Valgets kval?. Hva er fokuset? Er det dette? Eller dette?

Presentasjon om: "Valgets kval?. Hva er fokuset? Er det dette? Eller dette?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Valgets kval?

2 Hva er fokuset?

3 Er det dette?

4 Eller dette?

5 Problemet: CO 2 – konsentrasjonen i atmosfæren viser ingen tegn til utflating

6 Naturvernernes teser Norges kraftproduksjon er allerede fornybar, derfor trenger vi ikke bygge ut mer fornybar energi (Lindefjeld, Handegård). Norsk fornybar energi har ingen klimaeffekt (Skonhoft). Energimiksen i verden vil være den samme i mange tiår framover, og dette bør vi ha som premiss for vår energipolitikk (Holtsmark).

7 Hvordan bidrar Norge til verdens utslipp? Hvordan kan vi redusere dette bidraget?

8 470 Mt 53 Mt 14 Mt Verdens CO 2 -utslipp i 2014 er 37 Gt per år, dvs., utslipp som følge av norsk virksomhet er 1.5% av globale utslipp, og 15% av EUs totale utslipp. Utslipp per norsk innbygger fra norsk virksomhet er 100 tonn per år. Det plasserer oss på som nr. 4 blant verdens utslippverstinger.

9 Utslipp fra Norge2013 (i %)Endring siden 1990 (i %) Olje og gass utvinning2781 Industri og bergverk22-38 Energiforsyning3377 Oppvarming i andre næringer og husholdninger 3-46 Veitrafikk1930 Luftfart, sjøfart, fiske1326 Jordbruk9-10 Andre kilder413 CO 2 -utslipp fra Norsk territorium fordelt på kilder (i prosent av totale utslipp)

10 Klimaeffekt av redusert norsk olje/gass produksjon Endring i norsk utvinningstempo kan potensielt gi store reduksjoner i globale utslipp. Innenfor EUs nåværende kvoteregime vil de fleste klimatiltak ha liten effekt fordi utslippskvoten er bestemt allerede. God klimaeffekt forutsetter en god global klima-avtale, derfor er Paris 2015 så viktig!

11 Skonhoft til forskning.no: “Høyere kostnader og lavere og bindende kvoter for ikke fornybar energiproduksjon er derfor det eneste som kan hjelpe for klimaet.” Jeg er 100% enig i at fossil energi må bli dyrere å produsere, og hvis karbon skal prises gjennom kvoter, så må kvotene bli lavere. Men dette er ikke tilstrekkelig: Konsumenter slutter ikke å kjøpe en livsnødvendig vare bare fordi den blir dyrere. Men de vil kjøpe en erstatning hvis den fyller behovet og er billigere!

12 I tillegg til en klimaavtale som gjør det dyrere å forurense, må de rike landene erstatte mye av den fossile energien med fornybar, og de fattige landenes vekst må bygges gjennom fornybar energi. Norge vil oppleve en økonomisk nedtur når oljen fases ut hvis vi ikke utnytter kapital og kompetanse i off-shore og leverandør- industrien innen fornybarproduksjon.

13 Hva sier det internasjonale energibyrået (IEA) om utsiktene for fornybar energi? Relativt pessimistisk Mer detaljert, mer optimistisk, og mye mer interesant

14 Fornybar energi i IEA scenarier beskrevet i World Energy Outlook 2014 Tilstanden i 2011 Current policies New Policies 450 Scenario 20112035 Andel primær prod. 13%15%18%26% Andel el.prod. 20%25%31%48%

15 Hvorfor er ikke IEAs prognoser for sol og vind mer optimistiske? Er det tekniske begrensninger? Er det miljømessige hindringer? Er kostnadene for høye?

16 På verdensbasis vokser vindkraft eksponensielt

17 Vind leverer i dag 11% av all elkraft i EU I Norge leverte vind 1.9 TWh i 2013; 1.5% av norsk elkraft

18 Danmark: I 2013 produserte vind 11 TWh = 40% av el.forsyningen

19 Vindkraftens potensial Mark Z. Jacobsen & Christina Archer, “Saturation wind power potential and its implications for wind energy”, Proceedings of the National Academy of Sciences,109, 15679 (2012): Det teoretiske vindpotensialet er mer enn 250 TW (verdens energibehov i 2030 er ca. 11.5 TW =100.000 TWh per år ). For å realisere halve energibehovet vil vi trenge totalt rundt fire millioner vindmøller som hver leverer 1.5 MW i snitt. Et scenario er halvparten av disse til havs og halvparten til lands, som vil dekke 0.5% av jordas landareal. Til sammenlikning er 13% av landarealet dyrket mark.

20 Europas og Norges minimumsbidrag Europas kraftbruk i 2030 er 380 GW=3300 TWh per år Dette kan dekkes av 250.000 møller Med 0.7 promille av verdens befolkning burde Norge bidra med med 0.7 x 4 millioner=2800 møller, f. eks 2000 til havs og 800 på land Disse vil levere 4.2 GW = 37 TWh* per år Norsk vannkraft leverer 120 TWh per år Norges potensial, spesielt til havs, er flere ganger større *1 GW i ett år = 8.76 TWh

21 Global Wind Energy Outlook 2014 (Global Wind Energy Council & Greenpeace)

22 IEAs scenarier ikke primært designet for å demme opp for global oppvarming De utnytter ikke de teknologiske mulighetene og regner ikke eksterne kostnader ved fossil energi Scenariene synes å være konstruert og motivert primært ut fra petroleumsbransjens interesser Så hvorfor skal vi ta IEAs referansescenario (current policies) som premiss for vår energipolitikk?

23 Vi har råd til å investere i fornybar energi – men da må vi ta styringen av oljefondet fra finansakrobatene!