Organisering og leiing av etiske refleksjonsgrupper Tanja Yvonne Alme.

Presentasjon om: "Organisering og leiing av etiske refleksjonsgrupper Tanja Yvonne Alme."— Utskrift av presentasjonen:

1 Organisering og leiing av etiske refleksjonsgrupper Tanja Yvonne Alme

2 Kva er refleksjon Hente fram igjen Ryddejobb Sortere Verdiar, holdningar, moral og etikk

3 Etisk refleksjon Kan gjerast ved å klatre på kvarandre sine tankar: ”når du seier det så tenker eg at…” Hjelpe oss til å vere ikkje bere snill, men klok.. Ta ein begrunna avgjersle Hente fram på nytt, sjå saka frå fleire sider, få nye perspektiv

4 Etisk refleksjon refleksjon hjelper oss til bevisstgjøring, reiskap for å skape meining i det som skjer rundt oss, å utvikle eller endre denne meininga eller forståinga «systematisk utforsking av ei sak, sjå saka frå fleire sider og få nye perspektiv. Handlar om verdiidentifisering. Målet er å kunne ta ei begrunna og informert avgjersle som bidreg til faglig og etisk skjønn framfor synsing» Eide og Aadland 2012.

5 Etisk kompetanse Persepsjon: Evna til å oppdage etiske utfordringar Refleksjon: Å kunne vurdere sakas ulike sider og mulige handlingsalternativ Aksjon: Å kunne omsette det vi vil i praktisk handling

6 Å leie etisk refleksjon Etisk refleksjon bør leiast fordi: - etikk er eit eige fag - etikk kan røre ved noko personleg, kan vekke følelsar og reaksjonar. - løysningsforslag kan hindre ein god refleksjon

7 Ulike møtepunkt for etisk refleksjon Refleksjonsstunder før/etter rapport Etikk lunsj Etisk refleksjonsverkstad Etikk kafe Verdiforum Etikkseminar Dialogkonferanse m.m Refleksjonsgrupper

8 Meir eller mindre fast gruppe som møtast regelmessig for systematisk etisk refleksjon

9 Korleis organiser refleksjonsgrupper? Avklare med avdelingsleiar - kven skal være med i gruppa? Kva tidspunkt passar best for alle partar? Antal deltakarar 5-12, 8 gunstig for gruppeprosess Kven skal være med i gruppa? Leiar? Reine avdelingsgrupper? Tverfaglige? Fast gruppe møtast feks ein gong i mnd Fleire gruppeleiarar? Avtalte kor lang tid ein skal bruke, halde tida.

10 korleis organisere refleksjonsgrupper Skal gruppene være frivillig, faste eller følge turnus? Dersom ikke frivillig, betalt for frammøte på fritiden? Ulikt organisering på forskjellige tjenestesteder for eksempel: institusjon og hjemmetjeneste ? Benytte eksisterande møteplassar eller organisere nye? Sted, hvor skal gruppen møtes til refleksjon? Praktisk gjennomføring? Sitte rundt bord? Spise mat? Drikke kaffi? Kontrakt? Bør avklare kontrakt og forventingar første møte

11 Eksempel på kontrakt

12 Kontrakt/avtale/kjøreregler for deltagelse i etisk refleksjonsgrupper Taushetsplikt Møt forberedt og meld fra til gruppeleiar om du ikke kan møte til etisk refleksjon Møter i tide, handlar om respekt for dei andre i gruppa men og for gruppeleiar si tid Respekt når andre snakkar, ikkje avbryt kvarandre Gi tegn/rekk opp handa når du vil ha ordet Vis respekt for andres meninger og tema som tas opp, det er ikke tillatt å kritisere Gi rom for humor Kva med mobil? Vakttelefon? Eller skal bare, skal bare (albert åberg) før ein møter til refleksjon?

13 Gruppeleiar : Skal ha fokus på refleksjonsprosessen, være med å sikre godt klima i gruppa. Trygghet, tillit og openheit. «Ingen ting er for dumt å seie» Skape likevekt og balanse, ingen skal dominere Hjelpe gruppa å reflektere etisk Sørgje for framdrift, bruke passande metodar Bør ha kompetanse i kommunikasjon, etikk og gruppeleiing

14 gruppeleiar Sørgje for at alle får slippe til med sine tankar, erfaringar og vurderingar, og at ingen overkjøyrer andre med sine sterke meiningar. Utan openheit og undring ingen etisk refleksjon Ta ansvar for at refleksjonen ikkje « sporar av» Sørgje for å halde tida. Kva når alt er svært «idyllisk» Alle er einige om at alt er «bare fryd og gammen??» Bensin på bålet?

15 gruppeleiar Må ha mot og våge ha på seg «gruppeleiar hatten» Være bevisst eiga rolle. Snill? Klok? Rettferdig? Utfordre/Støtte? Være tydelig Bruke ulike metodar Sjølvrefleksjon Populær/upopulær? Kollegaer i gruppa..

16 Refleksjonsprosessen Ulike fasar: 1.Opningsfase: bør vere prega av open og lyttande atmosfære. Leiar legg til rette for dette, for eksempel ved å stille opne spørsmål og aktuelle temaer/utfordringar vert lagt fram. Gruppa prioriterer mellom desse. 2.Gjennomføringsfase: etisk refleksjon, for eksempel ved etisk sjekkliste. Leiar sørgjer for framdrift. 3.Avsluttingsfase: leiar sørgjer for at refleksjonen sluttar på ein god måte til avtalt tid, oppsumerar. (problemeiar, gruppa, gruppeleiar)

17 Refleksjonsprosessen Leiar har ansvar for å stille gode og opne spørsmål. Sette i gong og leie prosessen. Gruppedeltakarane må sjølve ta ansvar for å være aktive og ta med utfordringar/case til refleksjon. NB: leiar har ikkje fasitsvar på tema…

18 refleksjonsprosessen kommunikasjonsferdigheiter Å stille opne spørsmål Å gjenta kjerneord og utrykk Å vise forståing og annerkjenning Utforske tankar og følelsar Å speile/parafrasere Å utfordre Unngå etiske fagtermer

19 Feller ein kan gå i når ein stiller spørsmål Stiller to eller fleire spørsmål på ein gang Kommenterer i staden for å spørje Er forutinntatt. Grunnhaldninga bør være undring og nysgjerrighet Stiller for kompliserte spørsmål Stiller for mange spørsmål ( Lauvås og Handal 2000)

20 Opne spørsmål som egnar seg i etisk refleksjon Kven er dei berørte partar -Kven er involvert? -Korleis blir de berørt? Retningslinjer og lovverk -Kva sier rutiner? -Kva lover og regler gjeld i slike situasjonar? Normer og verdier -Kva verdier kjem i klemme, og korleis? -Kva normer er det som gjeld? -Kva brukar ein å gjere i slike situasjonar?

21 For å lukkast med etisk refleksjonsarbeid Nokon som driv arbeidet, engasjement. Ta vare på «ildsjelene». Refleksjonsleiarforum? Forankring Sette langsiktige mål Samarbeide med andre Organisere som prosjekt? Innarbeide etikk i plan og strategidokument Knytte etikk til faglege utfordringar (fagutvikling og kvalitet)

22 Husk at det er lov å gjere feil.. Vi har lov å prøve og feile – ingen er perfekte Husk å bruke humor.. En god latter skaper samhold i gruppen Ikkje tenk at du må være den kloke og flinke, vær deg sjølv og tørr å lede prosessen.. Å lede etisk refleksjon er en læringsprosess.. Og tenk vi blir aldri heilt ferdig utlært.. Eg lærer noko nytt kvar gong.. Enten om meg sjølv eller om prosessar Stillhet er ikkje «farlig»

23 Det viktigaste er ikkje at eg seier det men at det blir sagt

24

25

26 ETISK FORDRING ” Den enkelte har aldri med et annet menneskes liv å gjøre uten at han holder noget av deres liv i sin hånd» Løgstrup

27 Lykke til med etisk refleksjons arbeid