Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Kos med KOSTRA SKUP, 16. mars 2007 Ole Petter Pedersen Kommunal Rapport.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Kos med KOSTRA SKUP, 16. mars 2007 Ole Petter Pedersen Kommunal Rapport."— Utskrift av presentasjonen:

1 Kos med KOSTRA SKUP, 16. mars 2007 Ole Petter Pedersen Kommunal Rapport

2 ij2007.olepetter.net •Lysarkene –Lurt å laste ned nå – her er en del oppgaver og tips du kan trenge •Oppgaver •Ting vi lager i løpet av kurset –Hit mailer du tabeller du lager i løpet av denne timen –egen epostliste i etterkant av kurset, for spørsmål og videre diskusjon (felles med deltakere på ij-kurs).

3 Hva skal vi snakke om? •Hva er KOSTRA, og hvordan finne fram? •Hva er gode tall, og hvordan henter vi dem ut? •Tre saker du kan skrive til mandagsavisa •KOSTRA og kildekritikk

4 Hva er KOSTRA? •KOmmune-STat-RApportering •Foreløpige tall 15. mars •Endelige tall 15. juni •Sier mye om produktiviteten •Sier lite eller ingenting om kvaliteten på tjenestene (nye kvalitetstall i år?) •Nøkkeltall: Prosent, kroner per innbygger, datamaskiner per elev (teller/nevner) •Grunnlagsdata: kroner, antall (basis for nøkkeltallene)

5 Hva er KOSTRA? •Tallene delt inn i emner –Statistikkbanken: 24 emner/mapper24 emner/mapper –Den spesialiserte KOSTRA-basen: •Kommunene: 25 emner •Fylkeskommunene: 12 emner •Egner seg bare til raske overblikk over én kommune •Her finner du også forklaringer på hva tallene inneholder (ikke pedagogisk) •Gyldige tall tilbake til 2001 •Glem tallene for 1999/2000

6 Inndelingen i Statistikkbanken

7 Hva er KOSTRA? •Bakgrunnsinformasjon og veiledning på de særskilte KOSTRA-sidene på –Kontaktpersoner i SSBKontaktpersoner –Hva er nytt i årets tall/veilederveileder –Hvor kommer dataene fradataene

8 Hvordan bruke KOSTRA •Vi henter ut data fra – statistikkbanken – kostrawww.ssb.no •Test 1: Gå til Nøkkeltall – Grunnskole –Hent tall for en eller flere kommuner

9 Hvordan bruke KOSTRA

10 •Flytt data fra nettleseren til regnearket –Dette er bare en test! Det er lov å feile  Vi kommer tilbake til dette senere…

11 Finn de gode tallene

12 •Hamar Dagblad, 14. september 2006

13 Finn de gode tallene

14

15

16

17 Gode tall du kan bruke •Gebyrsatser og brukerbetaling •Koster SFO mer enn det som er lovlig? •Drives renovasjonen til selvkost? •Hva går vannavgiften til? Å vedlikeholde rørene som lekker? •NB: Høy vannavgift er ikke synonymt med dyr drift •Byggesaksgebyret

18 Gode tall du kan bruke •Kjøp av tjenester •Sjekk tidsseriene – er det noen som kjøper mer enn før? •Overføringer til private barnehager er med her •Ikke alltid så lett å sammenligne mellom kommuner. Hvor fører de kjøp fra IKS, for eksempel? •Eiendomsdrift •Hvor mye bruker kommunen på vedlikehold av eiendommene? Mer enn før? Mer enn naboen? •Organisering kan forstyrre

19 Gode tall du kan bruke •Finansielle nøkkeltall •Netto driftsresultat •Langsiktig gjeld MINUS pensjonsforpliktelse •Arbeidskapital (lav = betalingsproblemer?) •Akkumulert regnskapsresultat (minus = ulovlig) •Andel lån som finansiering av investeringer (høyt = økte gjeldsproblemer?)

20 Gode tall du kan bruke •Barnehager •Andel barn 1-5 år med barnehageplass (sier ingenting om etterspørselen!) •Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage •Andel ansatte med førskolelærerutdanning

21 Gode tall du kan bruke •Grunnskole •Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning, per innbygger 6-15 år •Antall elever per datamaskin (inkl. lærermaskiner) •Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskoleundervisning, per elev •Driftsutgifter til undervisningsmateriell, per elev i grunnskolen

22 Gode tall du kan bruke •Kommunehelse •Legeårsverk pr innbyggere, kommunehelsetjenesten •Fysioterapiårsverk per innbyggere, kommunehelsetjenesten •Årsverk av psykiatriske sykepleiere pr innbyggere •Gjennomsnittlig listelengde (fastleger)

23 Gode tall du kan bruke •Pleie og omsorg •Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 80 år og over •Andel innbyggere under 67 år som mottar hjemmetjenester •Andel innbyggere 90 år og over som mottar hjemmetjenester •Lønnsutgifter pr hjemmetjenestemottaker (i kroner) •Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner •Korrigerte brutto driftsutg., pleie i institusjon, pr. kommunal plass

24 Gode tall du kan bruke •Sosialtjenesten •Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år •Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr innbygger år (sjekk differansen mellom disse to) •Gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned •Gjennomsnittlig stønadslengde

25 Gode tall du godt kan bruke •Barnevern •Netto driftsutgifter (f 244, 251 og 252) pr. barn i barnevernet •Andel undersøkelser som fører til tiltak, prosent •Andel undersøkelser m. behandlingstid over tre måneder •Fysisk planlegging osv •Saksgebyret for privat forslag til reguleringsplan •Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, byggesaker •Andel søknader om motorferdsel i utmark innvilget •Andel søknader om dispensasjon knyttet til nybygg i 100-m beltet langs sjø (saltvann) innvilget

26 Finn de gode tallene •Velg deg ut to–tre felt du vil fordype deg i, og bli skikkelig kjent med disse. Deretter kan du gå videre •Ha en problemstilling eller tese klart for deg: •Hvordan gikk det egentlig med barnehagebyggingen? •Høyre sa i fjor de ville ha flere pcer på skolene. Kom maskinene? •Hvor mange musikkskoler er det i fylket nå? Er det færre enn i 2001? •Hva har skjedd i kommunen siden maktskiftet i 2003?

27 Hva er nytt i år? •Kvalitetsindikatorer på ”alle” sektorer •Eget faktaark •Flere kommuner har levert nå – de foreløpige tallene bedre •Nye faktaark •Data fra IPLOS. Kvalitet? •Ikke koblet mot regnskapene i år

28 Praktiske arbeidsverktøy •Hvordan hente data fra KOSTRA? –Alle tall, eller et utvalg? –Finn utvalg i Statistikkbanken (SSB)Statistikkbanken –Flytt tallene til Excel, og gjør beregningene der •For stort utvalg: Omvei via PC Axis (ingen vei utenom...) –Begynn med enkle tabeller, og føl deg trygg på dem!

29 Tre saker du kan lage nå •Hvor mye økte utgiftene til barnevern i dine kommuner fra 2005 til 2006, og fra 2001 til 2006? –Tips: Bruk aldersgruppen fra 0 til 17 år som målestokk. Du finner nøkkeltall for dette, men endringen må du klare å beregne selv. •Hvor mye bruker kommunen på undervisningsmateriell i grunnskolen i 2006, og er det mer eller mindre enn i 2005? –Tips: Bruk antall skoleelever (i praksis innbyggere 6–15 år) som målestokk. Du finner også nøkkeltall for dette. Endringen må du regne selv. •Hvor stor andel av de over 80 år får tilbud i hjemmet og på institusjon? Satser kommunen mer på hjemmebaserte tilbud enn før? –Tips: Du finner nøkkeltall for dette. •Tips: Når du regner endring fra et år til et annet, får du fram nye tall og sammenhenger = eksklusiv sak

30 Praktiske arbeidsverktøy •Enkel innføring i regneark –Alle ark delt i celler, med navn –Rader fra 1 og oppover –Kolonner fra A og bortover –A1 = første kolonne (A), 1. rad –B20 = andre kolonne (B), 20. rad –Last ned innføring i Excel fra denne sida, eller se Trond Sundnes’ lysark fra SKUPdenne sida

31 Praktiske arbeidsverktøy •Enkel innføring i regneark –For å legge sammen to eller flere celler selv, skal du skrive inn en formel •Eksempel: =A1+A2 –Summerer celle A1 og celle A2 –= forteller programmet: ”nå kommer en formel”’ –bruk parenteser for å holde uttrykk fra hverandre: =(A2-A1)/A1 gir endring fra A1 til A2 (klikk på prosenttegnet for å vise svaret som prosentvis endring) –Samme prinsipp for å trekke fra (-), gange (*) og dele (/) –Sorter for å finne kommuner som er ”best” og ”verst” •Merk hele tabellen (ikke bare den ene kolonnen tallene står i), og bruk Sorter-menyen (Excel: Data/Sorter)

32 Praktiske arbeidsverktøy •Beregn endring fra et år til et annet •=(År2 – År1) / År1 •Ranger kommunene •=RANG(Celle;Område;0 eller 1) •0: Høyeste verdi = nr 1 •1: Laveste verdi = nr 1 •Gjennomsnitt •GJENNOMSNITT(Område) •Eks: =GJENNOMSNITT(A4:A32)

33 Flere praktiske oppgaver •1. Hva var netto driftsresultat i kommunen(e) i 2005 – og gikk det bedre eller dårligere enn året •2. Hva er barnehagedekningen i kommunen(e) nå – og økte den i forhold til året før? •3. Hva bruker kommunen(e) på undervisningsmateriell i grunnskolen – og er det mer eller mindre enn året før? •4. Hvor stor andel av plassene i eldreinstitusjoner var enerom – og økte eller sank andelen? •5. Hvor mange kroner per innbygger under 18 år bruker kommunen(e) på kultur- og musikkskoler?

34 Flere praktiske oppgaver •6. Hvor mye vann lekker det fra ledningsnettet (målt i kubikkmeter per meter vannledning) – og lekker det mer eller mindre enn tidligere år? •7. Hvor mange søknader om bygging i strandsonen fikk dispensasjon fra byggeforbudet siste år – og har praksisen blitt strengere eller slappere enn før? •8. Hvor mange datamaskiner er det i grunnskolen per elev – og er det flere eller færre datamaskiner enn før? (NB: KOSTRA sier ikke noe om maskinene står på lærerværelset eller er tilgjengelig for elevene.) •9. Hvor stor andel av barna i kommunen har gjennomført helseundersøkelse ved skolestart? Øker eller synker andelen? •10. Hva er netto driftsutgifter per plass i institusjon for eldre og funksjonshemmete?

35 Flere praktiske oppgaver •11. Hvilken kommune i Norge/ditt område har raskest og tregest saksbehandlingstid (byggesak)? •12. Hvilken kommune i Norge /ditt område har høyest og lavest utgifter per beboer på sykehjem? –og i hvilken kommune har utgiftene økt/sunket mest det siste/de fire siste årene •13. Hvilken kommune har høyest og lavest dekning av barnehageplasser? •14. Hvilken kommune har dyrest og billigst SFO- plass (full tid) –hvor har foreldrebetalingen økt mest/minst siste år?

36 Vi finner tallene – er saken ferdig? •Ferdig tabell = ferdig sak? •Ferdig tabell, ingen sak? •Hva om alle avviser tallene? •Hva om tallene ikke viser noen forskjeller/endringer fra år til år? •Tallene gir ikke nødvendigvis det riktige svaret •Tallene kan være feil •Du kan ha misforstått poenget

37 Vi finner tallene – er saken ferdig? •Mulige veier videre –Muntlige kilder –Skriftlige kilder –Koble KOSTRA mot andre databaser •Klassestørrelse / karakterer •Antall pc-er / karakterer •Bemanning / sykefravær

38 Kommunal Rapport nr 10/2004 og 10/2005 Svakheter i KOSTRA

39 –Nordland20 –Troms16 –Hordaland12 –Finnmark11 –Sør-Trøndelag9 –Nord-Trøndelag9 –Hedmark8 –Aust-Agder7 –Møre og Romsdal7 –Oppland5 –Telemark5 –Vestfold4 –Aust-Agder4 –Rogaland4 –Sogn og Fjordane4 –Akershus3 –Buskerud3 –Østfold1 Antall kommuner som ikke hadde levert økonomiske data til foreløpig publisering 15. mars 2006

40 Svakheter i KOSTRA •Problemtall som ofte blir brukt –Nesten alle nøkkeltall basert på totalt innbyggertall •Svært få tjenester tilbys hele befolkningen. Bruk nøkkeltall basert på målgruppa (penger til undervisningsmateriell per skoleelev, ikke per innbygger i kommunen) –Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter –Netto lånegjeld i kroner per innbygger •Begge inneholder pensjonsforpliktelsen (nye tall i år?) –Frie inntekter i kroner per innbygger •Sier ingenting om friheten – bruk heller TBUs ”Korrigert inntekt”TBUs ”Korrigert inntekt” –Netto driftsutgifter pr. innb. i kr, adm., styring og fellesutgifter, ekskl. funksjonene 170, 180 og 190 •Ubrukelig til sammenligninger mellom kommuner. Kan kanskje bruke tidsserier – men du må sjekke hva som ligger i tallene

41 Svakheter i KOSTRA •Det kan ta tid før tallene blir gode

42 Svakheter i KOSTRA

43

44 Hva er den ”riktigste” saken?

45 Åseral er nå 3,7 ganger dyrere enn Kristiansand – ikke 7 Åserals reduksjon 2001–05: 40% Kristiansands økning 2001–05: 27%

46 •Noen tall kan forvirre mer enn forklare »Klikk her for å gå til ssb.noKlikk her for å gå til ssb.no Svakheter i KOSTRA Rød merking: Uvesentlige tall Gul merking: Problematiske tall Grønn merking: Tall for nerdene Blå merking: Gode nøkkeltall

47 Svakheter i KOSTRA •Grunnskolen i VestbyGrunnskolen –Bruker 39,8% av budsjettet på grunnskole (11. mest i Norge) –8.133 kroner til grunn- og spesialskole, per innbygger (374. plass) – kroner til grunnskoleopplæring, per innbygger 6–15 år (399. plass)

48 Kildekritikk – ha hodet med deg

49 •Hva betyr ”prioritering”? –Viktig del av SSBs tall / sentral plass = viktige tall? •Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten –”Prioritering” og nøkkeltall må brukes med varsomhet

50 Kildekritikk – ha hodet med deg •En sjekkliste –Hva ønsker jeg å undersøke? –Hva er de beste dataene jeg kan bruke? –Sjekk de rare utslagene •Store endringer fra et år til annet kan like gjerne være feil rapportering –Bruk tallene til å stille gode, kritiske spørsmål – koble mot andre tall •Økt pengebruk trenger ikke bety god kvalitet. Hva sier brukerne? –Sjekk endringer fra året før: Veldig store forskjeller kan bety feil –Når noe virker for utrolig til å være sant, er det som regel det –Husk forskjellen på brutto og netto •Brutto: Hva som brukes på tilbudet. Netto: Hvor mye av dette kommunen må spytte inn. Netto har ingenting med kvaliteten på/omfanget av tilbudet å gjøre •Pause – men først en liten oppgave…

51 Vi repeterer •Hva finner vi i KOSTRA? •Hva synes du er mest interessant? •Er det ting du bør være obs på når du jobber med tallene? •KOSTRA gir oss tall per år. Hva gjør vi for å lage ti på topp-rangering eller for å finne endring fra i fjor til i år? •Tre læresetninger: Hva har du lært om KOSTRA på denne timen?


Laste ned ppt "Kos med KOSTRA SKUP, 16. mars 2007 Ole Petter Pedersen Kommunal Rapport."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google