Konsekvensene av å endre dette til søknadsbasert opptak er omfattende og er ikke tilstrekkelig utredet. Dersom en nasjonal søknadsbasert ordning innføres, må denne sikre legedekningen i alle helseforetak og kommuner. Det må foreligge nasjonale kriterier og prosedyrer som sikrer søkernes faglige kompetanse, språk- og kommunikasjonsferdigheter. Tjenesten bør organiseres slik at den sikrer forutsigbarhet både for arbeidstaker og arbeidsgiver. Myndighetene har ansvaret for å legge til rette for kvalitet og praktisk gjennomføring av denne tjenesten, og et overordnet ansvar for en god og rettferdig legefordeling.»

18 Nybegynnerstillinger for leger Først 1 år spesialisthelsetjenesten Deretter 1 år i kommunehelsetjenesten som del av alle spesialistutdanningane. Videreutvikle de pedagogiske virkemidlene i dagens turnusordning

19 I forslaget til nybegynnerstillinger vektlegges: –Trening i kommunikasjon og samarbeid med pasienter og pårørende –Trening i klinisk arbeidsmåte –Håndtering av akutte tilstander –Samhandling, systemforståelse og samarbeid med annet personell

20 Nybegynnerstillinger for leger forts. Stillinger også ved andre avdelinger Ansettelse som i andre stillinger 900 turnusplasser må gjøres om til LISstillinger

21

22

23 Universitetene Teoretisk/ akademisk del av opplæringen inklusive vurdering i: –Spesialistutdanningen –LEVU (resertifisering – EU) Alle studieplaner sliter p.t. med ”curriculum overload” - lite rom for mer klinisk trening. Kandidater fra utlandet har oftest mindre klinisk erfaring enn de norske. Sammen med HF-ene/ kommunehelsetjenesten

24 Spesialist- helsetjenesten Kommune- helsetjenesten MOF UiB

25 25 Lære hva hvor? 25 Sykehus Stort antall pas «Se, men ikke røre» Kommune- helsetjenesten Følge over tid; få pas. Event i flere ledd Akutte / kronikere Polydiagnose/-farmasi Us/ Beh/ Effekt

26 26 Hvem bestemmer? 26 KD KRDHOD Universitet Grunnstudie Begynerstillinger Sepsialisering

27 27 Klinikk Hvor mye klinikk får de dårligste i dagens studieplaner? Vi bruker allerede store ressurser til klinisk undervisning; hvor kan vi få til mer? –Poliklinikker/ dagenheter –Sykehjem og småsykehus –Kommunehelstjenesten –DPS –Helsestasjoner –Internasjonalisering –Digital læring –Ferdighetssentre 27

28 Takk for oppmerksomheten: