Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Dobbelkompetanseprosjektet Egenevaluering Nettverksmøte 20.-21.11.08.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Dobbelkompetanseprosjektet Egenevaluering Nettverksmøte 20.-21.11.08."— Utskrift av presentasjonen:

1 Dobbelkompetanseprosjektet Egenevaluering Nettverksmøte

2 odd e. havik2 Bakgrunn - rekrutteringsproblemer l Problemer med rekruttering til vitenskapelige stillinger som krever dobbelkompetanse –Få psykologer med spesialistkompetanse og doktorgrad –Snitt år før PhD? Feil rekkefølge? –Svak rekruttering: NIFU rapport 5/1999 –Tidligere stimuleringstiltak: Program for klinisk psykologisk forskning, RSF/NAVF. Program for mental helse, Medisin og helse, NFR. MH-gruppe i klinisk forskning, Tromsø.

3 odd e. havik3 Bakgrunn - utbygging av psykologutdanningen l Opptak økt med ca. 90% i løpet av i løpet av 90-tallet (oppstart UiTø og NTNU, økt opptak UiO og UiB). l Svikt i tilførsel av stipendiatstillinger l Opptrappingsplanen for psykisk helse –Økt antall psykologstillinger –Vekt på kompetanseutvikling og forskning l Møte mellom universitetsmiljøene og UFD & HD juni l Nasjonal gruppe (UiO, UiB, NTNU, UiTø, NPF, Helseforetak) avga utredning l UiB bedt å lede arbeidet med prosjektplan - ferdig

4 odd e. havik4 Andre føringer: Helse- og omsorgsdepartementets styringsdokument til RHF l Fire hovedoppgavene for RHF –Pasientbehandling –Utdanning –Forskning –Opplæring av pasienter og pårørende l I styringsdokumentene til RHF de siste 3-4 er psykisk helse blitt høyt prioritert både innen pasientbehandling og forskning. l Utvikling av lokale strategier

5 odd e. havik5 Dobbelkompetanseløp - foreslått modell l 7 årige løp –4 år spesialistutdanning: Finansieres av HOD via SHdir og skjer ved et helseforetak –3 år doktorgradsstipend: Finansiert av UFD som øremerket del av stipendiatstillinger til universitetene l 28 stillinger fordelt slik: 2*9 (UiB, UiO) og 2*5 (NTNU, UiTø) l Prosjektorganisering: Leder og 4 lokale koordinatorer, NPF og Helseforetak l Driften av den kliniske delen av prosjektet forankres i randsonen ved UiB: Halos, Unifob.

6 odd e. havik6 Prosjektstyret og koordinatorer l Leder Odd E. Havik, UiB l Arild Gjertsen, Aker Universitetssykehus HF l Siri Gullestad, UiO l Gerd Kvale, UiB l Ingunn Skre, UiTø l Anders Skuterud, NPF l Tores Stiles, NTNU l Administrasjon: Anne Kristin Aanstad UiB/Unifob

7 odd e. havik7 Samarbeid mellom universitetene l Stipendiatstillingene utlyses ved det enkelte universitet og sluttvurderes der, men en nasjonal oppgave å sikre kvalitet og relevans: –Vitenskapelig komité: »Sikre en felles vurdering av prosjektkvalitet, veileder, forskergruppe. Samme komité for fire universiteter. –Prosjektstyre: »Sikre rekruttering i forhold til prioriterte områder ved universitetene. »Sikre rekruttering i forhold til Opptrappingsplanens prioriteringer. »Koordinere prosjekt og klinisk spesialistutdanning. »Driftsmidler »Fremdrift

8 odd e. havik8 Sikre rekruttering i forhold til prioriterte områder ved universitetene – to første utlysningene l UiO: 1. Klinisk voksen, med spesifikk prioriteringer innen behandlingsforskning. 2. Klinisk barnepsykologi 3. Rus- og stoffmisbruk. l UiB: 1. Klinisk barnepsykologi, 2. Klinisk nevropsykologi, 3. Alvorlige psykiske lidelser. Områdene er likestilte. l NTNU: 1. Klinisk nevropsykologi, 2. Klinisk barne- og ungdomspsykologi, 3. Rettspsykologi, 4. Klinisk voksenpsykologi. Områdene er rangert. l UiTø: Dersom søkere ellers står likt, ønsker en å prioritere prosjekter innen klinisk nevropsykologi, klinisk barne- og ungdomspsykologi, alvorlig psykopatologi, rettspsykologi og klinisk relevante prosjekter knyttet til etniske minoriteter i nordområdene UiTø

9 odd e. havik9 Opptrappingsplanens prioriteringer – to siste utlysningene l Psykiske lidelser hos barn- og ungdom l Alvorlige psykiske lidelser l Forbygging av psykiske lidelser l Lokalt baserte tiltak vil være sentrale. l Utvide til rus- og stoff. l Utvalgte tilstander som bl.a. psykoser, spiseforstyrrelser, angst- og tvangslidelser.

10 odd e. havik10 Avtaler mellom prosjekt og helseforetak l Når en DK-kandidat har fått dr. gradsstipend, er neste trinn at lokal koordinator og kandidat tar kontakt med et helseforetak for å starte forhandlinger om å etablere en klinisk stilling ved helseforetaket for den kliniske spesialiseringen. Dette bygger på et informasjonsskriv fra prosjektstyret l Når forhandlingene er sluttført innegår helseforetaket og prosjektet en rammeavtale. Individuell plan for gjennomføring av DK-prosjektet og søknad til NPF om foreløpig tilsagn om godkjenning til spesialitet skjer ut fra standardskjema.

11 odd e. havik11 Koordinere med NPF og helseforetak l NPF –Kandidat sender inn spesialistplan og NPF vurdere denne. l Helseforetak: Inngå rammeavtaler og individuelle avtaler som gir muligheter for fleksible opplegg for den enkelte kandidaten. –Prosjekt - helseforetak: Rammeavtale og fast basisbevilgning per kandidat –Kandidat - helseforetak: Individuell lønnsinnpassing og støtte til spesialistutdanning.

12 odd e. havik12 Sentrale punkt i avtale kandidat, DK og helseforetak l Stipendiater/spesialistkandidater som tilsettes i Prosjektet skal i henhold til utlysningen forplikte seg til en individuell plan for gjennomføring av forskerutdanningen ved Universitetet i ……………. og for spesialistutdanningen ved en samarbeidende institusjon, Klinikk ………. innenfor Helseforetak ………. l Når det gjelder spesialistutdanningen i psykologi skal kandidatenes plan godkjennes i henhold til Norsk psykologforenings bestemmelser.

13 odd e. havik13 Sentrale punkt i avtale kandidat, DK og helseforetak –Spesialistkandidaten/ psykologen er forpliktet til å utføre ordinære kliniske arbeidsoppgaver som tilligger den psykologstilling de er tilsatt i ved Klinikken. Vedkommende skal ikke pålegges oppgaver ved Klinikken ut over de krav som følger av spesialistutdanningen –Klinikken forplikter seg til å legge forholdene til rette slik at den enkelte spesialistkandidat som gis opptak kan realisere sin spesialistutdanning som del av Prosjektet. Det vil omfatte støtte til veiledning, spesialistkurs og å sikre tilgang på praksis i henhold til spesialistkravene.

14 odd e. havik14 Andre føringer: Bestillardokument l ”Bestillardokument 2005” til de regional helseforetakene, HOD. l 2.3 Forsking –Dei regionale helseføretaka skal prioritere forsking, forskarutdanning, formidling og implementering av forskingsresultat. Det er behov for ei auka satsing og tiltak for å styrkje forsking innanfor psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert behandling for rusmisbrukarar. Ressursbruk og tiltak for å styrkje forsking innanfor desse områda skal dokumenterast særskilt. Det skal leggjast til rette for auka rekruttering frå profesjonsutdanningane til forsking, medrekna dobbelkompetanseprosjektet med kombinert spesialist- og forskarutdanning i psykologi.

15 odd e. havik15 Andre føringer: Helse – og omsorgsdepartementet: St.prp. nr (s. 292)

16 odd e. havik16 Hovedområder i egenevalueringen l Å vurdere om prosjektet har vært et hensiktsmessig virkemiddel for å styrke rekrutteringen av personell med relevant dobbelkompetanse. l Rekruttering, seleksjon, forhold ved veiledningen, forhold ved forskningsprosjektet, infrastruktur, rammebetingelser, prosjektledelse og fleksibilitet mellom forskning og klinisk spesialisering m.v. l Hvor stor er søkningen til stillingene? l Hvilke motiver har søkerne? l Hvordan de organisatoriske, administrative og økonomiske rammene har fungert.

17 odd e. havik17 Hovedområder i egenevalueringen l Gi anbefalinger om det er hensiktsmessig med videreføring av prosjektet. l Det skal også tas stilling til hvordan en slik videreføring bør organiseres, særlig med henblikk på ordningen med samlet prosjektstyring. l Men det er stemmene til den første halvdelen vi hører – ikke sikkert at den siste halvdelen mener det samme. Vil gjerne ha kommentarer og tilbakemeldinger – men og dere skal også bli spurt.

18 odd e. havik18 Søknader til DK-stllingene l Samlet var det 74 søkere til de 28 stillingene, eller 2.6 søknader pr stilling. I snitt var det noe færre søkere per stilling ved UiTø og NTNU (2.2) enn ved UiB og UiO (2.9). l Kvaliteten på nær alle søknadene ble vurdert som god nok i forhold til vanlige krav til et doktorgradsprosjekt. l Gjennomsnittsalderen var 30 år for de 28 DK- stipendiatene ved oppstart, bredde 26 til 39 år. Vel en tredjedel (10/28) var 28 år eller yngre l Et flertall av DK-kandidatene er kvinner (64%)

19 odd e. havik19 Valg av tema for doktorgrad og utarbeiding av prosjektprotokoll l To tredjedeler av kandidatene gikk inn i et prosjekt planlagt av veileder eller en forskergruppe, mens en tredjedel selv tok initiativ til prosjektet. l To tredjedeler er svært tilfreds eller tilfreds med sammenhengen mellom dr. gradsprosjektet og den kliniske spesialiteten. l To tredjedeler av kandidatene sier de har prosjekter som ikke ville kunne gjennomføres innenfor en vanlig stipendiatperiode på tre år.

20 odd e. havik20 Individuell plan for stipendiatperioden l Ni av ti sier de hadde klare problemstilling og en publiseringsplan ved oppstart i prosjektet, mens de andre fikk dette avklart etter oppstart l Hvorfor DK: –kombinere klinikk og forskning –muligheten for å jobbe med et spennende forskningsprosjekt –senere karrieremuligheter og muligheten til å få jobbe med seniorforskere. –forventningene var innfridd så langt.

21 odd e. havik21 Rekruttering - oppsummering l unge, svært motiverte psykologer l halvparten hadde forsknings- og publiseringserfaring da de startet. l prosjekt som er godt integrert i et forskningsmiljø og med en klar plan for løpet.

22 odd e. havik22 Tema for klinisk spesialitet l De 28 DK-kandidatene har følgende fordeling på fordypningsområder til den kliniske spesialitet –Voksen15 kandidater –Barn og ungdom 8 kandidater –Nevropsykologi 5 kandidater

23 odd e. havik23 Tema for dr. gradsprosjektene l 10 prosjekter om barn og ungdom og 18 om voksne l Psykiske lidelser hos barn- og ungdom godt dekket: –Spiseforstyrrelser, angst- og tvangslidelser. Etniske minoritetsgrupper l Voksne: begrenset om psykoser, men alvorlig og gjentatt depresjon, personlighetsforstyrrelser, behandlingsresistent tvangslidelser, spiseforstyrrelser, ADHD hos voksne og farlighet/vold. l Tilfredsstillende samsvar mellom tema for dr. gradsprosjektene og Opptrappingsplanens prioriteringer/universitetenes rekrutteringsbehov.

24 odd e. havik24 Synergieffekter mellom forskningsprosjekt og klinikk l Alle DK-kandidatene mener de har nytte av forskningen i sitt kliniske arbeid - og omvendt l Det synes ikke å være noe ”gap” mellom klinikk og forskning slik DK- kandidatene opplever det. l To tredjedeler av kandidatene oppgir at kliniske kollegaer har andre forventinger til dem som DK-kandidat enn de har til andre psykologer som holder på med klinisk spesialistutdanning. l Kunnskapsformidling: bidra til mer og bedre forskning i avdelingen, gi undervisning og ha mer klinisk kunnskap på sitt forskningsområde. l Samspillet mellom klinikk og forskning vurderes som svært berikende og mange av kandidatene har vært i en formidlerrolle både i forhold til klinikk og forskning, noe som er i samsvar med prosjektets målsetting. l Ut fra DK-kandidatenes vurdering gir kombinasjonen av forskning og klinikk klare positive synergieffekter.

25 odd e. havik25 Skifte fra klinikkperioder til stipendperioder og vice versa l DK-prosjektet forutsetter at kandidatene skal kunne skifte mellom to stillinger med ulike ansettelsesforhold - den typiske DK-kandidaten har ca 3-4 skifter i løpet av 7-årsperioden, med variasjon fra ett til seks skifter. l Litt over halvparten sier at alt har gått etter planen ved overgangene fra universitet til helseforetak l Noen flere - to tredjedeler - sier at overgangene fra helseforetak til universitet har gått etter planen.

26 odd e. havik26 Karriereutvikling og lønn l To tredjedeler opplever at de ligger foran sine kullkamerater i karriereutviklingen, mens en tredjedel oppgir at de ligger likt. Ingen mener at de karrieremessig ligger etter sine kullinger. l Ni av ti er svært misfornøyd eller misfornøyd med stipendiatlønnen, mens en av ti fornøyd. l For den kliniske stillingen er det motsatt: ni av ti er svært tilfreds eller tilfreds og en av ti er misfornøyd med lønnen.

27 odd e. havik27 Koordinatorer og prosjektadministrasjon l Lokal koordinatorer, sentral prosjektadministrasjon og NPF har vært sentrale aktørene i arbeidet med avtaler og annen logistikk for å realisere de ulike løpene som DK- kandidatene skal gjennomføre. l Tre fjerdedeler av DK-kandidatene er svært tilfreds eller tilfreds med oppfølgingen fra lokal koordinator, mens en av ti er misfornøyd. l Så godt som alle er svært tilfreds eller tilfreds med oppfølging fra den sentrale prosjektadministrasjonen.

28 odd e. havik28 Nettverksseminar l Prosjektstyret har ansvar for det årlige nettverkseminaret som omfatter DK-kandidatene og andre (forskningsveiledere, kliniske veiledere, ledere i helseforetak, departement og andre) som inviteres ut fra tema for seminaret. l Hensikten er å etablere nettverk og utveksle erfaringer, samt få faglige oppdateringer fra inviterte fagpersoner. l Alle kandidatene har presenter sitt dr. gradsprosjekt og de fleste har deltatt på alle seminarene. Så godt som alle er svært fornøyd eller fornøyd med de årlige nettverksmøtene, og nettverkbygging og utveksling av erfaringer blir fremhevet som viktig.

29 odd e. havik29 Finansieringsmodell l Den sentraliserte finansieringsmodellen av de kliniske stillingen har noen ulemper. – Ressurskrevende å holde oversikt på 28 ansettelser og stillingsbrøker fordelt på mange helseforetak. –Den eksterne finansieringsmodellen kan forsterke helseforetakenes opplevelse av at dette er stillinger som kommer ”utenfra” og som de ikke har ansvar for. l Fordel med en sentralisert finansieringsmodell er –kunnskap og kompetanse om DK-prosjektet som kan forebygge problemer og drive effektiv ”brannslukking” hvis det er nødvendig. l Ved en videreføring av DK-prosjektet er det prosjektstyrets anbefaling at de kliniske stillingene blir finansiert som øremerkede stillinger på helseforetakenes ordinære budsjetter.

30 odd e. havik30 Motivasjon og progresjon l Var og er svært motiverte eller motiverte for DK-prosjektet l Halvparten har hatt avbrudd på grunn av barsels/omsorgspermisjon (40%) eller sykdom (10%). I hele utvalget har 10 av 28 (36%) hatt en eller flere barsels/omsorgspermisjoner. l En av fem sier de ligger etter den opprinnelige progresjonsplanen for doktorgradsprosjektet. Grunnen til dette er sykdom og svangerskap l En av fem sier at de har vurdert å slutte i DK-prosjektet, og oppgir som grunn dårlig lønn, sviktende motivasjon og helseproblemer. l Alle mener likevel at det er svært sannsynlig eller sannsynlig at de kommer til å gjennomføre hele DK-løpet. l Alle er svært fornøyd eller fornøyd med at de har valgt å være DK- stipendiat.

31 odd e. havik31 Motivasjon og progresjon l De fleste har startet å skrive på den første vitenskapelige publikasjonen fra sitt prosjekt l Relativt få som har sendt inn et vitenskapelig arbeid til vurdering l Starter i klinikken l Første PhD grad levert, godkjent og disputert l Første spesialitet på plass

32 odd e. havik32 Sentral koordinering l Erfaring så langt understreker betydningen av god sentral administrativ støtte og lokal koordinering for å realisere DK-løpene. l DK-kandidatene skal gjennom 7 år med to eller flere arbeidsgivere, minst to veiledere og mange ulike kolleger. l Det har vært nødvendig med både sentral oversikt og tett oppfølging fra lokal koordinator. Dette gir muligheten for å gripe tidlig inn i forhold til det mangfold av utfordringer som oppstår i et så komplisert program. l En sterkere forankring i helseforetakenes ledelse og budsjett og aktiv bruk av det regionale samarbeidet mellom helseforetak og universitet vil kunne redusere behovet for sentral prosjektstyring.

33 odd e. havik33 Avsluttende kommentarer og anbefalinger l En av hovedgrunnene for å starte utredningen av Dobbelkompetanseprosjektet for snart 10 år siden var behovet for psykologer med både klinisk kompetanse og forskningskompetanse ved universitetene. Behovet for psykologer med dobbelkompetanse er ikke blitt mindre i tiden som har gått l Forskning er blitt tydeliggjort som en av de fire hovedoppgavene for helseforetakene. l Forskning på psykisk helse er et prioritert område og dette gir økt etterspørsel etter personer med både klinisk kompetanse og forskningskompetanse. l Det er etablert flere regionale og nasjonale kompetansesenter som skal utprøve og utvikle behandlings- og diagnosemetoder og stå for både opplæring og evaluering.

34 odd e. havik34 Avsluttende kommentarer og anbefalinger l Det er økende krav og forventninger om at undersøkelses- og behandlingsvirksomheten er i tråd med det vitenskapelige kunnskapsgrunnlaget. l Generelt går det lang tid fra forskningsresultater foreligger til omsetting av denne kunnskapen i praksis. l For få et sterkere innslag av evidensbasert metodikk innen psykisk helsevern må forskningsgrunnlaget både for spesialistutdanningen og den kliniske virksomheten styrkes. l Dobbelkompetansemodellen blir nå foreslått innførte i andre helsefag, bl.a. odontologi og psykiatri. Se Sak 6/08: ”Forskning som en del av den kliniske tjenesten – fellesløp spesialisering og forskning” Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning ( )

35 odd e. havik35 Prosjektstyrets konklusjoner og anbefalinger ut fra egenevalueringen omfatter bl.a. l DK-prosjektet muliggjør med den kombinerte tidsramme på 7 år at kandidatene kan utforme forskningsprosjekter med høy klinisk relevans og som ikke lar seg gjennomføre innen rammen av ordinære doktorgradsstipend. l DK-prosjektet har rekruttert unge kandidater med prosjekter innenfor et bredt spekter av kliniske fagområder som klinisk barne- og ungdomspsykologi, klinisk voksenpsykologi og klinisk nevropsykologi med fokus på ulike pasientgrupper som affektive lidelser, spiseforstyrrelser, personlighetsforstyrrelser og angstlidelser.

36 odd e. havik36 Prosjektstyrets konklusjoner og anbefalinger ut fra egenevalueringen omfatter bl.a. l Det er godt samsvar mellom kandidatenes forskningsprosjekter og deres valg av klinisk spesialitet og fordypningsområde. l Dette vil på lengre sikt kunne styrke opplæringen og bruken av evidensbaserte utdannings- og behandlingsmetoder. l Så langt tyder erfaringene på at DK-prosjektet vil oppfylle målsettingene og slik må vurderes som vellykket. Ingen har falt fra, og forsinkelser skyldes i hovedsak barsel- og omsorgspermisjoner.

37 odd e. havik37 Prosjektstyrets konklusjoner og anbefalinger ut fra egenevalueringen omfatter bl.a. l Behovet for psykologer med både klinisk kompetanse og forskningskompetanse vil uten tvil øke i tiden som kommer. l Erfaringen så langt tyder på at DK-prosjektet vil oppfylle de mål som er satt opp. l Dobbelkompetansemodellen innføres også i andre helsefag – odontologi og psykiatri. l Samlet gir dette grunn til å konkludere med at DK­- prosjektet bør videreføres som et permanent tiltak.

38 odd e. havik38 Prosjektstyrets konklusjoner og anbefalinger ut fra egenevalueringen omfatter bl.a. l Prosjektstyret har i egenevalueringen pekt på noen forhold hvor vi anbefaler endringer ved en videreføring. Det er bl.a. –Ved en videreføring av DK-prosjektet vil prosjektstyret anbefale at man kommer frem til modeller hvor ansvaret for de kliniske stillingene forankres sterkere i helseforetakenes ledelse, organisasjon og budsjett. –Ved en videreføring av DK-prosjektet er det prosjektstyrets anbefaling at de kliniske stillingene blir finansiert som øremerkede stillinger på helseforetakenes ordinære budsjetter.

39 odd e. havik39 Prosjektstyrets konklusjoner og anbefalinger ut fra egenevalueringen omfatter bl.a. l For å starte arbeidet med å utrede hvordan DK-prosjektet skal videreføres vil prosjektyret foreslå at Helsedirektoratet i samråd med Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet nedsetter et utvalg med mandat å utrede aktuelle modeller for å videreføre DK-prosjektet som et varig ordning, samt utrede hensiktsmessige former for organisering og finansiering. l De fire universitetene som er involverte, Norsk Psykologforening og de regionale helseforetakene bør delta l For å opprettholde og utvikle samarbeidet mellom de fire universitetene bør videreføringen ha en nasjonal plattform; sekundært kan man tenke seg regionale videreføringer som bygger på ulike samarbeidsmodeller for det aktuelle universitet og det regionale helseforetaket.


Laste ned ppt "Dobbelkompetanseprosjektet Egenevaluering Nettverksmøte 20.-21.11.08."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google