Figur 1.5: Kapitaleierne står i en særstilling som interessent i et selskap Leverandører Ansatte Alle interessentene har sikret sin “betaling” gjennom.

Presentasjon om: "Figur 1.5: Kapitaleierne står i en særstilling som interessent i et selskap Leverandører Ansatte Alle interessentene har sikret sin “betaling” gjennom."— Utskrift av presentasjonen:

1 Figur 1.5: Kapitaleierne står i en særstilling som interessent i et selskap
Leverandører Ansatte Alle interessentene har sikret sin “betaling” gjennom kontrakter - unntagen kapitaleierne. De er “residual claimants” og sitter igjen med over-(under-)skuddet når alle kontraktsforpliktelser er oppfylt. Bedriften Kreditorer Kapitaleiere Kunder Myndigheter

2 Figur 2.1: Konkurranse og samarbeid
Effekt Årsak Fenomen Substitusjon Konkurranse Fordeling Komplementaritet Samarbeid Verdiskaping Substitusjon (økt fare for utskifting) fører til hardere konkurranse og dermed svakere forhandlingsmakt (mindre andel av kaka) internt effektiviseringspress og innovasjonspress (større verdiskaping) Komplementaritet gir et potensial for samarbeid, som leder til økt verdiskaping (i absolutt forstand) større andel av kaken for de samarbeidende parter Erik W. Jakobsen

3 Figur 2.2: Porters rammeverk for analyse av konkurransekrefter
Leverandørenes forhandlingsmakt Faren for nyetableringer Kundenes Trusselen fra substitutter Rivalisering på konkurransearenaen Erik W. Jakobsen

4 Figur 2.3 Analyse av konkurranse og samarbeid - co-opetition
KONKURRENTER LEVERANDØRER OSS KUNDER KOMPLEMENTØRER Erik W. Jakobsen Erik W. Jakobsen

5 Figur 2.4: Analyse av konkurranse
To spørsmål: Hvem vinner kundens gunst? Hvem får overskuddet i transaksjonen? Produktmarkeds- barrierer RIVALISERING MOBILITETSBARRIERER Kundenes alternativer FORHANDLINGSMAKT Selskapsmarkeds- barrierer Erik W. Jakobsen

6 Figur 2.5: Lønnsomhetstreet
Kundenes alternativer Bransjens alternativer Rivaliseringsegenskaper Kundenes reservasjonspris Faktorleverandørenes Bransjens alternativer Lever. alternativer Antall kunder Antall enheter per kunde Forhandlingsmakt i produktmarkedet Verdi per produktenhet Forhandlingsmakt i faktormarkedene Markedets størrelse 3. gren 2. gren Verdikapringspotensial Verdiskapingspotensial 1. gren Bransjens lønnsomhetspotensial Stamme

7 Figur 2.6: Bransjer med ulike konkurranseformer
Full konkurranse, for eksempel kiosker, melkebønder Monopol tog, post Oligopol, papir, aluminium, telefoni, fly Monopolistisk konkurranse tidsskrifter, restauranter advokattjenester Antall konkurrenter Produkt-differensiering Liten Stor Få Mange

8 Figur 2.7: Forhandlingsmakt i produktmarkeder
Faste vs. variable kostnader Kundenes byttekostnader Etableringskostnader Våre byttekostnader 4. gren Produktdifferensierng Avviklingskostnader Kundedifferensiering Kundenes alternativer Rivaliseringsegenskaper Våre alternativer 3. gren Forhandlingsmakt i produktmarkedet 2. gren