Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Ekstern kvalifisering Tromsø 1.12.2010 Kari Kindervåg.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Ekstern kvalifisering Tromsø 1.12.2010 Kari Kindervåg."— Utskrift av presentasjonen:

1 Ekstern kvalifisering Tromsø Kari Kindervåg

2 Bransjestandard og fagkonsept  Revideringsarbeid i 2009  Gruppen ble ledet av fagsjef i Attføringsbedriftene Paal Haavorsen  Bidragsytere:   - Monica Bergedahl, Fønix kompetanse   - Thor-Eivind Fosse, Flekkefjord produkter   - Bjørn M. Haug, Norasonde   - Kari Kindervåg, AKS i Egersund  Metoden Ekstern kvalifisering er en mulighet for arbeidstakere i KIA og TIA

3 Metoden Ekstern kvalifisering  Når? •Forutsetningen for ekstern kvalifisering er arbeidstakerens behov for kvalifisering, opplæring/arbeidstrening og formidling •Når det er faglig hensiktsmessig ut fra plan for oppholdet i tiltaket •Når arbeidstakeren ønsker denne muligheten – brukermedvirkning  Tidsramme •KIA – ansatte kan leies ut i forbindelse med opplæring/kvalifisering og formidling i hele perioden (max 24 mnd. med mulighet for utvidelse ved fagbrevsløp) •TIA-ansatte kan leies ut med sikte på formidling i inntil 6 mnd. (tidsubestemt tid i tiltaket)

4  Hvorfor? •Konkret kvalifisering – realkompetanse som er aktuell for å ivareta en funksjon i bedriften arbeidstakeren kvalifiserer seg hos. •Mulighetene for formalkvalifisering vil være store dersom en kan benytte det ordinære arbeidsmarked som samarbeidspartnere  Parallelle mål kan nås gjennom bruk at Ekstern kvalifisering •For eksempel kan et læreløp som resulterer i et fagbrev eller kompetansebevis foregå parallelt med det å få innpass hos en aktuell arbeidsgiver. •Lykkes en i så måte, vil arbeidstakeren trolig ha en trygg arbeidsplass etter endt kvalifisering, samt ha et godt grunnlag å stå på i en eventuell ny jobbsøkeprosess.  Tro på at dette kan bidra til solid formidling

5 Soliditet og kvalitetssikring i kvalifisering og formidling  Å benytte seg av metoden Ekstern kvalifisering krever systematisk planlegging og oppfølging fra attføringsbedriftens side.  Vi har gjennom fagkonseptet forsøkt å gi et grunnlag for hvordan en bør jobbe ved Ekstern kvalifisering

6 Momenter som bør være avklart er:   En klart definert opplæringsplan mot et yrke   Planen må være godkjent av Nav   Tilstedeværelsen/yteevnen er tilsvarende stillingen   Behov for tilpassing er avklart   Hjelpemidler er godkjent   Evne til å ta læring gjennom lærebøker og muntlig/instruksjon   Samarbeidsavtaler med andre aktører   Rettigheter i forhold til skole/utdanning

7 Ekstern kvalifisering – hovedmomenter fra fagkonseptet  Ordinær arbeidsavtale mellom arbeidstaker og attføringsbedrift  Avtale om kvalifiseringsplass mellom ekstern virksomhet og attføringsbedrift  Arbeidsavtale mellom arbeidstaker og attføringsbedrift for utleieperioden  Opplæringsplan  Primærkontakt fra attføringsbedriften  Fast kontaktperson fra ekstern virksomhet  Oppfølging etter behov, minimum én gang per måned  Evaluering av utvikling ift. oppsatt plan

8 Muligheter  Arrangører av KIA må kunne tilby muligheter for et eller flere fagbrevsløp, enten alene eller sammen med andre.  Ekstern kvalifisering kan foregå i kombinasjon mellom intern/ekstern bedrift.  Ved å kunne se ut over egen bedrifts grenser vil attføringsbedriftene kunne tilby et mye større spekter av kvalifiseringsløp. Det kan være viktig for fremtiden, for å være en god leverandør av tjenester til Nav. Våre bedrifter vil på denne måten kunne tilby skreddersøm – og bidra til at Nav lykkes med sin policy om å gi mennesker muligheter gjennom Attføringsbedriftenes mål om å være en bro til arbeidslivet.

9 Drøft disse punktene   Siden etableringen av det arbeidsrettede tiltaket KIA (og TIA) har en eller annen produksjon med verdiskapning vært en forutsetning for tiltakene. Tilskuddene fra Nav dekker ikke kostnadene, så produksjonen må gi et overskudd som også dekker differansen mellom arbeidstakerens lønn/sosiale utgifter og tilskuddet fra Nav. Vridningen mot læring i KIA kan dermed bli en utfordring for attføringsbedriften.

10   Vil det være lett å skaffe eksterne kvalifiseringsarenaer?   Tanker omkring hvilke arenaer det er vanskelig å få innpass på...?   Navs krav er at: Den kvalifisering som tilbys skal bidra til at arbeidssøkere i KIA og TIA skal få og beholde en ordinær jobb. En må derfor sørge for at den er av en kvalitet og art som er tilpasset arbeidsmarkedet. På denne måten sørger attføringsbedriften for at arbeidstakeren/søker etter fullført kvalifisering er en attraktiv arbeidskraft for arbeidsmarkedet

11 Forts. drøft disse punktene   Hvilke utfordringer er det naturlig å se for seg at en støter på i jakten på den gode kvalifisering – internt og eksternt?   Hvilke tanker har dere om metoden Ekstern kvalifisering?

12 Jobbe annerledes?  For mange attføringsbedrifter vil en måtte jobbe annerledes ved Ekstern kvalifisering enn ved intern kvalifisering  Det krever trolig mer tid i forbindelse med utarbeidelse av opplæringsplaner og det å sy sammen et apparat rundt arbeidstakeren.

13  Ved intern kvalifisering er arbeidslederne trente i tilrettelegging og opplæringsarbeid, samt at en del av oppfølgingsansvaret nok i mange tilfeller ligger mye på arbeidsleder.  Arbeidsleders rolle i en ekstern bedrift vil ofte være noe annerledes, og attføringsbedriften vil måtte ta ansvar for å danne et felles utgangspunkt for den prosessen en skal gjennom, samt sørge for framdrift og at informasjon flyter tilstrekkelig mellom de involverte.

14 Hvem jobber en sammen med?  Det vil avhenge av om arbeidstaker skal gjennom en realkompetansekvalifisering eller en formalkompetansekvalifisering.  I første tilfellet vil en samarbeide med ekstern bedrift og den som skal ha det daglige ansvar for opplæring.  Dersom arbeidstaker skal gjennom et fagutdanningsløp vil en være i kontakt med en eller flere lærebedrifter her kan en samarbeide med opplæringskontor, lærlingering, fylket evt. flere.

15 Lønnsforhold  KIA/TIA-ansatt som er utleid til ekstern virksomhet mottar sin lønn fra attføringsbedriften  AMB-overenskomst: Framforhandlet av Fellesforbundet og NHO  En bør se hen til lønnsnivået i aktuell bedrift/bransje

16  Attføringsbedriften har en utleieavtale med ekstern virksomhet  En må sikre at den betaling som innkommer dekker gapet mellom lønnstilskudd fra Nav og de samlede lønnskostnader til arbeidstakeren  Progresjon i betaling parallelt med kvalifiseringsløpet/det arbeidstakeren bidrar med til produksjonen

17 Forsikring  Som arbeidsgiver er det naturlig at attføringsbedriften forsikrer sine arbeidstakere.  Lov om yrkesskadeforsikring gir ikke klare svar på spørsmålet om det er attføringsbedriften eller om det er hospiteringsbedriften som har forsikringsansvaret. Det kan heller ikke utledes noen klare svar fra lovens forarbeider.

18  Det anbefales at attføringsbedriftene presiserer at det som hovedregel er hospiteringsbedriftene som har forsikringsansvar etter lov om yrkesskadeforsikring. Dette kan bl.a. gjøres ved inngåelsen av avtaler om ekstern kvalifisering. Partene kan for øvrig avtale kostnadsfordeling som følge av hospiteringsbedriftens forsikringsansvar (http://www.nhoservice.no/article.php?articleID= 1183&categoryID=287) 1183&categoryID=287http://www.nhoservice.no/article.php?articleID= 1183&categoryID=287

19 Moms?  Normalt er inntekter fra utleie av arbeidstakere momspliktig.  Ved Ekstern kvalifisering/utleie av KIA/TIA-ansatte skjer dette i kvalifiseringsøyemed/opplæring, og inntektene er dermed ikke momspliktige.


Laste ned ppt "Ekstern kvalifisering Tromsø 1.12.2010 Kari Kindervåg."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google