Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Helseetaten Presentasjon og diskusjon på foreldremøter m.m.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Helseetaten Presentasjon og diskusjon på foreldremøter m.m."— Utskrift av presentasjonen:

1 Helseetaten Presentasjon og diskusjon på foreldremøter m.m.
Mat i barnehagen Presentasjon og diskusjon på foreldremøter m.m. Mat og måltider i barnehagen er viktig for barnets vekst, utvikling og fremtidige helsesituasjon trivsel, matglede og oppøving av motoriske og sosiale ferdigheter. Les mer Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver: Mat og måltider inngår i barnehagens fagområder som beskrives i rammeplanen. Barnehagen skal blant annet bidra til at barna får kunnskap om menneskekroppen og forståelse for betydningen av gode vaner og sunt kosthold. (www.odin.dep.no)

2 Helseetaten MÅLTIDER Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen Sosial- og helsedirektoratet 2007 Barnehagen bør: 1. Legge til rette for minimum to faste, ernæringsmessig fullverdige måltider hver dag med medbrakt eller servert mat 2. Sette av god tid til hvert måltid, minimum 30 minutter til å spise, slik at barna får i seg tilstrekkelig med mat 3. Legge til rette for å kunne spise frokost for de barna som ikke har spist frokost hjemme 4. Ha maksimum 3 timer mellom hvert måltid. Noen barn, særlig de yngste, kan ha behov for å spise oftere 5. Legge til rette for at de voksne tar aktivt del i måltidet og spiser sammen med barna 6. Legge til rette for et godt fungerende og trivelig spisemiljø 7. Sørge for god hygiene før og under måltidene og ved oppbevaring og tilberedning av mat 8. Ivareta måltidenes pedagogiske funksjon Les mer ”Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen”, Sosial- og helsedirektoratet 2007 ”Bra mat i barnehagen”- råd, tips og oppskrifter, Helsedirektoratet 2008

3 Helseetaten MAT OG DRIKKE Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen Sosial og helsedirektoratet 2007 9. Maten bør varieres over tid og gi varierte smaksopplevelser 10. Måltidene bør settes sammen av mat fra følgende tre grupper: Gruppe 1: Grovt brød, grove kornprodukter, poteter, ris, pasta etc. Gruppe 2: Grønnsaker og frukt/bær Gruppe 3: Fisk, annen sjømat, kjøtt, ost, egg, erter, bønner, linser etc. 11. Plantemargarin og olje bør velges framfor smør og smørblandede margarintyper 12. Drikke til måltidene bør være skummet melk, ekstra lettmelk eller lettmelk 13. Vann er tørstedrikk mellom måltidene, og bør også tilbys til måltidene 14. Mat og drikke med mye tilsatt sukker bør unngås 15. De fleste markeringer og feiringer bør gjennomføres uten servering av søt og fet mat og søt drikke

4 Måltidene i barnehagen
Helseetaten Måltidene i barnehagen Grunnlag for vekst, utvikling og trivsel Lære for livet Forebygge livsstilssykdommer Mer enn 3000 måltider i løpet av årene i barnehagen Mange måltider i barnehagen Når seksåringen slutter i barnehagen, har barnet spist mer enn 3000 måltider i løpet av de fem årene i barnehagen. Måltidene i barnehagen bidrar blant annet til: fellesskap læring av ferdigheter energi og næringsstoffer for dagens aktiviteter og vekst vekst Vaner skapes tidlig og videreføres i voksen alder. Sunn kost og fysisk aktivitet i barndommen kan forebygge livsstilsykdommer som hjerte- og karsykdommer, kreft, diabetes og overvekt. Materiell Brosjyren ”Mat i barnehagen for å vokse, lære og trives” (Oslo kommune, Helseetaten)

5 Næringsstoffer - hovedgrupper
Helseetaten Næringsstoffer - hovedgrupper Vann Fett Karbohydrat Protein Vitaminer Mineraler Sporstoffer Tilførsel av mat og drikke er et grunnleggende behov. Barna trenger mat og drikke for å vokse, lære og trives. Næringsstoff Næringsstoff er stoffer som er livsviktige for mennesket. Det finnes ca. 50 næringsstoffer, som deles inn i hovedgruppene vann, fett, karbohydrat, protein, vitaminer, mineraler og sporstoffer. Oppgaver i kroppen Brensel (energi) Byggemateriell til celler og vev Reguleringsprosesser Transport Inntaket av næringsstoffer avhenger av: Matvarenes innhold av næringsstoffer Hva slags matvarer som spises Hvor mye som spises og drikkes Hvor ofte matvarene spises Behovet for de ulike næringsstoffene varerier fra person til person. Samme person kan ha ulike næringsstoffbehov i ulike situasjoner. Hvor mye mat og drikke som barnet trenger, varierer fra barn til barn. Helsestasjonen kan kontaktes dersom foreldre er usikre på om barnet spiser nok. Kostholdets betydning for helsen er sannsynligvis et resultat av den samlede effekten av en rekke enkeltstoffer og samspillet mellom disse. Det er derfor viktig i praktisk helsefremmende arbeid å se på helheten i hvordan man kan sette sammen et helsefremmende kosthold, og ikke legge for stor vekt på enkelte kostkomponenter eller risikofaktorer. (”Utviklingen i norsk kosthold 2010”, Helsedirektoratet) Les mer ”Norske anbefalinger for ernæring og fysisk aktivitet” , Sosial- og Helsedirektoratet (www.helsedirektoratet.no) Den store matvaretabellen”, Gyldendal 2001, er et oppslagsverk for matvarers innhold av næringsstoffer. ”Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer”, Helsedirektoratet 2011.

6 Matpakka Brød og korn Pålegg Drikke Frukt, bær og grønnsaker
Helseetaten Matpakka Brød og korn Pålegg Vis til retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, punkt 10. Måltidene bør settes sammen av mat fra 3 grupper: 1: Grovt brød, grove kornprodukter, poteter, ris, pasta etc. 2: Grønnsaker og frukt/bær 3: Fisk, annen sjømat, kjøtt, ost, egg, erter, bønner, linser etc. Tips Bruk lysarket for å snakke om hva som er et bra måltid enten barna har med matpakke hjemmefra eller barnehagen skal stå for hele måltidet. Pålegg og annet i matpakka: Kom med eksempler og tips på pålegg og annen mat i matpakka fra Bra mat i barnehagen boka. Drikke Vann som tørstedrikk Lettmelk, ekstra lettmelk eller skummet melk til brødmåltidet Les mer: Bra mat i barnehagen, kapittel 4 ”Mat og drikke” Helsedirektoratet 2008 (søk opp ”mat for småbarn- fullverdig kost” for å få frem nettsiden med mer informasjon og lenke til brosjyren ”Mat for småbarn”) Drikke Frukt, bær og grønnsaker

7 Grønnsaker, frukt og bær
Helseetaten Grønnsaker, frukt og bær Spis fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag Halvparten bør være grønnsaker I følge Kostholdsundersøkelsen UNGKOST-2000 spiste 4 åringene gjennomsnittelig 225 gram frukt, bær og grønnsaker om dagen. I følge kostholdsundersøkelsen Småbarnskost 2-åringer, Helsedirektoratet 2009, er det samlede inntaket av grønnsaker, poteter, frukt (inkludert juice) og bær for en 2 åring 302 gram per dag. Av dette utgjør poteter 28 gram. I 2011 lanserte Helsedirektoratet nye Nøkkelråd for et sunt kosthold, og da er ikke poteter lenger inkludert i ”5 om dagen”. Det anbefales at barn spiser rikelig med frukt, bær og grønnsaker, gjerne fem porsjoner om dagen. Halvparten bør være grønnsaker. Erfaringen er at barna spiser mer når frukt og grønt serveres oppdelt. Siden barna er mange timer i barnehagen, blir det viktig at de spiser frukt, bær og grønnsaker også her. Barnehagene i Oslo oppfordres til å være mer barnehager, les mer på Les mer ”Kosthold blant 4-åringer. UNGKOST-2000”, Sosial- og helsedirektoratet (www.helsedirektoratet.no) ”Småbarnskost-2 år”, landsomfattende kostholdsundersøkelse blant 2 år gamle barn, Helsedirektoratet 2009 (www.helsedirektoratet.no) ”Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer”, Helsedirektoratet 2011. ”5 om dagen”

8 Grønnsaker, frukt og bær
Helseetaten Grønnsaker, frukt og bær Eksempel på fem porsjoner Frokost ½ banan Lunsj 1 gulrot og 2 ringer med paprika Mellommåltid ¼ eple og 1 skive kålrot Middag 1 bukett brokkoli og 1 skje erter Kvelds ½ appelsin Lysarket viser et eksempel på fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær. Voksne anbefales minst 500 gram om dagen, men det er ingen konkrete anbefalinger for inntak av frukt, bær og grønnsaker til barn. Begrepet ”5 om dagen” skal minne om at vi daglig bør spise minst fem porsjoner frukt, bær og grønnsaker, hvor halvparten bør være grønnsaker. Grønnsaker, frukt og bær er kilder for: Vitaminer, mineraler, sporstoffer og andre stoffer som for eksempel antioksidanter.

9 Grønnsaker, frukt og bær kan spises:
Helseetaten Grønnsaker, frukt og bær kan spises: Friske Oppdelte Kokte Ovnsbakte I salater I gryterett, risrett og pastarett I suppe På pizza Som pålegg eller pynt Forslag til hvordan inntaket av grønnsaker, frukt og bær kan økes. Tips: I gryterett, risrett og pastarett: Kjøttdeigen kan blandes med revne gulrøtter, linser og bønner. Moste grønnsaker egner seg spesielt i jevninger og supper Erfaringen viser at barn spiser mer grønnsaker, frukt og bær hvis dette serveres oppdelt

10 Hvor grovt er brødet? Helseetaten
Velg kornprodukter med høyt innhold av fiber og fullkorn, og lavt innhold av fett, sukker og salt. Bruk nøkkelhullet og Brødskala’n som hjelpemidler (”Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer”, Helsedirektoratet 2011). Se etter Brødskala´n. Den er ikke alltid rødfarget, og kan trykkes i andre farger som for eksempel brunt. 1: 0-25 % sammalt mel og hele korn 2: % sammalt mel og hele korn 3: % sammalt mel og hele korn 4: % sammalt mel og hele korn Brød regnes for grovt i gruppe 3 og 4. Kostfiber I de nordiske kostholdsanbefalingene heter det at vi bør spise mer av matvarer som er rike på kostfiber, som frukt, grønnsaker og grove kornprodukter. Dette er matvaregrupper som i tillegg til kostfiber også har et høyt innhold av vitaminer og mineralstoffer. Et høyt inntak av disse matvarene kan bidra til å minske risikoen for hjerte- og karsykdommer, flere kreftformer og overvekt. Det er fortsatt ikke avklart hvilke innholdsstoffer det er som gir disse helseeffektene. Derfor anbefales et rikelig og variert inntak fra disse matvaregruppene. Fullkorn: Mel fra hele kornet brukes. Matvarer kalles fullkornprodukter når 51 % av vekten utgjøres av fullkorn. Fullkornsprodukter er rike på næringsstoffer. I de senere årene er det kommet flere vitenskapelige rapporter som viser at inntak av fullkornsprodukter kan minske risikoen for hjertesykdommer, type 2-diabetes og overvekt. Både inntak av fullkornsprodukter, og inntak av kostfiber fra fullkornsprodukter viser en sammenheng med gunstige helseeffekter. Det er trolig en kombinasjon av fullkornets ulike innholdsstoffer, og ikke bare innholdet av kostfiber, som gir minsket sykdomsrisiko. Les mer ”Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge livsstilssykdommer”, Helsedirektoratet 2011

11 Helseetaten Det bør spises mer fisk og sjømat i Norge i følge Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen Barn, ungdom og unge voksne tilhører gruppen som spiser minst fisk og annen sjømat. Fisk og annen sjømat bidrar til god helse Gode kilder til næringsstoffer som det ikke finnes så mye av i andre matvarer Fet fisk gir vitamin D og marine omega-3 fettsyrer. Eksempler på fet fisk er makrell, ørret, laks og sild. Fiskesprell Prosjekt som gjennomføres i alle landets fylker. Barnehagene er valgt ut som hovedarena, men foregår også i landets barneskoler, aktivitetsskoler (SFO) og ungdomsskoler. Målet er at fisk og annen sjømat skal inngå i det daglige mattilbudet barnehagen, slik at disse matvarene blir en naturlig del av barnas kosthold. Lek, aktiviteter, kokkelering og materiell inngår i opplegget. Barnehagene som deltok i utprøvingen av Fiskesprell, bruker etter ett år mer fisk som pålegg, varmmat og turmat. Helse- og omsorgsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet og Norges sjømatråd samarbeider om prosjektet, med Helsedirektoratet og Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatsforskning som faglige rådgivere. Fiskesprell i Oslo Oslo kommune er med på Fiskesprell. Tiltaket forankres i Folkehelseplan for Oslo der kosthold er et av innsatsområdene. Det er inngått partnerskap mellom Høgskolen i Oslo og Akershus og Helseetaten om gjennomføringen Les mer (søk opp fisk og sjømat)

12 Nøkkelhullsmerking Helseetaten
Felles nordisk frivillig merkeordning fra myndighetene fra og med 17. juni Grønn eller sort farge (når det ikke er farget emballasje) Positiv merkeordning som skal gjøre det lettere for forbrukeren å velge sunnere innenfor forskjellige matvaregrupper. Nøkkelhullet skal være en veileder for folk slik at de kan gjøre sunne valg. Nøkkelhullet stiller krav til minimumsinnhold av kostfiber og maksimumsinnhold av fett, salt og sukker innenfor 25 matvaregrupper. Redusert inntak av fett, salt og sukker og økt inntak av kostfiber er også i tråd med de nordiske kostholdsanbefalingene (Nordic Nutrition Recommendations). Velger du en matvare med Nøkkelhullet, inneholder den mindre fett, sukker, salt eller mer fiber enn sammenliknbare alternativer. Matvarer med søtstoffer får ikke nøkkelhullsmerking fordi Helsemyndighetene i Norge, Sverige og Danmark ønsker ikke å bidra til økt søtsmak i maten. Det er risiko for at omfattende bruk av søtstoffer kan føre til en tilvenning til at maten skal smake søtt. Les mer (Materiell på flere språk)

13 ”Vann er den beste tørstedrikken”
Helseetaten Drikke ”Vann er den beste tørstedrikken” Drikke Vann som tørstedrikk. Lettmelk, ekstra lettmelk eller skummet melk til brødmåltidet. Vann Vann er det stoffet som mennesket er mest avhengig av nest etter oksygen. Matvarer bidrar med noe væske, men det meste av væskebehovet dekkes gjennom drikke. Eksempel på betydning i kroppen: Del av kjemiske strukturer i celler og vev Regulering av kroppstemperatur Rolle i fordøyelse, oppsugning og transport av næringsstoffer i kroppen Transport av avfallsprodukter ut av kroppen Væskebehov Friske barn i de nordiske landene trenger ca. 1 liter væske i løpet av døgnet ved siden av væsken som tilføres i maten (”Nordic Nutrition Recommendations 2004”). Varmt vær og fysisk aktivitet øker behovet for væske. Ved feber, diaré og oppkast trengs mer væske. For lite væske kan føre til uttørking (dehydrering) med hodepine, svimmelhet, konsentrasjonsvansker, irritabilitet og dårlig matlyst som symptomer. Materiell som kan deles ut: - Plakaten ”Tilby vann ofte”, Helseetaten

14 Helseetaten Matvarer med tilsatt sukker Prosentvise bidrag til inntak av tilsatt sukker for 4-åringer. Gjennomsnittelig inntak av tilsatt sukker var 55 gram per dag Vis til punkt 15 i ”Retningslinjene for mat og måltider i barnehagen” Tilsatt sukker: Omfatter sukrose, fruktose, stivelseshydrolysat (glukose, høyfruktosesirup) og andre isolerte sukkerpreparater, som er brukt i ren form eller tilsatt i matvarer eller ved matlaging. Figuren viser matvarenes prosentvise bidrag til inntak av tilsatt sukker hos 4-åringer. (Følgende matvarer inngår i gruppen andre matvarer (prosentvise bidrag til inntak av tilsatt sukker): Brød (0,5), frokostkorn (2,4), melk (0,2), grønnsaker (1,2), diverse pulver (3,3), annet (2,4) (Kilde: Tabell 23 i rapporten ”Kosthold blant 4-åringer. UNGKOST-2000”, Sosial- og helsedirektoratet 2002) I følge Helsedirektoratets ”Småbarnskost-2 år” 2009, er nå 84 % av 2 åringene innenfor anbefalingen om at tilsatt sukker skal komme fra maksimalt 10 % av energien. I gjennomsnitt får en 2 åring 7 % av energien sin fra tilsatt sukker. Maksimalt 10 prosent av energiinntaket fra tilsatt sukker. Dette tilsvarer følgende mengder tilsatt sukker per dag: Alder og kjønn Sukkermengde Sukkerbiter Barn 1-3 år 30 gram Barn 4-6 år 40 gram 20 Tilsatt sukker En halvliter brus inneholder ca. 50 gram tilsatt sukker. Et glass drikkeklar saft med 1 kilo sukker/liter råsaft (1,5 dl) inneholder ca. 15 gram tilsatt sukker. Fruktyoghurt (125 ml) inneholder 7,5 – 13 gram tilsatt sukker. Smågodt (100 gram) inneholder ca. 50 gram tilsatt sukker Melkesjokolade (50 gram) inneholder ca. 22 gram tilsatt sukker Syltetøy med 1 kilo sukker/liter bær (1 spiseskje) inneholder ca. 11 gram tilsatt sukker Ketchup (1 spiseskje) inneholder ca. 2,5 gram tilsatt sukker. Les mer ”Kosthold blant 4-åringer. UNGKOST-2000”, Sosial- og helsedirektoratet (www.helsedirektoratet.no) ”Småbarnskost 2-åringer, Helsedirektoratet 2009, (Søk etter ”sukkerutstilling”) Brosjyren ”Barn og yoghurt”, Helseetaten

15 Kunstige søtningsstoffer
Helseetaten Kunstige søtningsstoffer Til barn under 3 år bør det ikke gis mat eller drikke som er kunstig søtet Til barn over 3 år bør inntaket begrenses Tyggegummi, pastiller, brus, yoghurt, ketchup, syltetøy Cyklamat Acesulfam K Aspartam Sakkarin Mannitol Xylitol Sukralose Sorbitol Laktitol Maltitol Hydrogenert glukosesirup Nøkkelhullsmerkede matvarer kan ikke være søtet med kunstige søtningsstoffer. ADI (Akseptabelt daglig inntak) beregnes ut i fra kroppsvekt. Siden barn har lav kroppsvekt anbefales det at barn under 3 år ikke får mat eller drikke med kunstige søtningsstoffer. Til barn over 3 år bør inntaket begrenses. Tidligere ble kunstige søtning hovedsakelig brukt i brus, saft, tyggegummi og pastiller. De siste årene har det blitt mer og mer vanlig at produsentene tilsetter kunstige søtningsstoffer i andre matvarer som yoghurt, ketchup og syltetøy. Les mer

16 Salt Det spises mer salt enn anbefalt i Norge
Helseetaten Salt Det spises mer salt enn anbefalt i Norge Tips for å redusere saltinntaket: Ikke ha salt ved bordet Ikke tilsett ekstra salt i halv- eller helfabrikata Bruk friske eller tørkede urter i maten Halvér saltmengden i matoppskrifter Lag mat av mest mulig rene råvarer Bak brød selv Tynn ut saltinnholdet i posesupper ved å tilsette grønnsaker, belgvekster, poteter og for eksempel fisk Saltinntaket ligger over anbefalt inntak i hele det vestlige Europa. I Norge ligger det anslåtte inntaket hos voksne på 10 gram per dag. Det anbefales at saltinntaket reduseres til 5 gram per dag for voksne. For barn gjelder lavere mengder. Barn under to år bør maksimalt innta 0,5 gram salt per megajoule (MJ) per dag. Eksempel: En gjennomsnittlig 2-åring spiser ca. 4,5 MJ per dag, og bør derfor ikke få i seg mer enn maksimalt 2,2 gram salt per dag. Til sammenligning tilsvarer en teskje 7 gram salt. Over halvparten av saltet som inntas kommer fra industrilagde matvarer, som hel- og halvfabrikata. Kun 10 prosent av saltet kommer fra rene råvarer. Resten av inntaket kommer fra salting under tilberedning og spising. I barnehagen er det flere kjøreregler man kan bruke for å redusere inntaket av salt, for eksempel: Ikke ha salt ved bordet Ikke tilsett ekstra salt i halv- eller helfabrikata Bruk friske eller tørkede urter i maten Halvér saltmengden i matoppskrifter Bak brød selv Lag mat av mest mulig rene råvarer Tynn ut saltinnholdet i posesupper ved å tilsette grønnsaker, belgvekster, poteter og for eksempel fisk Les på varedeklarasjonen (Kilde: Helsedirektoratet) I grove trekk kan man dele inn matvarer og retter på følgende måte: Høyt saltinnhold: 1,25 g salt (0,5 g Na) eller mer per 100 g vare Middels saltinnhold: 0,3-1,25 g salt (0,12-0,5 g Na) per 100 g vare Lavt saltinnhold: 0,3 salt (0,12 g Na) eller mindre per 100 g vare Se etter Nøkkelhullsmerket på matvarene (www.nokkelhullsmerket.no) Sammenliknet med andre matvarer av samme type, oppfyller produkter med Nøkkelhullet ett eller flere av disse kravene: Mindre og sunnere fett Mindre sukker Mindre salt Mer kostfiber og fullkorn

17 Tannpuss Tannkrem med fluor Søtsaker gir lett hull Vann når tørst
Helseetaten Tannpuss Tannkrem med fluor Faste måltider og tannpuss med fluor morgen og kveld forebygger hull i tennene. Brus, lettbrus, juice og saft mellom måltidene sliter på emaljen slik at det lettere blir hull tennene. Søtsaker mellom måltidene er også uheldig for tennene. Tips Del ut brosjyren Sunn mat og friske tenner for barnets helse og trivsel, Helse- og velferdsetaten/Tannhelsetjenesten Oslo KF, 2008 Les mer Norsk Tannvern er en frittstående forening som arbeider for en god tannhelse. De selger pedagogisk materiell og informasjonsmateriell. Les mer på ”Tenner for livet – helsefremmende og forebyggende arbeid”, Statens helsetilsyn veiledningserie 1:1999 (IK-2659) (www.helsetilsynet.no) Søtsaker gir lett hull Vann når tørst

18 Helseetaten Fysisk aktivitet Fysisk aktivitet Er en kilde til trivsel, positive mestringsopplevelser og god helse. Er viktig for barns vekst og motoriske utvikling. Lek med andre barn har betydning for sosial og emosjonell utvikling. Regelmessig fysisk aktivitet forebygger en rekke livsstilssykdommer, eksempelvis hjerte- og karsykdommer, diabetes type 2 og visse typer kreft. Anbefalinger om fysisk aktivitet Barn og unge anbefales å være i allsidig fysisk aktivitet minst 60 minutter hver dag. Aktiviteten bør inkludere både moderat og høy intensitet og kan deles inn i kortere perioder i løpet av dagen. Les mer ”Generelle anbefalinger: Fysisk aktivitet og barn og unge” (www.helsedirektoratet.no) Barn og unge anbefales å være i allsidig aktivitet minst 60 minutter hver dag

19 Hjemmet og barnehagen Hvem har ansvar for hva? Måltider Matpakke
Helseetaten Hjemmet og barnehagen Måltider Matpakke Drikke Frukt og grønnsaker Nok tid til å spise Trivelig spisemiljø Bursdagsfeiring Hvem har ansvar for hva? Dette lysarket kan brukes som en avrunding på foredraget, eller eventuelt brukes for å få i gang diskusjoner rundt temaene.

20 Helseetaten Nettsider Informasjon om mat fra offentlige myndigheter: Helseetaten: Egne nettsider om ernæring for barnehagen. Her finnes blant annet idébank for mat i barnehagen og lenker til aktuelle nettsider som f. eks Fiskesprell og MER-barnehager Materiell bestilles kostnadsfritt på e-post: Helsedirektoratet: Bra mat i barnehagen, 2008 Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen 2007 Norges Astma- og Allergiforbund:

21 Materiell om ernæring for barn
Helseetaten Materiell om ernæring for barn Materiell fra Helseetaten kan bestilles kostnadsfritt på: Bestilles kostnadsfritt på


Laste ned ppt "Helseetaten Presentasjon og diskusjon på foreldremøter m.m."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google