Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Hva kjennetegner ROBEK kommuner ?

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Hva kjennetegner ROBEK kommuner ?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Hva kjennetegner ROBEK kommuner ?
En enkel analyse av kommuner registrert i ROBEK per 1. september 2003

2 Register for betinget godkjenning og kontroll - ROBEK
Elektronisk register administrert av KRD Informasjon om registeret finnes på KRDs hjemmeside (www.dep.no/krd) under ”Databaser og registre” hvem er oppført lovhjemmel betydningen av å være oppført utgående brev o.l.

3 Lovhjemmel for innmelding i ROBEK
Kommuneloven § 59 a En kommune registreres dersom den har; vedtatt et årsbudsjett i ubalanse vedtatt en økonomiplan i ubalanse vedtatt at et regnskapsmessig underskudd skal dekkes ut over det påfølgende budsjettår etter at regnskapet er lagt frem. ikke følger vedtatt plan for dekning av underskudd

4 Betydningen av å være oppført i ROBEK
Kommuneloven § 59 a Fylkesmannen skal godkjenne vedtak om låneopptak godkjenne vedtak om leie av bygg, anlegg og varige driftsmidler som påfører kommunen utgifter utover de fire neste budsjettår foreta lovlighetskontroll av årsbudsjett

5 Hjemmel for registrering i ROBEK
101 kommuner var registrert i ROBEK per 1. september av disse hadde blitt innmeldt i løpet av 2003 I inneværende år har en sett en relativ økning innmeldinger med hjemmel i punkt a og b, dvs. kommuner som ikke klarer sette opp budsjett eller økonomiplan i balanse

6 Akkumulert underskudd
ROBEK fanger opp kommunene med størst økonomisk ubalanse De store akkumulerte underskuddene til enkelte kommuner som ikke er i ROBEK, skyldes bl.a. kurstap i aksjemarkedet Samlet netto driftsresultat på landsbasis var i 2002 på 0,1 pst av driftsinntektene. For ROBEK-kommunene var tallet –2,2 3 av 4 ROBEK-kommuner hadde negativt driftsresultat i 2002 Kun 2 kommuner hadde netto driftsresultat over 3 prosent Samlet akkumulert underskudd for ROBEK-kommunene utgjorde per ,6 mrd. kr, dvs. 4,0 pst. av driftsinntektene

7 Langsiktig gjeld Median for landet samlet og ROBEK er hhv. 145,5 og 153,4 pst. (inkl. pensjonsforpliktelser) (gjennomsnittet gir et dårligere bilde pga. at en så stor ROBEK-kommune som Bergen har veldig lav gjeldsbelastning (108,7)) Median for landet samlet og ROBEK er hhv. 145,5 og 153,4 pst. (inkl. pensjonsforpliktelser) Netto utgifter til renter og avdrag utgjorde hhv. 3,2 og 4,4 pst. Den høyere gjeldsbelastningen blant ROBEK-kommuner skyldes hovedsakelig lavere egenfinansiering

8 ROBEK-status – effekter på driftsresultat
Figuren er å forstå som følger: Den rød søylen viser avviket fra landsgjennomsnittet for netto driftsresultat. Den blå viser hvor stor andel av dette som kan henføres til høyere utgifter til finansutgifter (hovedsakelig renter og avdrag, men også utbytte og kursendringer på investeringer i aksjer vil være tatt med). Den gule viser residualet, det som er igjen. Denne vil gi uttrykk for andelen av avviket i netto driftsresultat som kan knyttes til utgifter til administrasjon og tjenesteproduksjon. Langs x-aksen vises i det grå området avviket fra landsgjennomsnittet når alle de 101 ROBEK-kommunene er inkludert i beregningen. Deretter er disse delt opp i undergrupper igjen, gruppert etter hvor lang fartstid de har i registeret. De som har vært registrert i ROBEK siden registeret ble opprettet 1. januar 2001 står lengst til venstre av disse. Deretter følger de som ble meldt inn i løpet av 2001, 2002 og 2003. Illustrerende eksempel: Netto driftsresultat for kommunene på landsbasis var i ,1 prosent av driftsinntektene. 3,2 prosent av driftsinntektene var bundet opp i renter og avdrag (og andre finansutgifter). ROBEK-kommunene hadde i 2002 et samlet negativt driftsresultat på –2,2 prosent av driftsinntektene (gir en differanse på -2,3 prosentpoeng, som vist ved den rød søylen i det grå området i figuren). Samtidig er disse kommunene også tyngre gjeldsbelastet. 4,4 prosent av driftsinntektene gikk med til å betjene gjelden (og andre finansutgifter), dvs. 1,2 prosentpoeng mer enn tilsvarende størrelse på landsbasis. 1,2 prosentpoeng av avviket på 2,3 prosentpoeng kan m.a.o. henføres til høyere finansutgifter (som vist ved den blå søylen i figuren). Det resterende; 1,1 prosentpoeng (vist ved den gule søylen), skyldes relativt høyere utgifter til administrasjon og/eller tjenesteproduksjon. Svakere resultater skyldes både høyere utgifter til tjenesteproduksjon og høyere gjeldsbelastning ROBEK-kommuner effektiviserer driften

9 Korrigert inntektsnivå
Inntektsnivå alene forklarer ikke hvilke kommuner som går inn i ROBEK De 85 kommunene med lavest inntektsnivå er ikke sterkere representert i ROBEK enn kommuner med opptil 25 pst. høyere inntektsnivå

10 Inntektsnivå og tjenestetilbud
Noe høyere tjenesteproduksjon for ROBEK-kommuner i yttergruppene Tjenestetilbudet i ROBEK-kommuner ligger på omtrent samme nivå som for sammenlignbare kommuner

11 Innbyggertall Gjennomsnittlig indeksert inntektsnivå for de ulike gruppene er hhv. 107, 96, 93 og 94 Den lave andelen mindre kommuner må ses i sammenheng med inntektsnivået

12 ROBEK-kommuner – fylkesvis fordeling

13 Fylkesmannens rolle Opphevede vedtak omfatter kun vedtak som er opphevet som følge av økonomiske årsaker. Vedtak som har blitt opphevet av fylkesmannen som følge av formelle feil, ulovlig låneformål og lignende, er holdt utenfor. Positiv samvariasjon mellom opphevede budsjettvedtak og ROBEK-andel Ingen sammenheng mellom lånenekting og andel ROBEK-kommuner, men ofte vil kommunen motta signaler før en eventuell søknad blir sendt

14 Oppsummering ROBEK fanger opp kommuner med de største økonomiske utfordringer ROBEK-status skyldes ikke primært lavt inntektsnivå ROBEK-kommuner ”sliter” med høy gjeld ROBEK-status påvirker driftsresultat positivt Tjenestetilbud i ROBEK kommuner avviker ikke fra sammenlignbare kommuner Store variasjoner mellom fylkene Små kommuner er underrepresentert i ROBEK


Laste ned ppt "Hva kjennetegner ROBEK kommuner ?"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google