Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Knekk kommuneregnskapet! Hauststormskulen 29. september 2006.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Knekk kommuneregnskapet! Hauststormskulen 29. september 2006."— Utskrift av presentasjonen:

1 Knekk kommuneregnskapet! Hauststormskulen 29. september 2006

2 Hva skal vi igjennom? •Kommuneregnskapet •Viktigste begreperViktigste begreper •Forskjell på kommuneregnskap og andre regnskapForskjell på kommuneregnskap og andre regnskap •Hvordan lese budsjett og regnskapHvordan lese budsjett og regnskap •Hvordan avsløre trikseneHvordan avsløre triksene •Når sprekker budsjettet?Når sprekker budsjettet? •Praktiske oppgaverPraktiske oppgaver

3 Hva skal vi igjennom? •Praktiske arbeidsverktøy •Analyser budsjettet i regnearket •Lag tabellene økonomisjefen ikke vil vise •Endring fra et år til et annet •Ranger kommunene •Finn gjennomsnitt •Hvordan flytte KOSTRA-data over til regneark •Praktiske oppgaver

4 Kommuneøkonomi er godt stoff Dagens Næringsliv 25. august: Kommune-Norge:16 milliarder i utbytte fra kraftselskaper Oslo alene: 740 millioner

5 Kan dette være riktig?

6 Ikke 16, men 5 milliarder... Kommunal Rapport 30/8/06

7 De viktigste begrepene

8 •Brutto driftsinntekter •Brutto driftsutgifter •Netto driftsutgifter

9 De viktigste begrepene •Frie inntekter •Sier ingenting om friheten •Skal dekke de største lovpålagte oppgavene •Bruk ikke tallet alene •Bruk heller ”korrigert inntekt” eller ”disponible inntekter” –Minus: Vanskelig å finne – for de eventyrlystne! (Se TBUs desemberrapport 2005)TBUs desemberrapport 2005

10 De viktigste begrepene •Netto driftsresultat •”Overskudd”/”underskudd” •Viktigste nøkkeltall •Står i mange tilfeller ikke i regnskapet –Er ikke alltid oppgitt i prosent av brutto driftsinntekter •Eksempel: NarvikNarvik

11 Hva er egentlig overskudd?

12 Og hva er underskuddet? •7 millioner i underskudd: •5 mill på driftutg. •2 mill på inntekter •Budsjett = 0???

13 Hva er situasjonen i Molde? •Sak i Romsdals BudstikkeRomsdals Budstikke •Budsjettsprekk: 22 mill. •Nye kutt 2007: 18 mill. •Underskudd: 40 mill?

14 Hva er situasjonen i Molde?

15 De viktigste begrepene •Netto driftsresultat – ”Avsetninger” = ”Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk

16 De viktigste begrepene •Mer- eller mindreforbruk •Det økonomisjefene er opptatt av •Forteller ingenting om kommunens drift •”I balanse” kan bety veldig bra og veldig dårlig •Netto driftsresultat – Disposisjoner = Mer/mindreforbruk

17 De viktigste begrepene •”Balanse” – veldig viktig for økonomisjefene, men ikke for omverden

18 De viktigste begrepene •Balanse: Skjønner ikke eget regnskap? Trondheim-ordfører Rita Ottervik til Kommunal Rapport

19 De viktigste begrepene •Gikk Trondheim bare i balanse?

20 De viktigste begrepene •Kvam herad – bedre enn ventet i 2004? men hva står det egentlig i regnskapet?

21 5 minutter pause! •…pluss seks minutter oppsummering: hva har vi snakket om så langt?

22 De viktigste begrepene •Akkumulert regnskapsresultat •Summen av alle års mer-/mindreforbruk •Minus = mulig svartelisting •Pluss = penger som kan brukes til hva som helst?

23 De viktigste begrepene •ROBEK •Register Om Betinget Godkjenning og Kontroll •Kommunaldepartementets svarteliste •Fylkesmannen skal godkjenne budsjett, lån, garantier og leieavtaler •Statlig kontroll, IKKE direkte statlig styring. Indirekte: Kan styre investeringene, krever forpliktende plan for å få skjønnsmidler/omstillingspenger •Fylkesmannen og KRD har oversiktenKRD •I ROBEK ≠ fattig, men kanskje dårlig styrt

24 De viktigste begrepene •Momskompensasjon •Høye investeringer = kunstig høye driftsinntekter •Flere kjøpte tjenester = høyere kompensasjon

25 De viktigste begrepene •Momskompensasjon –Hva gjør kommunene med pengene? Rett i driften? –Hvor mye er ”riktig” nivå?

26 De viktigste begrepene •Investeringsbudsjettet •Eget budsjett for investeringer •Kan finansieres av drift •Ekstraordinære inntekter skal i investeringsregnskapet

27 De viktigste begrepene •Økonomiplanen •Gjelder for fire år •Skal være realistisk og i balanse •Henger den sammen med budsjettet og handlingsplanen? •Følges den av rådmannen?

28 De viktigste begrepene •Avsetninger •Hvordan kommunen plasserer driftsoverskuddet (netto driftsresultat), eller dekker inn underskuddet •Frie og bundne fond •Bundet av budsjettvedtaket •Svartelistet? Egne regler

29 De viktigste begrepene •Langsiktig gjeld •Gjeld i prosent av brutto driftsinntekter – pensjonsforpliktelse •Øker eller synker gjelda? •Hvor mye gjeld har kommunen, målt mot andre? •Betales gjelda raskt nok?

30 De viktigste begrepene •Arbeidskapital •Omløpsmidler – kortsiktig gjeld •Har kommunen penger til å betale regningene sine? •Lav arbeidskapital = kassakreditt?

31 De viktigste begrepene •Inntektsutjevning •Skatteinntekter beregnes per innbygger •Over snittet: Betaler inn •Under snittet: Får kompensasjon •Under 90%: Får enda mer kompensasjon •Inntektsskatt og selskapsskattselskapsskatt •Hvem er skattevinnere så langt i år?

32 De viktigste begrepene •UtgiftsutjevningUtgiftsutjevning •Rammetilskuddet fordeles per innbyggerRammetilskuddet •Kostnadsnøkler i inntektssystemet spiller inn: Høy ”utgiftsindeks” = mer penger. Lav indeks = mindre penger •Kommuner med dyre innbyggere får litt mer •Langt mindre beløp enn inntektsutjevningen •Mye bråk om nøklene - ingen liker å tape...

33 De viktigste begrepene •I statsbudsjettet (oktober) •Reell økning frie inntekter –Trekk fra demografi •Kommunal deflator –Kommunal lønnsvekst + prisvekst varer og tjenester •Andelen rammetilskudd, skatt, selskapsskatt •I kommuneproposisjonen (mai) •Årets skatteanslag justert (opp = alle vinner) •Vekst neste år •Nye kostnadsnøkler (2009) •Nytt inntektssystem (2009) •Øremerkete tilskudd neste år

34 VestNytt, høsten 2005

35 Økonomiplanen i Bergen

36

37

38 5 minutter pause! •Men først: Skriv tre setninger/fullstendige utsagn som sier noe om det vi har snakket om i dag •Mail setningene til

39 Hvordan lese budsjettet?

40 Hvordan lese budsjettet •Kan sette opp som man selv vil •Eneste felles krav: ”Balanse” •Rapporteringskrav: standard skjema –Budsjettskjema 1A, 1B, 2A, 2B1A1B2A2B –Økonomiske oversikter, drift og investeringdriftinvestering –Budsjettforskriften

41 Hvordan lese budsjettet •Inntektene

42 Hvordan lese budsjettet •Finansinntekter

43 Hvordan lese budsjettet •Avsetninger

44 Hvordan lese budsjettet

45

46

47

48

49

50

51 •Bruttorammer eller nettorammer? –Hvor mye bestemmer egentlig politikerne? –Fritt valg: brutto, netto eller kombinasjon –Bruttorammer: Detaljerte budsjettvedtak, ”alt” må tilbake til kommunestyret –Nettorammer: Grovmasket budsjettvedtak –Ved netto: Gevinst til enhetene

52 Hvordan lese budsjettet

53 Hvordan avsløre triksene?

54 •Dårlige regnskapsresultater kan kamufleres – helt lovlig •Bortforklarer heller et dårlig enn et godt resultat •Let etter årsakene

55 Hvordan avsløre triksene? •Ekstraordinære inntekter –Salg av aksjer eller ekstraordinære utbytter kan i noen tilfeller føres som driftsinntektekstraordinære utbytter –Skal egentlig føres i investeringsregnskapet (ulovlig å la ekstraordinære forhold brukes til drift) –Kompliserte regler

56 Hvordan avsløre triksene? •Kunstig lave eller høye pensjonsutgifter –Innbetalt premie + premieavvik = årets regnskapsførte pensjonsutgift –Premieavviket kan være VELDIG stort •Oslo kommune 2004: 673 mill inntekt •Oslo kommune 2005: 84 mill utgift •Bergen kommune 2004: 170 mill inntekt •Bergen kommune 2005: 309 mill inntekt

57 Hvordan avsløre triksene? •Over tid: Pensjonsutgift = Pensjonspremie •Premieavviket i Bergen 2005: •2005: +300 mill i regnskapet •2006—2020: -20 mill i regnskapet (20x15=300) •Forteller raskt om negativt premieavvik, sjeldnere om det positive

58 Hvordan avsløre triksene?

59 •Overskudd på selvkosttjenester –Ulovlig å gå med overskudd –Skal gå i null over 3-5 år –Gevinst skal på bundet fond –Tap KAN tas fra bundet fond (kun renovasjon pliktig med nullregnskap) –Bundnet fond vanskelig post: Be om forklaring!

60 Hvordan avsløre triksene? •Momskompensasjon på investeringer –Føres i driftsregnskapet: Høye investeringer = kunstig høye inntekter (som forsvinner året etter)

61 Hvordan avsløre triksene? •Maks avdragstid på lånene? –Mange kommuner har økt avdragstiden på lånene, og får dermed lavere årlige avdrag (men på sikt høyere renter) •Sammenheng investering og drift? –Hvilke forutsetninger gjelder i økonomiplanen når kommunen låner 90 millioner kroner til investeringer?

62 5 minutter pause! •…pluss seks minutter oppsummering: hva har vi snakket om så langt?

63 Når sprekker budsjettet?

64 •Før nyttår –Nasjonalt skatteanslag for inneværende år ned: Fare for lavere skatt enn ventet i kommende budsjett •Tidlig på nyåret –Holder lønnsbudsjettet de første månedene?Holder lønnsbudsjettet –Sosialhjelp? –Pleie og omsorg? –Sammenheng mellom behov/tilbud/etterspørsel?

65 Når sprekker budsjettet? •1. tertialrapport/1. kvartalsrapport –Melder administrasjonen om problemer med utgiftene, eller økt etterspørsel som ikke kan bli møtt? –Hvis sprekkene synes så tidlig: Var budsjettet urealistisk stramt? –Varsko: Klarer ikke levere regnskapKlarer ikke levere regnskap –Stiller du kritiske spørsmål når sprekken kommer?når sprekken kommer

66 Når sprekker budsjettet?

67 Hvorfor sprekker budsjettet? •Større etterspørsel enn budsjettert –Flere som har rett på tjenester •Ingen sammenheng mellom budsjett og virkelighet –”Vi gjetter på at sosialutgiftene plutselig slutter å stige, så sitter vi stille og håper det skjer” •Uspesifiserte kutt som ingen tør gjennomføre •Inntekter som svikter •Budsjettsprekk = bråk? –SarpsborgSarpsborg

68 Praktiske oppgaver

69 •Finn netto driftsresultat i Molde kommune •Lag tre konkrete spørsmål til rådmannen, basert på tallene i budsjettet •Se på netto driftsresultat, regnskapsresultat og disposisjoner: Hvilke spørsmål kan du stille/hvordan har kommunen havnet ”i balanse”?

70 Praktiske oppgaver •Se på økonomiplanen i Kongsvinger –Hvilke spørsmål vil du stille til inntektene? –Hvilke spørsmål vil du stille til utgiftene? –Hva med investeringene, og finansieringen av dem? •Er det noe rart med økonomiplanen til Naustdal? •Finn budsjett/økonomiplan for ”din” kommune. Hvilke spørsmål kan du stille ut fra tallene som presenteres i dokumentet?

71 Praktiske oppgaver •Tre læresetninger om kommuneregnskapet •Bruk fem minutter på å notere tre utsagn om det vi har snakket om i dag

72 Del II: Praktiske arbeidsverktøy •Analyser budsjettet i regnearket •Lag tabellene økonomisjefen ikke vil vise •Endring fra et år til et annet •Ranger kommunene •Finn gjennomsnitt •Hvordan flytte KOSTRA-data over til regneark •Praktiske oppgaver

73 Praktiske arbeidsverktøy •Regneark •Excel/Calc (Open Office)/Works •Statistikkprogram (for de avanserte) •PCAxis (for KOSTRA) •Må kunne: –Legge sammen –Trekke fra –Regne prosent –Sortere

74 Praktiske arbeidsverktøy •Analyser budsjettet i regneark –Ikke alle gir god informasjon selv –Hva er endringene fra året før? –Hva er endringene fra økonomiplanen? –Eksempel: Kongsvinger –Eksempel: Naustdal

75 Praktiske arbeidsverktøy •Enkel innføring i regneark –Alle ark delt i celler, med navn –Rader fra 1 og oppover –Kolonner fra A og bortover –A1 = første kolonne (A), 1. rad –B20 = andre kolonne (B), 20. rad

76 Praktiske arbeidsverktøy •Enkel innføring i regneark –For å legge sammen to eller flere celler selv, skal du skrive inn en formel •Eksempel: =A1+A2 –Summerer celle A1 og celle A2 –= forteller programmet: ”nå kommer en formel” –Samme prinsipp for å trekke fra (-), gange (*) og dele (/) –Sorter for å finne kommuner som er ”best” og ”verst” •Merk hele tabellen, og bruk Sorter-menyen (Excel: Data/Sorter)

77 Praktiske arbeidsverktøy •Beregn endring fra et år til et annet •(År2 – År1) / År1 •Ranger kommunene •RANG(Celle;Område;0 eller 1) •0: Høyeste verdi = nr 1 •1: Laveste verdi = nr 1 •Gjennomsnitt •GJENNOMSNITT(Område)

78 Praktiske arbeidsverktøy •Hvordan hente data fra KOSTRA? –Alle tall, eller et utvalg? –Finn utvalg i Statistikkbanken (SSB)Statistikkbanken –Flytt tallene til Excel, og gjør beregningene der •For stort utvalg: Omvei via PC Axis (ingen vei utenom...) –Begynn med enkle tabeller, og føl deg trygg på dem!

79 Praktiske arbeidsverktøy •Praktiske oppgaver –Finn fram regnearket ”Praktiske oppgaver”. Løs oppgavene. Kan du dette? Hjelp de som trenger det! –Hent fram fila Økonomiplan Overhalla Regn ut, ved hjelp av Excel, hva som er netto driftsresultat for hvert av årene –Talloppstillingen er på side 12 i dokumentet –Finn fram regnearket Finansielle nøkkeltall utvalg 2005.xls. Ranger kommunene: Hvilke ti hadde høyest netto driftsresultat i 2005? Hvilke ti hadde dårligst netto driftsresultat?

80 Del III: Bruk av KOSTRA

81 Bruk av KOSTRA •SSB har delt KOSTRA i tre deler: •Nivå 1: Utvalgte nøkkeltallUtvalgte nøkkeltall •Grovt bilde av kommunen •Nivå 2: Detaljerte nøkkeltallDetaljerte nøkkeltall •23 temaark. I hovedsak regnet i prosent •Nivå 3: Grunnlagsdata og detaljerte data for egne sammenstillingerGrunnlagsdata •Alle enkeltopplysninger, basis for nivå 1 og nivå 2. I hovedsak alle tall i kroner

82 Svakheter i KOSTRA •De første tallene 14 dager for tidlig, de siste tallene seks uker for seint •For mange feil i marstallene –Detaljerte regnskapsdata, ”uviktige” sektorer •For mange uvesentlige nøkkeltall •Kommunal organisering forstyrrer veldig •Elendig brukerveiledning •Nesten ingen informasjon om etterspørsel •Lite informasjon om kvalitet

83 Svakheter i KOSTRA •Problemtall som ofte blir brukt –Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter –Netto lånegjeld i kroner per innbygger •Begge inneholder pensjonsforpliktelsen –Frie inntekter i kroner per innbygger •Sier ingenting om friheten –Netto driftsutgifter pr. innb. i kr, adm., styring og fellesutgifter, ekskl. funksjonene 170, 180 og 190 •Ubrukelig til sammenligninger. Sier ingenting om byråkratimengden

84 Svakheter i KOSTRA •Mange tall forteller ingenting »Klikk her for å gå til ssb.noKlikk her for å gå til ssb.no

85 Kildekritikk – ha hodet med deg •Hva betyr ”prioritering”? –Viktig del av SSBs tall / sentral plass = viktige tall? • Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten –”Prioritering” og nøkkeltall må brukes med varsomhet

86 Kildekritikk – ha hodet med deg •En sjekkliste –Hva ønsker jeg å undersøke? –Hva er de beste dataene jeg kan bruke? –Sjekk de rare utslagene •Store endringer fra et år til annet kan like gjerne være feil rapportering –Bruk tallene til å stille gode, kritiske spørsmål – koble mot andre tall •Økt pengebruk trenger ikke bety god kvalitet. Hva sier brukerne? –Sjekk endringer fra året før: Veldig store forskjeller kan bety feil –Når noe virker for utrolig til å være sant, er det som regel det –Husk forskjellen på brutto og netto •Brutto: Hva som brukes på tilbudet. Netto: Hvor mye av dette kommunen må spytte inn. Netto har ingenting med kvaliteten på/omfanget av tilbudet å gjøre

87 Finn de gode tallene •Velg deg ut to—tre felt du vil fordype deg i, og bli skikkelig kjent med disse. Deretter kan du gå videre •Ha en problemstilling eller tese klart for deg: •Hvordan gikk det egentlig med barnehagebyggingen? •Høyre sa i fjor de ville ha flere pcer på skolene. Kom maskinene? •Hvor mange musikkskoler er det i fylket nå? Er det færre enn i 2001?

88 Finn de gode tallene •Lett å koble data mot partifarge

89 Sammenligning av kommuner •Hvilke kommuner kan og bør du sammenligne? •Ha i mente forskjeller •Store inntektsforskjeller = store forskjeller i tilbud. Ikke noe sjokk at Bykle bruker mer enn Arendal på kultur •Sjekk tidsseriene •Stor endring fra ett år til et annet – hvorfor? •Følger kommunen opp regjeringens satsing, som barnehage? •Bruk Statistikkbanken for å hente ut data

90 Hvordan bruke KOSTRA •Hent ut data fra – kostra – til tallene: Velg Nivå 1 for en kommune du er interessert iwww.ssb.no •Gå til – statistikkbanken – KOSTRA. Finn faktaarket for grunnskole på nivå 2www.ssb.no •Finn på samme sted netto driftsresultat i kroner på nivå 3

91 Praktiske oppgaver •1. Hva var netto driftsresultat i kommunen(e) i fjor – og gikk det bedre eller dårligere enn året før? (Nivå 1) •2. Hva er barnehagedekningen i kommunen(e) nå – og økte den i forhold til året før? (Nivå 1) •3. Hva bruker kommunen(e) på undervisningsmateriell i grunnskolen – og er det mer eller mindre enn året før? (Nivå 2) •4. Hvor stor andel av plassene i eldreinstitusjoner var enerom – og økte eller sank andelen? (Nivå 2) •5. Hvor mange kroner per innbygger under 18 år bruker kommunen(e) på kultur- og musikkskoler? (Nivå 2)

92 Praktiske oppgaver •6. Hvor mye vann lekker det fra ledningsnettet (målt i kubikkmeter per meter vannledning) – og lekker det mer eller mindre enn tidligere år? (Nivå 2) •7. Hvor mange søknader om bygging i strandsonen fikk dispensasjon fra byggeforbudet siste år – og har praksisen blitt strengere eller slappere enn før? (Nivå 1) •8. Hvor mange datamaskiner er det i grunnskolen per elev – og er det flere eller færre datamaskiner enn før? (NB: KOSTRA sier ikke noe om maskinene står på lærerværelset eller er tilgjengelig for elevene.) (Nivå 2) •9. Hvor stor andel av barna i kommunen har gjennomført helseundersøkelse ved skolestart? Øker eller synker andelen? (Nivå 2) •10. Hva er netto driftsutgifter per plass i institusjon for eldre og funksjonshemmete? (Nivå 1)

93 Praktiske oppgaver •11. Hvilken kommune i Norge har raskest og tregest saksbehandlingstid (byggesak)? •12. Hvilken kommune i Norge har høyest og lavest utgifter per beboer på sykehjem? –og i hvilken kommune har utgiftene økt/sunket mest det siste/de fire siste årene •13. Hvilken kommune har høyest og lavest dekning av barnehageplasser? •14. Hvilken kommune har dyrest og billigst SFO- plass (full tid) –hvor har foreldrebetalingen økt mest/minst siste år?

94 Praktiske oppgaver •Bruk fem minutter på å notere tre utsagn (læresetninger) om KOSTRA

95 ...snipp, snapp, snute! •Svarte kurset til forventningene? •Hva gjør vi nå? •www.olepetter.net/ij2006/ for å laste ned disse lysarkene og andre filer som er brukt på kursetwww.olepetter.net/ij2006/ for å sende epost til meg og deltakerne, for å drøfte problemer du støter


Laste ned ppt "Knekk kommuneregnskapet! Hauststormskulen 29. september 2006."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google