Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

KOSTRA – en tall- og fallgruve Institutt for journalistikk 1.–2. mars 2007.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "KOSTRA – en tall- og fallgruve Institutt for journalistikk 1.–2. mars 2007."— Utskrift av presentasjonen:

1 KOSTRA – en tall- og fallgruve Institutt for journalistikk 1.–2. mars 2007

2 ij2007.olepetter.net •Lysarkene •Oppgaver •Ting vi lager i løpet av kurset –egen epostliste i etterkant av kurset, for spørsmål og videre diskusjon.

3 Hva skal vi snakke om? •Torsdag: –Hva er KOSTRA, og hvordan finne fram? –KOSTRA og kildekritikk –Hva er gode tall, og hvordan henter vi dem ut? –Vi finner tallene – er saken ferdig? •Fredag: –Hva er nytt i 2007-tallene? –Praktisk jobbing: Saker og emner som DU har nytte av

4 Hva er KOSTRA? •KOmmune-STat-RApportering •Foreløpige tall 15. mars •Endelige tall 15. juni •Samling data om kommuneregnskap, omfang av kommunale tjenester •Sier mye om produktiviteten •Sier lite eller ingenting om kvaliteten på tjenestene (nye kvalitetstall i år?)

5 Hva er KOSTRA? •Tallene hentet fra forskjellige baser •Fellestrekk: Nesten alt er levert av kommunen selv •Dataene presenteres som to typer: Nøkkeltall og grunnlagsdata •Nøkkeltall: Prosent, kroner per innbygger, datamaskiner per elev (teller/nevner) •Grunnlagsdata: kroner, antall (basis for nøkkeltallene)

6 Hva er KOSTRA? •Presenteres av SSB, på •Hittil presentert på to måter: –Via StatistikkbankenStatistikkbanken –Via egne KOSTRA-sideregne KOSTRA-sider •Statistikkbanken best ved mange data/tidsserier/mange kommuner •Statistikkbanken har et kaotisk inngangsbilde •De egne KOSTRA-sidene mest egnet for de som bare ser på én kommune

7 Hva er KOSTRA? •Tallene delt inn i emner –Statistikkbanken: 24 emner/mapper24 emner/mapper –Den spesialiserte KOSTRA-basen: •Kommunene: 25 emner •Fylkeskommunene: 12 emner •Gyldige tall tilbake til 2001 •Glem tallene for 1999/2000

8 Inndelingen i Statistikkbanken

9 Inndelingen i KOSTRA-basen Fylkeskommuner Kommuner

10 Hva er KOSTRA? •Bakgrunnsinformasjon og veiledning på de særskilte KOSTRA-sidene på –Kontaktpersoner i SSBKontaktpersoner –Hva er nytt i årets tall/veilederveileder –Hvor kommer dataene fradataene

11 Hva er KOSTRA? •Tallene hentes fra Internett og over i et regneark •Må kunne elementær matematikk (barneskolenivå) for å bruke databasen skikkelig

12 Hvordan bruke KOSTRA •Vi henter ut data fra – statistikkbanken – kostrawww.ssb.no •Test 1: Gå til Nøkkeltall – Grunnskole –Hent tall for en eller flere kommuner

13 Hvordan bruke KOSTRA

14 •Flytt data fra nettleseren til regnearket –Dette er bare en test! Det er lov å feile  Vi kommer tilbake til dette senere…

15 Hvordan bruke KOSTRA •Test 2: Gå til den spesielle KOSTRA- basen, finn fram til Finansielle nøkkeltall, kommuner

16 Hvordan bruke KOSTRA •Flytt informasjonen over i regnearket ditt –Dette er bare en test! Det er lov å feile 

17 Hvordan bruke KOSTRA •Bruk ti minutter på å gjøre deg kjent med KOSTRA i Statistikkbanken. Finner du fram? •Lunsj – men først en liten oppgave…

18 Hvordan bruke KOSTRA •Fram til lunsj: –Vi går igjennom faktaarkene: Hvilke tall finner vi hvor?

19 Kildekritikk •Snakker tallene sant? •Forteller tallene noe fornuftig? •Kan tallene sammenlignes mellom kommunene, fra år til år?

20 Kildekritikk •”Overraskende at journalister ikke bruker KOSTRA mer som kilde til spørsmål framfor en del av den ukritiske publisering av 'sannheter' som vi ser en del” –Rådmann om journalisters bruk av KOSTRA

21 Kildekritikk

22

23

24 Kommunal Rapport nr 10/2004 og 10/2005 Svakheter i KOSTRA

25 –Nordland20 –Troms16 –Hordaland12 –Finnmark11 –Sør-Trøndelag9 –Nord-Trøndelag9 –Hedmark8 –Aust-Agder7 –Møre og Romsdal7 –Oppland5 –Telemark5 –Vestfold4 –Aust-Agder4 –Rogaland4 –Sogn og Fjordane4 –Akershus3 –Buskerud3 –Østfold1 Antall kommuner som ikke hadde levert økonomiske data til foreløpig publisering 15. mars 2006

26 Svakheter i KOSTRA •De første tallene 14 dager for tidlig, de siste tallene seks uker for seint •For mange feil i marstallene –Detaljerte regnskapsdata, ”uviktige” sektorer •Mange uvesentlige nøkkeltall •Kommunale foretak: Upålitelig •Vanskelig brukerveiledning •Nesten ingen informasjon om etterspørsel •Lite informasjon om kvalitet (noe kommer)

27 Svakheter i KOSTRA •Organiseringen betyr mye – forstyrrer tallene

28 Svakheter i KOSTRA

29 •Problemtall som ofte blir brukt –Nesten alle nøkkeltall basert på totalt innbyggertall •Svært få tjenester tilbys hele befolkningen. Bruk nøkkeltall basert på målgruppa (penger til undervisningsmateriell per skoleelev, ikke per innbygger i kommunen) –Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter –Netto lånegjeld i kroner per innbygger •Begge inneholder pensjonsforpliktelsen (nye tall i år?) –Frie inntekter i kroner per innbygger •Sier ingenting om friheten – bruk heller TBUs ”Korrigert inntekt”TBUs ”Korrigert inntekt” –Netto driftsutgifter pr. innb. i kr, adm., styring og fellesutgifter, ekskl. funksjonene 170, 180 og 190 •Ubrukelig til sammenligninger mellom kommuner. Kan kanskje bruke tidsserier – men du må sjekke hva som ligger i tallene

30 Svakheter i KOSTRA •Det kan ta tid før tallene blir gode

31 Svakheter i KOSTRA

32

33 Hva er den ”riktigste” saken?

34 Åseral er nå 3,7 ganger dyrere enn Kristiansand – ikke 7 Åserals reduksjon 2001–05: 40% Kristiansands økning 2001–05: 27%

35 •Noen tall kan forvirre mer enn forklare »Klikk her for å gå til ssb.noKlikk her for å gå til ssb.no Svakheter i KOSTRA Rød merking: Uvesentlige tall Gul merking: Problematiske tall Grønn merking: Tall for nerdene Blå merking: Gode nøkkeltall

36 Svakheter i KOSTRA •Grunnskolen i VestbyGrunnskolen –Bruker 39,8% av budsjettet på grunnskole (11. mest i Norge) –8.133 kroner til grunn- og spesialskole, per innbygger (374. plass) – kroner til grunnskoleopplæring, per innbygger 6–15 år (399. plass)

37 Kildekritikk – ha hodet med deg •Hvor mye er mye?

38 Kildekritikk – ha hodet med deg •33% til skole – mye, ikke sant?

39 Kildekritikk – ha hodet med deg •...eller kanskje ikke?

40 Kildekritikk – ha hodet med deg •33% er i hvert fall langt fra mest

41 Kildekritikk – ha hodet med deg •246. plass målt per innbygger

42 Kildekritikk – ha hodet med deg

43 •Hva betyr ”prioritering”? –Viktig del av SSBs tall / sentral plass = viktige tall? •Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten –”Prioritering” og nøkkeltall må brukes med varsomhet

44 Kildekritikk – ha hodet med deg •En sjekkliste –Hva ønsker jeg å undersøke? –Hva er de beste dataene jeg kan bruke? –Sjekk de rare utslagene •Store endringer fra et år til annet kan like gjerne være feil rapportering –Bruk tallene til å stille gode, kritiske spørsmål – koble mot andre tall •Økt pengebruk trenger ikke bety god kvalitet. Hva sier brukerne? –Sjekk endringer fra året før: Veldig store forskjeller kan bety feil –Når noe virker for utrolig til å være sant, er det som regel det –Husk forskjellen på brutto og netto •Brutto: Hva som brukes på tilbudet. Netto: Hvor mye av dette kommunen må spytte inn. Netto har ingenting med kvaliteten på/omfanget av tilbudet å gjøre •Pause – men først en liten oppgave…

45 Forstår du tallene du bruker? •Gran kommuneGran kommune

46 Forstår du tallene du bruker? •Gran kommune har: –Lave driftsutgifter per innbygger over 80 år –Høye utgifter per kommunalt årsverk –Lave utgifter i hjemmetjenesten –Svært lave utgifter per institusjonsplass

47 Finn de gode tallene

48 •Hamar Dagblad, 14. september 2006

49 Finn de gode tallene »Dagbladet i august. KOSTRA-tall, gjentatt i ny SSB-statistikk

50 Finn de gode tallene

51

52

53 •Lett å koble data mot partifarge

54 Finn de gode tallene

55 Praktiske arbeidsverktøy •Enkel innføring i regneark –Alle ark delt i celler, med navn –Rader fra 1 og oppover –Kolonner fra A og bortover –A1 = første kolonne (A), 1. rad –B20 = andre kolonne (B), 20. rad

56 Praktiske arbeidsverktøy •Enkel innføring i regneark –For å legge sammen to eller flere celler selv, skal du skrive inn en formel •Eksempel: =A1+A2 –Summerer celle A1 og celle A2 –= forteller programmet: ”nå kommer en formel” –Samme prinsipp for å trekke fra (-), gange (*) og dele (/) –Sorter for å finne kommuner som er ”best” og ”verst” •Merk hele tabellen, og bruk Sorter-menyen (Excel: Data/Sorter)

57 Praktiske arbeidsverktøy •Beregn endring fra et år til et annet •(År2 – År1) / År1 •Ranger kommunene •RANG(Celle;Område;0 eller 1) •0: Høyeste verdi = nr 1 •1: Laveste verdi = nr 1 •Gjennomsnitt •GJENNOMSNITT(Område)

58 Praktiske arbeidsverktøy •Hvordan hente data fra KOSTRA? –Alle tall, eller et utvalg? –Finn utvalg i Statistikkbanken (SSB)Statistikkbanken –Flytt tallene til Excel, og gjør beregningene der •For stort utvalg: Omvei via PC Axis (ingen vei utenom...) –Begynn med enkle tabeller, og føl deg trygg på dem!

59 Praktiske arbeidsverktøy •Praktiske oppgaver –Finn fram regnearket ”Praktiske oppgaver”. Løs oppgavene. Kan du dette? Hjelp de som trenger det! –Hent fram fila Økonomiplan Overhalla Regn ut, ved hjelp av Excel, hva som er netto driftsresultat for hvert av årene –Talloppstillingen er på side 12 i dokumentet –Finn fram regnearket Finansielle nøkkeltall utvalg 2005.xls. Ranger kommunene: Hvilke ti hadde høyest netto driftsresultat i 2005? Hvilke ti hadde dårligst netto driftsresultat?

60 Finn de gode tallene •Vi prøver oss i fellesskap –Vi vil finne de ti kommunene der utgiftene til barnevern har økt mest/minst fra 2001 til 2005 –Vi vil finne de ti kommunene som har størst og lavest andel brudd på forvaltningsloven i barnevernssaker (saksbehandlingstid) –Vi vil finne de ti kommunene som har størst og lavest andel tiltak i hjemmet

61 Finn de gode tallene •Velg deg ut to–tre felt du vil fordype deg i, og bli skikkelig kjent med disse. Deretter kan du gå videre •Ha en problemstilling eller tese klart for deg: •Hvordan gikk det egentlig med barnehagebyggingen? •Høyre sa i fjor de ville ha flere pcer på skolene. Kom maskinene? •Hvor mange musikkskoler er det i fylket nå? Er det færre enn i 2001? •Hva har skjedd i kommunen siden maktskiftet i 2003?

62 Gode tall du kan bruke •Gebyrsatser og brukerbetaling •Koster SFO mer enn det som er lovlig? •Drives renovasjonen til selvkost? •Hva går vannavgiften til? Å vedlikeholde rørene som lekker? •NB: Høy vannavgift er ikke synonymt med dyr drift •Byggesaksgebyret

63 Gode tall du kan bruke •Kjøp av tjenester •Sjekk tidsseriene – er det noen som kjøper mer enn før? •Overføringer til private barnehager er med her •Ikke alltid så lett å sammenligne mellom kommuner. Hvor fører de kjøp fra IKS, for eksempel? •Eiendomsdrift •Hvor mye bruker kommunen på vedlikehold av eiendommene? Mer enn før? Mer enn naboen? •Organisering kan forstyrre

64 Gode tall du kan bruke •Finansielle nøkkeltall •Netto driftsresultat •Langsiktig gjeld MINUS pensjonsforpliktelse •Arbeidskapital (lav = betalingsproblemer?) •Akkumulert regnskapsresultat (minus = ulovlig) •Andel lån som finansiering av investeringer (høyt = økte gjeldsproblemer?)

65 Gode tall du kan bruke •Barnehager •Andel barn 1-5 år med barnehageplass (sier ingenting om etterspørselen!) •Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage •Andel ansatte med førskolelærerutdanning

66 Gode tall du kan bruke •Grunnskole •Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning, per innbygger 6-15 år •Antall elever per datamaskin (inkl. lærermaskiner) •Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskoleundervisning, per elev •Driftsutgifter til undervisningsmateriell, per elev i grunnskolen

67 Gode tall du kan bruke •Kommunehelse •Legeårsverk pr innbyggere, kommunehelsetjenesten •Fysioterapiårsverk per innbyggere, kommunehelsetjenesten •Årsverk av psykiatriske sykepleiere pr innbyggere •Gjennomsnittlig listelengde (fastleger)

68 Gode tall du kan bruke •Pleie og omsorg •Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 80 år og over •Andel innbyggere under 67 år som mottar hjemmetjenester •Andel innbyggere 90 år og over som mottar hjemmetjenester •Lønnsutgifter pr hjemmetjenestemottaker (i kroner) •Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner •Korrigerte brutto driftsutg., pleie i institusjon, pr. kommunal plass

69 Gode tall du kan bruke •Sosialtjenesten •Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år •Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr innbygger år (sjekk differansen mellom disse to) •Gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned •Gjennomsnittlig stønadslengde

70 Gode tall du godt kan bruke •Barnevern •Netto driftsutgifter (f 244, 251 og 252) pr. barn i barnevernet •Andel undersøkelser som fører til tiltak, prosent •Andel undersøkelser m. behandlingstid over tre måneder •Fysisk planlegging osv •Saksgebyret for privat forslag til reguleringsplan •Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, byggesaker •Andel søknader om motorferdsel i utmark innvilget •Andel søknader om dispensasjon knyttet til nybygg i 100-m beltet langs sjø (saltvann) innvilget

71 Fredag •Vi repeterer •Hva er nytt i 2007-tallene (SSB) •Hvem skal du sammenligne kommunen med? •Praktisk jobbing •Oppsummering

72 Vi finner tallene – er saken ferdig? •Ferdig tabell = ferdig sak? •Ferdig tabell, ingen sak? •Hva om alle avviser tallene? •Hva om tallene ikke viser noen forskjeller/endringer fra år til år? •Tallene gir ikke nødvendigvis det riktige svaret •Tallene kan være feil •Du kan ha misforstått poenget

73 Vi finner tallene – er saken ferdig? •Mulige veier videre –Muntlige kilder –Skriftlige kilder –Koble KOSTRA mot andre databaser •Klassestørrelse / karakterer •Antall pc-er / karakterer •Bemanning / sykefravær

74 Vi repeterer •Hva finner vi i KOSTRA? •Hva synes du er mest interessant? •Er det ting du bør være obs på når du jobber med tallene? •KOSTRA gir oss tall per år. Hva gjør vi for å lage ti på topp-rangering eller for å finne endring fra i fjor til i år? •Tre læresetninger: Hva har du lært om KOSTRA så langt?

75 Praktiske oppgaver •1. Hva var netto driftsresultat i kommunen(e) i 2005 – og gikk det bedre eller dårligere enn året •2. Hva er barnehagedekningen i kommunen(e) nå – og økte den i forhold til året før? •3. Hva bruker kommunen(e) på undervisningsmateriell i grunnskolen – og er det mer eller mindre enn året før? •4. Hvor stor andel av plassene i eldreinstitusjoner var enerom – og økte eller sank andelen? •5. Hvor mange kroner per innbygger under 18 år bruker kommunen(e) på kultur- og musikkskoler?

76 Praktiske oppgaver •6. Hvor mye vann lekker det fra ledningsnettet (målt i kubikkmeter per meter vannledning) – og lekker det mer eller mindre enn tidligere år? •7. Hvor mange søknader om bygging i strandsonen fikk dispensasjon fra byggeforbudet siste år – og har praksisen blitt strengere eller slappere enn før? •8. Hvor mange datamaskiner er det i grunnskolen per elev – og er det flere eller færre datamaskiner enn før? (NB: KOSTRA sier ikke noe om maskinene står på lærerværelset eller er tilgjengelig for elevene.) •9. Hvor stor andel av barna i kommunen har gjennomført helseundersøkelse ved skolestart? Øker eller synker andelen? •10. Hva er netto driftsutgifter per plass i institusjon for eldre og funksjonshemmete?

77 Praktiske oppgaver •11. Hvilken kommune i Norge/ditt område har raskest og tregest saksbehandlingstid (byggesak)? •12. Hvilken kommune i Norge /ditt område har høyest og lavest utgifter per beboer på sykehjem? –og i hvilken kommune har utgiftene økt/sunket mest det siste/de fire siste årene •13. Hvilken kommune har høyest og lavest dekning av barnehageplasser? •14. Hvilken kommune har dyrest og billigst SFO- plass (full tid) –hvor har foreldrebetalingen økt mest/minst siste år?

78 Praktiske oppgaver •Fant du fram? •Fant du noe du kunne bruke? •Del en tabell eller et nyttig tips med oss andre •(Du skal få lov til å holde det aller beste for deg selv)

79 ...snipp, snapp, snute! •Svarte kurset til forventningene? •VÆR ÆRLIG når du svarer på skjemaet! Vi trenger ingen høflige svar •Hva gjør vi nå? •15. mars: Nye tall fra SSB –Ikke gap over for mye! •SKUP: Kos med KOSTRA lørdag 17. mars –ij2007.olepetter.net/ for å laste ned disse lysarkene og andre filer som er brukt på kursetij2007.olepetter.net/ for å sende epost til meg og deltakerne, for å drøfte problemer du støter

80

81 Vi finner tallene – er saken ferdig? •Tallene kan skjule en langt bedre/viktigere sak

82 Sammenligning av kommuner •Hvilke kommuner kan og bør du sammenligne? •Hva er SSBs kommunegruppering •Ha i mente forskjeller •Store inntektsforskjeller = store forskjeller i tilbud. Ikke noe sjokk at Bykle bruker mer enn Arendal på kultur •Sjekk tidsseriene •Stor endring fra ett år til et annet – hvorfor? •Følger kommunen opp regjeringens satsing, som barnehage? •Bruk Statistikkbanken for å hente ut data


Laste ned ppt "KOSTRA – en tall- og fallgruve Institutt for journalistikk 1.–2. mars 2007."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google