Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Tverrfaglig forebyggende satsning på barn – fra før fødsel til skolealder. TIDLIGST MULIG INNSATS SPRÅK I VID FORSTAND FORELDREVEILEDNING.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Tverrfaglig forebyggende satsning på barn – fra før fødsel til skolealder. TIDLIGST MULIG INNSATS SPRÅK I VID FORSTAND FORELDREVEILEDNING."— Utskrift av presentasjonen:

1 Tverrfaglig forebyggende satsning på barn – fra før fødsel til skolealder. TIDLIGST MULIG INNSATS SPRÅK I VID FORSTAND FORELDREVEILEDNING

2 Initiativtaker: Barnehagene selv og PPT • Målgruppen: ”Gråsonebarna” • Def. Barn med ulike risikofaktorer som har behov for spesiell oppfølging, og som i dag ikke har tiltak fra hjelpetjenestene. Særskilt fokus på minoritetsspråklige og to- språklige barn.

3 Mål: • Gjennom tidlig satsning sikre at så mange barn som mulig har et godt utgangspunkt for optimal utvikling, læring og livskvalitet. • Gi barna et best mulig utgangspunkt når de starter i 1.trinn på skolen.

4

5 Dette skal skje ved: • Tverrfaglig og kontinuerlig forebyggende satsing på barn fra før fødsel til skolealder • Tidlig satsning ved hjelp av jordmødre og helsestasjon • Sikre at barnehagene, som er viktige arenaer med stor kontaktflate mot foreldre og lav terskel for kontakt, nyttes best mulig til forebyggende arbeid.

6 Suksess-kriterium: God samhandling mellom barnehagene og hjelpeinstansene.

7 Gevinsten av tidlig innsats Ref. Stortingsmld : • Effekten er størst hos barn som i utgangspunktet har lav sannsynlighet for å lykkes i utdanningssystemet. • F.eks mindre kriminalitet, lavere utgifter til spesialundervisning, sosialhjelp og helsetjenester. • Forskning viser at ekstrainnsats etter år har liten virkning for barnet.

8

9 GRAVIDITET OG RUS Rusforebyggende arbeid v/jordmor (20% still.): TIGRIS (Ressursgruppe i kommunen) Hovedfokus på refleksjon omkring rus og det å være småbarnsmor og rollefigur. Bevisstgjøring omkring det som kan være vanskelige valg som nybakt mor (spes. unge mødre). • Resultat: • Har fått innført screening av alkoholforbruket til nybakte mødre etter fødsel (barnets første leveår). • Etablerte nettverksgrupper for nybakte mødre.

10

11 DEPRIMERTE MØDRE • Helsesøster i 30% still. • Går ut på å fange opp deprimerte mødre tidligst mulig. Et spørreskjema deles ut til nybakte mødre og ut fra svar kan evt behov for hjelp avdekkes. Målet er å fremme psykisk helse hos barnet. Resultat: Helsesøster tar opp temaet v/ 6 ukersktr. Jordmor utfører samtale med mor ang den psykiske helse.

12 MILJØARBEID I HJEMMET • Miljøterapeut (100% still.): Jobber praktisk i hjem der foreldre/familie har behov for praktisk hjelp, avlastning, komme seg ”ovenpå” (kan være grunnet utmattelse, kaos, mangel på nettverk og lignende). • Foreløpig konklusjon: Det er avdekket et klart behov for ekstra støtte i perioder, utover det andre hjelpeinstanser kan gi. Gjelder familier blant alle samfunnslag.

13

14 OMSORG/svikt • Barnevernskurator 50% still: Foreldreveiledningsgrupper (Webster Stratton-metode). Veiledning til barnehagene ifht temaet omsorgssvikt. Perm er utarbeidet i samarbeid med barnehagene med prosedyrer ifht mistanke om omsorgssvikt (hvordan gå frem v/ ulike problemstillinger). Gevinst: Mye større trygghet blant barnehagepersonell for hvordan gripe an i ulike tilfeller. Bedre åpenhet blant personalet omkring temaet omsorgssvikt.

15 SPRÅK • Helsesøster i 20% still: • Utarbeidet samtykkeerklæring fra foresatte og retningslinjer for samarbeidet. Mål: Identifisering av barn med behov for oppfølging av språkutvikling i god tid før skolestart. Foreløpig konklusjon: Økt fokus på betydningen av samarbeid mellom barnehage og helsestasjon. PPT mottar nå færre henvendelser fra helsestasjon om utredning ifht språk.

16

17 MINORITETSSPRÅKLIGE • Sosionom i 50 % still: Foreldreveiledningsgrupper etter Webster-Stratton- metoden. Hovedfokus har vært veiledning på foreldresamarbeid i barnehagene. Samarbeid ifht språk 4 og kurse morsmålsassistenter Foreløpig konklusjon: Bedre koordinering av inntak av barn i barnehagene. Styrket foreldresamarbeid. Barnehagene jobber mer strukturert ifht språkstimulering

18 ATFERD • Vernepleier 50% still. • Foreldreveilederkurs – Webster-Stratton metoden. • Veiledning i barnehagene i forhold til barns sosiale ferdigheter. • Fokus på strategier for å forebygge negativ atferd blant barn. • Foreløpig konklusjon: Økt bevisstgjøring blant foreldre og barnehagepersonell ifht valg av strategier v/negativ atferd hos barn.

19 Nettverksgrupper for barnehagepersonell • Fokusområder: • OMSORG • ATFERD • SPRÅK • MINORITETSSPRÅKLIGE • Fra høst 2010: MOTORIKK OG KOSTHOLD. • Mål: Veiledning – kompetanseoverføring.

20 Foreløpig resultat • Kompetanseheving blant barnehagepersonell • Økt bevisstgjøring i forhold til metoder (hvordan observere, spørre, vurdere, tolke, felles strategier i barnehage-foreldrearena). • De kommunale hjelpeinstansene greier i større grad å dra nytte av hverandre.

21

22 Motorikk Folkehelse Bakgrunn: • Fokusområde motorisk utvikling og fysisk aktivitet hos barn. • 6-10% av norske barn sliter motorisk. Ofte er det en sammenheng mellom umoden motorikk, språk og lese-skrivevansker. Flere studier tyder på at barns motorikk er svekket de senere år.

23 Utfordringer • Motoriske problem forsvinner ikke av seg selv, og de fleste barn vil fortsette å ha disse hvis de ikke får hjelp. • Sett i et større helsemessig perspektiv kan dette få alvorlige konsekvenser for barnet. • Allsidig bevegelseserfaring og god motorikk er viktig for å forebygge belastningslidelser senere i livet.

24 Sammenhenger • Forskning viser at barn med motoriske problemer er mindre fysisk aktive enn andre barn. De ser mer på andre barn leke og tilbringer mer tid alene i skolegården. • Barn som er fysisk aktive blir ofte også fysisk aktive som voksne- og motsatt….

25 Hverdagen • Hverdagsaktiviteten hos barn og unge er redusert, de bruker mer tid til stillesittende aktivitet enn tidligere. • Hos en del førskolebarn er det nettopp i barnehagen det får muligheten til å være i fysisk aktivitet, dermed blir betydningen av tilbudet barnehagen gir vesentlig –hvor mye de er ute med barna – hvilke opplevelser barna får.

26

27 Potensiale • Barn har masse kapasitet når det gjelder fysisk aktivitet • F.eks kan en 5-åring fint mestre å sykle el gå på ski til sammen en mil på en dag, og likevel ha energi til overs til å leke. • Billig investering i helsen, da vi ikke vet hva (evt livsstilsykdommer) barna kan være disponerte for.

28 Lokale utfordringer • Spesiell stor økning i henvisninger som gjelder skolebarn de siste årene. • I forhold til å få i gang gode tiltak hos disse barna, er rammene i barnehager langt mer fleksible enn på skolen.

29 På bakgrunn av dette ble følgende spørsmål stilt: • Er det mulig å avdekke motoriske vansker hos barn på et tidligere tidspunkt/ i førskolealder? • Hvordan bidra, spre kunnskap, bevisstgjøre? • På hvilken måte observerer barnehagene bevegelsesutvikling hos barna. • Blir barna mer passive etter å ha begynt på skolen, som igjen kan hemme motorikken?

30 KARTLEGGINGSVERKTØY • Svar som kom frem var at det kunne være greit å ha en form for et kartleggingsverktøy i forhold til ”forventete motoriske ferdigheter”. • Mye av observasjonen som dreide seg om bevegelsesutvikling var ofte ”rund” og veldig generell.

31 MOTORIKK • Fysioterapeut 20% still: Observasjonsskjema for å kartlegge forventede motoriske ferdigheter ved 4-årsalder. Praktisk veiledning til alle barnehager. Generell råd og veiledning ifht bevegelseutvikling hos barn. Mål: Tidlig identifisering av motorisk usikre barn. Resultat: Økt bevisstgjøring blant barnehagepersonell ang betydningen av god motorikk hos barn. Barn som sliter motorisk får i større grad tidlig hjelp/tiltak. Foreldrene blir i større grad informert om bevegelsesutvikling og verdien av fysisk aktivitet hos barn.

32 Konklusjon: Den viktige leken • Barn sanser og lever gjennom kroppen, og det er derfor viktig at de opplever mestring. • For at barnet i skolealder skal føle glede og mestring over å være fysisk aktiv, er motorisk læring allerede fra 2-3 årsalderen betydningsfull (klatre, løpe, leke m/ball, stupe hodekråke, danse m.m). Da er alt dette en lek. • Hjemmearenaen er viktigst i utformingen av barns bevegelsesutvikling.

33

34 Skolebarn • En del barn begynner allerede på mellomtrinnet å utebli fra gymnastikk. • Det viser seg at kroppsøving ofte er det første faget elevene begynner å kutte ut…. • Tilbakemelding fra skolene er at; særlig de guttene som tidlig kutter ut kroppsøving, har lett for å skulke enda mer i ungdomsskolen.

35 Videregående skole • Ca. 25 % fullfører ikke videregående skole. • Ca. 20% stryker i gymnastikk.

36 Arbeidslivet • Stadig flere arbeidsgivere melder om at de ved ansettelse først og fremst vektlegger akseptabel karakter i kroppsøving samt orden og oppførsel hos aktuelle kandidater.

37

38 Effekt av fysisk aktivitet • Det er sammenhenger mellom læring og fysisk aktivitet • FA har effekt på depresjon, angst og uro. • FA reduserer risikoen for å utvikle livsstilssykdommer (hjerte-karlidelser, visse kreftformer, diabetes, muskel-skjelett) i voksen alder. • Viktig del av behandling-rehabilitering av astma.

39 Litteraturhenvisning • Hermundur Sigmundsson, NTNU • Arve Vorland Pedersen, NTNU • Per Egil Mjaavatn, NTNU

40 Takk for oppmerksomheten


Laste ned ppt "Tverrfaglig forebyggende satsning på barn – fra før fødsel til skolealder. TIDLIGST MULIG INNSATS SPRÅK I VID FORSTAND FORELDREVEILEDNING."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google