Samhandlingsreformens konsekvenser for pleie og omsorgstilbudet FoU-prosjekt nr 134019 Samarbeidsprosjekt mellom IRIS og Nasjonalt senter for distriktsmedisin.

Presentasjon om: "Samhandlingsreformens konsekvenser for pleie og omsorgstilbudet FoU-prosjekt nr 134019 Samarbeidsprosjekt mellom IRIS og Nasjonalt senter for distriktsmedisin."— Utskrift av presentasjonen:

1 Samhandlingsreformens konsekvenser for pleie og omsorgstilbudet FoU-prosjekt nr 134019
Samarbeidsprosjekt mellom IRIS og Nasjonalt senter for distriktsmedisin (NSDM)

2 Hovedproblemstillinger
Hvordan påvirker ordningen med kommunal betaling fra dag én for utskrivningsklare pasienter, tjenestetilbudet innenfor pleie- og omsorgsektoren? Hvilke effekter gir raskere mottak? Hvilke tjenester er økt/redusert? Prioriteres utskrivningsklare pasienter fremfor eldre med behov for økte tjenester?

3 Utfordringer Å isolere og identifisere reformeffekter
Mange parallelle prosesser pågår og virker samtidig Å skille mellom overgangseffekter og varige effekter

4 Metodisk opplegg DEL 1: Analyse basert på en sammenstilling av 11 indikatorer om pleie- og omsorgssektoren (KOSTRA) Gi en oversikt over utviklingen i sektoren fra 2009 til 2013 2012! Grunnlag for valg av de 12 case-kommunene DEL 2: 130 kvalitative intervju i 12 case-kommuner 6 store (> innbyggere) 6 små (< innbyggere) Indikatorene tegner det store utviklingsbildet, mens intervjumaterialet bidrar med utdyping og nyansering. NB! Kvalitative data - ikke representativitet Funn fra DEL 1 og DEL 2 veves sammen i et drøftingskapittel danske erfaringer trekkes inn

5 (Ansatt i hjemmetjenesten, stor kommune)
Utfordringen med utskrivningsklare pasienter er i seg selv ikke ny, men den oppleves i større grad å være et faktisk og praktisk problem for kommunene etter innføringen av samhandlingsreformen. «Det er noen ganger vanskelig å vite hvor pasienten skal være når de er for syke til å være hjemme. Før ville de vært i korridoren på sykehuset.» (Ansatt i hjemmetjenesten, stor kommune)

6 Utskrivningsklar pasient
En pasient er utskrivningsklar når lege på sykehus vurderer at det ikke er behov for ytterligere behandling i spesialisthelsetjenesten. Kommune skal varsles dersom pasienten vurderes å ha behov for et helse- og omsorgstilbud etter utskrivning. Forholdet mellom kommune og helseforetak reguleres av pliktig tjenesteavtale.

7 Hovedfunn: Sykere pasienter og mer kortvarige tjenester
Pasienter som sykehusene melder utskrivningsklare er ofte sykere enn før samhandlingsreformen. De forlater sykehuset med mer alvorlige, mer behandlingskrevende og/eller mer komplekse sykdomstilstander. Det foregår et visst skifte i kommunehelsetjenestens karakter, i retning av mer behandling og pleie av kort varighet og av mer spesialisert karakter. Det er vekst i andelen korttidsplasser og andelen plasser til habilitering/ rehabilitering, men den skjer i hovedsak på bekostning av langtidsplasser. Reell kapasitetsøkning på institusjonsplasser forekommer i liten grad.

8 Hovedfunn: Høyere terskel for å få tjenester
Terskelen for å få sykehjemsplass og hjemmetjenester er blitt høyere. Reduksjonen i andelen beboere i institusjon og stabiliteten i andel som mottar hjemmetjenester blant de aller eldste, kan indikere at oppbygging av kortsiktig medisinsk behandlings- og oppfølgingstjeneste til de utskrivningsklare har gått ut over det langsiktige tjenestetilbudet til de eldste. Det er ikke direkte økonomiske insentiver i samhandlingsreformen til å drive primærforebyggende helsearbeid blant eldre, og det settes i liten grad inn ressurser for å drive denne typen forebygging.

9 Hovedfunn: Omstillingen størst for de store, økte kompetanseutfordringer for alle
Omstillingsutfordringene i de store kommunene ser ut til å være betydelig større enn i de små. Oppbygging av egne korttidsavdelinger Det har vært et faglig løft i flere kommuner. Arbeidet er mer interessant, men det er usikkert om det faglige nivået er løftet nok til å håndtere variasjonen i behov blant utskrivningsklare pasienter. Hjemmetjenesten?

10 Hovedfunn: Avvik fra tjenesteavtalen er vanlig
Det er uklart om samhandlingen mellom kommuner og sykehus om den enkelte pasient har blitt bedre. Helsetjenestens sårflate Rapporteringen av avvik fra tjenesteavtalen om utskrivningsklare pasienter varierer. I flere kommuner fortelles det at de ikke har tid til å rapportere avvik, og at slik rapportering har liten effekt. Avvik handler om: Manglende/mangelfulle epikriser Mangler ved medisiner og hjelpemidler Det at pasientene er sykere enn før, gjør disse manglene potensielt mer alvorlig enn før.

11 Endringsprosesser som forsterkes av samhandlingsreformen Utviklingen i indikatorene målt ved medianen. Alle kommuner Året 2011 er satt lik 100 (referanse år).

12 Endringsprosesser som forsterkes av samhandlingsreformen Utviklingen i indikatorene målt ved medianen. Alle kommuner Året 2011 er satt lik 100 (referanse år). Sykere pasienter!

13 Uklare virkninger av samhandlingsreformen Utviklingen i indikatorene målt ved medianen. Alle kommuner Året 2011 er satt lik 100 (referanse år).

14 Prioriteres utskrivningsklare pasienter fremfor eldre med behov for økte tjenester?
Et ubehagelig tema å snakke om «Det går ut over brukere uten tydelige stemmer og uten sterke pårørende, uten «kule» diagnoser, de uten diagnoser men som er dårlige, eller de som har en adferd som gjør at hjelpeapparatet synes det er vanskeligere å hjelpe dem.» (Overordnet leder, stor kommune) Pasientgrupper det pekes på er: Skrøpelige eldre Demente Folk med psykisk sykdom og/eller rusproblematikk Kronisk syke? De som ikke «passer inn» De har kanskje aldri hatt noen særlig prioritet, og samhandlingsreformen synes så langt ikke å ha bidratt til å endre situasjonen.