Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

FAGKONFERANSE, STJØRDAL 10-11 november 2010 TILTAK FOR Å STYRKE UTVIKLINGSHEMMEDES RETTSSIKKERHET.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "FAGKONFERANSE, STJØRDAL 10-11 november 2010 TILTAK FOR Å STYRKE UTVIKLINGSHEMMEDES RETTSSIKKERHET."— Utskrift av presentasjonen:

1 FAGKONFERANSE, STJØRDAL november 2010 TILTAK FOR Å STYRKE UTVIKLINGSHEMMEDES RETTSSIKKERHET

2 2 Utviklingshemmede i kriminalomsorgen Grensen for strafferettslig utilregnelighet innebærer at mange som kan defineres som utviklingshemmede utholder ulike typer reaksjoner i kriminalomsorgen Den gruppen som kanskje er den viktigste ut ifra et rettssikkerhetssynspunkt er gruppen utviklingshemmede som utholder forvaring Hvor mange med utviklingshemming som utholder ordinær fengselsstraff /evt.andre reaksjoner i kriminalomsorgen har vi ikke oversikt over (anslag gjort av Erik Søndenå 2007)

3 3 Nytt særreaksjonssystem – en viktig rettssikkerhetsmessig milepæl Sentrale elementer: Utilregnelige personer helsevesenets ansvar Innføring av reaksjonene ”tvungen omsorg” og ”tvungent psykisk helsevern” Forvaring erstattet sikring for tilregnelige lovovertredere som har begått alvorlig kriminalitet, og hvor en tidsbestemt fengselsstraff ikke ansees tilstrekkelig betryggende for å verne samfunnet

4 4 Forvaring Tiltak knyttet til straffeprosesen (blant annet vurdering om det skal påstås ”minstetid”) Tilrettelegging av innholdet i ”forvaringsreaksjonen” (individuell tilpasning) Spesielt tilrettelagte løslatelsesopplegg i domfeltes hjemkommune Domstolens rolle i ”løslatelsessaker” Utviklingshemmede dømt til forvaring – viktige rettssikkerhetsgarantier

5 5 Etterkontroll av reglene for strafferettslig utilregnelighet og særreaksjoner Utredningsgruppe (Mæland-gruppen) oppnevnt av JD i samråd med HOD 18.mai 2006 Bakrunnen for oppnevning var Stortingets pålegg om etterkontroll av reglene for idømmelse og innholdet av særreaksjonene jf. blant annet Ot.prp.nr 46 ( ) Gruppen besto av divisjonsdirektør Øistein Mæland, Ullevål sykehus, psykologspesialist Emmanuel Revis, St.Olavs hospital og statsadvokat Berit Sagfossen

6 6 Mæland-gruppen forts: Svært omfattende mandat: Gruppen ble spesielt bedt om å se på den særlige hjemmelen for prøveløslatelse fra forvaring med vilkår om opphold i institusjon evt. kommunal boenhet utover ett år Særreaksjonen ”tvungen omsorg” erfaringene med ”fagenheten” og i hvilken grad utslusing til opphold i hjemkommunen/andre tiltak fungerer Utvidelse av anvendelsesområdet for særreaksjonene for utilregnelige Gjennomføre program mot ruspåvirket kjøring Gjennomføre narkotikaprogram med domstols- kontroll Kan settes andre vilkår som vilkår om behandling, opphold i institusjon (utdypes nærmere) Kriminalomsorgen gitt kompetanse til å fremme ”bruddsaker” for retten (for brudd på særvilkår)

7 7 Anbefalinger/vurderinger knyttet til behandling av utviklingshemmede Rekke problemer knyttet til prøveløslatelse til kommunal boenhet eller institusjon utover ettårsregelen Særlige utfordringer er knyttet til saker hvor retten beslutter prøveløslatelse uten at kriminalomsorgen har anbefalt dette En liten gruppe tilregnelig lettere psykisk utviklingshemmede synes å komme uheldig ut

8 8 Mæland-rapporten (forts:) ” Utredningsgruppen finner det betenkelig at personer holdes innenfor strafferettssystemet som prøveløslatt til institusjon/kommunal boenhet i årevis fordi den kommunale helse- og sosialtjenesten ikke kan fremskaffe et godt nok tilbud som kan ivareta personen på en god og trygg måte både for vedkommende selv og samfunnet.” Ovennevnte sitat fra rapporten illustrerer på en god måte hvilke dilemmaer man står overfor når det gjelder behandling av denne gruppen både etisk og rettssikkerhetsmessig.

9 9 Mæland-rapporten forts: Gruppen som idømmes tvungen omsorg er ikke blitt større enn forutsatt At gruppen som idømmes tvungen omsorg ikke blir for stor er sentralt da utgangspunktet for de ”utilregnelige” er ”straff-frihet” Viser til behovet for nærmere utredning når det gjelder anvendelsesområdet for sosialtjenesteloven kapittel 4A. Behovet for utvidelse av anvendelsesområdet for særreaksjoner for utilregnelige (de ”plagsomme”)

10 10 Justisminister Knut Storberget uttalte i pressemelding følgende: ”Det er en liten gruppe som faller mellom to stoler – de som er for friske til tvungen behandling samtidig som utilregnelighet gjør at strafferettsapparatet ikke kan reagere.” Regjeringen foreslår derfor en ny særreaksjon for ”utilregnelige” som ikke kvalifiserer til tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg (de ”plagsomme”) Oppfølging av rapporten

11 11 Oppfølging fort: Formålet med den nye særreaksjonen er å legge til rette for langvarig rehabilitering gjennom stabilisering/avrusning, kartlegging av helsemessige/sosiale behov, utarbeidelse av oppfølgingsplan mv. Høringsbrev ble sendt ut til berørte instanser med frist for uttalelse Da utgangspunktet er at utilregnelige personer i utgangspunktet er straff-frie, med mindre de representerer en fare for samfunnet, er det viktig at den gruppen som vil falle inn under den foreslåtte ordningen ikke blir stor

12 12 Oppfølging innen kriminalomsorgen Viktig med et godt tilrettelagt innhold og at det er muligheter for å differensiere behandlingen av forvaringsdømte Utviklingshemmede utgjør en liten, men sårbar gruppe av de forvaringsdømte som krever spesiell oppfølging Etablering av forvaringsavdelinger i flere fengsler, Trondheim fengsel har fått forvaringstilbud Behov for å se nærmere på rutinene knyttet til ”progresjon/utslusing”

13 13 Oppfølging kriminalomsorgen forts: Forberedelse til løslatelsen må gjennomgående bli bedre: Flere eksempler på at tingretten har besluttet prøveløslatelse mot kriminalomsorgens anbefaling og med frist for å etablere et adekvat opplegg. Løslatelse til kommunal omsorgsbolig/institusjon krever omfattende forberedelse/forarbeid Behov for å etablere bedre muligheter for ”utslusing” innenfor kriminalomsorgen. Det er lovhjemmel for å bruke alle institusjoner innenfor kriminalomsorgen hvis det ansees sikkerhetsmessig forsvarlig

14 14 Oppfølging kriminalomsorgen forts: Er det behov spesielle regler for å ivareta utviklingshemmedes behov ? Er for eksempel regelverket knyttet til permisjoner, overføring til andre tilbud innen kriminalomsorgen og løslatelse hensiktsmessig ? Det er en utfordring at gruppen forvaringsdømte er så uensartet med ulike behov Løslatelse og tilstrekkelig tiltak knyttet til den er en spesiell utfordring (eksempel dom fra Asker og Bærum tingrett av )

15 15 Utviklingshemmede som utholder andre straffreaksjoner i kriminalomsorgen Mange utviklingshemmede utholder ubetinget fengselsstraff – hva med dem ? Omfanget er usikkert (Søndenås anslag basert på svært lavt antall innsatte) St.meld nr 37 ( ) Straff som virker- individuelt tilpasset straffegjennomføring med utgangspunkt i domfeltes behov Diskusjonen om spesialtilpassede tiltak herunder spørsmål om etablering av ressursavdelinger


Laste ned ppt "FAGKONFERANSE, STJØRDAL 10-11 november 2010 TILTAK FOR Å STYRKE UTVIKLINGSHEMMEDES RETTSSIKKERHET."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google