Etikk og refleksjon i kommunehelsetjenestene

Presentasjon om: "Etikk og refleksjon i kommunehelsetjenestene"— Utskrift av presentasjonen:

1 Etikk og refleksjon i kommunehelsetjenestene
KS prosjekt/Nasjonalt utviklingsprosjekt Etikk og refleksjon i kommunehelsetjenestene Interkommunalt Fagnettverk Lindring Leni Klakegg, KS

2 Et samarbeidsprosjekt mellom:
Helse- og omsorgsdepartementet Den Norske Legeforening Helsedirektoratet Fagforbundet Senter for medisinsk etikk v/UiO NSF YS v/Delta FO KS Forankret i St. melding nr. 25- Omsorgsplan 2015 Statlig forankring – bredt samarbeid og enighet om viktigheten av å satse på etisk kompetanseheving. KS har gjennomføringsansvaret for prosjektet. Prosjektet startet i 2007 og har varighet til 2015.

3 Hovedmål: Prosjektet skal bidra til at kommunene styrker den etiske kompetansen og etablerer et systematisk etikkarbeid i helse- og omsorgstjenestene Prosjekt Samarbeid om etisk kompetanseheving skal: 1. Formidle modeller, eksempler og kunnskap om hvordan systematisk praktisk etikkarbeid kan drives i kommunenes helse- og omsorgstjenester. 2. Stimulere og følge opp deltagerkommunenes arbeid med å tilrettelegge for et kontinuerlig etikkarbeid, med faste rutiner, egnede møteplasser for etisk refleksjon og kompetanseheving som har fokus på: • grunnleggende etiske prinsipper i yrkesutøvelsen • holdninger og verdier i møte med brukerne • hvordan håndtere etisk vanskelige valg • god etisk praksis til beste for brukerne 3. Gi konkrete tilbud om etisk kompetanseheving til deltagerkommunene 4. Markedsføre prosjektet og rekruttere kommuner til deltagelse

4 Alle fylker representert blant deltakerkommunene
Alle de største kommunene er med Vest- Agder: Songdalen, Vennesla, Kvinesdal, Flekkefjord, Åseral, Kristiansand, Audnedal, Lindesnes, Lyngdal, Sirdal, Mandal Totalt 241 kommuner deltar SME v/Universitetet i Oslo: Har mandat fra Helse- og omsorgsdepartementet om å følge opp de kommunale helse- og omsorgstjenestene i etablering av kliniske etikk komitéer (KEKK). Prosjektledelsen i KS henviser kommuner som ønsker å opprette KEKK til SME. De har også fått et særlig ansvar for å sikre langsiktig oppbygging og forankring av kompetanse, og sikre systematisk oppfølging og evaluering av arbeidet med etisk kompetanseheving. SME tilbyr også deltakerkommunene i prosjektet veiledning og oppfølging særlig knyttet til evaluering av etikkarbeidet. Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester: er svært viktige samarbeidspartnere for prosjektet for å lykkes i arbeidet med å stimulere kommunene til å styrke den etiske kompetansen i tjenestene. Sentrene er også svært sentrale i arbeidet med å gjøre etikkarbeidet varig i kommunene etter prosjektslutt. Seks sentre er tildelt ,- hver for 2013 i stimuleringsmidler fra prosjektet. Midlene skal stimulere sentrene ytterligere i pådriverrollen for fag- og tjenesteutvikling og kompetanseutvikling for ansatte innen etikk, og komme kommunene i sentrenes regioner til gode. (USHT Nordland for region nord, USH Oppland og USHT Akershus for region øst, USH Hordaland for Vest, USHT Vestfold for region sør, USHT Møre og Romsdal og USH Møre og Romsdal for Møre og Romsdal). Samarbeidet med Fylkesmennene: Vi samarbeider spesielt med ansatte hos Fylkesmennene som jobber med helse og som har ansvar for oppfølging av Omsorgsplan 2015 (hvor prosjekt Samarbeid om etisk kompetanseheving er et av tiltakene). Samarbeidene har resultert i flere arrangement som etikkonferanser, at prosjektledelsen har holdt innlegg på ulike konferanser, samlinger ol. som Fylkesmennene har arrangert for kommuner i sine regioner mm. Høgskolene: Er viktige samarbeidspartnere for prosjektet både som kompetansehevende institusjoner gjennom utdanninger (Diakonhjemmet og tverrfaglig etisk refleksjonsveiledning, Høgskolen i Telemark og USH Telemarks som sammen laget en etikk modul). I tillegg brukes flere av ressurspersonene fra deltakerkommunene som har opparbeidet seg kompetanse innen etikk og etisk refleksjon som forelesere på ulike høgskoler (f.eks. fra Larvik, Songdalen, Stange m.fl.)

5 Viktige samarbeidspartnere i etikkarbeidet:
Senter for medisinsk etikk (SME) v/UiO Utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjenester Fylkesmennene Høgskolene/Universiteter Senter for omsorgsforskning SME v/Universitetet i Oslo: Har mandat fra Helse- og omsorgsdepartementet om å følge opp de kommunale helse- og omsorgstjenestene i etablering av kliniske etikk komitéer (KEKK). Prosjektledelsen i KS henviser kommuner som ønsker å opprette KEKK til SME. De har også fått et særlig ansvar for å sikre langsiktig oppbygging og forankring av kompetanse, og sikre systematisk oppfølging og evaluering av arbeidet med etisk kompetanseheving. SME tilbyr også deltakerkommunene i prosjektet veiledning og oppfølging særlig knyttet til evaluering av etikkarbeidet. Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester: er svært viktige samarbeidspartnere for prosjektet for å lykkes i arbeidet med å stimulere kommunene til å styrke den etiske kompetansen i tjenestene. Sentrene er også svært sentrale i arbeidet med å gjøre etikkarbeidet varig i kommunene etter prosjektslutt. Seks sentre er tildelt ,- hver for 2013 i stimuleringsmidler fra prosjektet. Midlene skal stimulere sentrene ytterligere i pådriverrollen for fag- og tjenesteutvikling og kompetanseutvikling for ansatte innen etikk, og komme kommunene i sentrenes regioner til gode. (USHT Nordland for region nord, USH Oppland og USHT Akershus for region øst, USH Hordaland for Vest, USHT Vestfold for region sør, USHT Møre og Romsdal og USH Møre og Romsdal for Møre og Romsdal). Samarbeidet med Fylkesmennene: Vi samarbeider spesielt med ansatte hos Fylkesmennene som jobber med helse og som har ansvar for oppfølging av Omsorgsplan 2015 (hvor prosjekt Samarbeid om etisk kompetanseheving er et av tiltakene). Samarbeidene har resultert i flere arrangement som etikkonferanser, at prosjektledelsen har holdt innlegg på ulike konferanser, samlinger ol. som Fylkesmennene har arrangert for kommuner i sine regioner mm. Høgskolene: Er viktige samarbeidspartnere for prosjektet både som kompetansehevende institusjoner gjennom utdanninger (Diakonhjemmet og tverrfaglig etisk refleksjonsveiledning, Høgskolen i Telemark og USH Telemarks som sammen laget en etikk modul). I tillegg brukes flere av ressurspersonene fra deltakerkommunene som har opparbeidet seg kompetanse innen etikk og etisk refleksjon som forelesere på ulike høgskoler (f.eks. fra Larvik, Songdalen, Stange m.fl.)

6 Moral Personlige og felles oppfatninger om rett og galt i omgang mellom mennesker. Gir føringer for holdninger og handlinger. Etikk Moralens teori. Etikk er systematisk tenkning rundt hva som er moralsk godt, rett og rettferdig. Hvordan begrunner vi valg og finner gode løsninger? Når vårt eget ”moralske kompass” ikke gir tilstrekkelig svar? ( Eide og Aadland, 2012)

7 Hovedmål: Bedre tjenester
Hvorfor satse på etikk? Etikk har sammenheng med faglig kvalitet og bidrar til faglig utvikling Å satse på etikk kan bedre organisasjonskulturen og omdømmet Å ta opp etiske utfordringer kan øke motivasjonen og kreativiteten i organisasjonen (på sikt effekt på sykefravær og rekruttering) Hovedmål: Bedre tjenester Etikkarbeid kan føre til: - Styrket fagmiljø Motivasjon Kreativitet Styrket omdømme - Styrket praksis Mindre bruk av tvang Økt brukermedvirkning Kloke avgjørelse - Bedre tjenester

8 Hvorfor er etisk kompetanse viktig?
Hvilke verdier er vi forpliktet av i vårt daglige virke? Rettferdige tjenester vs. prioriteringer Brukernes autonomi vs. tvang Ivaretagelse av brukernes verdighet, integritet vs. rutiner og travelhet Brukermedvirkning vs. faglige vurderinger Faglig forsvarlighet vs. lojalitet til vedtatte økonomiske rammer Bruk av frivillige vs. ansatte i kommunehelsetjenesten Velferdsteknologi – effektivt og økonomisk eller realisering av brukerens verdier

9 Etisk Kompetanse Persepsjon: Evnen til å oppdage etiske utfordringer
Refleksjon: Å kunne overveie sakens forskjellige sider, egen tilnærming og mulige handlingsalternativ Aksjon: Å kunne omsette ønsket praksis i handling

10 Verdiene kommer til uttrykk i handlingene
Verdier Kvaliteter ved relasjoner Aktiviteter / ting Normer, regler, lover (Normer er påbud eller regler som peker ut rett handling innenfor et avgrenset område for å fremme og verne om verdier) Åpne verdier: de verdiene vi åpent vedkjenner oss Skjulte verdier: vi kjenner at vi har det, men vi vil ikke åpent erkjenne dem. For eksempel at vi streber mot egen karriere mens vi påstår vi gjør arbeid primært for avdelingen Verdiene vi har kommer til uttrykk i handlingene vi gjør Viktig med en bevissthet rundt egne verdier og holdninger i møte med andre mennesker. På hvilken måte skal mine egne verdier prege det arbeidet jeg utfører. Viktig med refleksjon rundt hva vi legger i verdiord som f.eks respekt, trygghet, god helse. Hvilke verdier kommer til uttrykk i konkrete handlinger på min arbeidsplass?

11 Hvilke verdier står på spill her?
For kvinnen For pleieren Snakk først med sidemannen, deretter tar vi det i plenum

12 3 verdikategorier Personlige verdier (i min «livsbagasje»)
Faglige verdier (lært i min fagutdanning) Organisasjonens verdier (som en del av kulturen på arbeidsplassen) Før X: Verdier kan være så mangt. Hovedskillet går mellom harde og myke verdier. Her og nå snakker jeg kun om våre myke verdier – som igjen kan deles inn i minst 3 kategorier => X

13 Etiske dilemma og etiske utfordringer
Etiske utfordringer Noe som uroer oss, som ikke er slik det bør være; i behandling av pasienter / brukere, samarbeidsrelasjoner, ledelse, etc. Hva skal jeg gjøre? Dilemma En valgsituasjon hvor vi – uansett hva vi velger – ikke greier å verne de verdiene vi har, eller er forpliktet av. En situasjon hvor det finnes gode moralske innvendinger mot ethvert handlingsalternativ. Hva skal jeg velge? ( Eide og Aadland, 2012)

14 Hvordan skille mellom etiske utfordringer og andre utfordringer?
Utfordringer kan være faglige, juridiske, personlige, knyttet til arbeidsmiljø eller personalhåndtering De fleste utfordringer knyttet til arbeidet med mennesker har et etisk aspekt Ikke alle utfordringer hører hjemme i en etisk refleksjon (f.eks problemstillinger knyttet til enkeltpersoner i personalgruppa)

15 Etisk refleksjon - systematisk utforsking av en situasjon
Se en sak fra flere sider, få nye perspektiver Identifisere en verdikonflikt. Hvilke hensyn veier tyngst? Hvilke verdier er sentrale og for hvem? Ta en begrunnet og informert avgjørelse: Hva er det beste, gitt de rådende omstendigheter? Bidrar til faglig og etisk skjønn fremfor synsing! Ryddearbeid En viktig del av etisk refleksjon er ryddearbeidet 1. Å snevre inn hva saken egentlig dreier seg om Kanskje inneholder en vanskelig situasjon flere etiske utfordringer eller dilemma som bør behandles hver for seg? Kanskje kan det å rydde i det som oppleves vanskelig være nok til å se en løsning? 2. Hvem har problemet? Hvem er problemeier? 3. Formulere en klar og tydelig problemstilling: - Utfordringer kan være faglige, juridiske, personlige, knyttet til arbeidsmiljø eller personalhåndtering. - De fleste utfordringer knyttet til arbeidet med mennesker har et etisk aspekt - Ikke alle utfordringer hører hjemme i en etisk refleksjon ( f.eks. problemstillinger knyttet til enkeltpersoner i personalgruppa

16 Etisk refleksjon – kort refleksjonsmodell
Se en sak fra flere sider, få nye perspektiver: Hva er problemet? Og hva er de etiske aspektene? Hvem har problemet? Hvordan / hvorfor har problemet oppstått? Hva dreier dette seg egentlig om? Hvilke hensyn veier tyngst? Hvordan skal problemstillingen håndteres videre? Ta en begrunnet og informert avgjørelse: Hva er det beste gitt de rådende omstendigheter? NB! Disse spørsmålene kan man også behandle hver for seg. Husk imidlertid alltid å ikke gå rett på siste punkt, dvs. gode råd og løsning av problemstillingen. Hensikten med etisk refleksjon er å utforske en problemstilling mest mulig!

17 Hvordan organisere en etisk refleksjonsgruppe
Åpne eller lukkede grupper En eller flere gruppeledere Sette opp « kjøreregler» for refleksjonsgruppa, sammen med de andre i gruppa Trene på å lede refleksjon sammen med andre gruppeledere Skal refleksjonene dokumenteres, og i så tilfelle hvordan?

18 Hvordan lede en etisk refleksjonsgruppe?
Sørge for at alle får slippe til med sine, tanker erfaringer og vurderinger, og at ingen overkjører andre med sine sterke meninger. Uten åpenhet og undring ingen etisk refleksjon Ta ansvar for at refleksjonen ikke « sporer av» Sørge for fremdrift i refleksjonen og at man overholder tiden Tørre å stille spørsmål uten selv å ha svarene Bruk ord og uttrykk som problemeier/ gruppemedlemmene bruker selv og kjenner seg igjen i ( Aadland og Eide 2012)

19 Veileder, tre hovedoppgaver
Å skape åpenhet og tillit i gruppen og sørge for at alle kommer til orde, slik at alle bidrar på like fot og ingen med sterke meninger dominerer samtalen Å hjelpe gruppen til å reflektere etisk, gjerne ved hjelp av refleksjonsmodellene som er presentert i Etikkhåndboka Å sørge for fremdrift i refleksjonen, slik at man både kommer gjennom de ulike trinnene i den modellen man anvender, og får tid til oppsummering Kommunikasjonsferdigheter er nøkkelord: kunne strukturer en gruppesamtale, skape trygghet i gruppen, hjelpe andre til å utforske uklare problemstillinger, og utfordre til refleksjon også der dette kan være vanskelig

20 Ikke avlys avtalt etisk refleksjon Pass tiden
Veileder Stille åpne spørsmål, gjenta kjerneord og uttrykk, vise forståelse og anerkjennelse, utforske tanker og følelser, speile(Parafrasere), utfordre, unngå etisk fagtermer(veileder skal ikke demonstrer egen kunnskap) Ikke avlys avtalt etisk refleksjon Pass tiden Husk at veilederen har ansvar for å stille gode spørsmål, gruppen selv har ansvar for å melde case til refleksjon Det viktigste når man stiller spørsmål er å prioritere åpene spørsmål fremfor lukkede. Eks: Hvordan kom du deg hit? Er et åpent spørsmål. Kom du med buss? Er et lukket.Når man setter seg inn i et nytt saksområde, etablerer man nesten automatisk antagelser om hva dette går ut på. Det er vanlig at man begynner å spørre for å få bekreftet eller avkreftet disse spørsmålene.Lukkede spørsmål fører lett til korte svar som gjør at man stadig må stille nye spørsmål. Et annet problem med lukkede spørsmål i veiledersammenheng er at veileder definerer samtaletema og samtaleformen. Veileder definerer hva som er sentralt utifra sin forståelse.

21 Etikk og faglige utfordringer
Etikksatsingene i kommunene knyttes ofte opp mot spesifikke fagområder, f.eks.: Tvang omsorg ved livets slutt brukermedvirkning samhandling Ledelse Velferdsteknologi og innovasjon Kommunene opplever dette som en god måte å heve både den etiske og den faglige kompetansen. Samt at det har betydning for arbeidsmiljø og sykefravær. Etikk oppleves som vanskelig dersom man prøver å skille den ut fra det faglige, og behandle utfordringer og dilemma kun i lys av etikken. Det kan være nyttig å snu dette og heller ta utgangspunkt i faglige utfordringer og forsøke å reflektere over dem med utgangspunkt i etikken.

22 Erfaringer og resultater – arbeidsmiljø og sykefravær
«En masteroppgave i verdibasert ledelse ved Diakonhjemmet Høgskole viser at det er grunn til å anta at systematisk etikkarbeid over tid kan være av betydning for jobbnærværet. Studien handler om hvorvidt etikkarbeid kan bidra til å motivere og stimulere til at man går på jobb, og hvorvidt etikkarbeid kan være ”nærværsdrivende”. (Birgit Aakre, 2011) Evaluering av deltakelse i og effekten av det nasjonale utviklingsprosjektet »Samarbeid om etisk kompetanseheving» i 13 kommuner på Agder i 2012/13 Senter for omsorgsforskning- Rapportserie nr.14/2014 Det er dette som er antakelsen som ligger til grunn, og ikke at etikkarbeid motvirker sykdom og dermed kan bidra til å redusere sykefraværet.

23 Sula kommune Ser etikk som en helt sentral del av tjenesteutviklingen.
Etikk inngår i alle satsinger og kommunen har erfart at «Etikk er et kinderegg for kvalitet i fagutvikling». Har etablert arenaer for systematisk etisk refleksjon og et bredt samarbeid med andre kommuner, blant annet om etisk cafe, fagdag om etikk og undervisning. Kommunen mener det økte fokuset på kompetanseheving har ført til at brukere i større grad møtes med respekt. Gunn Marit Helgesen: Sula kommune Kommunen har etablert og gjennomført et systematiske og langsiktig etikkarbeid for ansatte, og ser etikk som en helt sentral del av tjenesteutviklingen. Etikk inngår i alle satsinger og kommunen har erfart, som det står i søknaden, at etikk er et kinderegg for kvalitet i fagutvikling. Sula kommune har en stor tiltaksportefølje, og har etablert arenaer for systematisk etisk refleksjon og et bredt samarbeid med andre kommuner, blant annet om etisk cafe, fagdag om etikk og undervisning. Kommunen mener det økte fokuset på kompetanseheving har ført til at brukere i større grad møtes med respekt. Juryen er spesielt imponert over kommunenes systematiske samarbeid med andre kommuner for å bidra til spredning av erfaringer utover kommunegrensene, samt deres integrering av etikk i den helhetlige kompetanseutviklingen. Juryen har også merket seg at arbeidet er forankret på alle nivå i organisasjonen, og at alle tiltak evalueres jevnlig. Juryen mener Sula kommune oppfyller alle kriteriene og er en god kandidat til Etikkprisen 2013.

24 Stange kommune Utarbeidet veileder for lindrende behandling i møte med sykehjemspasienter i livets sluttfase Arbeide med veilederen har underveis blitt knyttet opp mot det nasjonale utviklingsprosjektet «Samarbeid om etisk kompetanseheving», hvor Stange kommune deltar Utarbeidet egne refleksjonskort hvor temaet er palliasjon Refleksjon er viktig del av implementeringen Gunn Marit Helgesen: Sula kommune Kommunen har etablert og gjennomført et systematiske og langsiktig etikkarbeid for ansatte, og ser etikk som en helt sentral del av tjenesteutviklingen. Etikk inngår i alle satsinger og kommunen har erfart, som det står i søknaden, at etikk er et kinderegg for kvalitet i fagutvikling. Sula kommune har en stor tiltaksportefølje, og har etablert arenaer for systematisk etisk refleksjon og et bredt samarbeid med andre kommuner, blant annet om etisk cafe, fagdag om etikk og undervisning. Kommunen mener det økte fokuset på kompetanseheving har ført til at brukere i større grad møtes med respekt. Juryen er spesielt imponert over kommunenes systematiske samarbeid med andre kommuner for å bidra til spredning av erfaringer utover kommunegrensene, samt deres integrering av etikk i den helhetlige kompetanseutviklingen. Juryen har også merket seg at arbeidet er forankret på alle nivå i organisasjonen, og at alle tiltak evalueres jevnlig. Juryen mener Sula kommune oppfyller alle kriteriene og er en god kandidat til Etikkprisen 2013.

25 Prosjektets verktøy

26

27 Les mer om prosjektet: Prosjektets nettside: www.ks.no/etikk-kommune
Prosjektets Facebook-side:

28 Les mer om prosjektet: Stange kommunes arbeid med lindrende behandling

29 Litteraturhenvisninger:
Eide, Tom og Aadland, Einar ( 2012) Etikkhåndboka for kommunenes helse- og omsorgstjenester .Oslo: Kommuneforlaget Aadland, Einar (1994 ) Kultur i helse-,sosial- og utdanningsorganisasjonar. Oslo: Samlaget Heftet Tips og hjelp til å komme i gang med etisk refleksjon (2013), tilgjengelig fra

30 Takk for meg « Det er alltid rom for forbedringer. Det er det største rommet i hele huset.» - Ukjent -