Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

KOSTRA-skjema 13, Kommunale boliger Ny-utvikling av skjemaet – hvorfor og hvordan?

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "KOSTRA-skjema 13, Kommunale boliger Ny-utvikling av skjemaet – hvorfor og hvordan?"— Utskrift av presentasjonen:

1 KOSTRA-skjema 13, Kommunale boliger Ny-utvikling av skjemaet – hvorfor og hvordan?

2 Tall i dagens boligstatistikk som berører psykisk helse Tildelte boliger etter brukergrupper (tabell 1). Venteliste for boliger, etter brukergrupper (tabell 2). Kartlagte vanskeligstilte etter brukergrupper (tabell 3).

3 Hvorfor ny-utvikler vi KOSTRA- skjema 13? På en del områder i skjemaet får vi inn tall, men vi er usikre på kvaliteten. På andre deler av skjemaet sliter vi med å få inn data.

4 Usikker på datakvaliteten Når vi er usikre på kvaliteten, så skyldes det flere forhold: Kommunene sier selv at en del data er basert på ”kvalifisert” gjetning. Det gjelder blant annet fordelingen på brukergrupper som vi så i tabell 1-3. Fordelingen blir skjønnsmessig fordi mange kommuner ikke registrerer slike opplysninger løpende i forbindelse med tildeling av bolig. Mange kommuner har ikke noe databehandlerverktøy der slike opplysninger registreres. Data telles opp og beregnes manuelt en gang i året i forbindelse med KOSTRA-rapporteringen. Ulik organisering av boligarbeidet blant vanskeligstilte i kommunene viser seg å gi ulik tolkning av variable. For eksempel dette med venteliste. Noen setter ikke søkere opp på venteliste fordi boligmangel anses som et akutt problem som må løses på annen måte hvis søker ikke kan få en kommunal bolig. Andre steder gis det ingen avslag – alle søkere settes opp på venteliste.

5 Dårlig svarprosent for noen spørsmål Dårlig svarprosent kan til dels ha sin bakgrunn i forholdene nevnt for dårlig datakvalitet. En del kommuner lar være å gjette – og lar spørsmålene stå ubesvart. Kommunene har ikke passende dataregistreringsverktøy for spørsmålene, og det blir for arbeidskrevende for dem å finne fram til riktige tall. Kommunene bruker ikke tallene selv, og har ingen egeninteresse av å etablere dataverktøy og rapporteringsrutiner på området. Tallene til skjema 13 må hentes inn fra flere etater i kommunen. Skjemaet anses også av den grunn som svært arbeidskrevende for kommunen å fylle ut. For ca. 10 kommuner får vi så å si aldri inn skjema 13.

6 Plan for ny- utvikling av skjema 13 Hovedfaser i prosjektet: 1.Avklare informasjonsbehovet hos statistikkbrukerne. 2.Avdekke problemer i dagens skjema og få kunnskap om hva slags dokumentasjon oppgavegiverne sitter på. 3.Bestemme det endelige innholdet i det nye skjema Utforme og teste nytt skjema. 5.Sluttrapport.

7 Om de ulike fasene I fase 1 fikk sentrale statistikkbrukere komme fram med alle de spørsmålene de ønsket svar på ved hjelp av skjema 13. I fase 2 fikk vi en ekspertevaluering av dagens skjema 13. Videre så intervjuet vi 5 kommuner om dagens skjema 13. I fase 3 har Kostra-arbeidsgruppen og prosjektgruppen jobbet fram et nytt innhold for skjema 13, basert på ønskene fra fase 1 og mulighetene erkjent etter fase 2.

8 Om de ulike fasene (forts.) Vi er nå i starten av fase 4. Vi skal teste ut det nye skjema 13 på et utvalg kommuner av ulik størrelse og geografisk plassering. Uttestingen vil foregå i flere runder med justering av skjemaet underveis, til vi ser at skjemaet fungerer etter intensjonen. Det meste av innholdet er bestemt, men noen spørsmål kan bli endret eller tatt ut etter erfaringer gjort i fase 4. Fase 5 vil være en dokumentasjonsfase for utviklingsarbeidet. Det nye skjemaet er planlagt brukt første gang ved innsamlingen av 2009-data våren 2010.

9 Hvordan blir det nye boligskjemaet? Kartleggingsspørsmålet går ut i sin helhet. Hovedgrunn: rapporteres bare av en liten del av kommunene (19 % i 2007). Utgjør ingen representativ utvalgsundersøkelse. Ventelistespørsmålet reduseres til å bare å gi totalt antall hovedsøkere på venteliste. Fordelingen på brukergrupper droppes. Hovedgrunn: dårlig datakvalitet på brukergruppefordelte data.

10 Det nye skjemaet (forts.) For tildelte boliger, reduseres i første omgang antall brukergrupper (se tabell 4). Hensikten er å få grupper som utelukker hverandre, og en tanke om at færre grupper å velge mellom reduserer feilen ved å foreta fordeling på grunnlag av skjønn. Dersom det ved uttesting av det nye skjemaet i kommunene, viser seg at vi får dårlig kvalitet også på denne grupperingen, så vil brukergruppeinndeling tas ut også for dette spørsmålet. Vi tester ut alternativ fordeling av de som er tildelt bolig siste år. En gruppering er ”Par uten barn”, ”Par med barn”, ”Enslige uten barn” og ”Enslige med barn”. En annen er en gruppering for boforhold før tildeling: ”Var uten bolig”, ”Stod i fare for å miste boligen”, ”hadde uegnet bolig” og ”annen årsak/bakgrunn”.

11 Oppsummering av bakgrunn og begrunnelse for endringene Vi kan ikke bare fortsette å publisere tall med forbehold om dårlig datakvalitet. Dersom vi ikke endrer kurs vil vi ende opp med mange feilslutninger dersom forbeholdene ikke tas til følge. Tar vi forbeholdene til etterretning, så kan vi ikke si hverken det ene eller det andre og tallene oppfattes som helt ubrukelige.

12 Oppsummering (forts.) Arbeidsgruppen har kommet fram til at vi i KOSTRA-rapporteringen for kommunale boliger, må satse på å ha gode tall rapportert fra alle kommuner. Det begrenser detaljeringsgraden i spørsmålene. Til gjengjeld håper vi å oppnå solide hovedtall for alle kommuner, og dermed også for fylker og landet som helhet. Satse på å samle inn detaljerte spørsmål i utvalgsundersøkelser og spesialundersøkelser. For eksempel så er noen spørsmål mest relevante for kommuner over en viss størrelse.


Laste ned ppt "KOSTRA-skjema 13, Kommunale boliger Ny-utvikling av skjemaet – hvorfor og hvordan?"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google