Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Sigurd E. Gjertsen, Åstvedt AS / Åstvedt Gruppen adm. dir. 8., februar 2007 Inkluderingspolitikken sett fra en attføringsbedrift.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Sigurd E. Gjertsen, Åstvedt AS / Åstvedt Gruppen adm. dir. 8., februar 2007 Inkluderingspolitikken sett fra en attføringsbedrift."— Utskrift av presentasjonen:

1 Sigurd E. Gjertsen, Åstvedt AS / Åstvedt Gruppen adm. dir. 8., februar 2007 Inkluderingspolitikken sett fra en attføringsbedrift

2 Hva er Åstvedt AS ? For at mine vurderinger skal kunne oppfattes riktigst mulig starter jeg med å fremlegge fakta om Åstvedt AS og Åstvedt Gruppen både i dag og historisk. Hva vi ikke er: •Åstvedt Industrier AS ( het dette frem til 2003) •En vernet industri ( VTA bedrift ) •Lever av offentlig støtte / tilskudd ( Myte som lever )

3 Åstvedt Gruppen (ÅG) i 2007 •Ca 650 medarbeidere til enhver tid •Ca 1300 medarbeidere gjennom hele året. •Består av 5 selskaper •Tomtearealer på ca. 100 mål •Bygningsmasse på ca m2 •Omsetter for ca 200 MNOK –Ca 60 MNOK i attføring –Ca 140 MNOK i andre ordinære varer og tjenester •Driftsresultat på ca 2-3 % av omsetningen •Fokus på konsolidering og forbedret drift innen de ulike forretningsområdene. •Det legges ikke opp til annet enn organisk vekst de neste årene.

4 Åstvedt Gruppen Fra består den av følgende selskaper: Morselskapet: Åstvedt AS etablert i 1966 Datterselskap: •Designtrykkeriet AS etablert i 1951 •Blima AS etablert i 1957 •Gravør Pettersen AS etablert i 1912 •Sentrallageret AS etablert i 1986

5 Åstvedt Gruppens (ÅG) i regional og nasjonal sammenheng 1.Vi er en Attføringsbedrift (Vocational rehabilitation) 2.Vi er en av hundre slike bedrifter i Norge (ca nr 2-3) 3.Vi er 4 av 7 attføringsbedrifter i Bergen hvorav ” nr 5 ” samme hovedeier som oss 4.Til sammen jobber ca medarbeidere her til enhver tid og i 2007 vil ca personer ”være innom” en av bedriftene 5.Det finnes også ca 350 ( VTA ) Vekstbedrifter (”vernede bedrifter”) med til sammen ca medarbeidere. 6.Der finnes 4 VTA bedrifter i Bergen som alle er eiet av Brg. Kom. 7.Bedriftene i ÅG er og drives som er vanlig AS 8.I motsetning til tilsvarende bedrifter i mange andre land driver vi etter ”reell bedrift” prinsippet 9.Ca 30 % av inntektene kommer fra salg av attføringstjenester og ca 70 % fra salg av ordinære produkter og tjenester

6 Eiere i Åstvedt AS •Hordaland fylkeskommune ca 39% •Bergen kommune ca 15 % •Resten ideelle organisasjoner og klubb ca 15 i alt •Denne eiersits er stort sette den gjeldende i dag men det finnes en del varianter: –Fretex AS eiet 100 % av Frelsesarmeen –Krokeide senteret 100 % av LHL –Ansatte, banker, forsikringsselskaper og departement •I Europa er banker og forsikringsselskaper sterkere inne på eiersiden

7 Lange historiske linjer / røtter •Åstvedt gård var opprinnelig på ca dekar •Har siden middelalderen tilhørt kirke, konge, adel og proprietærer •Ble ”industrialisert” rundt 1850 for ca kr i datidens kroner •Opprettelsen av Rasmus Meyers Legat (RML) i november 1916 •Opprettelsen av Rasmus Meyers Legat Milde stiftelse på 1960 tallet •Blådalen, med Åstvedt hybelbygg og Åstvedt Industrier, åpnet i 1967 av Kong Olav •Blådalen, reåpnet av Statsminister Jens Stoltenberg den

8 Attføringsmessige røtter •Elevator og Kofodtskolen i 1905 •RML i 1916 opprettet for nervøse og overarbeidende personer •PV-er og Industrier fra 1954 (Varige arbeidsplasser) •Blima og Døves Trykkeri 1957 og 1959 •Åstvedt Industrier i 1996 •Fra varige arbeidsplasser til attføring i 1991/1992. Gradvis overgang til reelle bedriftsmiljøer •Fra Åstvedt Industrier AS til Åstvedt AS i 2004 •Åstvedt Gruppen i 2006 •Reåpnet Blådalen i 2007 •AVI (Arbeid Velferd og Integrering) stortingsmeldingen i 2007 • personer utenfor arbeid og i arbeid

9 Åstvedt Gruppens forretningsidé Attføring i reelle bedriftsmiljøer (Stor bredde og moderne fordi det styrker attføring)

10 Attføring NYE VEIVALG ( Avklaring ) NY KOMPETANSE ( Kvalifisering ) NY JOBB ( Formidling )

11 Pluss tilrettelagt (Tia) •Men tilrettelagt med lønn (i motsetning til trygd og oppmuntringspenger i VTA bedriftene) basert på tariffavtaler med Fellesforbundet. •Dette er etter vår mening en bedre løsning ennå uføretrygde de av våre medarbeidere som omfattes av denne ordninger selv om •Bedriften mottar tilskudd til attføring og lønn her •Vi tror at både BNP og BNL økes gjennom denne modellen

12 Attføringstjenester med samme hovedmodell men ulik metodikk Nye veivalg  Ny kompetanse  Ny jobb •Avklaring – veivalgskurs med praksis •Avklaringskurs med opplæring i studieteknikk (AKOS) •Arbeidsmarkedsbedrift (AMB): Kvalifisering, Tilrettelagt Arbeid •Arbeidspraksis i skjermet virksomhet (APS) •Arbeid med Bistand - Utenfor Åstvedt AS (AB) •Individuell Oppfølging (IO) •Varig Tilrettelagt Arbeid (VTA) •Funksjonsvurdering for IA bedrifter •Læringsakademiet – lese- og skrivevansker mm •Arbeidsmarkedsopplæring (AMO-kurs) •Yrkesrettet opplæring - godkjent lærebedrift i 11 fag

13

14 Strategiendring i år 2000 •Fra industri kvalifiseringsarenaer til et mangfold av kvalifiseringsarenaer internt og noen eksternt •Fokus på terminologi internt •Tung satsing på IT / IKT •Våre kvalifiseringsarenaer skulle ligge langt fremme i utnyttelse av teknologi, gjerne noen % foran ordinære bedrifter da dette fremmer attføring •Vi la opp til å være moderne, innovativ men fortsatt solid

15 Yrkesmessig Rehabilitering NY JOBB NYTT VEIVALG OG NY KOMPETANSE gjennom AMB, APS, AB fysisk aktivitet ernæringtrivselsikkerhet

16

17 Mål med EQRM ved Åstvedt •Et overordnet mål om å være mer helhetlig. •Kortsiktig: Få til forbedret attføring i egen bedrift. •Langsiktig: Å ha en felles tilnærming til kvalitet i Norge og Europa. Strategisk mål om standardisering i bedrift, land og Europa. •For å jobbe mot disse målene innen attføring, var EQRM – i øyeblikket - det verktøyet vi fant passet best. •Prosessen: •Bidrar til bevegelse fra før  nå •Øker bruken av data i beslutningsprosesser, mer resultatorientert. •Gir knagger vi kan henge våre utviklingsprosjekter på. •Setter milepæler  momentum.

18 Forbedringsprosess Åstvedt Februar 2004 Selvevaluering Mai 2005 Sertifisering Mål 2008 Sertifisering Oktober 2004 Desember 2004 Desember H 2008

19 Hva måler vi? -Vi måler ikke bare økonomiske resultater, men også ikke- økonomiske resultater som -Tilfredshet blant alle våre medarbeidere. -Hvor mange av våre medarbeidere på attføring som får jobb og hvor lenge de gjennomsnittlig er på Åstvedt. -Hvordan det går med tidligere medarbeidere etter at de var ferdig på kvalifisering hos oss. -Hvorfor? -Vi spør fordi det er viktig og vi vil ikke bare synse… -Vi opplever resultatene fra 2006 som positive, også i relasjon til endringer og tempo i bedriften. -Informasjon ble et fokusområde etter undersøkelse i 2005, og ble derfor vektlagt i 2006 undersøkelsen.

20 Å se muligheter og tenke helhet vekker interesse Siden vi lanserte helhetstenkningen ” Blådalen ” Har vi utelukkende fått positive reaksjoner både internt og eksternt fra. Vi har hatt besøk fra:  Ledere fra alle våre randorganisasjoner  Kollegabedrifter fra hele landet  Ledelsen i viktige ideelle organisasjoner  Hordaland idrettskrets  Hordaland fylke fra utdanning og idrettsside  NHO  Hordalands stortingspolitikere  Representanter fra OECD som var på norgesbesøk for å studere ” Sickness leave and disability related policies i Norway”  Bergen Kommune og Hordaland Fylkeskommune  Statsministerens kontor / Jens Stoltenberg

21

22 AVI / St.meld. Nr. 9 av Utgangspunkt: •Lav arbeidsledighet og høy yrkesdeltaking •Et av OECD landene hvor størst andel er utenfor arbeidslivet pga sykdom og uførhet •Ønsker å skape flere arbeidsplasser •Sikre verdiskapingen •Forebygge skader og hindre at mange støtes ut av arbeidsliv og samfunn •Et reelt mer inkluderende arbeidsliv •Omstillinger / nedbemanning fører til økt sykefravær og utstøting • har svake leseferdigheter i forhold til krev i arbeids- og samfunnsliv

23 1 av 4 eller 1 av 5 1 av 4 nordmenn jobber ikke -Det er rett og slett for gunstig å ikke arbeide, sier professor Kjell Gunnar Salvanes ved Norges Handelshøyskole. ( Foto: NHH ) Professor Kjell Gunnar Salvanes ved Norges Handelshøyskole sier til Dagens Næringsliv at så mye som 25 prosent av den arbeidsføre befolkningen mellom 18 og 67 år ikke er i jobb. De har trukket seg tilbake fra arbeidslivet, for eksempel gjennom avtalefestet pensjon, uføretrygd og rehabilitering. Den store utfordringen i Norsk økonomi er den store delen arbeidsføre mennesker som heller enn å jobbe velger å trekke seg ut av arbeidslivet De kunne ha jobbet videre, men finner det ikke lønnsomt nok. Det er, som OECD har påpekt, altfor bra sosiale ordninger i Norge. Det er rett og slett for gunstig å ikke arbeide. Dette er et strukturelt problem Norge bare må løse, sier Salvanes til DN. Det er svært mange ledige stillinger i norsk arbeidsmarked for tiden, og altfor få ledige til å fylle stllingene. Problemet vokser ved høykonjukturer som i dag. Stadig færre nordmenn må jobbe for å finansiere livene til den stadig økende gruppen med ikke-arbeidende. Salvanes mener politikerene kvier seg for å ta opp saken, da det er upopulært å endre gode økonomiske ordninger. Men det er ingen vei utenom, sier han.

24 Attføringsbedriften Åstvedt AS sitt syn på meldingen (I) •Intensjonene er gode selv om det er vanskelig å få fatt på om det er Arbeid, Velferd eller Integrasjon som skal prioriteres høyest. •Det er vanskelig å få øye på rollen til dagens Attføringsbedrifter i meldingen. •NAVs brev av til Arbeids- og inkl. dep. Om arbeidsmarkedsbedriftenes rolle i Attføringsarbeidet forsterker dette inntrykket.

25 Attføringsbedriften Åstvedt AS sitt syn på meldingen (II) •En kraftig nedbygging av tiltakene Kvalifisering (Kia) og Tilrettelagt arbeid (Tia) de siste årene pga av økte krav til formidling er en realitet. •En ny Mastergradsavhandling om yrkesrettet attføring ” Attføring eller sirkulasjon” beskriver på en etter vår vurdering god måte de siste års utvikling •Oppsummert kan vi si at man har gått fra fokus på kvalitet til kvantitet i attføringsarbeidet uten at man måler ” hvor mange som beholder arbeid” av OECD kalt ” Quick fix ” og ”Svingdørs syndromet”

26 NAVs brev til AoI.Dep. Av (I) 1.Ønsker større innretning av tiltakene mot ordinært arbeidsliv 2.Dreiing mot lavterskel tilbud i overgang rehabilitering / behandling og arbeid for personer som står langt fra arbeidsmarekdet 3.Liten ventetid for Kvalifisering ( Kia) og Tilrettelagt ( TiA)og til dels ledig kapasitet 4.Brukerne etterspør ikke Kia 5.Vanskelig å forene attføringsbedr. Behov for forutsigbare rammebetingelser og brurenes dynamiske behov

27 NAVs brev til AoI.Dep. Av (II) NAVs beskrivelse/ vurdering av kvalitet på innholdet i de ulike arbeidsmarkedsbedriftene: •7 kriterier for de som driver god attføring •Det nye kvalitetssikringssystemet innen attføring > EQUASS ( lillebror til EQRM )vil være positivt for NAV men vil ikke bli et krav •Redd for kvalitet hvis der er kun en eller få attføringsbedrifter i et distrikt (monopolsituasjon) •Trenger ytterligere analyse gjennom ekstern evaluering

28 Attføring eller sirkulasjon ( I) ? Mastergradsavh. Om yrkesrettet attføring. (Helgesen og Skeid 2006) To hovedspørsmål: A > Kvaliteten på kvalifisering ( KiA )! B > Er den sterke fokus på resultatkrav og formidling en fornuftig strategi for å fremme attføring av yrkeshemmende? Konklusjon > Nei •Utstøting av ulønnsomme attføringssøkende •Usikre måleindikatorer (faller raskt ut igjen) •Fokus på kvantitet og ikke kvalitet

29 Attføring eller sirkulasjon ( II) ? Oppsummering i Mastergradsavhandling:  Attføring er et enormt komplekst fagfelt som kommer i berøring med mange profesjonsområder. Derfor bør samarbeidet mellom NAV og Attføringsbedriftene styrkes

30 Attføring fremover •I begynnelsen av 1900 tallet hadde noen fokus på psyke og utbrenthet (RML nervøse og overarbeidet, men fokus var kjøpmenn i Bergen) •Fra 1950 ble fokus på funksjonshemming (blinde, døve, ”evneveike” etc.) med varige skjermede arbeidsplasser i PV-er, AMB-er, kommuner og bedrifter •Fra 1990 kom begrepet ”Attføring” kombinert med fokus på lønnsomhet i både bedrifter, kommuner, fylkeskommuner og stat •Fra 2000 fokus på ”Comeback” i arbeidslivet men basert på mer helhetlig tenking

31 Resultatkrav til våre bedrifter •Frem til 1990 var ca 80 % av tiltaksplassene varige •Fra 1992 ble kravet at minst 50 % av de som ble tatt inn i kvalifisering skulle etter denne fase over i “aktive løsninger” •I løpet av 2005 ble kravet endret til at minst 50 % av de som ble tatt inn i kvalifisering skulle etter denne fase over i “ordinær jobb uten tilskudd” •I løpet av 2006 øker presset på formidling (Comeback til arbeidslivet) i hele landet selv om personer i gjennomsnitt må vente i 922 dager før de kommer på attføring. •Svingdørsproblemer bl.a. pga av redusert fokus på kvalitet og kompetanse i attføringen •Vi besluttet oss i 2004 for bli i stand til å måle kvalitet i Attføring over 3-5 år •Hva blir kravene fremover fra 2008 ???

32 Hovedkonklusjoner fra Åstvedt AS 1.Vi tror at de fleste av dagens Attføringsbedrifter basert på den norske modellen og års drift vil kunne være viktige aktører hvis AVI målsettingen skal oppnåes 2.Vi mener at tiltakene Kvalifisering og Tilrettelagt ( KiA og Tia) bør bygges kraftig opp og ikke marginaliseres eller legges ned. 3.Vi opplever at betydelige økte kostnader som Attføringsbedriftene er pålagt samtidig som betalingen har stått stille / relativt sett er redusert kommer til å gjøre det meget vanskelig for Attføringsbedrifter til å klare seg fremover.


Laste ned ppt "Sigurd E. Gjertsen, Åstvedt AS / Åstvedt Gruppen adm. dir. 8., februar 2007 Inkluderingspolitikken sett fra en attføringsbedrift."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google