Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

2 Er internasjonalisering en garanti for kvalitet? Oslo, 20.4.2010 Arne Liljedahl Lynngård Direktør, SIU.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "2 Er internasjonalisering en garanti for kvalitet? Oslo, 20.4.2010 Arne Liljedahl Lynngård Direktør, SIU."— Utskrift av presentasjonen:

1

2 2 Er internasjonalisering en garanti for kvalitet? Oslo, Arne Liljedahl Lynngård Direktør, SIU

3 3 SIUs fem hovedoppgaver •Programforvaltning •Profilering av Norge som studie- og forskningsland overfor utlandet •Informasjon og kommunikasjon •Kompetanseoppbygging for å fremme internasjonalt samarbeid i sektoren •Rådgivning, utredning og servicefunksjon

4 Internasjonalisering er en kompleks og omfattende prosess •Tidligere var det mer ensidig fokus på •Student- og forskermobilitet •Nettverkene var mer personlig •I dag drives prosessen frem gjennom •Institusjonelle partnerskap •Samarbeid om studieprogrammer og grader •Internasjonalisering av læreplaner •Finansiering som belønner utveksling og internasj. samarbeid •Internasjonale rankingsystemer

5 5

6 ”Nye internasjonaliseringsstrategier er ikke, som tidligere, isolerte strategier om internasjonalt rettet aktivitet ved institusjonene. De er helhetlige universitetsstrategier som har kvalitet og konkurranseevne som sitt fremste siktemål. I dette perspektivet vil virkemidler for å fremme fremragende forskning og utdanning være viktige i en internasjonal strategi, fordi dette er avgjørende for å få tilgang til gode miljøer og nettverk internasjonalt” (Fra forslag til ny strategi ved UiA) 6

7 7

8 Tilbyr maritim spesialisering •Fem tekniske universiteter i Norden utvikler en felles mastergrad i maritim teknikk. •Ulik faglig styrke, drar veksler på hverandres kompetanse •Blir synlig internasjonalt •Studentene skal tilbringe minst ett semester ved en av de andre institusjonene •Det planlegges også felles sommerskole •Planen er at studiet skal starte høsten 2010

9 9

10 Hvorfor valgte du å ta studieopphold i utlandet?

11 11

12 12 Internasjonaliseringsstrategier •Stor variasjon mellom institusjonene •Svar på forventninger fra KD eller er det institusjonens egeninteresse som har stått i fokus •Internasjonalisering; et mål i seg selv men også et middel – men til hva? Hva vil institusjonene med internasjonalisering? •Ulike rasjonaler: -Styrket akademisk kvalitet – eksellense -Internasjonal solidaritet -Interkulturell kompetanse -Bedre rekruttering nasjonalt og internasjonalt -Markedsføring og posisjonering av egen institusjon •Å tørre å ta valg: Fokus på mobilitet eller internasjonalisering hjemme? Begge deler? Hvilke land jobber vi mot? Hvilke samarbeidspartnere ønsker vi? Hvilke studenter ønsker vi å rekruttere? Skal noen kurs/fagmiljøer prioriteres? •Hvilke virkemidler tas i bruk? -Organisering (sentralt og på fakultets-/instituttnivå) -Budsjett

13 Partnerskap •Et kjerneelement i Bolognas eksterne dimensjon: å styrke samarbeid basert på partnerskap •Sentralt innenfor ”ny internasjonalisering” •Vektlagt i stortingsmeldingen om internasjonalisering •Avtaler som omfatter utveksling av studenter og forskere/lærere, samarbeid om kurs, seminarer og utdanningstilbud, videooverførte forelesninger, fellesgrader •Kobler utdanning og forskning, og knytter sammen forskningsmiljøer •Kvalitetssikrer utveksling og kan lette godkjenning/innpassing 13

14 14 Erasmus intensive programmer •Et kort studieprogram, min. 10 dager •IP er populært og deltakelsen er bred •Prosedyrer knyttet til søknader og gjennomføring er relativt enkle •SIU behandler kun IP-søknader med norsk koordinator •Formålet med IP er å fremme faglig- pedagogisk innovasjon og undervisning innenfor smale fagområder •Programmet er velegnet til å etablere nye og bygge ut eksisterende kontakter •Eksempler viser at IP-prosjekter kan lede til mer omfattende samarbeid

15 Erasmus Mundus (EM) •Representerer den ”nye internasjonaliseringen” •Med vekt på konsortiebygging •Utvikling av felles studieprogrammer og grader •Satsing på toppmiljøer og global konkurransedyktighet •Bakgrunnen for at programmet ble etablert var EUs ønske om å gjøre europeiske utdanningsinstitusjoner mer globalt konkurransedyktige og attraktive

16 Erasmus Mundus (EM) •Stor interessen til tross for de økonomiske vilkårene oppleves som relativt dårlige (prestisjefylt) •Samtidig er EM et krevende program å delta i faglig, administrativt og finansielt •Søkerne er helst større institusjoner med ressurser og omfattende erfaring med internasjonalt samarbeid. •Norge deltar i 15 programmer under aksjon 1. Av disse har 2 norsk koordinator: HiO Ph.d129Norske7Støtte0 Master180Norske17Støtte6 Søknader i 2009 Svenske institusjoner deltok i 82 søknader i siste runde. Kungliga Tekniska Høgskolan deltok alene i 25 søkander!

17 17 Nordisk samarbeid •Nordplus høyere utdanning •Mobilitet (studenter, lærere, ekspressmobilitet (1 uke - <1 md)) •Intensivkurs •Læreplanutvikling •Felles studieprogram •Etablering og utvikling av nettverk •Nordplus er svært populært ved norske UH-institusjoner •KUNO-nettverket (KunstUtdanninger i NOrden) •16 institusjoner fra Norden og Baltikum •Studentmobilitet (1-2 semestre) + årlige lærerseminarer •Hver institusjon åpner 2 kurs for alle studentene i nettverket •6 institusjoner i KUNO har gått sammen om et felles studieprogram innen lydkunst •Art University without Walls: Forene små kunstfaglige miljøer, slik at de kan dra på hverandres ekspertise og ressurser

18 18 Nordic Master Programme •Nordisk utdanningssamarbeid er inne i en omformingsfase •Den nye internasjonaliseringen •Norden skal være en attraktiv utdannings- og forskningsregion •Flaggskipet er NMP •Utvikle fellesnordiske mastergradsprogrammer av høy kvalitet •Minimum 3 institusjoner fra minimum 3 nordiske land •2010: Midler til 6 prosjekter, max. søknadsbeløp ≤ DKK 1 mill. •Søknadsfrist: 15. september 2010 •www.siu.no/nordicmaster

19 Nordisk jakt på Europas religiøse røtter •Seks nordiske institusjoner innen teologi og religionsvitenskap tilbyr en mastergrad om hvordan tre verdensreligioner har påvirket Europas historie •– Samarbeid gir mulighet til å tilby en mer spesialisert utdanning, sier Jakob Engberg ved Universitetet i Aarhus. •Fordelen med en felles master er at institusjonene kan utnytte hverandres spesialkompetanse, og at partnerne kan spisse studiet.

20 20 Nord-Amerika-strategien: Partnerskapsprogrammet •Mål: å styrke akademiske relasjoner av høy kvalitet med partner- institusjoner i USA og Canada •44 søknader, 12 prosjekter fikk støtte for hele programperioden ( ). •Max. NOK 1,75 million til hvert prosjekt. •Prosjektene som mottok støtte var innenfor følgende fagområder: •8 til naturvitenskap og teknologi •5 relatert til klimaendringer •3 til samfunnsfag/humaniora NTNU, California Polytechnic University, UNIS and Rutgers University: NORUS - Technology Development for Marine Monitoring and Ocean Observation

21 Tiltak i partnerskapsprogrammet •Studentutveksling •Utveksling av foredragsholdere •Utveksling av adm. personell •Felles forelesninger, seminarer, etc – fysisk på stedet eller via video/nett •Felles utdanningsprogrammer •Felles læreplanutvikling •Felles eller doble grader 21 Bjerknes Centre for Climate Research and University of Washington: Climate Dynamics

22 Effekter av partnerskap •Kobler utdanning, forskning og annet faglig samarbeid •Bidrar til at forskere åpner opp sine forskernettverk •Flere personer inkluderes: lærere, studenter og adm. personell •Bidrar til å overvinne barrierer med forskjellige systemer og institusjoner •Bidrar til å kvalitetssikre studentmobilitet •Samarbeidet involverer studenter i forskningsprosjekter 22 Universitet i Agder og University of Nebraska, Omaha: Information Systems, Public Administration

23 HiBo: samarbeid med Russland og Nord-Amerika 23 Høgskolen i Bodø har jobbet strategisk med sine internasjonale satsningsområder over lang tid. Høgskolens mangeårige samarbeid med Russland har resultert i et omfattende nettverk og blant annet i utviklingen av programmet MSc in Energy Management - en fellesgrad (joint-degree) mellom Høgskolen i Bodø og MGIMO- universitetet i Moskva. Det etablerte nettverket og samarbeidsaktivitetene har bidratt til å gjøre Høgskolen i Bodø relevant for nye internasjonale partnere, og i den omtalte fellesgraden inngår også de nordamerikanske universitetene University of Alberta og University of Texas, Austin, som partnere. Studentene har felles undervisning, og kan ta semestre i Norge, Russland, USA eller Canada. Høgskolen i Bodø er et godt eksempel på muligheten for å nå betydelige resultater når aktiv bruk av insentivordninger faller sammen med en strategisk tilnærming hos institusjonene. På samme tid er erfaringene herfra et uttrykk for viktigheten av å ha insentivordninger som kan utfylle hverandre med tanke på både innhold og geografi.

24 24

25 Fellesgrader 25

26 Fellesgrader •Innebærer felles ansvar for hele programmet; faglig innhold, valg av undervisnings- og vurderingsformer og kvalitetssikring •I Norge ikke noen juridiske hindringer, men kan være det i andre land (til tross for at Bologna-prosessen slår fast at deltakerland skal fjerne hindre) •En svært tidskrevende og kostnadskrevende prosess – bør kjenne partneren godt (idé: å starte med mindre samarbeidsprosjekter, for eks. gjennom Erasmus IP) •Bør forankres på alle nivå ved institusjonen, ledelse bør tidlig kobles inn 26

27 Viktige vurderinger •Faglig prioritering og strategisk betydning •Merverdien av fellsgraden sammenlignet med ordinært studieprogram •Relevans for samfunns- og arbeidsliv •Rekrutteringspotensiale •Samarbeidspartnerens akkreditering og renommé •Kostnadsvurdering: ressurser til utvikling og drift (finnes i dag ikke særskilte finansieringsordninger, bortsett fra Erasmus Mundus) •Samarbeidsavtalen bør dekke faglig og adm. arbeidsdeling, opptak, gradstildeling/vitnemål, kvalitetssikring


Laste ned ppt "2 Er internasjonalisering en garanti for kvalitet? Oslo, 20.4.2010 Arne Liljedahl Lynngård Direktør, SIU."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google