Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Diversiteten i den norske UH-sektoren Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, Analyseavdelingen i NOKUT.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Diversiteten i den norske UH-sektoren Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, Analyseavdelingen i NOKUT."— Utskrift av presentasjonen:

1 Diversiteten i den norske UH-sektoren Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, Analyseavdelingen i NOKUT

2 Mangfoldige høyere utdanningssystem? • Alle land har en intensjon/politisk målsetting om å ha et mangfoldig høyere utdanningssystem  Institusjoner med ulike profiler, sluttprodukter etc.  I prinsippet en klar arbeidsdeling og spesialisering mellom de ulike institusjonstypene – i sum skal de gi hva samfunnet trenger av utdanning, forskning, formidling og innovasjon

3 Hva mener vi med institusjonelt mangfold/diversitet? FormerStudieobjekt Ekstern mangfold (systemnivå)Klassifisering, typologi, sammenligning av institusjoner Internt mangfold og differensiering (programnivå) Klassifisering, typologi, sammenligning av disipliner/programnivå Differensiering av roller og funksjonerDifferensiering av funksjoner, roller og strukturer

4 Hvorfor er mangfold positivt? • Mangfold er sett på som positivt fordi det forventes:  å øke valgmulighetene for studentene (møter studentenes behov og fører til økt sosial mobilitet);  øker den totale effektiviteten i det høyere utdanningssystemet:  Det åpner opp høyere utdanning for samfunnet,  det legger til rette for og opprettholder spesialisering innen systemet,  det møter kravene fra et stadig mer komplekst samfunn og arbeidsmarked;

5 Hvorfor er mangfold positivt  gir muligheten til å benytte ulike organisasjonsmodeller;  beskytter institusjonell autonomi;  tillater både eliteutdanning og masseutdanning;  Legger til rette for arbeidsdeling og spesialisering i forhold til forskning og utviklingsarbeid  legger til rette for reformer gjennom institusjonell konkurranse

6 Hva styrer mangfold? • Statlig styring versus markedet • Offentlige myndigheters styring av høyere utdanning: Benytte metaforen ”Gartner”  Pleie og opprettholde mangfoldet – (samt luke bort uønsket ”ugress”)

7 Ulike modeller for å strukturere de høyere utdanningssystemene • Diversifiserte flerfaglige system  USA og Canada • Todelt binært system  Tyskland, Østerrike, Sveits, Nederland og Finland: Universiteter (utdanning og forskning) versus høgskoler (rene profesjonsrettede utdanningsinstitusjoner) – nærmest vanntette skott • Enhetlige integrerte systemer  Storbritannia og Australia: Alle har benevnelsen universiteter – men likevel i ulike ”divisjoner” – klare statusforskjeller mellom institusjonene • Todelte systemer med muligheter for ”opprykk” (men ikke ”nedrykk”)  Norge og Sverige

8 Konturene av et nytt utdanningslandskap? • Høyere utdanning preget av økt konkurranse om studenter nasjonalt og internasjonalt • Forskningen endrer seg i retning av større fagmiljøer - der intensjonen er høyere kvalitet • Tverrfagligheten og flerfagligheten øker • Den internasjonale konkurransen om forskningsmidler og talenter øker • Mange land bygger eliteinstitusjoner

9 Høyere utdanning i endring i de nordiske land • Høyere utdanning knyttes til økonomi – verdiskapingsperspektivet • Global konkurranse om talentene • Konsekvens: UH-institusjonene søker å konsentrere de faglige og økonomiske/-administrative ressursene i større og mer slagkraftige miljøer • Rendyrker dannelsen av eliteinstitusjoner  USA og Storbritannia har hatt det i lengre tid – nå følger flere europeiske land etter  Det tyske eksellensinitiativet med utvalgte ”fyrtårn”  Frankrike – myndighetene satt av 35 milliarder euro for bl.a. å bygge opp nye eliteinstitusjoner

10 Norge • I den internasjonale konteksten er den norske høyskolesektoren unik: Ingen andre land bruker så mye tid og ressurser på FOU i sin høyskolesektor • Stor drift i høyskolesektoren mot ”opprykk” til universitetsstatus  Felles UH-lov og stillingsstruktur, felles normer og verdier  Går vi i retning av å få bleke kopier av originalen? • Bør alle få lov til å kalle seg universiteter?  Poenget er ikke hva de heter – men hva de gjør – eller?

11 Kartet til Tora Aasland • Sett inn bilde av Aftenposten

12

13 | 13 Institusjonslandskapet på tertiærnivå Institusjonell mobilitet gjennom NOKUT-akkrediteringer HØYERE UTDANNING Universiteter (8 statlige) FAGSKOLEUTDANNING Vit. høyskoler (6 statlige, 3 private) Høyskoler (29 statlige, 8 private) Ikke-akkrediterte høgskoler (23 private) Fagskoler (99) Fagskoler med egen fullmakt (0) Alle som har fått sitt første HU-tilbud godkjent av NOKUT Alle som har fått fagskole- tilbud godkjent av NOKUT

14 Klassifisering av høyere utdanning - institusjonsprofiler Tar utgangspunkt i EUs klassifiseringsprosjekt – U-Map • Viktig fordi:  Visualisere de høyere utdanningsinstitusjonenes unike profiler og formål  Støtter opp om kvalitetskulturer langs forskjellige akser  Styrker institusjonenes muligheter til å formulere klare målsettinger og strategier  Synliggjør UH-institusjonenes profil og formål for omverdenen  Legger til rette for sammenligner mellom samme type institusjoner (vanskelig med dagens rangeringssystem)  Kan utvikles til å bli en nyttig input i vår styring av UH-sektoren

15 Klassifisering av høyere utdanning - institusjonsprofiler • Norge er i en unik situasjon gjennom DBH. – I DBH rapporteres statistiske opplysninger på institusjonsnivå som med noe bearbeiding, vil gi opplysninger som de fleste av indikatorene i klassifiseringssystemet krever (U-Map) • Alle dimensjonene – og de fleste indikatorene i U- Map prosjektet dekkes i dag av vår offisielle statistikk (DBH, NIFU STEP og SSB) • Dermed åpner det seg en mulighet for at KD kan utvikle en noe forenklet og modifisert versjon av U- Map prosjektet • I samarbeid med DBH laget et utviklingsarbeid på det norske statlige UH-systemet

16 Klassifisering av høyere utdanning - institusjonsprofiler • I rapporten blir det en slags oppsummering av alle indikatorene vi har brukt i rapporten  Dette er indikatorer som inngår i finansieringssystemet, styringsparametre i rapporteringen til KD og andre indikatorer som er godt kvalitetssikret  Prosjektet har fått navnet ”Blomsten” – og viser grovt sett hvilke institusjonsprofiler vi har i det norske høyere utdanningssystemet  Sjekk ut på DBHs hjemmesider:

17 StørrelseUtdanningForskning Institusjonsstørrelse (målt i antall studenter) Profesjonsprofil Nivåprofil 1, master Nivåprofil 2, videreutdanning Studentproduksjon Studentenes aldersprofil Deltidsprofil Attraktivitet Kompetanseprofil (andel førstestillinger) Doktorgradsproduksjon Publisering (omfanget av publiseringspoeng) Forskningsmidler fra EU og NFR Økonomi og ressursforvaltning InternasjonaliseringForholdet til omverdenen Avregning (gjennomføring av budsjett) Avsetning (i % av driftsinntektene) Resultatgrad oppdragsvirksomhet Likviditet Utvekslingsstudenter (per registrerte studenter totalt) Bidragsvirksomhet utenom EU og NFR/RFF Oppdragsvirksomhet (som andel av totale driftsutgifter) Forretningsideer Oversikt over dimensjoner og indikatorer i ”Blomsten”

18

19

20

21

22

23

24

25

26

27

28


Laste ned ppt "Diversiteten i den norske UH-sektoren Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, Analyseavdelingen i NOKUT."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google