Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Øyeblikkelig hjelp døgntilbud i kommunene Anders Grimsmo Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett NTNU.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Øyeblikkelig hjelp døgntilbud i kommunene Anders Grimsmo Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett NTNU."— Utskrift av presentasjonen:

1 Øyeblikkelig hjelp døgntilbud i kommunene Anders Grimsmo Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett NTNU norskhelsenett

2 Hovedstrømmer ved innleggelser Legevakt Fastlege Innleggelse Poliklinikk Primærlegen 37% 25% 2 millioner henvisninger 37% Øyeblikkelig hjelp Vanlig henvisning 75% 40% 60% 1,3 mill opphold per år (døgn + dagopphold) 3,7 millioner polikliniske konsultasjoner ?

3 Hvorfra kommer pasientene som blir innlagt i sykehus for øyeblikkelig hjelp? Innlagt fra(%) Hjemmet68,4 Hjemmet med hjemmetjenester16,4 Sykehjem4,5 Poliklinikk6,2 Annet1,1 Ukjent3,4 Totalt100,0 21 %

4 “Innovative Care for Chronic Conditions” WHO 2002 “..., den akuttmedisinske kjeden dekker ikke behovene for øyeblikkelig hjelp i tråd med nåtidens endringene i sykdomspanoramet. Dessverre, kanskje pga. av den suksessen som den akuttmedisinske kjeden har hatt, så gjennomsyrer kjeden tankegangen hos helsepersonell, ledelse i helsetjenesten og myndigheter på alle nivå - også for hvordan man skal løse utfordringene med en sterkt voksende gruppe av skrøpelige eldre og pasienter med langtkommet kronisk sykdom ….”

5 Organisering av kommunale døgnplasser 14 interkommunale ordninger for kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud som til sammen omfatter 79 kommuner. Åtte av ordningen var i full drift (omfattet 36 kommuner). Seks kommuner deltok ikke i interkommunalt samarbeid. Antall kommuner som samarbeidet varierte mellom tre og tolv. Antall innbyggere varierte mellom innbyggere og innbyggere. Begge disse ordningene bestod av seks kommuner hver. Fire av de interkommunale ordningene var knyttet til et samarbeid om et distriktsmedisinsk-/lokalmedisinsk senter hvor spesialisthelsetjenesten også var representert med tjenester.

6 Lokalisering Seks kommunale øyeblikkelig hjelp tilbud var samlokalisert med legevakten enten ved et lokalsykehus (2) eller et sykehjem (4). Ytterligere tre ordninger hadde planer om samlokalisering med legevakten. Fem av de interkommunale ordningene ved sykehjem var lokalisert like ved lokalsykehuset. Åtte kommuner hadde etablert et lokalt øyeblikkelig hjelp tilbud ved eget sykehjem samtidig som de var med i en interkommunal ordning. Fem kommuner som samarbeidet om legevakt hadde alle øyeblikkelig hjelp plasser kun i sine respektive sykehjem – ingen interkommunale plasser

7 Kriterier og legetilsyn Seks interkommunale ordninger stilte krav om avklart diagnose og/eller kjent pasient som kunne undersøkes og behandles i tråd med vanlige allmennmedisinske prosedyrer og hjelpemidler. Fem ordninger inkluderte også pasienter som nødvendigvis ikke var helt avklart, men hvor man ved kort tids observasjon og ytterligere undersøkelser regnet med å kunne avklare tilstanden

8 De 20 hyppigste innleggelses- diagnosene fra primærlege (N=32.606) InnleggelsesdiagnosePr innb. pr år 1. Brystsmerter Magesmerter Lungebetennelse Hjerneslag/hjernedrypp Lårhalsbrudd Hjertesvikt Tungpusten Astma Hjernerystelse Hjerteinfarkt Blindtarmbetennelse Besvimelse Truende hjerteinfarkt Feber Blodpropp i leggen Forgiftning Overflyttning av behandlet pasient Diagnose ikke angitt Skader og ulykker Nedsatt allmenntilstand 93

9 Kriterier og legetilsyn (forts.) Seks interkommunale ordninger stilte krav om avklart diagnose og/eller kjent pasient som kunne undersøkes og behandles i tråd med vanlige allmennmedisinske prosedyrer og hjelpemidler. Fem ordninger inkluderte også pasienter som nødvendigvis ikke var helt avklart, men hvor man ved kort tids observasjon og ytterligere undersøkelser regnet med å kunne avklare tilstanden Tre interkommunale ordninger hadde ikke endelig bestemt seg for innleggelseskriterier. Legetilsyn var mange steder løst ved en kombinasjon av tilsynslege på dagtid, og legevaktslege etter kontortid og på natt Observasjonssenger lagt til legevakten hadde kontinuerlig legetilsyn.

10 Etablering av kommunalt ø.hj. tilbud Kommunene deler seg i to grupper Sentrums- og sentrumsnære kommuner inngår interkommunalt samarbeid Perifere kommuner faller utenfor hvor forholdene forblir relativt uendret «Øyeblikkelig hjelp tilbudet på sykehjemmet 500 m fra sykehuset fremstår som meningsløst. Når jeg sender en pasient så langt, så er det fordi utredning i sykehus er helt nødvendig. Meningen med reformen var jo også at pasienter skulle få et tilbud nærmere der de bor.» «Det er mitt klare inntrykk er at den nye helse- og omsorgstjenesteloven nå bare lovfester et tilbud som i praksis allerede eksisterer og fungerer godt i distriktene. Det er sentrumsnært at et lokalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud mangler. Vi behandler palliative pasienter, gir intravenøs medikamentell behandling og gjennomfører blodtransfusjoner ved sykehjemmet.»

11 Sentralisering Interkommunalt samarbeid om ø.hj. representerer mange steder en kraftig sentralisering Tilbudet legges mange steder tett opp til sykehuset med inntakskriterier som man fullt forsvarlig kunne behandlet lokalt i eget sykehjem Geografiske avstander skaper ulikheter i tjenestetilbudet «Vi frykter at tilbudet vegg i vegg med sykehuset først og fremst vil bli et tilbud for vertskommunen. Vår kommune har i perioden hatt 11 innleggelser, mot vertskommunens 109 – altså bare 1/3 sammenliknet med vertskommunen i forhold til innbyggertallet.»

12 Effekter av geografisk avstand Table 1 Demographic and geographical data of the six municipalities in Hallingdal (RS=Specialist hospital, HSS=Community hospital) Municip ality Number of inhabita nts Health care needs index Distance in km to RS Distance in km to HSS A B C D E F Sum 20,323 Lappegard O, Hjortdahl P. The choice of alternatives to acute hospitalization: a descriptive study from Hallingdal, Norway. BMC family practice 2013; 14: 87

13 Fragmentering? Problemer med å overholde 3 dagers fristen Interkommunale ordninger blir organisert som en ny virksomhet i stor grad frikoblet fra de øvrige kommunale helsetjenestene Konkurranse med utskrivningsklare fra sykehus Konkurranse med hjemmeboende med behov for korttidsopphold «En økende andel pasienter overføres til kommunene med økt press på et allerede begrenset antall sykehjemsplasser. Stadig sykere pasienter må være hjemme.» Det er velkjent at innleggelse av skrøpelig eldre i sykehus kan ha negative virkninger 3-5 dagers opphold i kommunalt ø.hj. døgntilbud har mye til felles med sykehusopphold Det er et kortere opphold enn det som denne gruppen vanligvis har i sykehus før de skrives ut til kommunen «Å ha en maksgrense på 3 døgn for oppholdet kan føre til at pasienter skrives ut før de er i stand til å klare seg selv. Dette igjen resulterer i reinnleggelser, og i verste fall forverring av helsesituasjonen til vedkommende.»

14 Etablering av kommunalt ø.hj. tilbud Overetablering? Mange rapporterer om et belegg på % Tilbudet brukes først og fremst av vertskommune og de nærmeste Lokalt tilbud har andre kvaliteter «I egen kommune er det kjent personale og kjente pasienter, pårørende tilstede, tilgang til journalen og man føler deg tryggere på diagnose og gjennomføring av behandling av dårlige pasienter» Et lokalt kommunalt døgntilbud og et interkommunalt døgntilbud fungerer komplementært Lokalt: Et bedre tilbud til skrøpelige eldre, styrking tjenestene lokalt, raskere utskriving fra legevakt/interkommunalt døgntilbud Interkommunalt: Mer avansert diagnostikk og behandling «A bed build, is a bed filled»

15 Kort oppsummering Det er jevnt over stor vilje og aktivitet i kommunene til å opprette et kommunalt ø.hj. tilbud En del helsepersonell har tatt de nye oppgavene som en positiv utfordring Det rapporteres at pasienter er glad for å slippe å bli innlagt i sykehus Det er stor variasjon både i innholdet og organiseringen av tilbudene Organiseringen av ø.hj tilbudet har bidratt til en ytterligere fragmentering av primærhelsetjenesten Insentivene har mange steder bidratt til en sentralisering av tilbudet til skrøpelig eldre og pasienter med langtkommet kronisk sykdom En del skrøpelige eldre blir utsatt for et mer oppstykket pasientforløp

16 «Hva er viktigst for deg?» Helhetlig pasientforløp i hjemmet (HPH)

17 Muligheter? Øyeblikkelig hjelp tilbud hjemme Ambulerende ø.hj. ressurs team Bedre koordinering og integrering av kommunale de tjenestene Samordning med korttidsopphold, rehabilitering, palliativ beh, intermediæropphold Økt fleksibilitet, bedre rekruttering, større ressursutnyttelse Interkommunalt samarbeid om 24/7 mottak av pasienter - helsevakta Tilgang til pasientjournal Legevakt - et formalisert arbeidsfellesskap? Anvendelse av §6.3 om veiledning fra spesialisthelsetjenesten


Laste ned ppt "Øyeblikkelig hjelp døgntilbud i kommunene Anders Grimsmo Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett NTNU."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google