Smittevern for leger Knut H. Spæren Smittevernlege

Presentasjon om: "Smittevern for leger Knut H. Spæren Smittevernlege"— Utskrift av presentasjonen:

1 Smittevern for leger Knut H. Spæren Smittevernlege

2 Smittevernorganisering Helse Sør-Øst
Referansegruppe skal ”overvåke” kompetansesentrenes funksjon

3

4 Smittevern Diakonhjemmet sykehus
Smittevern i avd. for pasientsikkerhet: Jacob Mosvold Smittevernlege: Knut Spæren 20% Smittevernrådgivere: Tori Tollefsen, Ranveig Halsnes, Johnny H. Vedvik Smittevernkomitee Smittevernkontakter: alle enheter/poster

5 Smittevernkoordinerende lege
Faglig leder Hovedansvarlig i utbruddsituasjoner Delta/lede smittevernkomiteen Overordnet ansvar for retningslinjer/tverrgående prosedyrer Infeksjonskontrollprogram Etablere overvåkning av sykehusinfeksjoner i samarbeid med avd.ledelsen

6 Smittevernkoordinerende lege
Gi faglige råd til ledelse og avdelinger Rådgiver for institusjonens ledelse ved henvendelse fra myndigheter, media og andre utenforstående

7 De viktigste oppgavene
Overvåkning og registrering: Infeksjonsforebyggende tiltak: Undervisningsopplegg: Smittevern for ansatte (ofte i samarbeid med bedriftshelsetjenesten ved Dr Mari Sveen Kvam & Kari Osnes, HMS): Stikkskade registrering. Posteksposisjonell profylakse. Tuberkulosekontroll. Vaksinasjonsprogram (hepatitt, influensa, m.m.). Screening for bærerskap av multiresistente bakteri

8 Handlingsplan sykehushygiene Diakonhjemmet sykehus 2011 (utdrag)
Kvalitetssystem: Smittevern EK Retningslinjer: revisjon, implementert i sykehusets kvalitetssystem Infeksjonsregistrering Prevalensregistrering Utvikling av insidensregistrering av postoperative sårinfeksjoner (deltagelse i nasjonal registrering NOIS fra 2005 : hofteproteser) Smittevernkomitee: møter minst 4x/år Smittevernkontakter: hver post

9 Sykehusinfeksjoner Prevalensundersøkelser
Gjøres nasjonalt, 2x årlig Folkehelseinstituttet Lokalt 4x årlig

10 Prevalens-insidens 2 infeksjoner Prevalens Insidens 6 infeksjoner
Insidens: 13 infeksjoner/tidsenhet/opererte/behandlede pasienter

11

12 Prevalensundersøkelser fra1998

13 Fordeling av sykehusinfeksjoner ved Diakonhjemmet sykehus 2002-2005

14 Viktig ved prevalensundersøkelser
Å vite om definisjoner (riktig diagnose) Å være nøyaktig ved angivelser (riktig antall pasienter innlagt/operert, riktig antall infiserte) Den erfarne leger skal registrere Hvis ikke 1-3) tilstede: fare for feil! Mulig forklaring for utvikling ved DHS fra 2003!

15 Antibiotikaforbruk Prevalensundersøkelser Utført av farmasøyt +hygienesykepleier +infeksjonsmedisiner (etablert av overlege Jan Sander)

16 Ab-prevalens Diagnose på kurven! Hvis antibiotika:
Infeksjonsdg på kurven

17 Unngå kinoloner, makrolider, cephalosporiner, karbapenemer.

18

19 Forbruk av antibakterielle midler (ATC J01), Helse Øst RHF 2002-06
DDD/100 liggedøgn Alle somatiske spesialiteter Diakonhjemmet Alle sykehus viser en økning i totalforbruk i løpet av 5 år. Høyest i 2006 ligger sykehus A, B og Diakonhjemmet, tett fulgt av sykehus D. Forbruket av antibakterielle midler ved sykehus H viser for nesten hele perioden det laveste forbruket i regionen, har økt noe i perioden men mindre enn de fleste andre. Det er dog verd å merke seg at i forhold til enkelte andre sykehus har dette sykehuset mange ”lavforbrukende” avdelinger som føde, barsel, barn, etc. Dette tynner ut forbrukstallene når man ser på alle somatiske spesialiteter under ett. På den annen side er sykehus B et sammenliknbart sykehus i så måte, og en forskjell på nær 50 % i 2006 er påfallende... Sykehus G har tilsynelatende et uendret og lavt forbruk 2002 – 2006 når man ser hele sykehuset (somatikken) under ett. Sykehuset er alene om dette. Forklaringen er ukjent, antar kanskje en relativ økning av avdelinger/poster som har lavt forbruk i perioden? Sykehus F har en sterk økning av forbruk men en stigning på linje med de fleste andre senere. Ligger ”midt på treet” blant det som kan kalles ”komplette” sykehus dvs. med nær sagt alle typer spesialiteter representerte.

20 Forbruk av antibakterielle midler (ATC J01), Helse Øst RHF 2002-06
DDD/100 liggedøgn Kirurgiske avdelinger Sykehus A har en spesiell pasientpopulasjon som må være forklaringen på at antibiotikabruken er så lav, og betydelig lavere enn alle andre sykehus i regionen. Øvrige sykehus relativ samlet med et forbruk rundt 50 – 70 DDD/100 liggedøgn og Diakonhjemmet ligger i absolutt øvre sjikt for kirurgien - har sammen med sykehus F gått fra lavt til det høyeste nivå i løpet av perioden, mens sykehus E hele tiden har ligget høyt.

21 Forbruk av antibakterielle midler (ATC J01), Helse Øst RHF 2002-06
DDD/100 liggedøgn Indremedisinske avdelinger Kun Diakonhjemmet har hatt uendret - lavt – og sykehus G uendret – høyt - nivå på sitt forbruk siden Sykehus E ligger både høyest i forbruk i 2006, og har hatt den største økningen i perioden. Alle sykehus unntatt Diakonhjemmet og sykehus G har hatt en økning av totalt antibiotikaforbruk for indremedisinske spesialiteter. Mange har gått fra ett ”toppnivå” i 2005 til noe lavere forbruk i 2006. Det er sikkert mange forklaringer til betydelige forskjellene ved disse - ut fra ”administrative data” - sammenlignbare indremedisinske enhetene. Data subanalyser, lokal kjennskap til infrastruktur, og ikke minst kunnskap om underliggende pasientpopulasjoner behøves for å forklare en forskjell på 40% fra lavest til høyest forbrukende sykehus.

22 Seks gode råd ved antibiotikabruk
1. Rett behandlingsvarighet. ☼ 2. Riktig dosering. ☻ 3. Bruk av smalspektret antibiotikum til fordel for bredspektret. ☺ 4. Peroral behandling raskt (tilnærmet lik biotilgjengelighet ved intravenøs og peroral administrasjon av antimikrobielle midler som ciprofloksacin "Ciproxin", trimetoprim-sulfametoksazolmetoxazol "Baktrim", metronidazol "Flagyl", klindamycin "Dalacin"og flukonazol "Diflucan"). ♠ 5. Smalspektret antimikrobiell behandling når mikrobiologisk diagnose og resistensbestemmelse foreligger. ۩ Dosejustering ved nyre- og/eller leversvikt og hos de over 80 år. ♫

23 Forebygge resistens Standardtiltak/håndhygiene
Vaksinere (pneumokokk, influensa, H. infl) Unngå fremmedlegemer/biofilm Kort sykehusopphold Rett antibiotikaforbruk nasjonalt Unngå bredspektrede antibiotika Mobilisere/unngå ernæringssvikt

24

25 Antibiotikakontroll Antibiotikaveileder for bruk av antimikrobielle midler fordeles for leger i ”somatikk” for bruk ved pasientsengen er også lagt i EK under sykehusnivå/legemidler

26 Registrering av postoperative sårinfeksjoner
Deltagelse i nasjonal prospektiv registrering NOIS årlig Innleggelse av hofteproteser Scotland 5182 Netherlands 6225 Germany 40 437 Norway SSI network Finland 2854 Poland 6766 Northern Ireland 2001 England 24910 Wales 472 Belgium 588 Luxembourg ICU network Humgary 669 Lithuania 3340 Portugal ICU network Spain 2854 France 16 560 Austria 314

27 Smittevern ved DHS-leger
Hva er viktig for leger Eget ansvar for smitteverntiltak Bevissthet av å være en rollemodell God håndhygienepraksis Å kunne minst de viktigste prosedyrene (EK) Håndhygiene Standardtiltak Isolasjonstiltak Å kunne forholde seg til nye trusler (MRSA) ++

28 Norovirus SYMPTOMER: INKUBASJONSTID: Varighet:
uvelfølelse kvalme brekninger magesmerter muskelverk diaré feber. INKUBASJONSTID: 10-50 timer Varighet: sprer seg raskt i avdelingen vanligvis kun 1-2 døgn symptomer Isoleres i 48 timer etter fravær av symptomer Dråpesmitte der etanol over 85% desinfiserer

29 ESBL (extended spectrum betalactamase)
Multiresistent gram negativ stav; tarmbakterie som Klebsiella/E. coli ”bukens MRSA” Kan påvises i urin, fæces, sår, luftveier Pasienten kontaktsmitteisoleres i sykehus Behandles etter resistens når den gir sykdom Unngå antibiotikaoverforbruk

30 MRSA noen bemerkninger

31 MRSA i verden 2006 Grundmann H et al. Emergence and resurgence of meticillin-resistant Staphylococcus aureus as a public-health threat.Lancet Sep 2;368(9538):874-85

32 2006

33 MRSA per innbyggere i 2005

34

35 MRSA-infeksjon i Norge 1995-2004, smittested

36 MRSA (nå og) i fremtiden
Nå ofte sykehusrelatert Nå: Smittested ofte ikke fra utlandet Identifiser+isoler+saner+kontroller ”search and destroy” Fremtid: økende antall MRSA utenfor sykehus uten kjent relasjon til kjente risikofaktorer økende antall pasienter som innlegges med ukjent MRSA smitte løsning???

37 Dokumentert effekt 15 30 60 LOG reduksjon av mikrober
Utførelse i sekunder

38 pasientrelatert arbeid !
Husk god håndhygiene i all pasientrelatert arbeid ! Takk