Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Bra mat for bedre helse- Kurstreff 2

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Bra mat for bedre helse- Kurstreff 2"— Utskrift av presentasjonen:

1 Bra mat for bedre helse- Kurstreff 2
Innhold: Kroppen trenger mange forskjellige stoffer for å fungere optimalt! Introduksjon til hvilke næringsstoffer som er i maten, fokus på karbohydrater og fiber. Erfaringsutveksling, mål og endringer – runde rundt bordet. Kroppen trenger mange forskjellige stoffer for å fungere optimalt! Denne kursøkten skal gi en kort introduksjon til hvilke næringsstoffer som er i maten, med ekstra fokus på karbohydrater og fiber. Men først en runde for å gi deltakerne anledning til å si litt om sine erfaringer med å sette mål og gjøre endringer. | 1

2 Føy gjerne til eller trek fra.
Dette er et verktøy som dere finner i kurslederheftet, det er ment som en åpning til kursøkt to som kan bidra til bevistgjørelse hos deltakren... Vi kan jo prøver her.... Spørre ut i salen!!!! Føy gjerne til eller trek fra. |

3 Side 16 i kursmateriellet…
Formålet med kursøkt to er å snakke om hvordan man får i seg mer kostfibre og mindre tilsatt sukker Kjøpe inn eller eventuelt be en deltaker bake brød- dette er motiverende, se opskrifter i kokeboka – lad deltakerne prøver noe nytt…. Smak hvordan det smaker å få noe med som er groft fra grovhetsmerket- Utlevere faktaark hvordan øke fibreinntaket…. Der er en kopi av dette i deres kursmappe her ser du bla grovhetsskalaen |

4 Det er fint å belyse at karbohydrater er en naturlig del av det norske kosthold, men det er mulig å velge noen sunnere alternativer enn loff! Fokuser igjen på sunnere alternativer og spesielt på å få i seg 5 om dagen. – ta dette tema opp som en diskusjon…hva velger deltakeren i hverdag, hvorfor velger deltakeren hva han ellr hun gjøre osv….. Porsjonsstørrelser… hvilke porsjonsstørrelser velger deltakeren og hvordan deler deltakeren maten opp… hva er der mest av på tallerkenen? |

5 Målsettinger og motivasjon
Hvordan har det gått siden sist? VIKTIG AT deltagerne får si noe om sine erfaringer. Deltagerne utveksler/ formidler hvilke erfaringer de har gjort seg i forhold til målsetting(er) de satte seg. Kursleder styrer tiden slik at alle som ønsker får si litt. Endring, gruppe dynamikk, Kursøkt 1 fikk dere informasjon om Levevaner Hvordan gjøre endringer Regelmessighet Ble oppfordret til 5 om dagen og Vann som tørste drikk Fysisk aktivitet | 5

6 Må det søte liv smake søtt?….
Karbohydrater er en viktig del av et næringsrikt kosthold. Kurstreffet har fokus på fristende matvarer uten tilsatt sukker: Grove kornprodukter, grønnsaker, frukt og bær! ER DER NOEN SOM KAN FORKLARE HVA JEG MENER MED TILSATT SUKKER OG HVA ER NATURLIG SUKKER? Hvorfor tittel ”må det søte liv smake søtt?” Karbohydrater er aktuelt som tema i forbindelse med økende inntak av tilsatt sukker som gir ”tom” energi og svingende blodsukker. Økt sukkerinntak antas å være en viktig faktor med hensyn til vektøkning i befolkningen i tillegg til minsket fysisk aktivitet. Finnes det andre matvarer som er fristende som ikke er så ”søte”? - Karbohydrater finnes i matvarer som bidrar med viktige vitaminer, mineraler, sporstoffer, og andre antioksidanter. - Kostfiber er en type karbohydrat som ikke gir energi. Karbohydrater: hovedenergikilde for hjernen og muskler. Raske karbohydrater: Naturlige sukkerarter: fruktsukker, melkesukker, maltsukker Tilsatt sukker: Farin (sukrose) Langsomme karbohydrater: Bruker lenger tid for nedbrytning. Fiber: går ufordøyd gjennom tarmen. RÅD: Regelmessige måltider, med mye grønnsaker, frukt og bær, og nok proteiner og fett gir stabilt blodsukker og mindre søtbehov. Et søtbehov kan dekkes med frukt og nøtter, eller grove kornvarer. | 6

7 Fordeler med mye fiber God fordøyelse Metthet som varer
Bedre vektkontroll Redusert risiko for hjerte- karsykdommer og enkelte kreft typer Gi en god forklaring på hvorfor fiber er gunstig Spis noe fiberrikt til alle måltider! I dag har vi gode holdepunkter for at kostfiber virker gunstig på mage-tarmfunksjonen og bedrer lipid- og glukoseprofilen i blodet. Fiberrik mat gir bedre aktivitet for tarmen og bedre forhold for tarmbakterier. Fordøyelsen tar lengre tid og gir en metthet som varer. HUSK DRIK VANN, mer fiber mer vann | 7

8 Fargerikt og fiberrikt
1 porsjon havregryn 5g 2 biter kålrot (150g) 3 g 4 knekkebrød g 1 kiwi (65g) 2g 200 g naturris 3g Grønne erter (125g) 6g Gulrøtter (125g) g 1 eple (125g) 2g Totalt g Anbefalingen er mellom g dgl PRAKTISKE EKSEMPLER ER VIKTIG!! SMAKSPRØVER/ DEMONSTRASJON! Prøves ut litt seinere i dag. Hvor mye skal til for å få dekket behovet: Eksempel her. Totalt 32 g kostfiber. | 8

9 Grovhetsmerking brød Fint: 0-25% sammalt mel og hele korn
Mellomgrovt: 25-50% sammalt mel og hele korn Grovt: 50-75% sammalt mel og hele korn Ekstra grovt: % sammalt mel og hele korn Se etter merking av brød i butikkene. Velg grovest mulig brød i hverdagen. I det norske kostholdet er brød vår viktigste kilde til kostfiber. Jo grovere brødet er, desto mer kostfiber inneholder det. Helsemyndighetene anbefaler et inntak på gram kostfiber per dag. Ekstra grovt brød gir to til tre ganger så mye kostfiber som fint brød. Vi anbefaler brød med minst 50 % sammalt hvete, dvs det med grov eller eksta grov merkeringen... Spør i salen….hvor mange kender til grovhetsmerket? – hvor mange kjøpet etter grovhetsmerket? Når deltakeren kjøper brød i butikken skal han gå etter denne brød markering.... Ikke etter fargen på brødet! Det er dessverre slik at noe brød ikke er grovt til tross for det ser grovt ut!!! | 9

10 Faktaarket illustrerer tema fra kurskveld 2. Hvordan øke fiberinntaket
Hvorfor øke fiberinntaket Eksempler på hvordan få det til Bilde av grovhetsmerket |

11 Måltidsvaner Spiser du til faste tider? Spiser du frokost?
Gir rom for utveksling og åpenhet! Deltagerne kan komme med egne erfaringer og innspill om sine vaner. Hensikten er å gi økt bevissthet om fordeler med regelmessige måltider. f.Eks består frokosten av en kop kaffe, lunsjen er en brødskive og middagen blir stor og det eneste eneringsrike måltid om dagen.... Frokost: Dagens viktigste måltid! – alle har vel hørt dette tidligere! Frokosten bryter nattens fastetilstand. Spis gjerne noe lettere mat og frukt hvis sultfølelsen ikke er helt på topp. – ikke kom med løsninger for deltakeren hør hva deltakeren selv kan tenke seg av løsninger! Det er veldig enkelt for oss å gå ut og fortelle hva som fungere for folk flest! Men dette kan lett gi motstand fra deltakeren og løsninger de selv er kommet med er enklere for deltakeren og utfører! Studier har vist at det er lettere å regulere vekten ved å spise frokost. | 11

12 Tallerkenmodellen Bruk tallerkenmodellen for å bli bevisst mengde og fordeling av matvarevalg. (3 deling med 1/3 del til hver hovedingrediens, eller ½ og ¼ x 2 for vektnedgang). Poteter, ris, pasta, grove kornvarer, bønner og linser. Grønnsaker: Rikelig av alle typer. Gjerne fisk (fet), magert rødt kjøtt, hvitt kjøtt (fjørfe), evt bønner og linser som proteinkilde (sammen med ris eller kornvarer). Vann som tørstedrikk! Tallerkenmodellen brukes først og fremst til beskrivelse av fordeling av middagen på tallerkenen, men kan også brukes for å beskrive brødmåltidene. Det gir et godt poeng i forhold til å huske på å alltid ha frukt og grønnsaker til kornmåltider (juice, frukt, pynt på brødskiva, salat). Det er denne som er på nettsidene.... Dettte er den såkalte Y-modell tallerkenmodel og brukes hvis deltakerene skal oppretteholde vekten Tallerkenmodellen kan øke bevisstheten om porsjoner og foredeling av mat på tallerken! Praktiske eksempler! |

13 Tallerkenmodellen Dette er T-modellen som brukes hvis deltakeren ønsker en vektnedgang! Viktig igjen å si at dette er ikke et ned i vekt kurs, men hvis deltakeren ønsker det kan man selvfølgelig komme med ideer til hvordan det kan lade seg gjøre... Halvparten av tallerkenen skal være med grønnsaker ¼ med protein (magert kjøtt eller fisk) og ¼ skal være med karbohydrater (grov ris, pasta eller kokte/bakte poteter). Tallerkenmodellen kan øke bevisstheten om porsjoner og foredeling av mat på tallerken! Praktiske eksempler! | 13

14 Hjemmeoppgaver til neste gang
Ny(e) målsetting(er). Husk vær realistisk! Ta med tom - emballasje Undertekst Til neste gang: Arbeid med å øke inntaket av frukt og grønt Ta med emballasjer til neste gang Motiver til å reflektere over erfaringer som kan diskuteres på neste kurstreff. Dele ut faktaark om fiber. Til neste gang: Fortsatt øke inntaket av grønnsaker og frukt? Be deltakerne ta med en eller to emballasjer til neste gang. Kursleder kan oppfordre deltakerne til å legge merke til egne erfaringer som kan formidles på neste kurstreff. Dele ut faktaark om fiber. | 14

15 Bra mat- kurstreff 3 Undertekst: ”Fettkvalitet” og varedeklarasjon
Dagens tema: Del 1: ”Ikke ett fett” Del 2: Bedre forståelse for matvaremerking/ ”Lære å lese varedeklarasjonen”. Kursøktens del 1 skal gi økt forståelse for hvordan ulike typer fett kan påvirke helsen. Kursøktens del 2 skal bidra til at deltageren kan bli mer bevisst matvarevalg ved å lese på varedeklarasjonen. ”Fettkvalitet” og varedeklarasjon Mål: Gi deltagerne forståelse for Ulike typer fett i kosten. Varedeklarasjoner og hvordan velge matvarer hva man kan lese av varedeklarasjoner. Dette er kursøkt 3 og ses på side 18 og 19 i kurslederheftet. | 15

16 Målsettinger og motivasjon
Erfaringer siden sist. Målsettinger og motivasjon Deltagerne utveksler/ formidler erfaringer siden sist Hvordan går det med å holde de mål/enkle mål setningen man har hatt ??? Hva er gået fint hva har vært en utfordring? | 16

17 Hva er dine kilder til fett i kosten?
Diskusjon om kilder til fett i kosten. Deltagerne får anledning til å sette ord på sine tanker om fett, fettkilder, utfordringer og mål. Gi deltakerne litt tid til å reflektere, og si noe om det de allerede vet og kan. Diskusjon om kilder til fett i kosten. Deltagerne får anledning til å sette ord på sine tanker om fett, fettkilder, utfordringer og mål. – dette gir kurslederen en foreståelse for hva som er viten, hvor det potientiale for forbedringer, hvor deltakerene selv ønsker å gjøre endringer, hvor deltakeren eventuelt har feilinformasjoner. Gi deltakerne litt tid til å reflektere, og si noe om det de allerede vet og kan. | 17

18 Fettkvalitet Gir rom for diskusjon.
Velg oftere umettet fett (høyre bilde) og sjeldnere mettet fett (venstre bilde). Hva sir dette bilde til dere????? Der er fler typer fett... Mettet fett: Hovedkilder: Kjøtt og meieriprodukter. Dette kan illustreres ved å tenke på fett som er hardt/fast ved romtemperatur som margarin, smør, spekk og kokosfett. Mettet fett øker risikoen for hjerte-karsykdommer. En enkel regel for å redusere mettet fett i kosten er: Velg oftere magre meieri- og kjøttprodukter. Umettet fett: Hovedkilder: fisk, oljer, myke og flytende plantemargariner, fjærkre. Dette kan illustreres ved å tenke på fett ved kjøligere temperatur som likevel holder seg mykt eller flytende. | 18

19 Stor forskjell på fettinnholdet melkeprodukter- mesteparten er mettet fett
1% 20 % Fettinnholdet i melkprodukter – et utvalg. Det er ønskelig å redusere inntaket av mettet fett (hardt fett) i befolkningen. Over halvparten av dette fettet kommer i dag fra meieri- og kjøttprodukter. Velg derfor oftere magre meieriprodukter. Helsedirektoratet anbefaler at forbruket av mager melk økes på bekostning av fetere melketyper, og at de lettere ostevariantene velges fremfor de fete. Innholdet av fett varierer mye mellom de ulike melketypene og produktene. For eksempel inneholder helfet ost ca. 28 g fett per 100 g ost, halvfet ost ca. 16 g og mager ost ca. 9 g. (Åpner for at kursleder kan prate litt om ost her også) Melk er en viktig kilde for blant annet kalsium. Også forskjell i rømme og kesam Dette er pr 100 gram!!!! Helmelk 3,9% Lettmelk 1% Ekstra lettmelk 0,5% Skummetmelk 0,1% 35 % 8 %

20 Hvor ofte velger du fisk?
Innspill fra deltagerne om egne vaner. Helsedirektoratet anbefaler å redusere inntaket av fete kjøttprodukter. De som spiser mye kjøtt kan med fordel bytte ut noen av kjøttmåltidene med fiskemåltider. Det vil redusere inntaket av mettet fett. Undertekst Innspill fra deltagerne om egne vaner. | 20

21 Smør, margarin, oljer Hva bruker du? Hvor mye/ ofte? På brødskiver
I matlaging Deltagerne formidler og reflekterer rundt egne vaner. Viktigt å få deltakeren til å gå fra å bruke smør eller smør produkter på brødskiva Gå fra smør eller smørprodukter til olje eller olje baserte stekeprodukter i matlavningen Formidel også mengder er ikke ligegyldigt! Underteskst: Deltagerne formidler og reflekterer rundt egne vaner. | 21

22 Fettinnhold i alternativer til saus Vær bevisst mengde som brukes
Valg av tilbehør til middagen gjør utslag på fettinnholdet. Tabellen gir eksempler på mengder av ulike varianter av saus med angivelse av fettmengde. Vanlige sauser og kesam/lettrømme er bra valg til hverdags. 15 g/ml vare = 1 ss | 22

23 Praktisk oppgave: Varedeklarasjon
Ingredienser Totalt energiinnhold (kcal/ kJ) Fett: Type og mengde Karbohydrater: Kostfiber, tilsatt sukker Saltinnhold Varedeklarasjon kan lære oss mye om matens innhold, og om å gjøre bedre og sunnere valg. Ingredienser: Det som det er mest av i matvaren står først i ingredienslisten. Mange matvarer oppgir følgende informasjon; totalt energiinnhold, fett, karbohydrater (tilsatt sukker og fiber kan spesifiseres), og saltinnhold. Bakgrunn for varedeklarasjon: Alle ferdigpakkede matvarer skal være merket, det gjelder også noen som ikke er ferdigpakket. 2005 referanse. Gjeldene norsk rett. Forskrift om merking av næringsmidler m.m. av nr oppstiller imidlertid generelle krav til merking og krav om innhold i merkingen, blant annet krav til ingrediensliste. Denne skal omfatte alle ingrediensene i næringsmidlet. Det er med andre ord påbudt med angivelse av om det er herdet eller delvis herdet fett i produkter på det norsk markedet. Slik obligatorisk merking bidrar til å sikre forbrukernes tilgang på noe informasjon om hvilke fettyper som er brukt i norske matvarer. Forskrift om deklarasjon av næringsinnhold av nr gir bestemmelser om deklarasjon av næringsinnhold av næringsmidler som er bestemt til omsetning til forbruker og storhusholdinger. Videre oppstiller forskriften et absolutt krav om at ferdigpakkede næringsmidler skal ha næringsdeklarasjon dersom det i merking, reklame eller annen presentasjon av næringsmidlet fremsettes ernæringsmessige påstander, jf. forskriftens § 6. Denne bestemmelsen regulerer hva som skal deklareres, herunder fett. Hensikten med varedeklarasjon er å gi forbrukerne korrekte og sammenlignbare opplysninger om næringsmidlers innhold av energi og næringsstoffer. Deklarasjon av transfettsyrer er foreløpig valgfritt. Hvis man velger å oppgi mengden av transfettsyrer, skal dette deklareres i tilknytning til de andre fettsyrene. | 23

24 Planlegge Skriv Handleliste Les Varedeklarasjon Undertekst:
Hovedbudskap: bli bevisst hva som kan kjøpes inn. Viktig å ha strategier for handleturen! Et ledd i bevisstgjøringen… Forhold deg til handlelisten. Så slipper du utskeielser. Ha god tid for å kunne lese varedeklarasjonen, og gjerne sammenligne produkter . Kunnskap gjør at det er lettere å velge riktig! Er du sulten før du går i butikken? Da kan det være lettere å handle på impuls og falle for unødige fristelser. Forhold deg til handlelisten så sparer du penger. Undertekst: Hovedbudskap: bli bevisst hva som kan kjøpes inn. | 24

25 Oppgaver til neste gang
Spise 5 om dagen. Lese varedeklarasjoner. Vær bevisst fettkvalitet Undertekst Planlegg innkjøpene og benytte handleliste, eks. på nye mål Hovdebudskap: Oppgave til neste gang Forslag til oppgaver..... INDIVIDUALISERT Fortsette med 1-2 mål for endring. Eksempel på nytt mål: Benytte handleliste og planlegg innkjøpene Dele ut faktaark om fett | 25

26 Del ut faktaark om fett og fettkvalitet
|

27 Bra mat Kurslederkurs Praktiske oppgaver
Siste kurstreff med kort repetisjon og samtaler om oppnådde mål og veien videre. Hilde | 27

28 Bra mat Kurslederkurs Oppsummering Praktiske oppgaver
Siste kurstreff med kort repetisjon og samtaler om oppnådde mål og veien videre. Hilde | 28

29 Bra mat for bedre helse Kurstreff 5
Siste kurstreff med kort repetisjon og samtaler om oppnådde mål og veien videre. Denne avholdes for eksempel 4 uker etter kursøkt 5 eventuelt lengere avhengig av dine og gruppens behov. Siste kurstreff med kort repetisjon og samtaler om oppnådde mål og veien videre. | 29

30 Målsettinger og motivasjon
Hvordan har det gått siden sist? Deltagerne utveksler/ formidler hvilke erfaringer de har gjort seg i forhold til målsetting(er) de satte seg. Kursleder styrer tiden slik at alle som ønsker får si litt. Det er gjerne et par uker siden man sist har sett hverandre.... Erfaringsutveksling Se gjerne verktøy 1, 2 og 3 fra kursøkt 1. | 30

31 Mat og økonomi Er sunn mat dyrt? Utgifter til mat Erfaringer
Se verktøy 5 og 6 SAMLE PÅ KVITERINGER? HVA BRUKER DU ELLERS PENGER PÅ? Lavterskel til bud.... Røyk vs sunn mat. FÅ OPP DISKUSJONEN. | 31

32 Mindre prosjoner er der penge å spare på det?
Dette er eksempel på temaer som kan tas opp i forhold til å spise et sunnere kosthold….. Husk hvis du møter motstand til dette gå rundt emnet…begyn ikke å argumenter for hvorfor sunn mat ikke altid er dyrt! Spør hellere inn til om de f.eks vet hvordan man lager en wok rett med kylling og frosne grønsaker (hva tror de dette vil kost i forhold til for eksempel poteter sause, kjøttkaker og erter?) Mindre prosjoner er der penge å spare på det? |

33 CHERRIOES…. METHET SOM VAREr?
Havregryn, fosne grønsaker …. Hva kjøper man som alterntiver… søte kornblandinger er dyrt… TRENGER IKKE DYRT EXOTISK FRUKT. CHERRIOES…. METHET SOM VAREr? |

34 Oppsummering av kurset
|

35 Smoothies! Avrunder med gjennomgang av flere faktaark, temaer som deltakere har ønsket og budskapet 5 om dagen med å lage smoothies! Evaluering! (camilla) |

36 Kurslederheftet Faktaarkene Evalueringsskjemaet Presentasjonen til kursøktene Ligger elektronisk på ”Velkommen til kurs - Bra mat for bedre helse!” Kurset er for dem som ønsker å gjøre forbedringer i levevaner, spesielt med hensyn til endring i matvaner. Det å endre levevaner tar tid, og kurset kan ses på som en del av prosessen for å gjøre endringer. |


Laste ned ppt "Bra mat for bedre helse- Kurstreff 2"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google