Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Generell presentasjon om frisklivssentraler Kontaktpersoner: Lene Palmberg Thorsen: Ellen E. Blom:

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Generell presentasjon om frisklivssentraler Kontaktpersoner: Lene Palmberg Thorsen: Ellen E. Blom:"— Utskrift av presentasjonen:

1 Generell presentasjon om frisklivssentraler Kontaktpersoner: Lene Palmberg Thorsen: Ellen E. Blom:

2 Innhold •Bakgrunnsteppe –Helseutfordringer –Bakgrunn for Hdirs anbefaling om frisklivssentraler (FLS) •NHOP og nye lover – relatert til FLS •Frisklivssentraler (FLS) –hva er det –hvor i pasientforløpet passer tilbudet •FLS – eksempel fra Modum •Dokumentasjon for FLS

3 Helseministeren anbefaler frisklivssentraler

4 | 4 Økt forekomst: •Rus •Diabetes •Kols •Demens •Overvekt •Kreft Utfordring: Sykdomsbildet endres Hjerteinfarkt Infeksjons- sykdommer Figuren illustrerer tendenser

5 | 5 | Utfordring: Sosial ulikhet i helse øker •Høy utdanning – lengre levetid •Lav utdanning –Større andel som røyker –Større andel fysisk inaktive –Større andel usunt kosthold

6 Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ): ”..et kommunalt tilbud for personer som trenger å endre levevaner. Det gjelder blant annet fysisk aktivitet, kosthold og tobakk”

7 Bakgrunn for Helsedirektoratets anbefaling om frisklivssentraler •St.meld.nr.16. ( ) Resept for et sunnere Norge –Grønn Resept (evaluert av legeforeningens forskningsinstitutt 2005) •Utprøving av oppfølgingsmodeller i 5 fylker –Evaluert av Møreforskning 2008 •Norsk, nordisk og internasjonal forskning •St.meld.nr.47 ( ) Samhandlingsreformen

8 Gjennomføring av samhandlingsreformen

9 Nasjonal helse- og omsorgsplan om frisklivssentraler •”Frisklivssentraler er viktig for å nå målene om å forebygge mer og bedre. Forslag til helse- og omsorgstjenestelov og folkehelselov gir kommunene nye insentiver til å etablere frisklivssentraler” •”Det er ønskelig at flere kommuner skal etablere slike tilbud” (frisklivssentraler)

10 Ny folkehelselov: § 4 Kommunens ansvar for folkehelsearbeid § 5 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer § 6 Mål og planlegging § 7 Folkehelsetiltak ”..skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer..” Ny helse- og omsorgstjenestelov: § 3-2 Kommunen har ansvar for å bl.a. tilby helsefremmende og forebyggende tjenester § 3-3 Helsefremmende og forebyggende arbeid § 3-4 Plikt til samhandling Sentrale paragrafer for utvikling av frisklivssentraler

11 Veileder for kommunale frisklivssentraler (FLS) Beskriver faglige anbefalinger for etablering og organisering av FLS handling/frisklivssentraler/

12 For personer som ut fra en helsemessig vurdering har behov for hjelp til å endre helseadferd Fastleger annet helsepersonell NAV • Frisklivssamtale 1 • Reseptperiode • Aktiviteter/ kurs • Egenaktivitet • Frisklivssamtale 2 Lokale tilbud Idrettslag Frivillige organisasjoner Pasient- og brukerorganisasjoner Private aktører, for eksempel treningssentre, kostholdskurs Selvhjelpsgrupper MålgruppeHenvisereFrisklivssentralen Lokale lavterskeltilbud Egenmestring Frisklivsresept

13 Faglig ansvarlig: Autorisert helsepersonell Tilbud basert på dokumentert effektive metoder

14 HelsehjelpEgenmestring Frisklivssentralen styrker broen mellom helsetjenesten og folkehelsearbeidet

15 Mulig pasientforløp Lærings- og mestringstilbud Frisklivsresept Frivillige/ Selvhjelp/ Priv/ Lavterskel tilbud Fastleger Egenmestring Helseforetak/ Lokalmedisinsk senter Behandlingstilbud/ Rehabilitering

16 | Hjerterehabiliteringsseminar Feiringklinikken | 16 Frisklivssentraler i Norge 2009: 70 Mål: Frisklivssentaler i alle landets kommuner eller interkommunalt 2010: ca : 135

17 Lærings- og mestringstilbud til spesielle grupper Samarbeid frivillige organisasjoner Friskliv i arbeidslivetBefolkningsrettede tiltak Forskning/utviklingsarbeid Friskliv UNGKurs: • Bra mat kurs • Røykfri sammen • Kurs i depresjonsmestring Frisklivsresept Kommunalt kompetansesenter innen helseadferd Frisklivssentralen i Modum

18 Dokumenterte effekter av frisklivssentraler •Frisklivssentraler rekrutterer personer fra lave sosioøkonomiske grupper (Høgskolen i Buskerud 2010, Møreforskning 2009, Blom 2008). •Frisklivssentraler traff deltakerne med et godt tilpasset tilbud. •Legene mente dette var gode tiltak for å nå dem som ikke kommer i gang med fysisk aktivitet på egen hånd, og at rutinene for å henvise deltakere var enkle å administrere (Møreforskning 2009). •En studie fra frisklivssentralene i Nordland og Buskerud har vist at tilbudene gir økt fysisk form, redusert vekt og økt selvopplevd helse, og at framgangen vedlikeholdes delvis også ett år etter oppfølging (Helgerud og Eithun 2010). •Forskning fra Sverige og Danmark, der de har ”Fysisk aktivitet på Recept” viser at dette gir økt fysisk aktivitetsnivå og er mer effektivt enn kun muntlig rådgivning (Kallings. 2008, 2010). •Livsstilsintervensjon for risikogrupper med tett oppfølging i tre måneder og en viss oppfølging i tre år er kostnadseffektivt, gir redusert antall legebesøk og gir flere kvalitetsjusterte leveår enn å ikke gi oppfølging. (Eriksson, 2010)

19 The Finnish Diabetes Prevention Study Subjekter: •522 subjekter; overvektige, gj.snitt 55 år, BMI 31 Intervensjons gruppe: •Rådgivning, oppfølging og målsetting relatert til vekt, fysisk aktivitet og kosthold (redusert inntak av fett, økt inntak av fiber) Kontroll gruppe: •Generelle muntlig og skriftlig informasjon om trening og kosthol ved baseline og etterfølgende årlige møter. Ingen spesifikke individuelle program. 58% reduksjon i diabetes prevalens (Tuomilehto, 2001)


Laste ned ppt "Generell presentasjon om frisklivssentraler Kontaktpersoner: Lene Palmberg Thorsen: Ellen E. Blom:"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google