Kosthold og ernæring ved diabetes type 1

Presentasjon om: "Kosthold og ernæring ved diabetes type 1"— Utskrift av presentasjonen:

1 Kosthold og ernæring ved diabetes type 1
v/klinisk ernæringsfysiolog Avdeling for klinisk ernæring Haukeland universitetssykehus

2 Kost ved diabetes - en viktig del av behandlingen
Hva og hvor mye vi spiser påvirker både blodsukkeret, vekten, blodtrykket og nivået av fettstoffer i blodet. Kostholdet har derfor stor betydning både for blodsukkerreguleringen og risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdom Image: Clare Bloomfield/FreeDigitalPhotos.net

3 Det anbefales at personer med diabetes har en kost i
tråd med Helsedirektoratets kostråd. Alt er lov. Matglede er Man bør ta hensyn til pasientens preferanser, samt evne til og ønske om å gjennomføre endringerviktig. Søte matvarer- spist med måte – kan bidra til økt livskvalitet. Nasjonal faglig retningslinje for diabetes Utgitt høst 2016 av Helsedirektoratet

4 Helsedirektoratets kostråd (oppsummert)
Grønnsaker, frukt og bær (minst 5 om dagen) Grove kornprodukter Magre meieriprodukter Fisk til middag to til tre ganger i uken og som pålegg Magert kjøtt og magre kjøttprodukter. Begrenset inntak av bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt Gode fettkilder Moderat inntak av salt og sukker Vann som tørstedrikk Energibalanse Kosthold som er bra for helsen og reduserer du risikoen for blant annet hjerte- og karsykdommer, type 2-diabetes, høyt blodtrykk, flere former for kreft,beinskjørhet, tannråte, overvekt og fedme. Kostrådene er basert på systematiske kunnskapsoppsummeringer og forskning på feltet. Mengdene angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov for energi og andre spesielle forhold. *

5 Nasjonal faglig retningslinje for diabetes
Matvarer med stivelse og sukker påvirker blodsukkeret og bør tilpasses den enkelte. Ved bruk av måltidsinsulin tilpasses dosen inntaket. Nasjonal faglig retningslinje for diabetes Utgitt høst 2016 av Helsedirektoratet

6 Sunn kost ved diabetes:
Bidrar til god blodsukkerregulering Er hjertevennlig Bidrar med de næringsstoffene kroppen trenger Er gjennomførbart over tid Alt er lov. Matglede er viktig. Søte matvarer- spist med måte – kan bidra til økt livskvalitet. Bilde: Clare Bloomfield/FreeDigitalPhotos.net

7 Hva inneholder maten? Karbohydrater Fett Proteiner sukker stivelse
kostfiber Fett Proteiner Vitaminer Mineraler Sporstoffer Antioksidanter øker blodsukkeret Gir kroppen energi (kalorier) Image: Simon Howden / FreeDigitalPhotos.net Tina_Phillips/FreeDigitalPhotos.net

8 Matvarene på venstre side av streken inneholder
sukker og/eller stivelse Matvarene til venstre for streken inneholder sukker og/eller stivelse (m.a.o. øker blodsukkeret) Matvarene til høyre for inneholder hovedsakelig protein, fett og kostfiber (m.a.o. øker ikke blodsukkeret) Gjennomgang av de forskjellige matvaregruppene Spørsmål til gruppen: Er det noen matvarer du hadde forventet skulle ligge på andre siden av streken? (ofte nevnt: Hvitost, gulrot, grovt brød/knekkebrød, egg, smør/margarin) Bildet viser hvilke matvarer som øker/ikke øker blodsukkeret, men bildet sier ikke noe om i hvilken grad de forskjellige matvarene påvirker blodsukkeret – dette skal vi snakke mer om… Bildet viser ikke usunt/sunt – alle matvaregruppen kan inngå i kostholdet…(se neste bilde) Tomat (store og små!): kh: 1-3 g kh/100 g. Bilde: Opplysningskontoret for frukt og grønt - frukt.no Modifisert etter Kostsirkelen fra Landsforeningen for kosthold og helse (LKH) "Image courtesy of papaija2008/ FreeDigitalPhotos.net"

9 Sunn kost ved diabetes:
Bidrar til god blodsukkerregulering Er hjertevennlig Bidrar med de næringsstoffene kroppen trenger Er gjennomførbart over tid Alt er lov. Matglede er viktig. Søte matvarer- spist med måte – kan bidra til økt livskvalitet. Bilde: Clare Bloomfield/FreeDigitalPhotos.net

10 Type karbohydrat sukker stivelse kostfiber grønnsaker brus saft korn
kaker godteri honning melk frukt bær juice stivelse kostfiber korn mel brød potet pasta ris mais (belgfrukter) grønnsaker belgfrukter grove korn/ kornprodukter poteter frukt bær FOR VEILEDER: Naturlig sukker: melkesukker (laktose), fruktsukker (fruktose), honning Tilsatt sukker: hvitt sukker (raffinert sukker), fruktose, brunt sukker, honning, maissirup Anbefaling: maks 10 % av den daglige energien bør komme fra tilsatt sukker (= ”tomme kalorier”) for å sikre at kroppens behov for næringsstoffer dekkes. Det er rom for litt sukker i kosten, også ved diabetes. Dagens barn får imidlertid i seg omtrent dobbelt så mye tilsatt sukker som anbefalt (UNGKOST 2000). De største kildene er søte drikker, godteri, kaker/kjeks (”hyggemat”). Den generelle anbefalingen om å begrense inntaket av sukker og søtsaker gjelder alle, uansett om en har diabetes eller ikke. Og matvarer som blir laget av disse 8 Klinisk ernæringsfysiolog Torild L.Grønnerud, Professor Knut Dahl-Jørgensen Ullevål universitetssykehus 2007

11 Karbohydrater Det anbefales karbohydrater
Foto: Shdir/NDF, Fotograf Sveinung Bråthen Karbohydrater Det anbefales karbohydrater fra kostfiber- og næringsrike matvarer som fullkornsprodukter belgvekster frukt/bær grønnsaker + magre meieriprodukter Vi trenger karbohydrater! Noenlunde konsistent karbohydratinntak fra måltid til måltid og dag til dag vil være gunstig for glykemisk kontroll. Et utgangspunkt 46 – 60 g/måltid (ada) Eks: Energibehov ca 2000 kcal om dagen. Energiprosent (45 – 60%) Gjennomsnittlig energibehov for kvinner fra 10 årsalder er ca 2000 kcal om dagen. Gutter vil ha et noe høyere energibehov og dermed en høyere andel karbohydrater. Enkeltmåltider kan innholde mer eller mindre enn g karbohydrat avhengig av sammensetningen i måltidet. (eks: Frokost/lunsj: g KH, Middag : 67,5-90 g KH, Kvelds: 22,5 – 30 g KH, MM:22,5 – 30 g KH) Image:Ambro/FreeDigitalPhotos.net

12 Hvor mye karbohydrater?
Det anbefales at 45 til 60 % av energibehovet dekkes av karbohydrater. Hvor mange gram karbohydrater som anbefales daglig avhenger av alder, vekt, BMI og kjønn. For mange vil det ligge mellom 200 til 350 gram daglig. Per hovedmåltid kan 45 – 80 g karbohydrat være et godt utgangspunkt. For mange vil det ligge mellom 225 til 360 gram daglig.

13 Karbohydratinnhold (kh) i forskjellige matvarer
1 brødskive (35 g) 15 g kh 1 banan 25 g kh 1 knekkebrød (15 g) 10 g kh 1 middels eple/pære/appelsin 1 rugsprø (9 g) 5 g kh 10 druer 1 dl havregryn (40 g) 1 potet (70 g) Hvetebolle (50 g) Kokt pasta (150 g) 37 g kh 1 glass melk (2 dl) Kokt ris (150 g) 39 g kh 1 glass juice (2 dl) 20 g kh 1 pitabrød (75 g) 38 g kh Yoghurt nat. (1,5 dl) 8 g kh 1 pølsebrød (30 g) Fruktyoghurt (1,5 dl) 1 tortilla liten(40 g)/stor(60 g) 20/30 g kh Dobbel 0% (1,5 dl) Sushibit 5-10 g kh Skyr uten tilsatt sukker (1 beger/160ml) 6 g kh 50 g potetchips 30 g kh Kostholdsplanleggeren - et kostholdsverktøy fra Helsedirektoratet og Mattilsynet Matvaretabellen gir en samlet oversikt over innhold av energi og næringsstoffer for de vanligste matvarene vi spiser i Norge. Den offisielle norske matvaretabellen samfinansieres av Mattilsynet og Helsedirektoratet. Det praktiske arbeidet utføres av fagpersoner hos Mattilsynet og Avdeling for ernæringsvitenskap, Universitetet i Oslo. Noen kilder til informasjon om næringsinnholdet i forskjellige matvarer: Næringsdeklarasjon på matvarer

14 Faktorer knyttet til maten som påvirker blodsukkerstigningen
Mengde sukker og stivelse Kostfiberinnhold Fettinnhold Tilberedning Form (flytende eller fast) Blodsukkeret stiger etter inntak av sukker/stivelse (uavhengig av om man har diabetes eller ikke). I tillegg til innholdet av karbohydrater er det en rekke andre faktorer som sier noe om hvor raskt blodsukkeret stiger etter inntak. En langsommere økning i blodsukkernivået vil gjøre det lettere for kroppen å «ta unna» sukkeret i blodet, og lettere å unngå at blodsukkeret blir for høyt. Potetmos sammenlignet med potet Frukt sammenlignet med juice Brød mer fiber mer hele korn Struktur og partikkelstørrelse: Raffinert > sammalt > helkorn Fullkornspasta framfor hvit pasta. Kokt «al dente» Andre faktorer som kan påvirke blodsukkeret Fysisk aktivitet Sykdom Psykiske påkjenninger, stress Alkohol Bilde: Opplysningskontoret for frukt og grønt

15 Matvarene på venstre side av streken inneholder
sukker og/eller stivelse Matvarene til venstre for streken inneholder sukker og/eller stivelse (m.a.o. øker blodsukkeret) Matvarene til høyre for inneholder hovedsakelig protein, fett og kostfiber (m.a.o. øker ikke blodsukkeret) Gjennomgang av de forskjellige matvaregruppene Spørsmål til gruppen: Er det noen matvarer du hadde forventet skulle ligge på andre siden av streken? (ofte nevnt: Hvitost, gulrot, grovt brød/knekkebrød, egg, smør/margarin) Bildet viser hvilke matvarer som øker/ikke øker blodsukkeret, men bildet sier ikke noe om i hvilken grad de forskjellige matvarene påvirker blodsukkeret – dette skal vi snakke mer om… Bildet viser ikke usunt/sunt – alle matvaregruppen kan inngå i kostholdet…(se neste bilde) Tomat (store og små!): kh: 1-3 g kh/100 g. Bilde: Opplysningskontoret for frukt og grønt - frukt.no Modifisert etter Kostsirkelen fra Landsforeningen for kosthold og helse (LKH) "Image courtesy of papaija2008/ FreeDigitalPhotos.net"

16 Sukker og stivelse fordøyes og ender opp som enkle sukkerarter (glukose) i blodet → blodsukker/blodglukose Mange måltider vil være sammensatt slik at de inneholder en viss andel sukker og/eller stivelse Jo mer sukker og/eller stivelse måltidet inneholder, desto mer insulin trenger kroppen. Bilde: brodogkorn.no

17 Ideelt: høyst 3-4 timer mellom hvert måltid
Blodsukkeret øker etter et måltid. Vanligvis tilbake til utgangspunktet etter 3-4 timer. Hensiktsmessig å spise ca hver 4 time Måltidsmønsteret må tilpasses den enkeltes dagsrytme. Effekten av et måltid på økning i blodglukose vil i stor grad bestemmes av mengde mat som spises. Et regelmessig måltidsmønster (65) med hyppige måltider er gunstig for blodglukosekontrollen, og økt måltidsfrekvens synes å medvirke til gunstig postprandial lipidprofil (66). Matinntaket kan fordeles på 3-4 hovedmåltider og 0-3 mellommåltider. Hos noen kan tette måltider forhindre overspising, mens andre opplever at ethvert måltid innebærer risiko for overspising og tap av kontroll over matinntak. Tilpass måltidene etter dagens aktiviteter 3-4 hovedmåltider 0-3 mellommåltider Ideelt: høyst 3-4 timer mellom hvert måltid

18 Fordeler med hyppige måltider
Jevnt blodsukker Mindre sulten Bedre konsentrasjon Bedre prestasjonsevne Mer overskudd og bedre humør Bedre utholdenhet Bedre arbeidskapasitet Mindre søtsug Forebygge ukontrollert småspisning Forebygge overspisning Økt forbrenning ? Bilde: FreeDigitalPhotos.net

19 Faktorer knyttet til maten som påvirker blodsukkerstigningen
Mengde sukker og stivelse Kostfiberinnhold Fettinnhold Tilberedning Form (flytende eller fast) Blodsukkeret stiger etter inntak av sukker/stivelse (uavhengig av om man har diabetes eller ikke). I tillegg til innholdet av karbohydrater er det en rekke andre faktorer som sier noe om hvor raskt blodsukkeret stiger etter inntak. En langsommere økning i blodsukkernivået vil gjøre det lettere for kroppen å «ta unna» sukkeret i blodet, og lettere å unngå at blodsukkeret blir for høyt. Potetmos sammenlignet med potet Frukt sammenlignet med juice Brød mer fiber mer hele korn Struktur og partikkelstørrelse: Raffinert > sammalt > helkorn Fullkornspasta framfor hvit pasta. Kokt «al dente» Andre faktorer som kan påvirke blodsukkeret Fysisk aktivitet Sykdom Psykiske påkjenninger, stress Alkohol Bilde: Opplysningskontoret for frukt og grønt

20 Matvarene på venstre side av streken inneholder
sukker og/eller stivelse Matvarene til venstre for streken inneholder sukker og/eller stivelse (m.a.o. øker blodsukkeret) Matvarene til høyre for inneholder hovedsakelig protein, fett og kostfiber (m.a.o. øker ikke blodsukkeret) Gjennomgang av de forskjellige matvaregruppene Spørsmål til gruppen: Er det noen matvarer du hadde forventet skulle ligge på andre siden av streken? (ofte nevnt: Hvitost, gulrot, grovt brød/knekkebrød, egg, smør/margarin) Bildet viser hvilke matvarer som øker/ikke øker blodsukkeret, men bildet sier ikke noe om i hvilken grad de forskjellige matvarene påvirker blodsukkeret – dette skal vi snakke mer om… Bildet viser ikke usunt/sunt – alle matvaregruppen kan inngå i kostholdet…(se neste bilde) Tomat (store og små!): kh: 1-3 g kh/100 g. Bilde: Opplysningskontoret for frukt og grønt - frukt.no Modifisert etter Kostsirkelen fra Landsforeningen for kosthold og helse (LKH) "Image courtesy of papaija2008/ FreeDigitalPhotos.net"

21 ”Raske” og ”langsomme”
Lav GI Høy GI Langsomme Raske Havregryn Grovbrød med Fiberrikt Hvitt brød Puffet ris/hvete hele korn brød Cornflakes Erter/bønner/linser Brun ris/fullkornsris Basmati/risottoris/grøtris Fullkornspasta Pasta Parboiled ris Klebe-ris Potetmos Villris Poteter Pommes frites 5 kokte poteter (a 65 g) = 49,4 g karbohydrat (5,2 g kostfiber) 3,8 dl kokt pasta (= 190 gram) = 50,3 g karbohydrat (3, 0 g kostfiber) 1,44 dl tørr pasta (= 72 gram) = 50,3 g karbohydrat (3, 0 g kostfiber) 2,9 dl kokt parboiled ris (= 232 gram) = 50,1 g karbohydrat (3,2 g kostfiber) 1,1 dl tørr parboiled ris (= 66 gram) = 50,0 g karbohydrat (0,9 g kostfiber) 1 porsjon kokt potet (170 g/2,5 stk) = 26 g kh/2,7 g kostfiber/122 kcal 1 porsjon kokt parboiled ris (150 g/ 1,8 dl)= 32 g kh/2,1 g kostfiber/153 kcal 1 porsjon kokt pasta (150 g/ 3 dl)= 40 g kh/2,4 g kostfiber/225kcal Hel frukt Fruktpuré Fruktjuice

22 I praksis betyr kunnskapen om GI
Jo mindre bearbeidet, finfordelt og raffinert, - jo mer langsomt stiger blodsukkeret Det betyr mer av blant annet: - Hele korn, grove brød og kornvarer - Fullkornsprodukter - Grønnsaker, bønner og linser Og mindre av blant annet - Sukker, honning, søtsaker, brus/saft/juice, øl - Cornflakes, fint bakverk, kokt hvit ris - Pommes frites, potetgull

23 Hva er bra med kostfiber?
Reduserer blodsukkerstigningen etter et måltid Binder væske → motvirker forstoppelse Reduserer blodkolesterol Mye naturlig kostfiberrik mat har høyt innhold av vitaminer, mineraler og antioksidanter Metter godt Image: m_bartosch / FreeDigitalPhotos.net

24 Kilder til kostfiber Grønnsaker Kornvarer Belgvekster
(bønner, linser, erter) Poteter Frukt og bær Nøtter og mandler Foto: Shdir/NDF, Fotograf Sveinung Bråthen Poliklinikk for overvekt

25 Hvordan får dekket kostfiberanbefalingen?
Bilde: Opplysningskontoret for frukt og grønt Hvordan får dekket kostfiberanbefalingen? 4 skiver ekstra grovt brød 13,2 g kostfiber 2 grove rugknekkebrød 4,2 g kostfiber 6 cherrytomater 0,9 g kostfiber Paprika og agurk på brødskivene 0,8 g kostfiber 1 gulrot 1,9 g kostfiber 3 middels poteter 2,6 g kostfiber 150 g grønnsaksblanding 4,8 g kostfiber 2 frukter (eple, appelsin) 6,0 g kostfiber 20 g valnøtter 1,3 g kostfiber Totalt: 35,7 g kostfiber En av flere måter å dekke anbefalt inntak av kostfiber Nøkkelråd: Grove kornprodukter og 5- om dagen Det ovenstående eksempel viser én av mange måter å få dekket det anbefalte inntak av kostfiber (25 – 45 g dag)

26 Kornprodukter Det anbefales kornprodukter med høyt
Bilde: Grant Cochrane/FreeDigitalPhotos.net Kornprodukter Det anbefales kornprodukter med høyt innhold av kostfiber og fullkorn. Grovt brød (minst 50% sammalt mel og hele korn) Grove knekkebrød Frokost-/kornblandinger med hele valsede korn Gjerne fullkornsvarianter av ris og pasta Både inntak av fullkornsprodukter, som grovt brød, havregryn og kornblandinger, og inntak av kostfiber fra fullkornsprodukter, kan minske risiko for hjerte- og karsykdom, type 2-diabetes og overvekt (74,80). Man har ikke detaljert kunnskap om hvilke stoffer i fullkornsprodukter det er som gir disse gunstige effektene.

27 Brødskalaen Mer informasjon om merkeordningen finner du på:
Opplysningskontoret for brød og korn Hvor grovt brødet er kommer an på hvor mye sammalt mel, hele korn og kli det er i brødet. Brød kan kalles for grovbrød når over halvparten av melblandingen er sammalt mel, hele korn eller kli. Brødskalaen viser hvor mange prosent hele korn, sammalt mel og kli det er i brødet. Merkeordningen inkluderer ikke innholdet av frø, nøtter eller andre ingredienser som har invirkning på brødets næringsinnhold. Kjenner dere dette merket? - Brødskalaen 50% eller mer av mel mengden er sammalt mel, hele korn og kli. Ettersom kornprodukter bidrar med omtrent en fjerdedel av energiinntaket i gjennomsnittskosten, er valgene innenfor denne varegruppen viktige. Det anbefales at man opprettholder inntaket av fullkornsprodukter, grovt brød og grove kornprodukter og reduserer inntaket av raffinerte kornprodukter som fint brød, vanlig pasta og polert ris og unngår kornprodukter tilsatt fett og sukker som kaker, kjeks og søte frokostblandinger. Nøkkelhull – saltinnhold Det er NHO Mat og Drikke som eier merkeordningen. Bedrifter som ønsker å bruke Brødskala'n, må inngå kontrakt med NHO Mat og Drikke. Brødskala'n ble lansert i NHO har gjennomført kontroller over år for å sikre at bedriftene bruker Brødskala'n i samsvar med retningslinjene for merkeordningen. Mer informasjon om merkeordningen finner du på: og

28 5 om dagen Ubegrenset med grønnsaker*
Bilder: 5 om dagen Ubegrenset med grønnsaker* Høyst 2-3** fruktporsjoner om dagen Friske, hermetiske, frosne, rå og varmebehandlede Velg de du har lyst på og liker Variasjon og gjerne flere farger *Vær oppmerksom på at mais og avokado ikke er grønnsaker **1 lite glass juice teller som 1 frukt De fleste (80-90 %) spiser mindre enn anbefalt Poteter er ikke inkludert i "5 om dagen". Det er fordi det ikke er god nok dokumentasjon om betydningen for kroniske sykdommer. Dette betyr ikke at man bør redusere inntaket av poteter. Poteter er en viktig basismatvare og har høyere innhold av kostfiber, samt flere vitaminer og mineralstoffer enn vanlig ris og pasta. Tørket frukt kan også inngå som del av anbefalingene, men porsjonsstørrelsene bør justeres ned, og man bør velge produkter som ikke er tilsatt sukker. Poliklinikk for overvekt 28

29 Sikrer en bra sammensetning av måltidet
Tallerkenmodellen 1/3 av tallerken med Grønnsaker Potet/Ris/Pasta/brød/ Kjøtt/Fisk/Egg/ Fjærfe Sikrer en bra sammensetning av måltidet Fisk, kjøtt, fjærfe, egg eller skalldyr

30 For inspirasjon og informasjon: www.frukt.no www.5omdagen.com
Bilder: Opplysningskontoret for frukt og grønt Opplysningskontoret for egg og kjøtt Tall. modellen godt verktøy når maten er delt opp. Større mengde grønnsaker enn kjøtt… råvarer på kjøkkenbenken / ev. når du står på butikken. Et tips ved tilberedning av supper gryteretter lapskaus kjøttsauser wok er å bruke større mengde grønnsaker enn kjøtt/fisk/fjærfe/skalldyr For inspirasjon og informasjon:

31 Inntak av tilsatt sukker
I tråd med de generelle kostanbefalingene for befolkningen anbefales det ved diabetes at tilsatt sukker bidrar med maksimalt 10 E%. Anbefalt øvre grense for daglig inntak av tilsatt sukker Alder Jenter/kvinner Gutter/menn 9-13 år 50 g g år 55 g 70 g år 55 g 70 g år 50 g 60 g Som saltet – ØVRE GRENSE for «anbefalinger». E% svarende til gram. 10 prosent av energiinnholdet i kosten. Grensen for sukkerinntak på 10 E% er satt ut fra en helhetlig vurdering hvor man ser på kostens sammensetning, næringstetthet, behovet for vitaminer og mineraler med tanke på helseproblemer. Kostens innhold av sukker har siden 2000 minsket fra 17 til 13 energiprosent ifølge matforsyningsstatistikken, og fra 15 til 13 energiprosent ifølge forbruksundersøkelsene. Kostens sukkerinnhold er fortsatt vesentlig høyere enn anbefalt nivå, 10 energiprosent. 73 g sukker/person/dag. Kvinner : 71,5 gram. Menn: 91 gram

32 Ingen matvarer er forbudt, det er mengden og hyppigheten som er avgjørende…
Her er der tale om fokus på muligheter og ikke ja/nei lister eller svar på hva som er lov/ikke lov…

33 Søtningsstoffer Sorbitol Xylitol Mannitol Maltitol Isomalt Laktitol
Kan påvirke blodsukkeret Sorbitol Xylitol Mannitol Maltitol Isomalt Laktitol Påvirker ikke blodsukkeret Aspartam Cyklamat Acesulfam K Sakkarin Sukralose Erythritol Stevia Kunstige søtstoffer som sukralose, aspartam og acesulfam K påvirker ikke blodglukose og gir ikke energi. Sukkeralkoholer (sorbitol, xylitol o.l.) gir mindre økning i blodglukose enn sukker, men vil i større mengder kunne gi diaré. Erythriol er også en sukkeralkohol, men gir mindre gastrointestinale plager og øker ikke blodglukose (69). Fruktose påvirker blodglukosenivået i liten grad, men kan ved høye inntak (17 energiprosent eller ca. 40 g per dag) øke triglyseridnivået. Fruktose inneholder like mye energi som sukker og kan hos enkelte gi mage- og tarmplager. Fruktose er derfor ikke egnet som erstatning for sukker i større mengder (over 30 g/d) (63). Søtningsmidler kan inneholde et eller flere søtstoffer. En oversikt over forskjellige søtningsmidler kan man finne på

34 Når bruke sukkererstatninger?
Når du spiser/drikker Når du tilbereder Frokost- og kornblandinger Grøt Bær/frukt Vafler/lefser/sveler Pannekaker Kaffe/te Bakst Desserter Gele Fruktgrøt/-kompott Saft Syltetøy/marmelade Din yndlings oppskrift i ny forkledning. Vitenskapskomitéen for mattrygghet – akseptabel daglig inntak – ingen – ei store forbruker nærmer ser «ikke- akseptabel inntak». Sukkererstatninger Tabletter - Varm drikke Flytende - Desserter, fruktgrøt/-kompott, saft, syltetøy, grøt Pulver/strø - Bakst, frokost- og kornblandinger, vafler/lefser/sveler, pannekaker, desserter

35 Drikke uten sukker Vann Te* Kaffe* Usukret vann/mineralvann**
Saft/leskedrikk uten sukker Brus uten sukker *uten tilsatt sukker og/eller melk/fløte **vær oppmerksom på saltinnholdet Sjekk likevel varedeklarasjonene da noen typer drikke kan inneholde fruktsukker/fruktjuice

36 Forskjellig matvaremerking…
Uten tilsatt sukker… Lett, light, mager… betyr ikke sukkerfri matvaren kan ha et naturlig innhold av sukker og/eller være tilsatt råsaft, fruktjuice, frukt, bær e.l. fett- eller sukkerinnholdet i produktet er minst 30 prosent lavere enn i et lignende produkt Lett/Light betyr nødvendigvis ikke magert eller sukkerfritt

37 Sunn kost ved diabetes:
Bidrar til god blodsukkerregulering Er hjertevennlig Bidrar med de næringsstoffene kroppen trenger Er gjennomførbart over tid Alt er lov. Matglede er viktig. Søte matvarer- spist med måte – kan bidra til økt livskvalitet. Bilde: Clare Bloomfield/FreeDigitalPhotos.net

38 Forskjellige typer fett….
Bilde: Ambro/FreeDigitalPhotos.net Forskjellige typer fett…. Mettet fett har ugunstig virkning på flere risikofaktorer for hjerte- og karsykdom (kolesterol, triglyserider, blodets evne til å lage blodpropp), mens det umettede fettet har tilsvarende positiv virkning på de samme risikofaktorene. Enumettet fett ser ut til å ha spesielt gode helseeffekter. Fra «kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer», Helsedirektoratet 2011.

39 Fete kjøttvarer og kjøttpålegg
Fett Mettet Fete meieriprodukter Fete kjøttvarer og kjøttpålegg Kjeks og kaker te-brød, terte, kremkake Sjokolade Iskrem, potetgull Enumettet Olivenolje Rapsolje Avokado, nøtter og mandler Kylling, kalkun Flerumettet Solsikkeolje Soyaolje Plantemargariner Fet fisk Kilder til mettet fett. Helsemessig gevinst. © Poliklinikk for overvekt – Vår 2014

40 Meieriprodukter En kilde til kalsium
Bilde: Opplysningskontoret for meieriprodukter Meieriprodukter En kilde til kalsium 3 porsjoner med magre meieriprodukter er anbefalt daglig 1 porsjon kan være 1 glass melk 1 lite beger yoghurt 1-2 skiver ost Magre meieriprodukter Melk : høyst 0,7 g fett pr.100 g Yoghurt: høyst 1,5 g fett pr.100 g Ost: høyst 17 g fett pr.100 g

41 Fjærfe og kjøtt Velg fortrinnsvis hvitt kjøtt, rent kjøtt og magre kjøttprodukter med lite salt Høyst 500 gram pr. uke av bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt storfe, svin, sau, geit Et moderat inntak av magre kjøttprodukter kan derfor med fordel inngå i et helhetlig kosthold. Ved en reduksjon av inntaket av rødt kjøtt bør man fortrinnsvis redusere inntaket av bearbeidet rødt kjøtt. Rå lever (storfe, rein, svin, kylling, lam) – fett 3-4 g/100g Det anbefales at inntaket av rødt kjøtt begrenses til 500 g per uke. Denne mengden er angitt som spiseferdig kjøtt, dvs. spiselig og ferdig tilberedt kjøtt. Dette tilsvarer ca gram råvekt. Anbefalingene ligger på dette nivået siden økningen i risiko for tykk- og endetarmskreft begynner ved dette inntaket. Det er uklart om rødt kjøtt fra andre arter (for eksempel elg, reinsdyr, rådyr og hjort) har samme helseeffekt som rødt kjøtt fra storfe, svin, sau og geit. Magert kjøtt, kjøttprodukter og kjøttpålegg: høyst 10 g fett pr.100 g Bilde: Helsedirektoratet

42 Fisk 2-3 fiskemiddager i uken (totalt 300-450 g i uken)
Hvorav minst 200 gram er fet fisk som laks, ørret, makrell, sardiner og sild 6 påleggsporsjoner = 1 fiskemiddag Bilde: Synnøve Dreyer/Helsedirektoratet Påleggsporsjon med fet fisk: gram En systematisk kunnskapsoppsummering fra WHO konkluderer med at det er en overbevisende årsakssammenheng mellom fisk og fiskeolje og redusert risiko for hjerte- og karsykdommer og anbefaler 1-2 porsjoner (”servings”) med fisk per uke Når mager fisk er inkludert i rådene, er det spesielt lagt vekt på at fisk (både mager og fet) er en viktig selenkilde, og at selenrike matvarer sannsynligvis reduserer prostatakreft. I tillegg vil utbytting av kjøtt med fisk til middag og som pålegg ha en positiv effekt på kostholdets totale sammensetning ved at mettet fett erstattes med umettet fett, og at inntaket av rødt kjøtt og kjøttprodukter minsker. ​Det anbefales å spise to til tre fiskemåltider i uken, hvorav halvparten bør være fet fisk. Unge kvinner og gravide bør over tid ikke spise mer enn to måltider fet fisk, som laks, ørret, makrell eller sild i uken (Presisering av kostråd om fisk – helsedir ). Det er bred enighet om den positive effekten fisk har på helsen. Fet fisk er en av hovedkildene til vitamin D og de lange omega-3 fettsyrene. Fisk er også en god kilde til B12, jod og selen. For gravide er det spesielt gunstig. Inntak av fisk, fiskeolje og omega-3-fettsyrer kan redusere risikoen for hjertesykdom. Bilde: 42

43 Fett I matlaging På brødskiven Olje Flytende margarin Myk margarin
Rapsolje og olivenolje egner seg til steking*. Myk margarin Lett margarin Majones Velg olje som tåler oppvarming! En god regel er å aldri helle olje i pannen før det som skal stekes er klart til å legges i. Stikk et treredskap i oljen, når det bruser rundt redskapet er oljen varm nok.   ”Virgin-oljer”, også kalt jomfru- eller kaldpressede oljer, inneholder komponenter som under høy temperatur kan danne uønskede forbindelser med dårlig smak, lukt og mulige helseskadelige stoffer. ”Virgin-oljer” har mer egensmak, og egner seg best til salatdressinger. Bruk 1-2 ts matolje/flytende margarin/myk margarin per person eventuelt tørrstek i teflonbelagt panne. Stek ved medium varme. Hell bort stekefettet Tykk panering vil trekke til seg mye fett. Bruk tynn panering gjerne av sammalt mel (hvete, rug) eller grahamsmel Alternativer på skiven: Smøreost (mager), Kremost, Pesto, Hummus, Kesam, avocado, Sennep *Virgin-/jomfruoljer og kaldpressede oljer egner seg ofte ikke til oppvarming Bilde: Opplysningskontoret for egg og kjøtt

44 Usaltede nøtter/mandler i moderate mengder (20 g/dag)
Bilder: Eksempler på 20 g: Nøtter og mandler Usaltede nøtter/mandler i moderate mengder (20 g/dag) Karbohydrat pr 100,0 g* Paranøtter 2,6 Valnøtter 2,7 Pekannøtter 4,4 Hasselnøtter 4,8 Macadamianøtter 5,6 Mandler 6,3 Peanøtter 7,6 Pistasjnøtter 9,1 Cashewnøtter 29,4 I anbefalingene om nøtter inngår både mandler og peanøtter. Nøtter er energirikt. Karbohydratinnhold pr 100,0 g Paranøtter ,1 g Pekannøtter ,8 g Hasselnøtter ,0 g Valnøtter ,2 g Mandler ,7 g Peanøtter ,9 g Pistasjnøtter ,1 g Cashewnøtter ,7 g * fra

45 Samme energimengde 80 gram peanøtter har samme energimengde som
Bilde: Stor & sterk, OUS, 2009 Samme energimengde En liten skål peanøtter (80 gram) = mye mer enn ”5 om dagen” (1 appelsin, 1 eple, 1 kiwi, 1 banan, gulrøtter, kålrabi, agurk, blomkål, 1 paprika, salat, tomater) 80 gram peanøtter har samme energimengde som 1 appelsin, 1 eple, 1 kiwi, 1 banan, gulrøtter, kålrabi, agurk, blomkål, 1 paprika, salat, tomater

46 Fett – det mest kaloririke næringsstoffet
Det er ingen forskjell i energi (kalorier) mellom mettet og umettet fett Velg de gode fettkildene Foto: Shdir/NDF, Fotograf Sveinung Bråthen

47 Hvordan velge mindre mettet fett

48 Bilde: Carlos.Porto/FreeDigitalPhotos.net
Salt Anbefalt inntak: høyst 5 gram/dag Gjennomsnittsinntak: ca. 10 gram/dag 6 gram per dag (tilsvarer 2,4 gram natrium). Salte fakta: 1 gram salt inneholder ca. 0,4 g natrium(Na) 1 gram natrium(Na) tilsvarer 2,5 g salt En teskje salt (5 ml) veier ca. 7 g

49 Hvordan redusere saltinntaket?
Carlos.Porto/FreeDigitalPhotos.net Hvordan redusere saltinntaket? Velg fortrinnsvis rene råvarer Velg matvarer med lavt til middels saltinnhold Velg ferdigretter med lavt til middels saltinnhold Begrens tilsetning av salt under tilberedning Unnlat å ha saltbøssen på bordet Natriumnitritt er et konserveringsmiddel. I ren form er det et gulhvitt pulver lett oppløselig i vann.  Det tilsettes kjøttmat for å bevare farge og gi smak. Det hindrer også bakterievekst. Alt kjøtt du kjøper i butikken, bortsett fra kanskje det i ferskdisken, er tilsatt dette stoffet Brødbaking: Bruk 1 teskje salt til 1 liter væske Salte fakta: Lavt saltinnhold: under 0,3 g salt (0,12 g Na) per 100 g vare Middels saltinnhold: 0,3-1,25 g salt (0,12-0,5 g Na) per 100 g vare Høyt saltinnhold: over 1,25 g salt (0,5 g Na) per 100 g vare

50 Alternativer til salt Smakstilsetninger Urter (friske/tørkede)
Krydderblandinger uten salt Det kan ta 1-2 uker å venne smaksløkene til mindre salt Råvarer inneholder mye mindre salt enn mange bearbeidede varer. • Begrens bruken av bordsalt og salt ved tilberedning av maten. Bruk andre smakstilsetninger som urter og saltfrie krydder i stedet for salt. pepper, paprika, karri, chili basilikum, estragon, karve, gressløk, dill, persille, rosmarin, oregano, timian, løk, purre og hvitløk ingefær, kanel, kardemomme, nellik, vanilje m.m Bilde: Piyachok Thawornmat/FreeDigitalPhotos.net

51 Helsedirektoratets kostråd (oppsummert)
Grønnsaker, frukt og bær (minst 5 om dagen) Grove kornprodukter Magre meieriprodukter Fisk til middag to til tre ganger i uken og som pålegg Magert kjøtt og magre kjøttprodukter. Begrenset inntak av bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt Gode fettkilder Moderat inntak av salt og sukker Vann som tørstedrikk Energibalanse Kosthold som er bra for helsen og reduserer du risikoen for blant annet hjerte- og karsykdommer, type 2-diabetes, høyt blodtrykk, flere former for kreft,beinskjørhet, tannråte, overvekt og fedme. Kostrådene er basert på systematiske kunnskapsoppsummeringer og forskning på feltet. Mengdene angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov for energi og andre spesielle forhold. *

52 Karbohydratvurdering

53 Hva er karbohydratvurdering?
Karbohydratvurdering (KHV) er en metode for tilpasning av hurtigvirkende insulin ved Type 1-diabetes Karbohydratvurdering har ingen ting med hva som er sunn mat/usunn mat å gjøre. Det er kun et hjelpemiddel til å beregne insulindosen

54 Karbohydratvurdering
Hurtigvirkende insulin tilpasses mengde karbohydrater i mat og drikke Erfaringer fra studier viser at man kan forutsi omtrent hvor mye blodsukkeret stiger når man vet hvor mye karbohydrater måltidet inneholder Gir mulighet for - mer presis insulindosering - mer fleksibilitet NB: Noen foretrekker å beregne karbohydratinnholdet i måltider mens andre foretrekker faste måltider og mengder.

55 Insulin/karbohydrat ratio
Insulindoseringen ved bruk av karbohydratvurdering krever kjennskap til egen insulin/karbohydrat ratio. Insulin/karbohydrat ratio forteller hvor mange gram karbohydrat (kh) som tas hånd om av 1IE insulin. Insulin/karbohydrat ratioen varierer fra person til person. En person kan ha forskjellig insulin/karbohydratratio i løpet av en dag og i løpet av livet.

56 Hvor mye insulin? Et eksempel…
Kari sin insulin/karbohydrat-ratio er 1:15 (dvs. 1 enhet insulin enhet dekker 15 g karbohydrat). Kari spiser tortillas til lunsj: 2 tortillalefser g kh 100 g karbonadedeig g kh 1 ss. rømme g kh Grønnsaker g kh 2 ss. mais g kh 1 ring ananas g kh 1 dl tacosaus g kh Totalt: g kh 60:15 = 4 Kari setter 4 enheter insulin til dette måltidet. FOR VEILEDER: Insulinbehovet skal vurderes i den rekkefølge som er skrevet her. Det er som kjent mange faktorer som påvirker blodsukkeret. Noen kan vi ta høyde for, andre ikke. Ved bestemmelse av måltidsdosen skal man ta utgangspunkt i maten/måltidet. På neste bildet illustreres hvordan man finner måltidsdosen. Denne utgangsdosen må evt. justeres for fysisk aktivitet, deretter bestemmes evt. korreksjonsdose for å rette opp et høyt eller lavt blodsukker.

57 Insulin/karbohydrat ratio
Det er flere metoder for å finne sin insulin/karbohydrat ratio. Til dette kan man trenge hjelp av helsepersonell.

58 Du kan teste ut hvor mye insulin du trenger til en
enkelt matvare eller et valgt måltid ved hjelp av blodsukkermålinger: Mål blodsukkeret før du spiser, 1-2 timer etter måltidet og før neste måltid (etter ca. 4 timer) Hvis blodsukkeret stiger ca. 3-5 mmol/L etter 1-2 timer og returnerer til utgangspunktet før neste måltid, er insulindosen passe. Du bør teste samme matvare/måltider flere ganger, fordi det er mange forhold som kan variere. Fra heftet: Karbohydrater og insulin (T.L. Grønnerud, K. Saxegaard og K. Dahl-Jørgensen).

59 Måltidsdosen Prøv deg fram med blodsukkermålinger
Blodsukkeret måles før måltidet. Hvis blodsukkeret er tilbake på omtrent samme nivå før neste måltid, var insulindosen tilstrekkelig til den maten som ble spist. Måltidsdosen Prøv deg fram med blodsukkermålinger Før mat ½ - 2 timer Før neste måltid etter mat (etter ca. 4 timer) For lite insulin Stigning 3-5 mmol/l Passe insulin Dette viser hvordan man finnermåltidsdosen (jfr. punkt 1 forrige bilde). Blodsukkeret måles før måltidet. Hvis blodsukkeret er tilbake på omtrent samme nivå før neste måltid, var insulindosen tilstrekkelig til den maten som ble spist. Det er tilstrekkelig å måle blodsukker før hvert måltid. Måling mellom måltider (etter 1 ½ -2 timer) gjøres ved nyoppdaget diabetes når pasienten er innlagt til behandlingsstart og opplæring. Senere kan dette gjøres når man vil teste ut hvor mye insulin man trenger til en enkelt matvare eller et valgt måltid. Ved hjelp av registreringer kan brukeren få hjelp av diabetesteamet til å finne sin tommelfingerregel for hvor mye karbohydrater som dekkes opp av én enhet insulin (karbohydrat-insulin-ratio). For mye insulin mat insulin Diabetesteamet, Barnesenteret Ullevål universitetssykehus 2007

60 Ta utgangspunkt i måltidene som hadde fine blodsukkerverdier.
Se hvor mye KH disse måltidene inneholdt og hvor mye insulin som ble satt Eks: Brukte 5 enheter insulin på 50 g KH → 50 : 5 = 10 Insulin-karbohydrat ratio blir 1:10. Dvs: 1 enhet insulin tok hånd om 10 g kh i dette måltidet. ADA setter grensen for preprandielt blodsukker på 4-7 mmol/L, postprandielt blodsukker på 9 mmol/L (etter 2 timer). Du bør teste samme matvare/måltider flere ganger, fordi det er mange forhold som kan variere.

61 Hvor mye insulin ? Tenk i denne rekkefølgen: 1. Hvor mye karbohydrater inneholder måltidet? 2. Hvilken aktivitet hadde du før og/eller skal ha etter måltidet? 3. Er blodsukkeret før måltidet høyt eller lavt? Alle disse tre vurderingen er viktige for å kunne anslå riktig mengde insulin. FOR VEILEDER: Insulinbehovet skal vurderes i den rekkefølge som er skrevet her. Det er som kjent mange faktorer som påvirker blodsukkeret. Noen kan vi ta høyde for, andre ikke. Ved bestemmelse av måltidsdosen skal man ta utgangspunkt i maten/måltidet. På neste bildet illustreres hvordan man finner måltidsdosen. Denne utgangsdosen må evt. justeres for fysisk aktivitet, deretter bestemmes evt. korreksjonsdose for å rette opp et høyt eller lavt blodsukker. Fra heftet: Karbohydrater og insulin (T.L. Grønnerud, K. Saxegaard og K. Dahl-Jørgensen). Diabetesteamet, Barnesenteret Ullevål universitetssykehus 2007

62 Karbohydratvurdering
Et verktøy for karbohydratvurdering: ”Karbohydrater og insulin – tilpass insulin til maten du spiser. Foto av ulike matvarer som inneholder ca. 10 g karbohydrat. Ment som hjelp til å vurdere karbohydratinnholdet i egne matporsjoner. Tabell med oversikt over karbohydratinnhold i vanlige porsjoner av noen utvalgte matvarer.

63 Fra: http://diabetikersenter.no/ 16.11.16.