Laste ned presentasjonen
Presentasjon lastes. Vennligst vent
PublisertSiv Berger Endret for 9 år siden
1
Stjernø – Karlsen - fagskolene Dekan Kathrine Skretting, NTNU NOKUT-konferansen 2009
2
Finnes det en vei mellom Hernes og Mjøs? HERNES: Norgesnettet Arbeidsdeling og samarbeid Offentlig styring MJØS: Konkurranse Frihet for institusjonene/ mindre departemental styring Institusjonelle opprykk
3
Arbeidsdelingen er brutt sammen De store profesjonsutdanningene tilbys både på høgskoler og universitet Doktorgradsutdanningen: ditto Mindre forskjeller universiteter og høgskoler i mellom Utviklingen går mot flere heterogene institusjoner med små forskningsmiljø
4
Virkninger av konkurransen Vekst i doktorgrader 2008: 18 institusjoner tildeler ph.d. 16 ph.d.-utdanninger i høgskolene, ønsker om 20-25 til. Mange små miljøer med få kandidater Vekst i mastergrader 2003 – 2008: 60 nye mastergradsstudier i høgskolene. 2004: gjennomsnitt 7 uteksaminerte masterkand. årlig per program.
5
Kvalitetsutfordringer NEI. Veksten i nye mastergrader var basert på arbeidslivets behov og kom på felt hvor det tidligere ikke hadde vært tilbud JA Små faglige miljø Dyrt å drive Realisert ved å kutte ned på store, kortvarige profesjonsut- danninger (lærer, sykepleier)
6
Løsning Større og sterkere institusjoner Institusjonssammenslåinger Myndighetsinnflytelse på arbeidsdelingen mellom institusjonene Større institusjoner med ansvar for samlet plan for arbeidsdeling
7
Økt konkurranse om studentene 57 studiesteder har mindre enn 2000 studenter, 19 av disse mindre enn 1000. 8 studiesteder ved høgskolene har færre enn en primærsøker per studieplass, ytterligere 16 har 1,0 – 1,2. Nedgang i ungdomskullene etter 2015 Urbanisering
8
Hvordan skape større institusjoner? Hvorfor skape større institusjoner? Sammenslåinger 8-10 Prosess med innspill om hvem som vil slås sammen med hvem Profilering Hovedutfordring: strukturen skal legge til rette for - Høyere kvalitet i kortvarig profesjons- utdanning. - Høy kvalitet i forskning
9
Stjernøutvalgets hovedmål Større fagmiljø og høyere kvalitet En bedre doktorgradsutdanning Mindre konkurranse, mer samarbeid og arbeidsdeling Konsentrasjon om faglig utvikling og mindre om universitetstittel Tydeligere institusjonsprofilering og klarere prioriteringer Mer langsiktighet, ikke minst i finansieringen Styrket sektor i den internasjonale konkurransen
10
Hva skjedde? Politisk motstand mot sammenslåing (og nedlegging) Sterk støtte til en klarere arbeidsdeling og sterkere mer forpliktende nettverksarbeid i Aaslands forskningsmelding: friviilighet Forståelse for analysen, men allikevel opprettholdes universitetsakkrediteringen på samme måte som før
11
Hva med fagskolene? ½ til 2-årige tilbud. Tett knyttet opp mot arbeidslivet Ikke forskningsbasert undervisning. Eks.: ca. 300 godkjente: negledesign, 3D-animasjon, autismeomsorg, elektronisk handel, lydproduksjon, frelsesarmeens offisersutdanning, storfehold, grafisk design, trafikkflyger, kontormedarbeider, lokomotivfører
12
Generelle utdanningspolitiske trender Relevans Omstilling Livslang læring Internasjonalisering
13
Relevans Nær kontakt med de en utdanner for Omstilling i arbeidslivet gir omstilling i utdanningene Grunnkompetanse: lære seg å lære Paradoks: Et relevant studietilbud må også tilføre de utdanningssøkende noen generelle kompetanser.
14
Nettverk nyttig Trekke på hverandres spisskompetanser når omstilling skjer raskt. Mestre relasjoner av både samarbeid og konkurranse. Studentene kan ha motstridende krav: Vil gjerne ha valgmuligheter og forfølge spesialinteresser, men flytter mindre enn man kunne vente.
15
Forskning- og utviklingsarbeid Et svært omfattende begrep: Internasjonal toppforskning nødvendig del av å levere relevant utdanning i tider med rask omstilling – også i fagskolene og fagutdanningen?
Liknende presentasjoner
© 2023 SlidePlayer.no Inc.
All rights reserved.