Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

ERFARINGER OG ETISKE UTFORDRINGER VED BEHANDLINGSAVKLARING SETT FRA EN SYKEHJEMSOVERLEGE NAVIDA HUSSAIN.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "ERFARINGER OG ETISKE UTFORDRINGER VED BEHANDLINGSAVKLARING SETT FRA EN SYKEHJEMSOVERLEGE NAVIDA HUSSAIN."— Utskrift av presentasjonen:

1 ERFARINGER OG ETISKE UTFORDRINGER VED BEHANDLINGSAVKLARING SETT FRA EN SYKEHJEMSOVERLEGE NAVIDA HUSSAIN

2 Gå ved siden av den siste veien
Gå ved siden av den siste veien. Gjør den tiden så lindrende og levende som mulig.

3 Det har vært hensiktsmessig å dele beslutningsprosessen ved liv/død-avgjørelsen inn i forskjellige faser for å skape rom for planlegging, oversikt og basis i god diskusjonsform.

4 FASE 1 Helsepersonells første møte med pasient. Legeundersøkelse Vurdering av samtykkekompetanse Informasjon om pasientens tidligere sykehistorie.

5 FASE 2 Pårørendesamtale/innkomstsamtale Informasjon rundt behandlingsavklaring. Innhenting av informasjon rundt pasientens ønske ved livets slutt og videre behandling.

6 FASE 3 BESLUTNINGSFASE En prosess som skal føre til en avgjørelse om hva som er det beste handlingsalternativet for den særskilte pasienten . I denne prosessen kan en mulig konflikt avdekkes/forebygges. I beslutningsfasen vil den samtykkekompetente pasientens medvirkning stå sentralt.

7 Fase 4 Gjennomføringsfase
Endelig beslutning er tatt. Den er basert på autonomi- prinsippet, legevurdering ift helhets sykdomsbildet/videre prognose, tverrfaglige vurderinger fra helsepersonell og pårørendes synspunkt. Denne fasen handler om hvordan avgjørelsen skal gjennomføres på en god måte.

8 Det er stor variasjon i hvordan vi forholder oss til døden, og det å skulle dø.
Å snakke om forberedende reise før døden er en behandlingsavklaring. Felles for alle, er at vi en dag skal dø.

9 Nov 1999: 2 livshjelpsutvalget Åpenhet om døden skal ikke påtvinges pasientene, men pasientene skal vite at dersom de ønsker det, er det personer som er villige til å lytte til deres tanker, tvil og håp i livets sluttfase.

10 Krever forbedring i ferdigheter ift å kommunisere.
Den gode samtalen Krever forbedring i ferdigheter ift å kommunisere. Å tørre å snakke om døden kan skape tillit, trygghet og reduserer angst for alle de involverte.

11 ETISKE UTFORDRINGER Når pasienten (få antall) med samtykkekompetanse får informasjon i beslutningsfasen. Pårørende kan oppleve fortvilelsen og usikkerheten. Situasjon kan bedre seg når en informerer pårørende om begrensninger i informasjonsadgangen når pasienten er samtykkekompetent og ikke ønsker å dele informasjon.

12 AUTONOMIPRINSIPPET/SELVBESTEMMELSE
Det er utfordrende når pasienten ikke ønsker livsforlengendebehandling/ gjennopplivning, men pårørende har en annen oppfatning. EKS:

13 KASUSTIKK 1 EKS: 90 år gammel pasient med lett koginitisvikt, kols grad 4 m/ resp. Svikt ved behanldingsavklaring ikke ønske om gjennoplivning el. sykehus innleggelse. Pårørende mente at pas. tok beslutning basert på sin kognitivsvikt, og hun kunne hatt gledet av å leve lenge.

14 KASUSTIKK 2 Når pas. motsetter seg mat og drikke.

15 Evne til å lytte og å tolke pasientens ytringer og kroppsspråk når pasienten er kognitiv svekket/dement. Mange eldre med kognitiv svikt har problemer med å utrykke egne ønsker rundt dødsprosessen.

16 Døende pasienters rett til å nekte livsforlengende behandling, men ønske om livsforlengde behandling fra pårørende. Døende pasienten kan, ihht § 4-9 annet ledd, motsette seg livsforlengede behandling som i realiteten er en forlengelse av en dødsprosess. Nektelsen gjelder bare behandling ”ikke pleie og omsorg”

17 Vanskelig å ta opp samtale med samtykke kompetente/klar og orienterte pasienter som ikke har innsyn i sin sykdom og prognoser.

18 IKKE HELE TIDEN Ingen kan klare å tenke på Døden                  hele tiden,          Livet trenger seg på         med sitt veldige nærvær         fyller lungene med luft og hendene med daglige småting      skjønnheten lister seg inn      i sansene, fra alle kanter      med ufattelig sprengkraft. Jeg har ingen bønn på leppene mer        jeg sier bare: Takk for mitt liv.                             Åse Marie Nesse


Laste ned ppt "ERFARINGER OG ETISKE UTFORDRINGER VED BEHANDLINGSAVKLARING SETT FRA EN SYKEHJEMSOVERLEGE NAVIDA HUSSAIN."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google