Forenkling, målretting, konkretisering og effektivitet

Presentasjon om: "Forenkling, målretting, konkretisering og effektivitet"— Utskrift av presentasjonen:

1 Forenkling, målretting, konkretisering og effektivitet
Mål og rapportering Forenkling, målretting, konkretisering og effektivitet Eigentleg: Mål – Resultat - Rapportering av resultat

2 Basis for rapportering UKL
etterspørsel etter presis/spesifikk dokumentasjon dokumentasjon av resultat legitimerer ordninga viktige samanhengar mellom definering av mål, val av tiltak, resultat og vurdering av resultat rapporteringa framleis under utvikling Må byggje på målsetjingar, og målrette meir balansere/effektivisere ift arbeidsmengde

3 Mål - Resultatmåling - Rapportering
Rapportering pr no knytt til: Økonomisk rapportering -fordeling av midlar Oppnådde resultat (eller kva ein har gjort….) Ivareta miljøverdiar Organisering Formidling/utadretta informasjon, tilrettelegging Næringsaktivitet

4 Eks: rapportering kulturminne, biologisk mangfald, landskap
Vidareføre: Nokre overordna felles indikatorar på aktivitet Utvikle: Presise indikatorar for å måle status/tilstand og kunne vurdere resultatet (av tiltaka) ift valde mål for å ivareta verdiane i kvart område Vidareføre: Nokre overordna felles indikatorar på aktivitet - td. antal av ulike typar tiltak, areal, beitedyrtal (tilsv for næringsretta tiltak,formidling…) - td. antal av ulike typar tiltak, areal, beitedyrtal (tilsv for næringsretta tiltak,formidling…) For aggregering av info frå alle områda: kvantifisering av antal og typar tiltak jfr «antal tiltak» gir lite presis info om tilstanden OK med rapportere antal tiltak + areal eks. vis knytt til slåttemark Utvikle: Presise indikatorar for å måle status/tilstand og kunne vurdere resultatet (av tiltaka) ift valde mål for å ivareta verdiane i kvart område For å seie noko om kor godt ein ivaretek miljøverdiar i det enkelte område: Må også inn med vurderingar av kvaliteten på tiltaka – altså kva resultat er oppnådd ift mål sett for området – kor godt er årets resultat ift ønska tilstand/målet, kor godt ligg ein an på kort/lang sikt? Igangsett restaurering kan vere eit resultat. Må kunne seie noko om kor mykje av samla areal utvald naturtype slåttemark som er i tilfredsstillande/god hevd, og kor godt dette er i forhold til forvaltningsmålet. Må kunne seie noko om tiltak for å ivareta indikator av td raudlista art har gitt ønska resultat – utløyser i visse tilfelle behov for prioritert overvaking (intervall og mål bør leggast i fvlplan). I andre tilfelle kan målretta og rett restaurering og skjøtsel (td. Av styvingstre) vere indirekte resultat og svare på om ein når målet (ivareta habitat for spesialiserte artar) Landskap – eks. forvaltningsplaner som presiserer mål for hevd/tilstand av alle (verdifulle) landskapselement, og rapportere resultat ift kor langt ein er kome ift oppsette mål (andel av samla areal/samla identifiserte verdifulle element ivareteke pr dato).

5 Styring og rapportering etter oppsette mål for området
Tiltak Resultat-måling Alt verdifullt kystlyngheiareal innafor området skal vere i god hevd innan 2016 - Restaurering areal - Årlege tiltak areal Oppnådde resultat sett opp mot mål for hevd/tilstand areal tidsplan Målsetjingane må vere konkrete: Td. Ein veit kor mykje areal ein har av verdifull kystlynghei (kartlagt med verdi A og B). Eit mål kan da vere at alt dette skal vere i god hevd innafor ein fvl-planperiode. Da har ein mulegheit til å setje årlege delmål, eller vurdere kor stort innsats som må til på tiltaka for å nå målet Tiltak: årlege og eingongs tiltak må inn her (eks restaurering av bygningar, restaurering av areal, vedlikehald/skjøtsel) Måling av årleg resultat opp mot forhandsoppsette mål gir grunnlaget for å nå mål (og vite det), rapportere oppnådde årlege resultat og revidere plan for ny planperiode Her kjem OVERVAKING inn – fleire måtar å gjere dette på; 3Q har vore nemnt – i visse tilfelle ikkje presis nok for alle typar miljøverdiar (biomangfold), men utvikling av overvakingsmetodikk innafor verneområde – bevaringsmål – er interssant Ønskjer innspel frå dykk på: Korleis styrke målstyringa og måling av resultat? Ikkje rapportering for rapporteringa si skuld , men som reiskap til å vurdere om ein når mål – korleis gjere dette i fvl-planene, tiltak og måling av tiltak? Korleis skal balansen mellom områdespesifikke mål og resultat (sikrar fleksibilitet og presisjon) og mål og resultat som kan agreggerast mellom områda (sikrar statistikk og samanstilling av samla resultat av ordninga) Gir grunnlaget for å rapportere oppnådde årlege resultat, vite når mål er nådd og revidere plan