Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Fremtidens pensjon Ny alderspensjon – hvor kom vi til slutt og hvorfor ? 11.11.08 – NHOs Forsikringskonferanse Jon M. Hippe Fafo 1.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Fremtidens pensjon Ny alderspensjon – hvor kom vi til slutt og hvorfor ? 11.11.08 – NHOs Forsikringskonferanse Jon M. Hippe Fafo 1."— Utskrift av presentasjonen:

1 Fremtidens pensjon Ny alderspensjon – hvor kom vi til slutt og hvorfor ? – NHOs Forsikringskonferanse Jon M. Hippe Fafo 1

2 Disposisjon – mot en ny alderspensjon – hvordan og hvorfor Bakteppe : Kamp om velferdsordningen og diskusjon av den underliggende politiske prosessen tallet som en avgjørende skillevei 1.Reformen av folketrygden 2.Hva har andre land gjort? 3.Hva da – AFP og tjenestepensjoner? 4.Hva så – en politiske analyse? 5.Hva nå - Brede ordninger? Konklusjon – mot et helhetlig nytt pensjonssystem? 2

3 Bakteppe – velferdsstaten utsettes for press  Under press fra ytre faktorer  Befolkningsendring  Migrasjon  Globalisering  Frykt for skattekonkurranse og kutt i offentlige velferdsordninger  Men, små nordiske land har klart seg bra. Forundring omkring mekanismene  Forundring over de politiske prosessene  Mobiliseringstesen – ulike valg  Retrenchment – økonomisk nødvendighet og politisk treghet 3

4 2000-tallet som avgjørende skillevei  1967 – Folketrygdens tilleggspensjon  1988 – AFP  1992 – kutt i folketrygden  1995 – Velferdsmeldingen: bevar folketrygden  1997 – vurdering av AFP- tilskudd fra staten  2001 – Pensjonskommisjonen  2004 – sluttrapporten NOU 2004:1  2004 – Bondevik II forslag til modernisert folketrygd  2005 – Pensjonsforlik og bredt flertall i Stortinget for hovedprinsipper  2006 – Stoltenberg II konkretisert forslag  2007 – Bredt flertall i Stortinget  2008 – høring lovendring  2008 – AFP forslag privat sektor  2008 Q4 – lovforslag  2009 – AFP lovforslag  ikrafttredelse 4

5 Pensjonsreformen  Ny folketrygd – vedtatt:  Hovedprinsippene - allårsregel, levealdersjustering, regulering av løpende pensjoner.  Ny folketrygd – forslag:  Utforming av ny alderspensjon i folketrygden, innfasing av de nye reglene og konkretisering av levealdersjusteringen, herunder utkast til lovbestemmelser (høringsnotat av og tilleggsnotat av )  Ny folketrygd – gjenstår  Lovproposisjon om ny alderspensjon 2008, basert på forslag og høringsuttalelser 5

6 Pensjonsreformens ulike elementer  Obligatorisk tjenestepensjon (OTP) i 2006  Avtalefestet pensjon (AFP)  Privat sektor – hovedoppgjøret i 2008  Offentlig sektor – 2009  Ny lov om livsforsikring – nytt ”risiko-regime”  Og mer følger: Når lovreguleringen av folketrygden er på plass skal øvrige deler av pensjonssystemet tilpasses  Uførepensjon – forslag til Stortinget i 2009  Etterlattepensjon  Tjenestepensjonsordningene – bla annet valgfritt uttak 6

7 7 Ny alderspensjon fra folketrygden er basert på:  Proporsjonal inntektssikring + målrettet minstegaranti  Alleårsregel  Fleksibel pensjonsalder på aktuariske vilkår  ”Automatisk” levealdersjustering (full effekt fra 2025)  Underregulering av løpende pensjoner

8 8 Den nye folketrygden sammenlignet med dagens system

9 9

10 10

11 11

12 Alderspensjon fra folketrygden år 2050 Kilde: SSB

13 Alderspensjon fra folketrygden år 2050 Kilde: SSB

14 Hva har andre land gjort? (Kilde: OECD 66 – 2008)  Nesten alle OECD-land har gjort endringer siden av 30 land har gjort omfattende endringer. Bla Østerrike, Finland, Frankrike, Tyskland, Italia, Sverige  Hva har de 16 gjort?  Pensjoneringsincentiver – straff for tidligpensjonering  Beregning av ytelser – fra besteårsregler til livsløp – 17 av 22 land får nå livsløp  Reguleringsmekanismer i oppsparingsperioden  Indeksering i utbetalingsperioden  Paradigmeskift til ”DC” og Notional DC”  Justering i forhold til forventet levealder 14

15 Resultater i forhold til ”ingen reform”  Reduksjon i ytelsesnivå  Sterkere sammenheng mellom livsinntekt og pensjon  Overfører risiko fra skattebetalere til pensjonister  Større avkastningsrisiko på den enkelte vs arbeidsgiver eller stat  Skifte mot private ordninger  Obligatoriske private elementer i offentlig sosialforsikring  Obligatoriske tilleggselementer  Incentiv til økt arbeidskraftstilbud 15

16 Men, andre elementer kommer til i Norge – AFP og tjenestepensjon 16

17 Utformingen av AFP i privat sektor  Opptjening av AFP tilsvarende 0,314 prosent av årlig pensjonsgivende inntekt fram til fylte 62 år  Øvre inntektsgrense på 7,1G  Utbetales som et livslangt påslag til alderspensjonen. Påslaget er kr høyere før enn etter fylte 67 år  Påslaget utformes nøytralt, dvs. at det øker ved senere uttak. Men – økes ikke ytterligere ved uttak etter fylte 70 år  Samme levealdersjustering som for folketrygden ved beregning av påslaget  Arbeidsinntekt kan kombineres med AFP og alderspensjon fra folketrygden uten avkorting 17

18 Utformingen av AFP i privat sektor forts.  Reguleres på samme måte som inntektspensjonen i den nye folketrygden – både opptjening og utbetaling  Arbeidstakeren må på uttakstidspunktet være ansatt og reell arbeidstaker i en bedrift som er omfattet av ordningen  Arbeidstakeren må være omfattet av AFP- ordningen i minimum 7 av de siste 9 årene  Ny, tilpasset AFP-ordning gjelder fra og med kullet  Regjeringen forutsetter èn felles ordning for hele privat sektor 18

19 Kompensasjonsordning  Livsvarig kompensasjonstillegg til personer som får ny tilpasset AFP og som får beregnet alderspensjon fra folketrygden helt eller delvis etter dagens opptjeningsregler, dvs. for personer i årskullene  Tillegget settes til kr på årbasis i 2010 for 62-åringer som omfattes av ny AFP  Øker med kr. 400 ved 62 år for hvert nye årskull fom 1949-kullet tom 1953-kullet  Utfases for årskullene  Skattefritt og utbetales av staten 19

20 Et nytt pensjonsbyggverk 20 Folketrygd AFP Tjenestepensjon - OTP Tjenestepensjon

21 Folketrygd fra 62 år, AFP fra 62 år og tjenestepensjon fra 67 år 21

22 Nytt pensjonssystem: 3 selvstendige ytelser Folketrygd, AFP og ytelsespensjon Lønn kr i 40 år Aktuar Knut Bratland 22

23 Hva skjedde – den politiske prosessen?  Avpolitisering - ”blame avoidance” og brede kompromisser  Men, klare idelogiske elementer også – politisering for å forbedre et ”fordelingspolitisk uakseptabelt forslag”  Ikke bare politiske motstand mot reform, ansvarlighet belønnes også  Spenninger mellom Arbeiderparti og fagbevegelsen  OTP og AFP som avgjørende kort. Pensjonsreformen reddet AFP, men AFP reddet også pensjonsreformen” 23

24 Hva nå? Brede ordninger. Mandat ”Bred” gjennomgang av TP-ordninger og TP-marked og diskusjon av brede ordninger Brede ordninger er ikke definert, men klar angivelse av vurderinger –Innflytelse for partene –Lavere driftskostnader –Sikkerhet –Kjønns- og aldersnøytralitet –Mobilitet Bredt kan bety: utover den enkelte virksomhet, felles beslutninger om produkt og leveranser på tvers av virksomheter og som involverer arbeidslivets parter (og dermed også t-avtale) Åpning for valg av ”forslagsform”

25 Brede ordninger – harmonisering av ytelser og organisering som gir innflytelse og kostnadsfordeler 25 Ytelse Organisering

26 Konklusjon  Grunnleggende reform av prinsippene for offentlig sosialforsikring – følger modell av andre land som i større grad har hatt økonomisk og politisk press for reform  Den norske prosessen kan bare forstås når man trekker inn partenes i arbeidslivets nye pensjonspolitiske rolle  AFP og OTP som avgjørende mekanismer  Relativt sjenerøse ytelser når også AFP og TP tas med  Valgfriheten er avgjørende for den enkelte, men hva med arbeidslivets utvikling og arbeidsgivers strategier  Folketrygdreform driver videre endringer i tjenestepensjoner både i opptjening av rettigheter og organiseringa av ordninger 26


Laste ned ppt "Fremtidens pensjon Ny alderspensjon – hvor kom vi til slutt og hvorfor ? 11.11.08 – NHOs Forsikringskonferanse Jon M. Hippe Fafo 1."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google