Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Strategi for ungdomstrinnet - motivasjon og mestring for bedre læring Julie Lysberg Prosjektleder GNIST Nordland.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Strategi for ungdomstrinnet - motivasjon og mestring for bedre læring Julie Lysberg Prosjektleder GNIST Nordland."— Utskrift av presentasjonen:

1 Strategi for ungdomstrinnet - motivasjon og mestring for bedre læring Julie Lysberg Prosjektleder GNIST Nordland

2 GNIST: partnerskapet Grunnidéen er at flere parter med samme mål inngår i et PARTNERSKAP for å øke kvaliteten i skolen. Fra parter til likeverdige PARTNERE som forplikter seg til hverandre Arena for å drøfte, skape forståelse og forpliktelse Fokus både på LÆREREN og LÆRERUTDANNINGEN

3 GNIST Nordland Arbeidsutvalg: Utdanningsforbundet, KS, Universitetet i Nordland og Fylkesmannen i Nordland Gir mandat til prosjektleder: –Nært knyttet til strategi for ungdomstrinnet fra KD Drøftingsarena for arbeidsoppgaver og framdriftsplan for prosjektleder Utvidet partnerskap

4 Mandatet til GNIST GNIST skal målrette og samordne innsatsen for å heve skolens kvalitet gjennom å bedre lærernes kompetanse og bidra til god og stabil rekruttering til læreryrket

5  Økt kvalitet i lærerutdanningene  Økt kvalitet i lærerprofesjonen  Økt kvalitet i skoleledelsen  Økt status for lærerne  Økt rekruttering til læreryrket og lærerutdanningene Hva blir nå fokus for GNIST?

6 ”Nye stillinger for regional GNIST opprettes i tråd med partnerskapsmodellen” Stillingene skal sikre tid og ressurser til arbeidet med strategien i de fylkesvise partnerskapene. Hovedoppgavene blir arbeid som følger av: –Gjennomføringsstrategien for ungdomstrinnet –Oppgaver knyttet til rekruttering, omdømmebygging og videreutdanning –Andre spesifiserte oppgaver med GNIST-relevans

7 Stortingsmelding 22 ( ) Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant ungdomstrinn Egen strategi for gjennomføring Egen strategi for gjennomføring

8 Forankring: Overordnede mål for grunnopplæringen Alle skal inkluderes og oppleve mestring Alle skal beherske grunnleggende ferdigheter Alle skal fullføre videregående opplæring

9 Ungdomstrinn i utvikling Ulike tiltak for å gjøre opplæringen –mer praktisk og variert –mer motiverende, utfordrende og relevant for elevene

10 Motivasjon og mestring for bedre læring gjennom mer praktisk og variert undervisning Mer praktisk og variert opplæring Økt motivasjon og mestring Bedre læring

11 Sentrale tiltak i strategien Skolebasert kompetanseutvikling i klasseledelse, regning, lesing og skriving for lærere og skoleledere –Skoler som har godt fungerende profesjonsfellesskap ser ut til å ha bedre evne til å skape en god opplæring for elevene enn skoler der lærerne arbeider mer individuelt. Utvikling av beskrivelser av god klasseledelse og god undervisning i regning, lesing og skriving –Ressursgrupper med deltakere fra GNIST-partnerne, forskere i klasseledelse, Matematikksenteret, Lesesenteret, Skrivesenteret, NAFO, universitet og høyskoler. Bistand og tilrettelegging for lokalt utviklingsarbeid –Lærerutdanningene / UH-sektoren. Beskrivelser og støttemateriell. Nettverk for erfaringsutveksling og profesjonsfellesskap, samarbeid og deling –Regional GNIST. Nettverk av skoleeiere. Nettverk for kompetansedeling for ledere og lærere.

12 Prosjektleders oppgaver REVITALISERE regionalt partnerskap INFORMERE – om GNIST generelt og satsingene innenfor strategien for ungdomstrinnet spesielt Bidra til god DIALOG om satsingene – mellom nasjonalt og lokalt nivå KOORDINERE – for eksempel kompetanseutviklingsbehov og utrulling skolebasert kompetanseutvikling STØTTE SKOLEEIERE i utvikling av egne tiltak – direkte eller gjennom nettverk, også de som ikke er med i SKU Bidra til å gjøre kjent RESSURSENE FOR UNGDOMSTRINNET som er utarbeidet av Udir: Tilrettelegge for ERFARINGSUTVEKSLING – mellom kommuner, internt i kommuner mellom skoler, mellom lærere og mellom skoleledere Ta utgangspunkt i ETABLERTE NETTVERK i dette arbeidet, evt opprette nye ved behov

13 Nasjonale støttetiltak Pedagogiske ressurser Skolebasert kompetanse utvikling Tilrettelegging for bruk av nettverk

14 Skolebasert kompetanseutvikling Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid. S.6 i rammeverket for skolebasert kompetanseutviklingrammeverket for skolebasert kompetanseutvikling

15 6 prinsipper for skolebasert kompetanseutvikling Kompetanseutvikling på både organisasjons- og individnivå Innsats over tid Differensiert tilbud til skolene Likeverdige tilbud i alle lærerutdannings regionene Lett tilgjengelig materiell Kunnskapsutvikling på alle nivåer

16 Skolebasert kompetanseutvikling Klasseledelse, regning, lesing, skriving Vurdering for læring Kollektivt orienterte skoler Organisasjonsl æring Pilotering 37 skoler skoleåret Tilbud om støtte til alle skoler med ungdomstrinn H2013-V2017

17 Et misbrukt forskningsresultat Hargreaves & Fullan (2012) Læreren er den viktigste enkeltfaktoren for elevers læring (Hattie, 2008) Læreren ER nøkkelen – men det betyr ikke at vi skal fokusere på og utvikle individuelle lærere Høyt presterende (skole-)systemer kjennetegnes av at så å si samtlige lærere er i bevegelse. Det er et skoleanliggende, et profesjonsanliggende, et systemanliggende (Eirik Irgens, NTNU)

18 leses fra høyre mot venstre (Eirik Irgens, NTNU)

19 leses fra venstre mot høyre (Eirik Irgens, NTNU)

20 GNIST: ”Tydeligere ledere som tar aktivt ansvar for utviklingen i skolen! ”  UTRINN: Satsing på skolebasert kompetanseheving, lederutvikling GNIST: ”Tettere kobling mellom UH og skoleeiere og skoler i skoleutviklingen!”  UTRINN: Planlegging og koordinering mellom UH og skoleeiere, arbeidsplassbasert innsats fra UH GNIST: ”En lærerprofesjon som er preget av engasjement og grundig vitenskapelig basert praksisutvikling”  UTRINN: Ressursgrupper fremskaffer og produserer pedagogiske ressurser til inspirasjon og nytte GNIST: ”Raskere implementering av ny, praksisrelevant kunnskap!”  UTRINN: Pedagogiske ressurser samles på ett nettsted: udir.no/ungdomstrinnet GNIST- -partnerskapets målsettinger …sammenfaller med utrinnmålene!

21

22 Framdriftsplan Skoleåret 2012/2013: Pilot i 12 fylker, bla. Nordland 6 UH-institusjoner er pilottilbydere Pilotkommuner Bodø og Meløy UH-tilbyder: Universitetet i Nordland i samarbeid med Lesesenteret og Matematikksenteret Prosjektleder Regional GNIST – støtte til våren 2014 Fra H2013 – fullskala-implementering: Fordeles i puljer. 4 puljer? Nordland – fordeling av 135 skoler med u-trinn Universitetet i Nordland sentral, men kanskje også andre tilbydere Tilbud – men sterk forventning fra partnerskapet om å benytte det… Rammeverk (justeres) + erfaring fra pilot danner grunnlaget for innholdet

23 Økonomi Midler tildeles over statsbudsjettet, klart i mars 2013: Egne midler til UH-tilbydere Egne midler til skoler og skoleeiere MEN: det forutsettes også at skoleeierne bidrar med egne ressurser til utviklingsarbeidet (Rammeverket s. 10) Alle etterutdanningsmidler i «Kompetanse for kvalitet» vil rettes mot satsingen på ungdomstrinnet og skolebasert kompetanseutvikling Fordeles i fht. puljene

24 «Skal vi få enda ei ny satsing???» Skolebasert kompetanseutvikling bygger på, og er en videreføring av, de gode erfaringene fra tidligere og eksisterende satsinger: Gi rom for lesing! ( ) Lærende nettverk ( ) Kunnskapsløftet – fra ord til handling ( ) Bedre vurderingspraksis ( ) Vurdering for læring ( ) Bedre læringsmiljø ( ) NyGIV ( ) Veilederkorps (2010-) SKUP – Skole- og kommuneutviklingsprogrammet (2010-) …..

25 Veien videre Informasjonsbrev kommer om GNIST, strategien for ungdomstrinnet og skolebasert kompetanseutvikling Fra GNIST Nordland Fra Kunnskapsdepartementet v/GNIST-sekretariatet Regionvise informasjonsmøter for skoleeiere og skoleledere Kartleggingsskjema sendes ut, frist mars 2013 Mars 2013: samordning av skolenes behov og UH-sektorens kapasitet/tilbud April 2013: Fase 1 klar? Oppstart fase 1 høsten 2013 Skoleeiere som ikke blir med i fase 1 skal likevel drive eget utviklingsarbeid rettet mot ungdomstrinnet, prosjektleder skal støtte dette


Laste ned ppt "Strategi for ungdomstrinnet - motivasjon og mestring for bedre læring Julie Lysberg Prosjektleder GNIST Nordland."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google