Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon for diskusjon på foreldremøter m.m

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Presentasjon for diskusjon på foreldremøter m.m"— Utskrift av presentasjonen:

1 Presentasjon for diskusjon på foreldremøter m.m
Mat i barnehagen Presentasjon for diskusjon på foreldremøter m.m Mat og måltider i barnehagen er viktig for barnets vekst, utvikling og fremtidige helsesituasjon trivsel, matglede og oppøving av motoriske og sosiale ferdigheter. Les mer Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver: Mat og måltider inngår i barnehagens fagområder som beskrives i rammeplanen. Barnehagen skal blant annet bidra til at barna får kunnskap om menneskekroppen og forståelse for betydningen av gode vaner og sunt kosthold. ( Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen ( ) ”Oppskrift for et sunnere kosthold”, Departementene 2007 Bakgrunn for lysarkene Utgangspunktet for lysarkene er diskusjoner og erfaringer fra en prosjektgruppe med deltakere fra Bydel Søndre Nordstrand, Bydel St. Hanshaugen og Helse- og velferdsetaten i Oslo kommune. Prosjektgruppen samarbeidet fra våren 2005 og til våren 2006. Fylkesmannen i Oslo og Akershus har bidratt med økonomisk støtte. Les mer om bakgrunnen for lysarkene på Lysarkene har vært revidert fortløpende, og sist sommeren 2011.

2 6 3000 måltider… Mer enn 3000 måltider i løpet av årene i barnehagen
Mange måltider i barnehagen Når seksåringen slutter i barnehagen, har barnet spist mer enn 3000 måltider i løpet av de fem årene i barnehagen. Måltidene i barnehagen bidrar blant annet til: fellesskap læring av ferdigheter energi og næringsstoffer for dagens aktiviteter og vekst Vaner skapes tidlig og videreføres i voksen alder. Sunn kost og fysisk aktivitet i barndommen kan forebygge livsstilssykdommer som hjerte- og karsykdommer, kreft, diabetes og overvekt. Les mer Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, 2007 ( Mat og måltider i barnehagen, 2005 (

3 Tid for mat Mange barn tilbringer det meste av dagen i barnehagen. Dette gjør at mat og drikke i barnehagen blir en viktig del av barnas kosthold. Det anbefales faste måltider med tilsyn, og ikke mer enn 3 timer mellom måltidene. Tips Snakk sammen om når barna spiser i løpet av dagen i barnehagen. Les mer Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, (

4 Måltidene i barnehagen
Grunnlag for vekst, utvikling og trivsel Lære for livet Forebygge livsstilssykdommer Måltidene i barnehagen bidrar blant annet til: fellesskap læring av ferdigheter energi og næringsstoffer for dagens aktiviteter og vekst vekst Vaner skapes tidlig og videreføres i voksen alder. Sunn kost og fysisk aktivitet i barndommen kan forebygge livsstilssykdommer som hjerte- og karsykdommer, kreft, diabetes og overvekt. Tips Del ut brosjyren ”Mat i barnehagen for å vokse, lære og trives” (Oslo kommune, Helse- og velferdsetaten). Nettversjonen av denne brosjyren ble oversatt til 13 språk i ( Les mer Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Mat og måltider inngår i barnehagens fagområder som beskrives i rammeplanen. Barnehagen skal blant annet bidra til at barna får kunnskap om menneskekroppen og forståelse for betydningen av gode vaner og sunt kosthold. ( Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, (

5 Mat og måltider = lære for livet
Matvarer Matstell og servering Estetikk Kreativitet Kultur Språk Naturfag Bruk av redskap Motorikk Arbeidsoppgaver Skikk og bruk Sosialt samvær Hygiene Voksne er rollemodeller Mat inngår i flere sammenhenger utover det å tilfredsstille menneskets grunnleggende behov for energi og næring. Voksne er rollemodeller for mer enn matvalg og måltidsvaner. Les mer Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Mat og måltider inngår i barnehagens fagområder som beskrives i rammeplanen. Barnehagen skal blant annet bidra til at barna får kunnskap om menneskekroppen og forståelse for betydningen av gode vaner og sunt kosthold. (

6 Mat og måltider del av barnehagens fagområder
Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse, helse Kunst, kultur, kreativitet Mat og måltider Nærmiljø og samfunn Natur, miljø og teknikk Tips Snakk sammen om hvordan mat og måltider inngår i barnehagens fagområder. Les mer Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Mat og måltider inngår i barnehagens fagområder som beskrives i rammeplanen. Barnehagen skal blant annet bidra til at barna får kunnskap om menneskekroppen og forståelse for betydningen av gode vaner og sunt kosthold. ( Etikk, religion og filosofi Antall, rom og form

7 Matvarer Mengder Næringsinnhold
Måltider Matvarer Matens næringsstoffer bidrar til barnets vekst og utvikling, og har betydning for fremtidig helsesituasjon. Inntaket av næringsstoffer avhenger av: Matvarenes innhold av næringsstoffer Hva slags matvarer som spises Hvor mye som spises og drikkes Hvor ofte matvarene spises Faste måltider anbefales. Det bør ikke gå mer enn 3 timer mellom måltidene. Hvor mye mat og drikke som barnet trenger, varierer fra barn til barn. Helsestasjonen kan kontaktes dersom foreldre er usikre på om barnet spiser nok. Tips Se etter nøkkelhullmerkede matvarer. Nøkkelhullet stiller krav til minimumsinnhold av kostfiber og maksimumsinnhold av fett, salt og sukker innenfor 25 matvaregrupper. Les mer på Les mer ”Norske anbefalinger for ernæring og fysisk aktivitet” , Sosial- og helsedirektoratet 2005 ( ”Den store matvaretabellen”, Gyldendal 2001, er et oppslagsverk for matvarers innhold av næringsstoffer ( ”Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer”, Helsedirektoratet ( Mengder Næringsinnhold

8 Grunnleggende behov Tilførsel av mat og drikke er et grunnleggende behov. Barna trenger mat og drikke for å vokse, lære og trives. Et variert kosthold er positivt. Tilby derfor ulike grønnsaker, frukt, pålegg, middagsretter og andre matvarer i løpet av uka. Mangelsymptomer kan oppstå ved for liten tilførsel av næringsstoff over lengre tid. I Norge er det svært sjelden med slike mangeltilstander. Eksempel: Vitamin D-mangel hos barn kalles rakitt. Barn som ikke får tilskudd av vitamin D, har mørk hud og er lite sollys på huden er utsatt for rakitt. Kostholdets betydning for helsen er sannsynligvis et resultat av den samlede effekten av en rekke enkeltstoffer og samspillet mellom disse. Det er derfor viktig å se på helheten i hvordan man kan sette sammen et helsefremmende kosthold, og ikke legge for stor vekt på enkelte kostkomponenter eller risikofaktorer. (”Utviklingen i norsk kosthold 2010”, Helsedirektoratet) Les mer ”Norske anbefalinger for ernæring og fysisk aktivitet”, Sosial- og helsedirektoratet 2005. ”Mat og mosjon i hverdagen”, Sosial- og helsedirektoratet 2005. ”Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer”, Helsedirektoratet 2011. (

9 Næringsstoffer - hovedgrupper
Vann Fett Karbohydrat Protein Vitaminer Mineraler Sporstoffer Næringsstoff Næringsstoff er stoffer som er livsviktige for mennesket. Det finnes ca. 50 næringsstoffer, som deles inn i hovedgruppene vann, fett, karbohydrat, protein, vitaminer, mineraler og sporstoffer. Oppgaver i kroppen Brensel (energi) Byggemateriell til celler og vev Reguleringsprosesser Transport Inntaket av næringsstoffer avhenger av: Matvarenes innhold av næringsstoffer Hva slags matvarer som spises Hvor mye som spises og drikkes Hvor ofte matvarene spises Behovet for de ulike næringsstoffene varerier fra person til person. Samme person kan ha ulike næringsstoffbehov i ulike situasjoner. Kostholdets betydning for helsen er sannsynligvis et resultat av den samlede effekten av en rekke enkeltstoffer og samspillet mellom disse. Det er derfor viktig å se på helheten i hvordan man kan sette sammen et helsefremmende kosthold, og ikke legge for stor vekt på enkelte kostkomponenter eller risikofaktorer (”Utviklingen i norsk kosthold 2010”, Helsedirektoratet). Les mer ”Norske anbefalinger for ernæring og fysisk aktivitet” , Sosial- og helsedirektoratet ( ”Den store matvaretabellen”, Gyldendal 2001, er et oppslagsverk for matvarers innhold av næringsstoffer ( ”Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer”, Helsedirektoratet (

10 Tilsatt sukker Anbefalt: Maksimalt 10 prosent av energiinntaket fra tilsatt sukker. For barn i barnehagealder tilsvarer dette: ½ liter brus inneholder 50 gram sukker 2 dl drikkeklar saft inneholder 15 gram sukker Et lite beger fruktyoghurt inneholder 7-13 gram sukker Barn 1-3 år 30 gram 15 sukkerbiter Barn 4-6 år 40 gram 20 sukkerbiter Maksimalt 10 prosent av energiinntaket fra tilsatt sukker Dette tilsvarer 30 gram sukker for 1-3 åringene og 40 gram sukker for 4-6 åringene. Tilsatt sukker omfatter sukrose, fruktose, stivelseshydrolysat (glukose, høyfruktosesirup) og andre isolerte sukkerpreparater, som er brukt i ren form eller tilsatt i matvarer eller ved matlaging. Nesten halvparten av 4-åringene spiste tilsatt sukker tilsvarende mer enn 15 prosent av energiinntaket (Ungkost 2000) 84 prosent av 2-åringene er innenfor anbefalingen om at maksimalt 10 prosent av energien skal komme fra tilsatt sukker (Småbarnskost 2009) Eksempler på mengde tilsatt sukker i mat og drikke En halvliter brus inneholder ca. 50 gram tilsatt sukker. Et glass drikkeklar saft med 1 kilo sukker/liter råsaft (1,5 dl) inneholder ca. 15 gram tilsatt sukker. Fruktyoghurt (125 ml) inneholder 7 – 13 gram tilsatt sukker. Smågodt (100 gram) inneholder ca. 50 gram tilsatt sukker Melkesjokolade (50 gram) inneholder ca. 22 gram tilsatt sukker Syltetøy med 1 kilo sukker/liter bær (1 spiseskje) inneholder ca. 11 gram tilsatt sukker Ketchup (1 spiseskje) inneholder ca. 2,5 gram tilsatt sukker. Tips Fyll en halvliter brusflaske med 25 sukkerbiter (tilsvarer ca. 50 gram sukker) Fyll et glass med 8 sukkerbiter (tilsvarer ca 15 gram sukker) Vei opp 50 gram sukker (tilsvarer tilsatt sukker i 100 grams pose med smågodt) Les mer ”Norske anbefalinger for ernæring og fysisk aktivitet”, Sosial- og helsedirektoratet ( ”Kosthold blant 4-åringer. UNGKOST-2000”, Sosial- og helsedirektoratet ( ”Sukker” ( ”Småbarnskost 2 år”, Helsedirektoratet 2009 ( ”Sukkerutstillingen” (

11 Matvarer med tilsatt sukker Prosentvise bidrag til inntak av tilsatt sukker for 4-åringer. Gjennomsnittelig inntak av tilsatt sukker var 55 gram per dag. Tilsatt sukker: Omfatter sukrose, fruktose, stivelseshydrolysat (glukose, høyfruktosesirup) og andre isolerte sukkerpreparater, som er brukt i ren form eller tilsatt i matvarer eller ved matlaging. Figuren viser matvarenes prosentvise bidrag til inntak av tilsatt sukker Kilde: Tabell 23 i rapporten ”Kosthold blant 4-åringer. UNGKOST-2000”, Sosial- og helsedirektoratet 2002. Følgende matvarer inngår i gruppen andre matvarer (prosentvise bidrag til inntak av tilsatt sukker): Brød (0,5%). Frokostkorn (2,4%). Melk (0,2). Grønnsaker (1,2%). Diverse pulver (3,3%). Annet (2,4%). Les mer ”Kosthold blant 4-åringer. UNGKOST-2000”, Sosial- og helsedirektoratet ( ”Småbarnskost 2 år”, Helsedirektoratet 2009 ( ”Sukkerutstillingen” (

12 Kunstige søtningsstoffer
Til barn under 3 år bør det ikke gis mat eller drikke som er kunstig søtet Til barn over 3 år bør inntaket begrenses Tyggegummi, pastiller, brus, yoghurt, ketchup, syltetøy Cyklamat Acesulfam K Aspartam Sakkarin Mannitol Xylitol Sukralose Sorbitol Laktitol Maltitol Hydrogenert glukosesirup Nøkkelhullsmerkede matvarer kan ikke være søtet med kunstige søtningsstoffer. ADI (Akseptabelt daglig inntak) beregnes ut i fra kroppsvekt. Siden barn har lav kroppsvekt anbefales det at barn under 3 år ikke får mat eller drikke med kunstige søtningsstoffer. Til barn over 3 år bør inntaket begrenses. Tidligere ble kunstige søtning hovedsakelig brukt i brus, saft, tyggegummi og pastiller. De siste årene har det blitt mer og mer vanlig at produsentene tilsetter kunstige søtningsstoffer i andre matvarer som yoghurt, ketchup og syltetøy. Les mer

13 Grønnsaker, frukt og bær
Spis fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag Halvparten bør være grønnsaker I følge Kostholdsundersøkelsen UNGKOST-2000 spiste 4 åringene gjennomsnittelig 225 gram frukt, bær og grønnsaker om dagen. I følge kostholdsundersøkelsen Småbarnskost 2-åringer, Helsedirektoratet 2009, er det samlede inntaket av grønnsaker, poteter, frukt (inkludert juice) og bær for en 2 åring 302 gram per dag. Det anbefales at barn spiser rikelig med frukt, bær og grønnsaker, gjerne fem porsjoner om dagen. Halvparten bør være grønnsaker. Erfaringen er at barna spiser mer når frukt og grønt serveres oppdelt. Siden barna er mange timer i barnehagen, blir det viktig at de spiser frukt, bær og grønnsaker også her. Barnehagene i Oslo oppfordres til å være mer barnehager, les mer på (Søk opp MER-barnehager) Tips Vei opp en mengde frukt og grønt tilsvarende 500 gram. Det er denne mengden grønnsaker, frukt og bær som anbefales til voksne. I tillegg kommer potet. Les mer ”Kosthold blant 4-åringer. UNGKOST-2000”, Sosial- og helsedirektoratet ( ”Småbarnskost-2 år”, landsomfattende kostholdsundersøkelse blant 2 år gamle barn, Helsedirektoratet ( ”Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer”, Helsedirektoratet ( ”5 om dagen”

14 Grønnsaker, frukt og bær
Eksempel på fem porsjoner Frokost ½ banan Lunsj 1 gulrot og 2 ringer med paprika Mellommåltid ¼ eple og 1 skive kålrot Middag 1 bukett brokkoli og 1 skje erter Kvelds ½ appelsin Lysarket viser et eksempel på fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær. Voksne anbefales minst 500 gram om dagen, men det er ingen konkrete anbefalinger for inntak av frukt, bær og grønnsaker til barn. Begrepet ”5 om dagen” skal minne om at vi daglig bør spise minst fem porsjoner frukt, bær og grønnsaker, hvor halvparten bør være grønnsaker. Grønnsaker, frukt og bær er kilder for: Vitaminer, mineraler, sporstoffer og andre stoffer som for eksempel antioksidanter. Grønnsaker, frukt og bær kan spises: Friske Oppdelte Kokte Ovnsbakte I salater I gryterett, risrett og pastarett I suppe På pizza Som pålegg og pynt Tips Server oppdelte grønnsaker og frukt på foreldre- og personalmøter Snakk sammen om hvordan barna kan spise mer grønnsaker, frukt og bær Del erfaringer om hva slags grønnsaker, frukt og bær som barna liker Les mer ”Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer”, Helsedirektoratet (

15 Matpakka Brød og korn Pålegg Drikke Frukt, bær og grønnsaker
Vis til ”Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen”, Helsedirektoratet 2007, punkt 10. Måltidene bør settes sammen av mat fra 3 grupper: 1: Grovt brød, grove kornprodukter, poteter, ris, pasta etc. 2: Grønnsaker og frukt/bær 3: Fisk, annen sjømat, kjøtt, ost, egg, erter, bønner, linser etc. Pålegg og annet i matpakka: Vis til eksempler og tips på pålegg og annen mat i matpakka fra boka ”Bra mat i barnehagen”, Helsedirektoratet 2008. Drikke Vann som tørstedrikk Lettmelk, ekstra lettmelk eller skummet melk til brødmåltidet Tips Bruk lysarket for å snakke om hva som er et bra måltid enten barna har med matpakke hjemmefra eller barnehagen skal stå for hele måltidet. Foreldre og barnehagens ansatte har til sammen mange eksempler på gode og sunne matpakker som barna liker. Det oppfordres til å dele disse erfaringene. Skriv ned forslagene og del ut til foreldrene. Les mer: ”Bra mat i barnehagen” (kapittel 4 ”Mat og drikke”), Helsedirektoratet ( Brosjyrene ”Melk og småbarn” og ”Mat for småbarn”, samt artikkelen ”Mat for småbarn-fullverdig kost” ( Drikke Frukt, bær og grønnsaker

16 Hvor grovt er brødet? Grovt brød, knekkebrød, flatbrød og havregryn inneholder mange viktige næringsstoffer. Se etter Brødskala´n. Men den er ikke alltid rødfarget. Trykkes i andre farger som for eksempel brunt og svart. 1: 0-25 % sammalt mel og hele korn 2: % sammalt mel og hele korn 3: % sammalt mel og hele korn 4: % sammalt mel og hele korn Brød regnes for grovt i gruppe 3 og 4. Kostfiber I de nordiske kostholdsanbefalingene heter det at vi bør spise mer av matvarer som er rike på kostfiber, som frukt, grønnsaker og grove kornprodukter. Dette er matvaregrupper som i tillegg til kostfiber også har et høyt innhold av vitaminer og mineralstoffer. Et høyt inntak av disse matvarene kan bidra til å minske risikoen for hjerte- og karsykdommer, flere kreftformer og overvekt. Det er fortsatt ikke avklart hvilke innholdsstoffer det er som gir disse helseeffektene. Derfor anbefales et rikelig og variert inntak fra disse matvaregruppene. Fullkorn: Mel fra hele kornet brukes. Matvarer kalles fullkornprodukter når 51 % eller mer av vekten utgjøres av fullkorn. Fullkornsprodukter er rike på næringsstoffer. I de senere årene er det kommet flere vitenskapelige rapporter som viser at inntak av fullkornsprodukter kan minske risikoen for hjertesykdommer, type 2-diabetes og overvekt. Både inntak av fullkornsprodukter, og inntak av kostfiber fra fullkornsprodukter viser en sammenheng med gunstige helseeffekter. Det er trolig en kombinasjon av fullkornets ulike innholdsstoffer, og ikke bare innholdet av kostfiber, som gir minsket sykdomsrisiko. Les mer:

17 Det bør spises mer fisk og sjømat i Norge i følge Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen Barn, ungdom og unge voksne tilhører gruppen som spiser minst fisk og annen sjømat. Fisk og annen sjømat bidrar til god helse Gode kilder til næringsstoffer som det ikke finnes så mye av i andre matvarer Fet fisk gir vitamin D og marine omega-3 fettsyrer  Fiskesprell Prosjekt som gjennomføres i alle landets fylker. Barnehagene er valgt ut som hovedarena. Eksempler på andre arenaer er barneskoler og skolefritidsordninger (aktivitetsskoler). Målet er at fisk og annen sjømat skal inngå i det daglige mattilbudet i barnehagen, slik at disse matvarene blir en naturlig del av barnas kosthold. Lek, aktiviteter, kokkelering og materiell inngår i opplegget. Barnehagene som deltok i utprøvingen av Fiskesprell, bruker etter ett år mer fisk som pålegg, varmmat og turmat. Helse- og omsorgsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet og Eksportutvalget for fisk samarbeider om prosjektet, med Helsedirektoratet og Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatsforskning som faglige rådgivere. Fiskesprell i Oslo Oslo kommune er med på Fiskesprell. Tiltaket forankres i Folkehelseplan for Oslo der kosthold er et av innsatsområdene. Det er inngått partnerskap mellom Høgskolen i Oslo og Helse- og velferdsetaten om gjennomføringen. Ta kontakt med fagområdet ernæring i Helse- og velferdsetaten for mer informasjon: Les mer (søk opp fisk og sjømat)

18 Nøkkelhullsmerking Felles nordisk frivillig merkeordning fra myndighetene fra og med 17. juni Grønn eller sort farge (når det ikke er farget emballasje) Positiv merkeordning som skal gjøre det lettere for forbrukeren å velge sunnere innenfor forskjellige matvaregrupper. Nøkkelhullet skal være en veileder for folk slik at de kan gjøre sunne valg. Nøkkelhullet stiller krav til minimumsinnhold av kostfiber og maksimumsinnhold av fett, salt og sukker innenfor 25 matvaregrupper. Redusert inntak av fett, salt og sukker og økt inntak av kostfiber er også i tråd med de nordiske kostholdsanbefalingene (Nordic Nutrition Recommendations). Velger du en matvare med Nøkkelhullet, inneholder den mindre fett, sukker, salt eller mer fiber enn sammenliknbare alternativer. Matvarer med søtstoffer får ikke nøkkelhullsmerking fordi Helsemyndighetene i Norge, Sverige og Danmark ønsker ikke å bidra til økt søtsmak i maten. Det er risiko for at omfattende bruk av søtstoffer kan føre til en tilvenning til at maten skal smake søtt. Les mer (Materiell på flere språk)

19 ”Vann er den beste tørstedrikken.”
Vann som tørstedrikk Lettmelk, ekstra lettmelk eller skummet melk til brødmåltidet Vann Vann er det stoffet som mennesket er mest avhengig av nest etter oksygen. Matvarer bidrar med noe væske, men det meste av væskebehovet dekkes ved drikke. Eksempel på betydning i kroppen: Del av kjemiske strukturer i celler og vev Regulering av kroppstemperatur Rolle i fordøyelse, oppsugning og transport av næringsstoffer i kroppen Transport av avfallsprodukter ut av kroppen Væskebehov Friske barn i de nordiske landene trenger ca. 1 liter væske i løpet av døgnet ved siden av væsken som tilføres i maten (”Nordic Nutrition Recommendations 2004”). Varmt vær og fysisk aktivitet øker behovet for væske. Ved feber, diaré og oppkast trengs mer væske. For lite væske kan føre til uttørking (dehydrering) med hodepine, svimmelhet, konsentrasjonsvansker, irritabilitet og dårlig matlyst som symptomer. Materiell som kan deles ut: - Plakaten ”Tilby vann ofte”, Helse- og velferdsetaten ( Tips Snakk sammen og hva og når barna drikker i løpet av tiden i barnehagen.

20 Hjemmet og barnehagen Hvem har ansvar for hva? Måltider Matpakke
Drikke Frukt og grønnsaker Nok tid til å spise Trivelig spisemiljø Bursdagsfeiring Hvem har ansvar for hva? Tips Del ut brosjyren ”Mat i barnehagen for å vokse, lære og trives” (Oslo kommune, Helse- og velferdsetaten). Nettversjonen av denne brosjyren ble oversatt til 13 språk i Del ut kortversjonen av ”Retningslinjene for mat og måltider i barnehagen” med 15 punkter. Vis til ”Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen”, Helsedirektoratet Snakk sammen om hvem som har ansvaret for hva i forhold til mat og drikke i løpet av tiden i barnehagen. Bruk gjerne ”Retningslinjene for mat og måltider i barnehagen” som utgangspunkt og se i sammenheng med egne rutiner. Oppsummer skriftlig det som dere blir enige om. Les mer Retningslinjer for mat og måltider i barnehager, (

21 Tannpuss Tannkrem med fluor Søtsaker gir lett hull Vann når tørst
Faste måltider og tannpuss med fluor morgen og kveld forebygger hull i tennene. Brus, juice og saft mellom måltidene sliter på emaljen slik at det lettere blir hull tennene. Søtsaker mellom måltidene er også uheldig for tennene. Tips Norsk Tannvern er en frittstående forening som arbeider for en god tannhelse. De selger pedagogisk materiell og informasjonsmateriell. Les mer på Del ut brosjyren ”Sunn mat og friske tenner for barnets helse og trivsel”, Helse- og velferdsetaten/Tannhelsetjenesten Oslo KF, 2008. Vis til oversettelser av brosjyren som kan lastes ned fra Les mer ”Tenner for livet – helsefremmende og forebyggende arbeid”, Statens helsetilsyn veiledningsserie 1:1999 (IK-2659) ( Søtsaker gir lett hull Vann når tørst

22 Fysisk aktivitet Fysisk aktivitet Er en kilde til trivsel, positive mestringsopplevelser og god helse. Er viktig for barns vekst og motoriske utvikling. Lek med andre barn har betydning for sosial og emosjonell utvikling. Regelmessig fysisk aktivitet forebygger en rekke livsstilssykdommer, eksempelvis hjerte- og karsykdommer, diabetes type 2 og visse typer kreft. Anbefalinger om fysisk aktivitet Barn og unge anbefales å være i allsidig fysisk aktivitet minst 60 minutter hver dag. Aktiviteten bør inkludere både moderat og høy intensitet og kan deles inn i kortere perioder i løpet av dagen. Tips Sett av tid til beinstrekk og andre former for bevegelse på møter. Snakk sammen om hva som bidrar til at barna kan bli mer fysisk aktive. Les mer Barn og unge anbefales å være i allsidig aktivitet minst 60 minutter hver dag

23 Nettsider Informasjon om mat fra offentlige myndigheter: Helse- og velferdsetaten: Her finnes idébank for mat i barnehage og lenker til Barnekonvensjonen Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Helsedirektoratet: Den offentlige helseportalen:

24 Bestilles kostnadsfritt på www.hev.oslo.kommune.no
Materiell om ernæring for barn Materiell fra Helse- og velferdsetaten kan bestilles kostnadsfritt på: Bestilles kostnadsfritt på


Laste ned ppt "Presentasjon for diskusjon på foreldremøter m.m"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google