Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Kilder og risiko for akutt oljeforurensning i Norge

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Kilder og risiko for akutt oljeforurensning i Norge"— Utskrift av presentasjonen:

1 Kilder og risiko for akutt oljeforurensning i Norge
Nina Jensen Honningsvåg juni 2008

2 Kilder til akutt forurensning
Oljetankere Skipsfart (gods og passasjerer) Olje- og gassvirksomhet Raffinerier og terminaler Tankanlegg Fiskebåter Ulovlig utslipp/dumping Kystverket gjennomfører ca oljevernaksjoner i året (mest på land) Nesten ulykker skjer hver eneste dag!

3 …risikoen øker Oljetransporten fra Russland langs Norskekysten øker
Oljeboring i sårbare områder Oljeboring svært nær kysten Trafikk mellom kysten og oljeinstallasjoner Skip-til-skip omlasting av olje og kondensat i norske fjorder

4 Trusselen 2004: 15 millioner tonn olje 2015:100 millioner tonn!
Rocknes: 400 tonn olje, 134 millioner kroner Prestige: tonn olje, 40 milliarder kroner. Exxon: tonn olje. 120 milliarder kroner. 2004: 15 millioner tonn olje 2015: 80 millioner tonn! Oljedriftsberegninger fra Barentshavet viser at over 1000 km strandlinje kan bli rammet av ett enkelt utslipp. Et enkelt oljeflak kan drive inntil 30 km per døgn.

5 Oljetransport fra Nordvest-Russland 2002-2015
I 2004 ble det transportert nær 12 millioner tonn olje med skip langs kysten av Nord-Norge. I 2015 forventes dette å øke til mellom 100 og 200 millioner tonn. I følge Stortingsmelding 14( ) vil økt transport medføre betydelig større miljørisiko i årene som kommer, ikke bare i Nord Norge, men også på Vestlandet og i Skagerrak. I tillegg kommer faren for oljesøl fra offshore virksomheten. Med dette bildet må vi være forberedt på at store oljeutslipp også kan forekomme i norske farvann.

6 Risiko for oljeutslipp fra skipsfarten
Kartskissen viser relativ miljørisiko i 2003 med den beredskap som var på plass da i forhold til en resultatene av en analyse fra DNV som viser relativ miljørisiko i 2015 dersom det ikke iverksettes nye forebyggende tiltak. (kilde rapport nasjonal slepeberedskap – Kystverket 2006) De røde områdene de områdene med høyest relativ miljørisiko. Dersom det ikke gjennomføres tiltak i disse områdene vil miljørisikoen være uakseptable. Dette bildet er benyttet som illuastrasjon for å anbefale bl.a. økt slepeberedskap utenfor Finnmark (3 fartøyer hele året), sørlandskysten, utenfor Rogaland og Stad.

7 Kilder til utslipp fra skipsfarten
Havari og kollisjon Driftsutslipp Rensing av tankene Ulovlig dumping (dreper titusener sjøfugl hvert eneste år) Sjøtransport er i utgangspunktet en sikker og miljøvennlig transportmåte. Har stor betydning for næringsliv og bosetting langs hele kysten. Skipstrafikk er imidlertid en potensiell kilde til akutte oljeutslipp. Det er derfor viktig å sikre miljøet samtidig som det legges til rette for bruk av sjøtransporten. Utslipp som følge av skipsulykker skjer ofte nær land. Norge har hittil unngått de store forurensningskatastrofene, men andre steder i verden har det skjedd ulykker med svært store miljøkonsekvenser. Den siste store ulykken var ulykken med tankskipet «Erika» utenfor Bretagne i Frankrike i desember Denne ulykken førte til utslipp av over 20 000 tonn tungolje, og opprenskingskostnadene beløp seg til nærmere 2 milliarder kroner. Havariene av «Green Ålesund» ved Haugesund og «John R» nord for Tromsø i fjor vinter viste at risikoen for skipsulykker er stor også langs norskekysten, og det er forhold ved utviklingen innen skipstrafikken som kan føre til en økt risiko for skipsulykker. Når det gjelder petroleumstransport, må man regne med at denne trafikken vil øke i de nordlige områdene som følge av planer om økt petroleumsaktivitet i Barentshavet og Nordvest-Russland. I en rapport utarbeidet av Statens forurensningstilsyn (SFT) og et russisk forskningsinstitutt fremgår det at det er planer om en ukentlig råoljetransport med skip fra og med Aktiviteten forventes å øke gradvis i årene fremover, og det er anslått at det i 2010 vil befinne seg 2–3 store tankskip langs kysten vår hver dag. Det er rimelig å anta at den økte petroleumsaktiviteten også vil føre til en betydelig sjøtransport av lete- og produksjonsutstyr nordover. Norske forsyningsbaser og havner langs kysten vår kan få en rolle i denne transporten. Det er også tatt initiativ til å utvikle sjøtransporten som en attraktiv transportform til og fra Nordvest-Russland på mer generell basis, den såkalte «Nordlige Maritime Korridor» (NMK). Samlet sett vil dette kunne føre til økt transport – ikke bare langs kysten, men også til og fra havnene i Nord-Norge. Det er i tillegg en mulighet for at det vil bli startet import av brukt atombrensel fra land i Vest-Europa til behandlingsanlegg i Russland, og hvor sjøtransport langs kysten av Norge er en mulig transportrute. Den økte risikoen må møtes både gjennom forebyggende tiltak og gjennom en beredskap som kan begrense miljøskadene dersom en ulykke likevel inntreffer.

8 Seilingsledene er flyttet flere nautiske mil ut fra kysten
Skipsfart står for den største trusselen mot havmiljøet og strandsonen Overvåkede seilingsleder langt fra kysten Med WWFs hjelp er seilingsledene plassert i akseptabel avstand fra kysten WWF ønsker: tilsvarende seilingsleder fra Lofoten og sørover ledene enda lenger ut utenfor Øst-Finnmark PSSA – Tryggere skipsfart gjennom FN-status som sårbart havområde 8

9 Offshore petroleum, påvirkning på økosystemer
Fysiske inngrep Arealkonflikter Forstyrrelse fra seismikk Forurensning til luft og vann fra utbygging og drift Risiko for uhellsutslipp av olje og kjemikalier Økt skipstrafikk Klimaendringer Possible interactions with the marine environment from a offshore installation. (Norwegian Petroleum Directorate 2003)

10 Seismikk Skremmeeffekter på voksen fisk er godt kjent
Dødelighet på yngel /egg kjent fra småskalaforsøk Konsekvenser for vandringsmønster lite kjent Effekter på hørsel til marine organismer lite kjent Mange organismer (f. eks. torsk) vil ikke ha flukt som naturlig reaksjonsmønster og kan derfor bli påført stor skade (NNV rapport 2007)

11 Uhellsutslipp av olje Null-utslipp er umulig!
Uhell kan skje fra plattformer, undervannsinstallasjoner, rørledninger, fra land eller fra tankfartøy. Norgeshistoriens nest største utslipp (4000 tonn råolje) fra Statfjord A i desember 2007 – under rutineoperasjon på et gammelt og veldrevet felt. Ove Tokstad, Vestfinnmark politidistrikt, med død havørn etter oljesøl utenfor Sørøya påsken 1999 Rundt 1100 uhellsutslipp på norsk sokkel

12 Miljøbomber langs kysten
Stor risiko for oljelekkasje fra 30 skips-vrak som ligger langs norskekysten Strakstiltak mot oljelekkasjen fra vraket "Nordvard” i Mossesundet. Kun et midlertidig tiltak for å stoppe de akutte oljelekkasjene nå. Vraket må helt klart tømmes for å eliminere forurensningsfaren

13 Og husk den største risikofaktoren!
Mennesket! 90% av alle utslipp skyldes menneskelig svikt.

14 Finnmark - høyrisiko Kraftig økning i oljetransporten og kystnær oljeboring Et oljeutslipp fra kystnær oljeboring i Finnmark vil kunne nå land på under to døgn - umulig å forhindre at oljen når viktige fuglefjell og gyteområder En borerigg innen synsvidde til Gjesværstappan uten tilstrekkelig lokal kystnær beredskap grenser til miljøkriminalitet 14

15 Oljeforurensning har store konsekvenser
Sjøfugl Sjøpattedyr Plante- og dyreorganismer i strandsonen Fiskeegg og larver Frilufts- og rekreasjonsområder Næringsvirksomhet (havbruk, turisme)

16 Hvordan dimensjonere oljevernberedskap ?
Du vet ikke hvor ulykken skjer Du vet ikke hva slags ulykke skjer Varierende oljetyper Varierende mengder Store variasjoner i ytre forhold som lys- og værforhold Manglende kunnskapsgrunnlag om skipstrafikken og skipstyper


Laste ned ppt "Kilder og risiko for akutt oljeforurensning i Norge"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google