Bruk av tørket slam som biobrensel i sementfabrikk - erfaringer, muligheter og utfordringer Tom Berntsen, Annika Steien og Jan Eldegard HeidelbergCement.

Presentasjon om: "Bruk av tørket slam som biobrensel i sementfabrikk - erfaringer, muligheter og utfordringer Tom Berntsen, Annika Steien og Jan Eldegard HeidelbergCement."— Utskrift av presentasjonen:

1 Bruk av tørket slam som biobrensel i sementfabrikk - erfaringer, muligheter og utfordringer Tom Berntsen, Annika Steien og Jan Eldegard HeidelbergCement 31.08.2016 NCE Aquaculture og Skrettings Settefiskforum 2016

2 Hvorfor jobber vi med slam? Hvem er vi og hvorfor jobber vi med slam? Erfaringer fra sementfabrikk med bruk av tørket slam fra oppdrett Hvilke muligheter ser vi for bruk av slammet? Hvilke utfordringer har vi avdekket med bruk av slam? Slide 2

3 HeidelbergCement i verden Markedsposisjon: nummer en i tilslag, nummer to i sement og nummer tre i ferdigbetong. Slide 3 HeidelbergCement. Italcementi. HeidelbergCement og Italcementi.

4 HeidelbergCement i tall 63,000 ansatte Kjernevirksomhet: –Tilslag (sand, pukk og grus) –Sement –Ferdigbetong og asfalt 3.030 avdelinger i 60 land –620 produksjonssteder for sand, pukk og grus –161 sementfabrikker (inkl. sementmøller) –1.740 ferdigbetongfabrikker –114 asfaltfabrikker Tilslagsreserver på 19 milliarder tonn Sementkapasitet på 197 millioner tonn Slide 4

5 Northern Europe – sementproduksjon Seks sementfabrikker i Norge, Sverige og Estland Råmaterialet for sement er kalkstein. Dette knuses og brennes i rotérovn, og kjøles raskt ned til mellomproduktet klinker Klinkeren males til sementpulver, og iblandes for eksempel gips, flygeaske og slagg avhengig av sementprodukt I Norge bruker de to sementfabrikkene årlig 160.000- 180.000’ tonn brensel Slide 5 Kjøpsvik Skövde Brevik Kunda Degerhamn Slite

6 Vi øker bruken av alternative brensler Vi benytter alternative brensler som ressurs på sementfabrikkene Vi reduserer bruk av fossilt og ikke-fornybart brensel Vi reduserer utslippene av CO 2 Eksempler: –Biomasse som beinmel fra slakterier og slam fra oppdrett –Husholdnings- og industriavfall som tre, papir, plast og tekstiler –Brukte bildekk og spillolje –Farlig avfall som maling, lakk, løsemidler Slide 6

7 Norcems nullvisjon– ingen CO 2 utslipp fra betong i konstruksjonens levetid Slide 7 28.01.2015 7 Jan Eldegard Energieffektivisering Biobrensel (inkl slam) Klinkerinnhold i sement CCS og CCR kg CO 2 /tonn cement CO 2 Karbonatisering

8 Produksjonsprosess i sementfabrikk Tilsetting av kull og alternativ brensel Kalksteinsbrudd Råmelsmølle Syklontårn Roterovn Klinkersiloer Sementmøller Sementsiloer

9 Vi samarbeider med havbruk fordi vi vil: Slide 9 1. Utnytte bio-energi i tørket slam som erstatning for fossil brensel 2. Bidra som proaktiv problemløser for lukkede anlegg 3. Bidra til å sikre biologisk mangfold herunder atlantisk villaks 4. Bidra til å øke global matproduksjon gjennom bærekraftig havbruk

10 Tørket slam er godt egnet for bruk i sementproduksjon 1. Mottak og bruk av alternative brensler er allerede etablert 2. Mottak og bruk av slam kan gå kontinuerlig hele året –andre anvendelser av slam har ofte begrenset sesong og krever mellomlagring 3. Innholdet i slammet blir fullstendig destruert –det blir ingen forbrennings- eller biorest i sementproduksjon 4. Sementfabrikkene ligger ved sjø med gode kaiforhold –det er mulig å etablere effektiv sjøtransport av tørket slam Slide 10

11 Erfaringer fra sementfabrikk med bruk av tørket slam fra oppdrett Norcem Kjøpsvik har i 2016 mottatt tørket slam i storsekker fra 3 settefiskanlegg og gjennomført prøver av dette som alternativt brensel De ulike tørkeprosessene synes å skape slam som har varierende kvaliteter -både som brensel og i håndteringsprosessen på sementfabrikk Tørket slam har ikke skapt luktproblemer på fabrikk og viser seg å være lagringsstabilt ved høyt tørrstoffinnhold Sementfabrikken er i stand til å håndterer variasjonene i slamkvalitet. Det er ingen store tekniske utfordringer som er avdekket i forsøksperioden men Norcem ønsker å motta mer slam for å bygge erfaringer med håndteringen Slide 11

12 Hvilke muligheter ser vi for bruk av slammet? Slam kan finne ulike utnyttelser avhengig av sesong, lokalisering av oppdrettsanlegg og kjemisk innhold De to sementfabrikkene i Norge vil kunne ta imot hele slamvolumet fra settefisk dersom det tørkes Det synes som om innholdet av klorider og andre kjemiske forbindelser i slam fra smoltproduksjon ikke skaper problemer når slammet utnyttes i sementfabrikken Dersom fosfor-innholdet i slam reduseres gjennom for- optimalisering eller slambehandling, vil dette bidra til høyere global bærekraft for forbrenningsløsningen Tørketeknologi er under rask utvikling og det kommer nye leverandører på markedet som kan bidra til at også dødfisk kan behandles i tørkeprosessen og inngå i slam Slide 12

13 Hvilke utfordringer har vi avdekket med bruk av slam? Transportkostnader er den store utfordringen for utnyttelsen av slam. Det er derfor svært viktig å redusere vanninnhold i slam lokalt på oppdrettsanlegget for å unngå å transportere mye vann Eksisterende tørkeanlegg pakker slam i for små storsekker og dette øker transportkostnader Det er vesentlige kostnader for avvanning, tørking og sluttbehandling av slam. Tørking er som oftest en forutsetning uansett bruksområde for slammet og den beste og mest fleksible bruken vil være ulik fra landsdel til landsdel Slide 13

14 Dere er velkommen til et besøk Tørket slam tilpasses øvrig bruk av alternativ brensel på sementfabrikken Vi ønsker en dialog med oppdrettere og teknologileverandører for å finne optimale løsninger Hvordan kan vi jobbe sammen for å redusere kostnader for håndtering av slam? Slide 14