Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Miljøeffekter av torskeoppdrett Lise Langård WWF Norge 2 September 2008 Folkemøte - Valnesfjord Samfunnshus.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Miljøeffekter av torskeoppdrett Lise Langård WWF Norge 2 September 2008 Folkemøte - Valnesfjord Samfunnshus."— Utskrift av presentasjonen:

1 Miljøeffekter av torskeoppdrett Lise Langård WWF Norge 2 September 2008 Folkemøte - Valnesfjord Samfunnshus

2 WWF (World Wide Fund for Nature) WWF er en global, politisk uavhengig organisasjon. WWF er verdens største og mest innflytelsesrike naturvernorganisasjon. Organisasjonen har nærmere 5 millioner støttespillere. WWF har rundt 700 naturvernprosjekter i nærmere 100 land.

3 De fire største truslene mot havmiljøet (iflg IMO) Forurensing - klimaendringer – overfiske/ulovlig fiske - fremmede arter

4 Hvorfor WWF Stor kompetanse på marint miljø fra arbeidet i Norge og globalt nivå. Bred kontaktflate i internasjonale fora, til nasjonale myndigheter, til bransjeorganisasjoner og næringsutøvere. Legger vekt på bærekraftig ressursutnyttelse. Tatt del i Salmon Aquacultlure Dialogues. Sitter i Regelverksutvalget. WWF har jobbet med oppdrett i 10 år.

5 Status Norge har i lengre tid hatt en voksende næring basert på lakseoppdrett hvor oppdrettsnæringens negative effekter på miljøet er konstatert - flere miljø utfordringer gjenstår. Oppdrett av torsk er en relativ ny næring, og har vært i stor vekst de siste årene. Konsekvensene for det marine miljøet er dårlig kartlagt. Kysttorsken er hardt presset og villaksen sterkt truet i mange vassdrag. Sammenlignet med laks, er det flere forhold som tilsier at utfordringene vil bli større med torskeoppdrett.

6 Torskeoppdrett har en eksport verdi på ca. 170 millioner kroner, en økning på 11 % fra Torskeoppdrett er et satsingsområde, og det er gitt over 500 oppdrettsløyver. Den samlede produksjonskapasiteten i disse løyvene er på tonn. I løpet av tre år er produksjonene av oppdrettstorsk tidoblet, fra 946 tonn i 2003 til over tonn i I 2006 rømte nesten oppdrettstorsk. Dette er et svært høyt tall, tatt i betraktning den relativt lave produksjonen. I 2007 ble det satt ut 13 millioner settefisk til produksjon av torsk i Norge. Det er en økning på nærmere 5 millioner fra året før. Torskeoppdrett øker med % hvert år, og det haster med å finne løsninger på de viktigste miljøutfordringene denne voksende næringen representerer. Næring i sterk vekst

7 Miljøeffekter av torskeoppdrett Genetisk påvirkning på de ville torskebestander er en av de viktigste miljøutfordringene ved oppdrett. Den genetiske trusselen kommer fra både rømt oppdrettstorsk og fra befruktning av egg i merdene. Torsk har en rømmingssannsynlighet som er 10 ganger høyere enn laks. Kysttorsken gyter og vokser opp i samme område som oppdrettsanleggene ligger, uten barrierer. Forbruket av marint råstoff i fôret til norsk oppdrettsnæring er beregnet til å være mellom 2-3 millioner tonn villfisk årlig. Oppdrettstorsk kan også spre sykdommer, lus og parasitter til vill torsk, men kunnskapen om dette er mangelfull. Næringen har store utfordringer relatert til utslipp av betydelige mengder næringsstoffer og metaller.

8 Fôrindustrien står overfor en stor utfordring i det å skaffe nok råvarer av høy kvalitet til oppdrett av fisk. I dag forbruker næringen et sted mellom 2- 4 ganger så mye marint råstoff som den produserer. Norsk oppdrettsnæring gir økt press på ville fiskebestander. Alle de viktigste fiskeartene som går til fiskefôr er allerede fullt utnyttet eller i nedgang – og dessuten svært viktige i sine økosystem. Norsk oppdrett forbruker allerede i dag over 1.5 millioner tonn villfisk til fiskefôr for å produsere ca tonn laks og ørret årlig. I følge Havforskningsinstituttet vil behovet for fiskemel og olje til produksjon av fôr til akvakulturindustrien i 2010 tilsvare 25 % og 100 % av verdens totale produksjon av fiskemel og – olje. Fôr

9 Rømt oppdrettsfisk representerer et betydelig større miljøproblem i dag enn tidligere - omfanget har økt og oppdrettsfisken blir mer og mer forskjellig fra villfisken etter mange år med avl og foredling. Dette gjør at bestanden er mer sårbar for påvirkninger. Årsaker til rømming er ofte dårlige rutiner og teknisk svikt ved anleggene. Oppdrettstorsken gyter i merdene (ved at befruktede egg slippes ut av merden). - Når disse ”rømte” individene så gyter med ”ren” vill kysttorsk starter den genetiske innblandingen. Rømming - introduksjon av rømt oppdrettsfisk i norske vassdrag og fjordområder

10 Parasitt og sykdomsoverføring til ville fiskebestander Oppdrettsanlegg er ideelle spredningsområder for sykdommer og parasitter. Høy tetthet av fisk i et oppdrettsanlegg vil øke prevalensen (prosentvis andel fisk som er infisert), og dersom det rømmer fisk fra et infisert anlegg - økt smittepress mot den ville fisken i området. Marin fisk har en rekke parasitter, torsken har 107! Kommersielt torskeoppdrett er i oppstartfasen og det er for tidlig å si hvilke parasitt arter som vil utgjøre et problem fremover. Torskelus (Caligus curtus) og skottelus (Caligus elangatus) kan lage problemer. Forekomst, økologi og atferd er lite undersøkt, og det er vanskelig å si hva som kan skje fremover.

11 Parasitter og sykdomsoverføring til ville fiskebestander fort. Problemer knyttet til parasittangrep og -spredning fra oppdrett kan deles inn i typer: - Økt lokal smittepress, villfisken får mer parasitter, ev sykdom (for eksempel lakselus) - Transport av oppdrettsfisk kan introdusere nye parasitter (f.eks gyro for laks). Oppdrett kan gi grunnlag for utvikling av mer skadelige stammer av parasitten (f.eks IPN virus for laks) - Miljøeffekter pga. behandling (f.eks avlusing) - Miljøeffekter pga. endret atferd hos villfisk, fugl, sel osv tiltrekkes av oppdrett og sprer sine parasitter (f.eks svartflekksyke fra sjøfugl). Vi vet i dag for lite om parasittforekomster hos torsk til at vi kan vurdere slike miljøeffekter av oppdrett. Kunnskapen om parasitt faunaen hos villtorsk er så begrenset at vi ikke ville være i stand til å oppdage nyinnførte parasitter.

12 Forurensing (kjemikalier og medikamenter) Næringen har store utfordringer relatert til utslipp av betydelige mengder næringsstoffer og metaller. Tilføringer av næringsalter kan føre til hyppige algeoppblomstringer En mer akutt effekt er når nedbryting av biologisk materiale fører til lavere oksygennivå i enkelte sjøområder, og organismene på bunnen dør. Åpen merd tillater at saltvann og konsentrasjoner av kjemikalier blir skylt ut av anleggene. Det finnes ingen krav om at bunnfallet fra anleggene skal samles opp, selv om dette teknisk sett er fullt mulig. En skotsk rapport viste at utslipp fra fiskeoppdrett bidro med næringssalter tilsvarende kloakk fra 3 millioner mennesker for nitrogen og 9,4 millioner mennesker for fosfor.

13 WWFs forslag til tiltak Innføring av torskeoppdrettsfri områder der de viktigste torskebestandene gyter. Dette gjelder Vesterårlen, Lofoten, Vestfjorden, Skjerstadfjorden, Balsfjorden og Trondheimsfjorden - I disse områdene bør det ikke tillates nyetableringer eller utvidelser til oppdrett av torsk - Ved ny kunnskap bør det vurderes om andre områder bør få tilsvarende begrensninger - Eksisterende oppdrett i de nevnte områdene bør få strenge restriksjoner eller fjernes helt Det er viktig å få kunnskap om normalsituasjonen i havet og i oppdrettsanlegg før torskeoppdrett brer seg, slik at det blir mulig å måle eventuelle effekter av torskeoppdrett.

14 WWFs forslag til tiltak fort. Strengere krav til hvem som får drive og mer kontroll for å verne den sårbare kysttorsken når torskeoppdrettsnæringen vokser. Bærekraftig fiskefôr: - Oppdrettsnæringa må jobbe for bedre fiskeriforvaltning, bedre utnyttelse av fôret og alternative råstoffer. Rømt fisk er biologisk forurensing og lovverket må endres slik at det blir forbudt med rømt oppdrettsfisk, på lik linje med utslipp av kjemikalier etter forurensningsloven. Økt overvåkning av fjorder der det i dag er intensiv oppdrettsvirksomhet.

15 Hva forventes av en ny næring i 2008? Fortidens feil skal ikke gjentas. Bruk av best mulig tilgjengelig teknologi. Føre-var prinsippet. Kartlegging av opprinnelig miljøstatus. Opprettholde naturlig miljøtilstand.

16 Spørsmål? Innspill?


Laste ned ppt "Miljøeffekter av torskeoppdrett Lise Langård WWF Norge 2 September 2008 Folkemøte - Valnesfjord Samfunnshus."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google