Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Nøkkeltall status og utvikling i helse- og omsorgssektoren

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Nøkkeltall status og utvikling i helse- og omsorgssektoren"— Utskrift av presentasjonen:

1 Nøkkeltall status og utvikling i helse- og omsorgssektoren
Helsedirektør Bjørn Guldvog 6. mars 2013 Velkommen til denne årlige presentasjonen av nøkkeltall for helse- og omsorgssektoren. I år har direktoratet laget en presentasjon av enkelte nøkkeltall på utvalgte områder i helsetjenesten. I år har statistikk om samhandling fått en sentral plass, siden statistikk om oppfølging av samhandlingsreformen legges frem i dag. Rapporten er ferdig trykket ta gjerne med dere et eksemplar.

2 1. Helsetilstanden Først vil jeg snakke om hvordan det står til med helsen vår.

3 Forventet levetid ved fødsel, 1950-2011
Fortsatt økning i levealderen i Norge Gutter født i 2011 kan forvente å bli 79 år gamle, mens jenter kan forvente å bli 83,5 år. Dette er en økning i levealderen på henholdsvis 0,1 og 0,3 år fra 2010. Menn har lenge hatt en gunstigere utvikling i levealderen enn kvinner, men denne trenden var altså ikke gjeldende fra 2010 til 2011. For 25 år siden kunne nyfødte jenter forvente å leve 6,9 år lenger enn gutter, mens denne forskjellen hadde sunket til 4,5 år i 2011. Fødselsår Kilde: OECD Health Data 2011

4 Forventet levetid ved fødsel i 2010
I 1960 var Norge på topp i levealder for kvinner og nummer to for menn. Levealderen øker fortsatt i Norge, men andre land har tatt oss igjen. Vi er vant til at vi ligger foran, nå har andre land økt mer enn i Norge. Kilde: World Life Expectancy

5 Dødelighet pr 100 000 i Norge og Sverige, 2009
Et land det er naturlig å sammenlikne seg med er Sverige. Figuren viser de hyppigste dødsårsakene i Norge, sammenlignet med Sverige. Norge er den blå søylen og vi ser at Sammenlignet med Sverige er dødeligheten i Norge markant høyere på: Lungekreft, lungesykdommer, col-rectal ca, infl og pneum. Sverige har høyere dødelighet enn oss på: CHD, Alzheimer/demens og brystkreft. Tiltak innenfor forebygging kan redusere sannsynligheten for død for mange av disse sykdommene. Det er derfor viktig å sørge for at vi både for å forhindre sykdom, men også for å forhindre forverring av sykdom. Forebygging er viktig for alle aldersgrupper. Kilde: World Life Expectancy

6 Dødelighet i fem-års alderstrinn i Norge (=1) i forhold til land i verden med lavest dødelighet.
Beste land kvinner Relativ dødelighet Beste land menn Alder

7 Risikofaktorer for sykdom i Norge, 2010
Et stort internasjonalt forskingsnettverk har gjort en analyse som identifisere hva som utgjør den største sykdomsbyrden i ulike land. Med sykdomsbyrden mener man summen av for tidlig død og redusert livskvalitet, som en i utgangspunktet tenker seg at en kunne unngått. Figuren viser hva som var de viktigste risikofaktorene for sykdomsbyrden i Norge i 2010. Her ser vi at ikke-smittsomme sykdommer på grunn av røyking, høyt blodtrykk, overvekt, alkoholbruk, fysisk inaktivitet/lite aktivitet og kosthold er de viktigste faktorene til sykdomsbyrden. Dette understreker den store helsegevinsten som ligger i få færre til å røyke, flere til å bli mer fysisk aktive, bedre kostholdet og redusere alkoholinntaket. FHI har initiert en norsk studie der en vil se på tilsvarende sammenheng i risikofaktorer og sykelighet. Ulikhet i helse inngår som del av studien. Forskningsnettverket har ikke inkludert psykiske lidelser i denne sykdomsbyrde-oversikten, men det representerer selvsagt en vesentlig andel av sykdomsbyrden i befolkningen. WHO har anslått at nest etter hjerte og karsykdommer vil psykiske lidelser være den viktigste sykdommen. Percent national DALYs Kilde: Murray, Global Burden of Disease Study Presentation in Oslo, January 2012

8 2. Samhandlingsstatistikk
Et viktig virkemiddel for å få til mer forebygging og tidligere hjelp for å forhindre alvorlig sykdomsutvikling, er samhandlingsreformen. Mer forebygging Tidlig innsats Tjenester nær der folk bor Her skal jeg ikke komme inn på alle elementer rundt reformen, men fokusere på målet om at flere skal få helsehjelp i førstelinjetjenesten. Dette krever et godt samarbeid mellom kommuner og sykehus, samt at kommunen er rustet til å påta seg flere/utvidede oppgaver.

9 Frisklivssentraler i kommunene
Tilbud om hjelp til endring og mestring av levevaner Antallet har økt fra 42 i 2008 til 150 i 2012 Mer enn 50 % av Frisklivssentralene har mindre enn 100% stilling En viktig satsing - frisklivstilbud hjelp til endring og mestring av levevaner ved helsesamtale, fysisk aktivitetstilbud, tilbud om kostholdsendringer og tilbud om røykeslutt. Antallet Frisklivssentraler har økt fra 42 i 2008 til 150 i 2012 Mer enn 50 % av Frisklivssentralene har mindre enn 100% stilling

10 Økt kapasitet til øyeblikkelig hjelp i kommunene
Avlastning av øyeblikkelig hjelp-innleggelser i sykehus. 111 fikk tilskudd i 2012. 3 av 4 kommuner etablerer tilbudet i samarbeid med andre kommuner Variasjoner i tilbudet Innen skal alle kommuner ha etablert et tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold. Det skal avlaste akuttinnleggelser i sykehus. Kommune og helseforetak lager avtaler om Hvilke pasienter de skal behandle Hvordan de skal samhandle og organisere tilbudet  111 av kommunene fikk tilskudd til å starte tilbud i av fire kommuner planlegger interkommunale løsninger. Tilbudene planlegges samlokalisert med sykehus, organisert i tilknytning til sykehjem, lokalmedisinsk senter, samlokalisert med legevakt eller ulike kombinasjoner av disse. Kommunene står fritt til å organisere tilbudet om øyeblikkelig hjelp-døgnopphold. Vi ser at det er store variasjoner. Vi er opptatt av at tjenesten skal være god og solid, og dette vil vi følge med på. 10

11 Nedgang liggedager i sykehus for utskrivningsklare pasienter 80 år og eldre
Et annet formål i samhandlingsreformen er å hindre at pasienter ligger ferdigbehandlet på sykehus. Det er en risiko i seg selv å være på sykehus (pga infeksjoner?), og pasientene kan få et bedre tilbud nærmere der de bor. For at denne målsetningen skal nås må kommunene ha kapasitet/tilbud til/for å ta i mot disse pasientene f.eks.; korttidsplasser på sykehjem, hjemmetjenester, praktisk bistand, hjemmesykepleie. Kommunene fikk i 2012 kommunalt finansieringsansvar for utskrivningsklare pasienter og vi ser her at det har ført til sterk nedgang i liggedager for utskrivningsklare pasienter på sykehus. Liggedager for pasienter over 80 år ble redusert med 60 prosent i 2012. Det viser også regionale forskjeller. (En pasient regnes som utskrivningsklar fra sykehus når han eller hun er ferdigbehandlet på sykehus, og har behov for hjelp fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten etter utskriving.) *Data for 2012 er estimert på bakgrunn av tall fra 1. og 2. tertial Kilde: Beregninger basert på data fra NPR

12 Flere korttidsplasser i sykehjem
Økning fra 14 prosent i 2009 til 17 i 2011 Tiden i korttidsplass reduseres Stor variasjoner mellom kommunene For å håndtere flere utskrivingsklare pasienter som er for syke til å være hjemme hos seg selv, har kommunene de siste årene økt antall korttidsplasser. Gjennomstrømmingen i bruken av korttidsplassene har også økt, hver pasient har kortere liggetid. Det er store variasjoner mellom kommunene når det gjelder tilbudet om korttidsplasser. Tilbudet er avhengig av hvor gode hjemmetjenestene er. Flere av kommunene med høy andel korttidsplasser har færre liggedager for øyeblikkelig hjelp på sykehus blant eldre.

13 Reinnleggelse i sykehus innen 30 dager
Det er viktig at sykehusene ikke skriver ut pasientene for tidlig til kommunen, slik at sannsynligheten for at de får komplikasjoner er så stor at de må reinnlegges på sykehus. I 2012 har antallet pasienter som har blitt tatt imot av kommunene umiddelbart etter at de er meldt utskrivningsklar (innen 0-1 dag), økt betydelig. Disse pasientene har fått noe høyere risiko for å bli reinnlagt på sykehus i 2012 enn de hadde i Andelen har gått fra 16 til 19 % Økningen i risikoen for reinnleggelse for disse pasientene signifikant i Helse Sør-Øst og i Helse Vest, men vi ser samme tendens i også de andre regionene. I disse analysene er det korrigert for pasientenes sykelighet, alder, kjønn og liggetid på sykehus forut for at de ble meldt utskrivningsklar. Dette kan enten skyldes at sykehusene har meldt akkurat disse pasientene utskrivningsklar for tidlig eller at kommunene ikke har fått rigget et godt nok tilbud til disse pasientene enda. For pasienter som blir meldt utskrivningsklar og ikke har blitt tatt imot av kommunene med en gang de ble meldt utskrivningsklar, finner vi ingen økt risiko for reinnleggelse. Kilde: Analyser av data fra NPR

14 Antall pasienter som får rehabilitering
Når behandling er gjennomført trenger mange opptrening og rehabilitering. Formålet er at rehabilitering skal reduseres i spesialist og økes i kommunen. I perioden 2009 til har rehabilitering i spesialisthelsetjenesten gått ned. Antallet pasienter pr innbygger som mottar «rehabilitering utenfor institusjon» i kommunen har gått ned i perioden, fra 6,5 til 5,7 pasienter. Antallet innbyggere som får «Rehabilitering som korttidsopphold i institusjon» i kommunen har gått opp fra 2,3 til 2,4 pasienter pr innbyggere. Det er samlet sett en svak nedgang i aktiviteten kommunene. Dette er ikke en ønsket utvikling. Vi er urolige for en for rask nedtrapping. *Inkluderer private rehab.inst. som har avtale med spesialisthelsetjenesten Kilde: IPLOS og Norsk pasientregister

15 Større økning i årsverk i kommunene
Det er et mål at det er større økning i antallet leger i primærhelsetjenesten enn i spesialisthelsetjenesten. Fra , var økningen i primær på 5,1 og i spesialist på 6,2. For var økningen på henholdsvis 1,9 og 1,8. I 2011 har veksten i årsverk vært sterkere i kommunehelsetjenesten enn i spesialisthelsetjenesten. Dette er i tråd med Samhandlingsreformens intensjoner. Det har vært vekst i legeårsverk i både kommune- og spesialisthelsetjenesten, men den prosentvise veksten har vært klart størst i kommunene. Kilde:SSB

16 Årsverk psykisk helsearbeid i kommunene
Ved avslutningen av Opptrappingsplanen for psykisk helse og de nærmeste årene etterpå viser figuren følgende bilde: Den samlede årsverksinnsatsen på feltet holder seg relativt stabil ca 12 000 årsverk, noe over ¾-deler av disse er i tiltak for voksne. Det ser ut til å være en svak, men vedvarende tendens til reduksjon i årsverk barn og unge. Rapporteringen ellers viser en stabil tendens til økende andeler med høyere utdanning og videreutdanning, både for årsverk voksne og årsverk barn og unge. Vi antar at dette gir et godt grunnlag for videre kvalitetsutvikling i tjenestene. Kommunene rekrutterer flere psykologer, sterkest økning siste året. Flere psykologer vil kunne gi økt rom for forebyggende arbeid og tidlig intervensjon. Fastlegen er en viktig aktør. Kommunene er gjennomgående positive både i forhold til fastlegens involvering, tilgjengelighet og kompetanse i det psykiske helsearbeidet. Utfordringer Kommunene bruker store ressurser på de sykeste og mest ressurskrevende brukerne, og opplever at de har mindre ressurser til forebyggende arbeid. Flere pasienter sendes tidlig over til kommunene fra spesialisthelsetjenesten.  Fra 2010 til 2011 er det et visst avvik mellom rapportert endring og reell endring. SINTEF anslår reell endring fra 2010 til 2011 til -0,2 %, +0,4 % for barn og unge og -0,1 % for årsverk i alt. Kilde: Kommunale tiltak i psykisk helsearbeid 2011, SINTEF 2012

17 Utfordringer – barn og unge
Psykiske lidelser Økende andel overvektige barn Mindre fysisk aktivitet Frafall i skole/arbeid Så til  noe jeg vil rette mer oppmerksomhet mot; det er to livsfaser som er særlig viktige; - barne- og ungdomstiden - og fasen der vi blir karakterisert som eldre - altså etter pensjonsalder. I barne og ungdomstiden utvikler vi oss, etablerer våre levevaner og mange kan komme opp i mer risikofylte situasjoner. Generelt har barn og unge god helse, men vi ser noen utviklingstrekk som ikke er heldige: - mange med psykiske lidelser - 8 prosent av barnebefolkningen, særlig unge gutter selvmord, rus, vold og ulykker. høy overdose? Mange tapte liv. - økt overvekt (fra % fra - mindre fysisk aktivitet - mens ni av ti jenter og gutter er aktive en time daglig når de er 6 år, er det bare fire av ti 15 årige jenter, og seks av ti 15 årige gutter som følger anbefalingen. - Folkehelseinstituttets Folkehelseprofiler viser faktorer som kan øke/redusere risikoen for psykiske helseplager: mobbing, trivsel i skolen og leseferdigheter, frafall i videregående skole, arbeidsledighet og antallet enslige forsørgere, lavinnteksthusholdninger. - 1/3 faller fra i videregående skole - selvom gjennomstrømmingen er stabil. - vi vet at sammenhengen mellom utdanning, arbeid og sosial ulikhet er viktig. Arbeid er viktig for helsa, helse er viktig for arbeid. Det er mye god helse å hente på at unge fullfører utdanning og kommer i arbeid.  Ungdom som faller ut av skole og utdanning har betydelig økt risiko for å bli uføretrygdet. - i tillegg er antall unge viktige som arbeidstakere i fremtidens helsevesen og eldreomsorg. - Vi ser en tendens til svekking av forebyggende og helsefremmende tilbud for barn og unge - helsestasjoner/skolehelsetjeneste, Helsetilsynet gjennomførte tilsyn og fant store variasjoner i innhold og kvalitet. I tillegg er det bekymringsfullt at tilbudet innen psykisk helsearbeid for barn og unge har en svak nedgang. -  I tillegg vet vi at unge i liten grad søker hjelp i helsetjenesten. - Det å hindre frafall fra skole og studier, og sikre at ungdom får jobb og står i den er nødvendig. I tillegg må helsetjenestene ha lave terskler og er tilpasset ungdom er særlig viktig for å hindre uhelse og tap av leveår.

18 Færre unge røyker – år Noe av det vi har jobbet med har allerede vist resultater: Det er gledelig med fortsatt nedgang i delen av befolkningen som røyker daglig (16 % i 2012) og spesielt for de unge (16-24 år). Det er viktig å understreke at noe av grunnen til nedgangen er at færre ungdom begynner å røyke, mer enn at folk slutter å røyke. Kilde: SSB

19 Utviklingen fremover Økende levealder
Økte utgifter til pensjon, samt til omsorg og helse Avtakende andel av befolkningen deltar i arbeidslivet Det blir en stor økning i antallet eldre frem mot 2040. Mange vil være friskere enn tidligere, helsetilstanden til de eldre blir jevnt bedre. Ettersom andelen i befolkningen av eldre blir gradvis større, er det veldig viktig at vi systematisk arbeider for at de har best mulig helse. Eldre mennesker blir en enda viktigere ressurs i fremtiden, både i arbeidslivet, i frivillig sektor og i nærmiljøene. Det vil bli langt færre helsearbeidere per gammel person 30 år frem i tid. Det skaper et sterkt behov for endringer i hvordan helse- og omsorgstjenestene jobber. Mens det i 1970 var det 2 ikke-yrkesaktive for hver tiende person i arbeid, vil bildet i 2060 være 4 for hver 10 person i yrkesaktiv alder. Antall personer 67 år og over per ti personer i yrkesaktiv alder (20-66 år) Kilde: Meld.St.12 – Perspektivmeldingen 2013

20 Eldre befolkning- flere demente
Eldre befolkning vil også gi flere demente. Mens vi nå har personer med demens. Vil tallet fordobles fram mot 2040. Rundt 50 prosent av personer med demens anslås å bo i eget hjem. Gitt denne utviklingen med flere eldre og færre yrkesaktive, må vi forvente at vi må endre måten vi jobber på. At vi også må forvente å ha mer omsorg for hverandre ligger også i kortene. Kilde: SSB

21 3. Hovedgrep for fremtiden
For å sikre unge mange gode leveår og gi den eldre befolkningen et godt helsetilbud slik at de har mange gode år med helse, må vi ta noen hovedgrep.

22 Systematisk folkehelse-arbeid
Skal vi lykkes i folkehelsearbeidet fremover så er det avgjørende at vi satser på å styrke langsiktigheten og systematikken i arbeidet. Dette bør skje på flere måter, men det er noen premisser som peker seg ut. Styrke lokal koordinering av helse i alt vi gjør, styrke lokal oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer – her ser dere folkehelseprofilen for Rogaland – den viser trekk ved folkehelsa, for eksempel viser den at ungdom trives dårligere i Rogaland enn det som er gjennomsnittet ellers i Norge. Kommunene må bruke dette som utgangspunkt for å lage tiltak – og da trenger vi Brede kommunale tilbud (helsestasjon, skolehelsetjenesten, frivillig sektor, skole, barnevern osv) I tillegg er det mye å hente på nasjonale satsinger (for eksempel regulering tobakk, alkohol)

23 Kvalitet i helse- og omsorgstjenestene
Grep 2: Kvalitetsforbedring - Her ser vi Pasientsikkerhetskampanjen en treårig kampanje som skal redusere pasientskader og forbedre pasientsikkerheten i Norge. Til nå har fokuset vært på sykehusene, men kampanjen utvides nå til kommunal helse- og omsorgstjeneste. Retningslinjer Vi utarbeider retningslinjer for diagnostikk og behandling på en rekke områder. Retningslinjene skal bidra til gode og likeverdig helsetjenester til alle som trenger det.

24 Kvalitetsindikatorer i somatikk - utvikling i perioden 2010-2012
Generelle indikatorer : Tilbakemelding sendt til fastlege innen syv dager Korridorpasienter Utsettelse av planlagte operasjoner Pasienters erfaringer med sykehus 30-dagers totaloverlevelse Sykehusinfeksjoner Re-innleggelser av eldre pasienter Oppdaterte ventetider på frittsykehusvalg.no Kreft: Startet behandling for tykktarmskreft innen 20 arbeidsdager Startet behandling for lungekreft innen 20 arbeidsdager Startet behandling for brystkreft innen 20 arbeidsdager 5 års overlevelse tykktarmskreft 5 års overlevelse endetarmskreft 5 års overlevelse lungekreft 5 års overlevelse brystkreft 5 års overlevelse prostatakreft Lårhalsbrudd: Lårhalsbrudd operert innen 48 timer 30-dagers overlevelse etter lårhalsbrudd Fødsel: Fødselsrifter grad 3 og 4 Keisersnitt Hjerneslag: Pasienter med blodpropp i hjernen som får trombolysebehandling 30-dagers overlevelse etter hjerneslag Diabetes: Amputasjoner blant diabetespasienter Hjerteinfarkt: 30-dagers overlevelse etter hjerteinfarkt Barn og unge: Individuell plan for barnehabilitering Kvalitetsindikatorer Vi har intensivert arbeidet med å utvikle nye kvalitetsindikatorer på pleie- og omsorg, psykisk helse og rus, samt kreftområdet. Dette er viktig for at tjenesten kan følge med på utviklingen og forbedre seg. I tillegg er det viktig av befolkningen skal kunne informasjon om helsetjenesten. Kvalitetsindikatorene ligger tilgjengelig på helsenorge.no. Dette er et utvalg av kvalitetsindikatorene.

25 Kvalitetsindikatorer i somatikk - utvikling i perioden 2010-2012
Generelle indikatorer : Tilbakemelding sendt til fastlege innen syv dager Korridorpasienter Utsettelse av planlagte operasjoner Pasienters erfaringer med sykehus 30-dagers totaloverlevelse Sykehusinfeksjoner Re-innleggelser av eldre pasienter Oppdaterte ventetider på frittsykehusvalg.no Kreft: Startet behandling for tykktarmskreft innen 20 arbeidsdager Startet behandling for lungekreft innen 20 arbeidsdager Startet behandling for brystkreft innen 20 arbeidsdager 5 års overlevelse tykktarmskreft 5 års overlevelse endetarmskreft 5 års overlevelse lungekreft 5 års overlevelse brystkreft 5 års overlevelse prostatakreft Lårhalsbrudd: Lårhalsbrudd operert innen 48 timer 30-dagers overlevelse etter lårhalsbrudd Fødsel: Fødselsrifter grad 3 og 4 Keisersnitt Hjerneslag: Pasienter med blodpropp i hjernen som får trombolysebehandling 30-dagers overlevelse etter hjerneslag Diabetes: Amputasjoner blant diabetespasienter Hjerteinfarkt: 30-dagers overlevelse etter hjerteinfarkt Barn og unge: Individuell plan for barnehabilitering Positiv utvikling i indikatoren Negativ utvikling i indikatoren

26 Innovasjon Nye behov Ny kunnskap Ny teknologi
Det er sentralt at helsesystemet har evne til å endre seg i takt med befolkningens forventninger og behov. Commonwealth Fund-undersøkelsene at helsesystemet i Norge fremstår litt traust og gammeldags, og hvor innovasjon og ny teknologi bare delvis er tatt i bruk. Vi er heller ikke flinke nok til å endre tilbudet i tråd med brukernes forventninger. Teknologiene understøtter i beskjeden grad pasientforløpet, det gjennomføres ikke systematiske gjennomganger av kvalitet som for eksempel legemiddelgjennomganger, det er krevende for pasienter å få informasjon fra egen journal, og valgene befolkning og pasienter får i forhold til fastlege og sykehus er i liten grad opplyste med tanke på innhold og innretning. Kvalitets- og pasientsikkerhetskulturen er ikke fullt integrert. Teknologi - E-helse Det er utfordrende at det er en stor mengde med ulike systemer i helsetjenesten som ikke kommuniserer med hverandre. Gode verktøy er en forutsetning for god samhandling på tvers av nivåene. Pasienten kan i større grad ta del i sin egen behandling og påvirke behandlingsforløpet både ved å få god informasjon om behandlingstilbud og muligheten til å velge gjennom fritt sykehusvalg. Eksempler på innovasjon: Nye tjenester Nye produkter Nye arbeidsprosesser. E-resept Ny teknologi for pasienter med diabetes med insulinpumpe hvor en person med diabetes kan etterligne kroppens normale insulinsekresjon, og redusere risiko for føling, insulinsjokk og høyt blodtrykk. Selvbetjeningsløsninger – mine vaksiner og mine resepter KOLS-pasienter – InnoMed

27 Minoritetshelse Et eksempel på innovasjon kan være når det gjelder minoritetshelse. Det kan være altfra hvordan en designer skranketjenester og venterom for å imøtekomme ulike behov til et segmentert og tilrettelagt tilbud for spesifikke grupper. Mange søker ikke hjelp for lidelser de burde få hjelp for - og kommunikasjonsproblemer kan medføre at de ikke får den hjelpen de trenger. Barn med innvandrerbakgrunn har for eksempel 3-4 ganger dårligere tannhelse og det er vanlig med et høyere nivå av psykiske lidelser i noen grupper. Andre grupper igjen har stor forekomst av diabetes og hjertekarsykdommer. Vi må tilpasse tjenestene og tiltakene bedre. 

28 Prioritering Høye forventinger i befolkningen Riktig bruk av ressurser
Viktig å ivareta utsatte grupper Vi må prioritere Vi har en god helse- og omsorgstjeneste. Det er store forventninger i befolkningen til helsetjenesten. Noen eksempler på det er: - Bedre og raskere kreftbehandling - Kortere ventetider Koordinator PET-skanner Dyre legemidler Personlig assistenter For å kunne utnytte de ressursene vi har må vi prioritere, - det innebærer at noe må prioriteres bort. Det er mange hensyn å ta når man skal prioritere, f.eks: Hva med de utsatte gruppene Skal man prioritere yngre fremfor eldre Noen saker der Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering har sagt nei til: - Vaksinering mot rotavirus - Screening av depresjon under graviditet og fødsel Det er viktig å prioritere der vi har mest å hente, som vi så i starten er mye av det vi før av knyttet til livsstil og kan forebygges. Samhandlingsstatistikk

29 Oppsummering Helsetilstanden er god – men vi lever ikke lengst
Samhandlingsstatistikken indikerer riktig utvikling Unges helse kan påvirkes og må få større oppmerksomhet Flere eldre – ressurs og utfordringer Folkehelsearbeid, kvalitetsforbedring, innovasjon og prioritering kan løse utfordringene Det er viktig for direktoratet å videreføre diskusjonen om hva som skal ha prioritet i helse- og omsorgstjenesten. Utfordringen for oss er å peke ut en retning for hvor vi går herfra. Hvilke grep kan vi ta i dag som skaper bedre helse for de som lever nå og for fremtidige generasjoner. Det er uendelige valgmuligheter, hele tiden flere, og mange faktorer skal prege valgene. Helt sentral er det at de valgene vi gjør i dag tåler fremtidens kritiske lys. Vi må balansere ønsket om å møte befolkningens forventninger med det sosiale rettferdighetsperspektivet.


Laste ned ppt "Nøkkeltall status og utvikling i helse- og omsorgssektoren"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google