Støy i nye forskrifter & revidert veiledning

Presentasjon om: "Støy i nye forskrifter & revidert veiledning"— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Støy i nye forskrifter & revidert veiledning
Tone Eriksen Spesialist i Arbeidsmedisin Arbeidstilsynet Østfold og Akershus

3 47 6 De nye arbeidsmiljøforskriftene er et resultat av et mangeårig regelverksprosjekt i Arbeidstilsynet . Hensikten med dette arbeidet kan oppsummeres slik: Å redusere antallet forskrifter - Å få forskriftene til arbeidsmiljøloven inn i en bedre og mer helhetlig struktur - Å gå fra et fragmentert til et helhetlig og mer brukervennlig regelverk - Å gjøre det enklere for arbeidsgivere, verneombud, arbeidstakere og andre å få oversikt over pliktene og rettighetene de har etter Arbeidsmiljøloven Arbeidet har foregått i nært samarbeid med partene i arbeidslivet gjennom både høringsrunder og i Regelverksforum hvor Arbeidstilsynet jevnlig møter partene. De 6 nye forskriftene ble fastsatt av departementet , og trer i kraft I stortingsmeldingen (Meld. St ) Felles ansvar for eit godt og anstendig arbeidsliv presiseres følgende: ”lanseringa av den nye regelverksstrukturen er ein gyllen sjanse til å auke den generelle kunnskapen om arbeidsmiljøkrav, noko som igjen kan medverke til ei revitalisering av det systematiske HMS-arbeidet i verksemdene”. Departementet er opptatt av at dette skal gi et løft for systematisk HMS-arbeid i norske virksomheter.

4 Et eksempel på bruk av forskriftene: Støy
For å illustrere hvordan systematikken i forskriftene er bygget opp, kan det være nyttig å bruke et tenkt eksempel. La oss si at vi er en virksomhet som skal utføre aktiviteter som fører til en del støy på arbeidsplassen. Hva sier regelverket om dette?

5 Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning
Første steg er å ta for seg forskrift om organisering, ledelse og medvirkning. Her får man oversikt over medvirkningsbestemmelsene og de gjennomgående kravene til risikovurdering, opplæring, informasjon, krav til planlegging og tilrettelegging av arbeidet og bruk av personlig verneutstyr.

6 Arbeidsplassforskriften
Neste steg er å se om det er satt krav til arbeidslokalene. I arbeidsplassforskriften finnes en egen bestemmelse om støy og vibrasjoner - § Her er det krav om at arbeidsplassen skal være beskyttet mot støy og vibrasjoner på en slik måte at ikke årvåkenheten svekkes og samtale vanskeliggjøres.

7 Forskrift om utførelse av arbeid
Virksomheten må deretter undersøke om det er krav til beskyttelse ved utføring av arbeidet, for eksempel bruk av personlig verneutstyr. I forskrift om utførelse av arbeid er det særskilte bestemmelser om støy, f.eks. krav om tiltak mot støy og bruk av personlig verneutstyr – kap. 14. Her stilles det krav om eksempelvis risikovurdering og iverksetting av nødvendige tiltak på bakgrunn av de helse- og sikkerhetsrisikoer som fremkommer av denne og krav om bruk av personlig verneutstyr.

8 Forskrift om tiltaks- og grenseverdier
Til slutt må virksomheten gå til forskrift om tiltaks- og grenseverdier hvor det er satt grenser for hvor mye støy arbeidstakerne kan utsettes for og når det må gjennomføres tiltak.

9 Hørselkontroll – revidert veiledning
Veiledning om hørselskontroll av støyeksponerte arbeidstakere er snart ferdig revidert. Graderingen av hørselsnedsettelse aldersjusteres ikke, dvs. alltid utgangspunkt i 0 dB. Ved vurdering av om det er en støyskade eller ikke, tas alder med som en av flere vurderingsfaktorer. En støyskade kan meldes flere ganger dersom melder mener at forverring av støyskaden er forårsaket av arbeidsmiljø.

10 Vurdering av audiogrammer
Bedriftslege bør stå for vurdering av audiogrammer. Viktig å vurdere hva som kan ha forårsaket hørselsskade eller forverring av hørselsskade. Ikke alle hørselsskader er støyskader!

11 Register for arbeidsrelatert sykdom
Registeret føres i Direktoratet for Arbeidstilsynet. Tallene som presenteres videre ligger noe lavere enn sluttresultatet fordi rundt 350 av meldingen fra 2012 ennå ikke er registrert.

12 RAS - Meldingene etter meldt år – 2012 tallene er ikke komplett
Antall meldinger Meldingsår 2260 2012 2104 2011 2787 2010 2431 2009 2686 2008 2882 2007 3053 2006

13 Andel meldingene meldt etter legetype 2012
Melder Ant. meldinger Prosent – ant. meldinger Bedriftslege 1577 70 % Sykehuslege 425 19 % Allmennpraktiserende lege, spes. allmennmed. 117 5 % Annen stilling 69 3 % Privatpraktiserende 57 2,5 % Kommunelege 15 0,5 % Sum: 2260 Ganske lik fordeling som i fjor.

14 Meldingene fordelt etter diagnose 2012
Ant. Prosent Diagnosekapittelnavn 1486 66 % Støyskader 205 9 % Sykdommer i åndedrettssystemet 113 5 % Symptomer, tegn, unormale kliniske funn og laboratoriefunn 102 Forgiftninger og visse andre konsekvenser av ytre årsaker 98 4 % Sykdommer i hud og underhud 97 Sykdommer i muskel - skjelettsystemet og bindevev 55 2 % Svulster 36 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser 27 1 % Sykdommer i nervesystemet 21 Sykdommer i sirkulasjonssystemet 13 Faktorer som har betydning for helsetilstand og kontakt med helsetjenesten 4 0 % Visse infeksjonssykdommer og parasittsykdommer 2 0% Sykdommer i øyet og øyets omgivelser 1 Endokrine sykdommer, ernæringssykdommer og metabolske forstyrrelser 2260 100%

15 Topp 10 eksponeringsfaktor 2012
Ant. Prosent Arbeidsmiljøfaktor 1457 65 % Støy (intermitterende støy, lyd i væsker) 69 3 % Asbestfiber 67 Inneklima (ikke industriell) 57 Vibrasjoner som overføres til armer og bein (maskiner, verktøy) 36 2 % Sveiserøyk og sveisegass 35 Problem i relasjon til overordnede 34 Høy arbeidstakt (aktivt arbeid, mye arbeid) 33 1 % Sopp (inkludert muggsopp) 32 Løsningsmidler - fortynningsmidler 30 Impulsstøy (eksplosjoner og lignende)

16 Oppfølging av legemeldinger i 2012
Av de 2260 meldingene i 2012, ble det gjennomført ca. 350 tilsyn. En rekke meldinger ble fulgt opp i andre prosjekter. Usikker statistikk blant annet pga. innføring av nytt IT-system.

17 Håndtering av meldingene
Registrering i Direktoratet Vurdering hos AT-lege Gjennomgang i RAS-gruppe Evt. tilsyn – legers melding eller i annet prosjekt

18 Takk for oppmerksomheten