Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

1 Maktbegrep og maktforståelse Ulike forsåelser av maktbegrepet Collins: "Transformasjonskapasitet" som mennesker innehar Giddens: "Muligheten til å intervenere.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "1 Maktbegrep og maktforståelse Ulike forsåelser av maktbegrepet Collins: "Transformasjonskapasitet" som mennesker innehar Giddens: "Muligheten til å intervenere."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 Maktbegrep og maktforståelse Ulike forsåelser av maktbegrepet Collins: "Transformasjonskapasitet" som mennesker innehar Giddens: "Muligheten til å intervenere i et gitt sett av begivenheter slik at de på en eller annen måte forandres” –Evne til slik forandring knyttet til sosiale strukturer, uavhengig av enkeltaktørers vilje. Eks. Markedskrefter under kapitalismen

2 2 Ulike forsåelser av maktbegrepet Collins: "Transformasjonskapasitet" som mennesker innehar Giddens: "Muligheten til å intervenere i et gitt sett av begivenheter slik at de på en eller annen måte forandres” –Evne til slik forandring knyttet til sosiale strukturer, uavhengig av enkeltaktørers vilje. Eks. Markedskrefter under kapitalismen

3 3 Middel til å nå et mål (paralellt med penger) (Parsons) Giddens: "makt" må være et grunnbegrep i sosiologien 2 typer ressurser involvert i "makt” –Kontroll over materielle ressurser økonomiske / fordelbare ressurser –autoritative ressurser lovlige eller andre uttrykk. Eks. på autoritativ ressurs: overvåkning Beslutning - ikke beslutning Ulike forsåelser av maktbegrepet

4 4 2 hovedmaktsentra som fremheves innen sosiologien –Nasjonalstaten: bygger på legitim autoritet, og i sin ultimate form, på vold –Kapitalismen: bygger (i sin rene form) på det ikke- politiske I moderne vestlige samfunn er disse infiltrert: kapitalistisk-økonomiske trekk spiller en viktig rolle i legitimeringen av det politiske systemet Ulike forsåelser av maktbegrepet

5 5 Mer om sosiologiske maktsstudier og perspektiver Bl. a. fokusert på eliter, herskende klasser, partier og pressgrupper Diskusjoner hvorvidt man kan snakke om én, smal, maktelite (Mills) / pluralitet av makteliter - basert på deltakelse i det politiske systemet (Lipset, Dahl) Har ofte handlet om inklusjonen / fraværet formelle beslutninger

6 6 –Fokus: åpenlys herskende klasse av kapitaleiere –Fokus: diffuse forhold knyttet til strukturer basert på genrelle prinsipper om fordeling av materielle goder –støttet av kontroll over "det ideologiske statsapparat" (Althusser) –Skillet mellom aktør / subjekt - struktur Strukturalismen bygger på tanken om at hendelser og sosiale fenomener - resultat av "historiske bivirkninger: Krefter som ligger utenfor subjektet Marxistiske studier / perspektiver

7 7 “Muligheten for å påtvinge andre ens egen vilje”. Muligheten her, noe av det interessante For Weber - altså ikke selve den utførte handlingen som i seg selv er interessant. Denne kan ikke kalles makt (men voldshandling, tvang eller overgrep). Det sosiologiske poenget her - at slike handlinger springer ut av makt(relasjoner) Max Webers forståelse

8 8 F. Eks. ikke den faktiske voldsutøver som med sin vold utøver makt. Det er snarere den ikke enda, eller aldri utførte voldshandling som promoterer maktforholdet Når det gjelder voldsutøveren: - Muligheten for at hans vold kunne gjennomføres, eller enda strengere: muligheten for at han kunne få igjennom sin vilje overfor offeret Optimal maktrelasjon i det moderne samfunn - ikke knyttet til person, men posisjon Paradoks: Max Webers forståelse

9 9 - Makt kan dermed, hvis vi skal bli litt spissfindige, i denne forståelsen egentlig ikke utøves, i den forstand at den ikke kan knyttes til enkelthandlinger eller enkeltpersoner - Den blir på denne måten relasjonell: Knyttet til relasjoner; og dermed er den også posisjonell: knyttet til posisjon, ikke nødvendigvis person. Om den er dette, knyttet til person eller posisjon, avhenger i høy grad av samfunnstypen: kulturen makten lever i En annen konsekvens: Makt blir noe allment: allestedsnærværende. Foucault har trukket på dette poenget - sier noe i retning av at “makt er over alt”, eller makt er hvor det er mennesker Max Webers begrepsbestemmelse

10 10 Makt som grunnprinsipp for samfunnsdannelse Nihilistisk perspektiv (hvis "makt" er negativt ladet), kulturskeptisk, pessimistisk standpunkt Sosial interaksjon, fellesskap - i hvertfall det formaliserte samfunn, knyttet til eller basert på maktforhold. Nietzsche, Foucault, Weber v.s. Durkheim

11 11 Webers to hovedkategorier av makt 1. maktrelasjonen “oppebåret helt og holdent av rettsgrunner” - lover. “legitim makt” 2. maktforhold hvor lovene slett ikke spiller noen rolle i det hele tatt. (hvor rettsgrunner “ikke spiller inn”). “naken makt”

12 12 Webers legitimitetsgrunner Varige maktforhold er basert på legitimering –må rettferdiggjøre seg selv –“Normaliseres” / “gjøres riktig” / legitim 1. Tradisjonelt herredømme –(Umulig å skape nye lover - alt bestemmes ut fra det gamle) –Huset - sentral figur i forhold til tradisjonelt herredømme –Fortid (tradisjon) og troskap - nåd

13 13 Webers legitimitetsgrunner 2. Karismatisk herredømme –Herskerens nådegaver –Det nye - sentralt –Ene og alene knyttet til “herskerens person”. (mots. trad., snakk tradisjonelle regler ved siden av den personlige innflytelse / anseelse

14 14 Webers legitimitetsgrunner 3. Legalt herredømme –Personen tones ned. Reglene kommer helt i forgrunnen –“Tradisjonen er uten faste grenser, mens det legale bestemmes ved formelle, abstrakte normer, som gjelder innen et “saksavgrenset “kompetanseområde” –anseelse skal her komme helt i bakgrunnen

15 15 Byråkratiet Hierarkisk system av over + underordnede. Overoppsyn. Fast avlønningssystem, ytelse er underordnet. Nitid arbeidsdeling - kompetanseområder. Spesialisering Weber: byråkratiet - mest effektive, mest virkningsfulle forvaltningsformen i det moderne samfunnet "Nøyaktighet, hurtighet, entydighet, dokumentkunnskap, kontinuitet, diskresjon, enhetlighet, streng underordning, mindre gnisninger, mindre saksomkostninger og faglige / personlige belastninger...". Optimaliseres ved hjelp av "skolerte embetsmenn". Østerberg: s. 96

16 16 Byråkratiet optimaliserer viktige trekk ved politisk styring Jfr. Holocaust og nazi-Tyskland –Hvis makt hos Weber må legitimeres, antydes dermed at maktens eksistensgrunnlag ligger i språket, altså i strukturer –Makt - for Weber - et spørsmål om struktur: en struktruralistisk tilnærming Byråkratiet

17 17 Foucault og makt som diskurs Diskursbegrepet Eks.: Galsk. historie: Sinnslidelser eksisterer ikke før på begynnelsen av 1800-tallet - med asylene og det nye medikovitenskaplige, naturvitenskaplige synet på galskap

18 18 Foucault og makt som diskurs Produsert av psykologi og psykiatri-diskurser –forbrytelse, seksualitet –Diskursive figurer som oppstår fra og med tallet –Hysteriseringen av kvinnekroppen, pedagogisering av det onanerende barnet, sosialisering av barneavlen, psykiatriseringen av den perverse nytelsen

19 19 Foucault og makt som diskurs –Frembringelsen av den hysteriske kvinnen, det masturberende barnet, det malthusianske paret og den perverse mannen –“Oppkomsten av seksualiteten” –Altså et vitenskaplig prosjekt som produserer seksualitet. Denne produksjonen er et resultat av serier av maktstrategier - knyttet til kunnskap og det å hevde sannheter gjennom nye vitenskaplige positivistiske metoder, teknikker for eksperimentering, klassifisering, observasjon etc.

20 20 Panopticon - maktens arkitektur pan-optisk: alt eller alle kan ses Pesten - et utgangspunkt 1. Streng oppdeling av rommet –Delene underlegges nitid overvåkning –Strenge regler som forbyr bevegelse og kommunikasjon generellt –Sikring av isolasjonen –Et allestedsnærværende overblikk

21 21 Panopticon Prototypen - slik moralfilosofen Jeremy Bentham ( ) tegnet den.

22 22 Panopticon - maktens arkitektur Flere fengsler ble etter hvert bygget på med den panoptiske grunnideen som basis.

23 23 Panopticon 2. Permanent overvåkning –basert på systemer som sikrer permannet registrering / protokollføring av hvert enkelt individ –Permanent oppsyn med innbyggerne –Fungerer som en slags individueringsprosess –hvert enkelt individ betraktes for seg –virkeliggjøring av individet

24 24 Kontinuerlig overoppsyn Isolasjonen som ide i anstaltene handlet opprinnelig om å øve bot overfor Gud. Den interbnerte skulle ha kontakt med to figurer: Gud og fengselsdirektøren. Bildet er hentet fra Michel Foucault: ”Fengslets og straffens historie”.

25 25 Panoptisisme - makt og kunnskap knyttet sammen Straffen ble pedagogisk. Den etter hvert rettet mot å forandre individet, fra å være ment som pine rettet mot handlingen. Det er her det modernes prinsipp om disiplin ligger. Bildet er hentet fra Foucault: ”Fengslets og straffens historie” og er fra en forelesning for innsatte om alkoholens forbannelse.

26 26 Korreksjon og forming av individet er sentralt i Foucaults analyse av makt som disiplinering i det moderne samfunnet.

27 27 Panopticon –Epidemien møtes ved hjelp av orden, dens funksjon er å sortere ut en hver forvirring –En hel flora av kontrolldiskurser vokser opp om kring den pestrammede omkring slutten av tallet –Ikke bare et ønske om kontroll og sunnhet –Også en politisk drøm nedfelt i dette

28 28 –Historisk tilknytning: eneveldet Nye og statlig samlede, sentraliserte enheter –Medfører bekymring for mulige oppløsninger og uorden, opprør - mye av dette utover på tallet –Også knyttet til ideen om samfunnskroppen (Hobbes, Spencer, Durkheim) og dennes hygiene –Representerer en sammenknytning av det medisinske og det politiske feltet –Instrumentet som utløses av epidemien: disiplin –korrelat mellom medisinske og politiske forordninger Panopticon

29 29 Panopticon –Foucault knytter overgangen til det moderne vestlige samfunn til prosesser knyttet til endrede maktstrategier og disiplineringsmekanismer "Rent" fellesskap - disiplinert samfunn eksklusjons - disiplinære prosjekter spedalskhet - epidemi separering - segmentering binær deling - kompleks, mangfoldig deling brennemerking - forandring

30 30 Foucault og psykoanalysen som maktdiskurs Psykoanalysens makt som forklarings- og modell- leverandør Kontinuiteten mellom katolisisme og psykoanalyse –Jfr. skriftemålspraksisen synden Psykoanalyse = bekjennelse + fortolkning og terapi nevrosene

31 31 Stein Bråtens modellmaktteori Også knyttet til språk, strukturer og informasjon (kunnskap), og premissene for denne kunnskapen. Hvorfor modeller? Representasjoner av virkeligheten. Altså forståelse av virkeligheten. Definisjoner av situasjoner Viktig her - hvem sine premisser det er snakk om. Paradigme / episteme Modellrikdom- og fattigdom Undersåttene må forstå herskerens modeller uten å ha tilgang til andre, eller å kunne utvikle modeller på egne premisser

32 32 Kamp om forståelse - verdensbilder. Jfr. Sekulariseringsprosessen i Europa. Frem veksten av vitenskapen ble en svekkelse av kirken. Kamp om verdensbilleder. Maktkamp I likhet med de andre teoriene - dette også langt på vei en subjektløs maktteori. Kan låses fast uten deltakernes vilje, så lenge ikke referentområdet endres, og så lenge en av partene står for modellutvikling og presentasjon. Bråten


Laste ned ppt "1 Maktbegrep og maktforståelse Ulike forsåelser av maktbegrepet Collins: "Transformasjonskapasitet" som mennesker innehar Giddens: "Muligheten til å intervenere."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google