Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

KS prosjekt/Nasjonalt utviklingsprosjekt Etikk og refleksjon i kommunehelsetjenestene Interkommunalt Fagnettverk Lindring 12.11.14 Leni Klakegg, KS.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "KS prosjekt/Nasjonalt utviklingsprosjekt Etikk og refleksjon i kommunehelsetjenestene Interkommunalt Fagnettverk Lindring 12.11.14 Leni Klakegg, KS."— Utskrift av presentasjonen:

1 KS prosjekt/Nasjonalt utviklingsprosjekt Etikk og refleksjon i kommunehelsetjenestene Interkommunalt Fagnettverk Lindring Leni Klakegg, KS

2 Et samarbeidsprosjekt mellom: -Helse- og omsorgsdepartementet -Den Norske Legeforening -Helsedirektoratet -Fagforbundet -Senter for medisinsk etikk v/UiO -NSF -YS v/Delta -FO -KS Forankret i St. melding nr. 25- Omsorgsplan 2015

3 Hovedmål: Prosjektet skal bidra til at kommunene styrker den etiske kompetansen og etablerer et systematisk etikkarbeid i helse- og omsorgstjenestene

4 Alle fylker representert blant deltakerkommunene Alle de største kommunene er med Vest- Agder: Songdalen, Vennesla, Kvinesdal, Flekkefjord, Åseral, Kristiansand, Audnedal, Lindesnes, Lyngdal, Sirdal, Mandal Totalt 241 kommuner deltar

5 Viktige samarbeidspartnere i etikkarbeidet: Senter for medisinsk etikk (SME) v/UiO Utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjenester Fylkesmennene Høgskolene/Universiteter Senter for omsorgsforskning

6 Moral Personlige og felles oppfatninger om rett og galt i omgang mellom mennesker. Gir føringer for holdninger og handlinger. Etikk Moralens teori. Etikk er systematisk tenkning rundt hva som er moralsk godt, rett og rettferdig. Hvordan begrunner vi valg og finner gode løsninger? Når vårt eget ”moralske kompass” ikke gir tilstrekkelig svar? ( Eide og Aadland, 2012)

7 Etikk har sammenheng med faglig kvalitet og bidrar til faglig utvikling Å satse på etikk kan bedre organisasjonskulturen og omdømmet Å ta opp etiske utfordringer kan øke motivasjonen og kreativiteten i organisasjonen (på sikt effekt på sykefravær og rekruttering) Hovedmål: Bedre tjenester Hvorfor satse på etikk?

8 Hvorfor er etisk kompetanse viktig? Hvilke verdier er vi forpliktet av i vårt daglige virke? Rettferdige tjenester vs. prioriteringer Brukernes autonomi vs. tvang Ivaretagelse av brukernes verdighet, integritet vs. rutiner og travelhet Brukermedvirkning vs. faglige vurderinger Faglig forsvarlighet vs. lojalitet til vedtatte økonomiske rammer Bruk av frivillige vs. ansatte i kommunehelsetjenesten Velferdsteknologi – effektivt og økonomisk eller realisering av brukerens verdier

9 Etisk Kompetanse Persepsjon: Evnen til å oppdage etiske utfordringer Refleksjon: Å kunne overveie sakens forskjellige sider, egen tilnærming og mulige handlingsalternativ Aksjon: Å kunne omsette ønsket praksis i handling

10 Verdiene kommer til uttrykk i handlingene Verdier Kvaliteter ved relasjoner Aktiviteter / ting Normer, regler, lover (Normer er påbud eller regler som peker ut rett handling innenfor et avgrenset område for å fremme og verne om verdier) Åpne verdier: de verdiene vi åpent vedkjenner oss Skjulte verdier: vi kjenner at vi har det, men vi vil ikke åpent erkjenne dem. For eksempel at vi streber mot egen karriere mens vi påstår vi gjør arbeid primært for avdelingen Verdiene vi har kommer til uttrykk i handlingene vi gjør

11 Hvilke verdier står på spill her? For kvinnen For pleieren

12 3 verdikategorier Personlige verdier (i min «livsbagasje») Faglige verdier (lært i min fagutdanning) Organisasjonens verdier (som en del av kulturen på arbeidsplassen) 12

13 Etiske dilemma og etiske utfordringer Etiske utfordringer Noe som uroer oss, som ikke er slik det bør være; i behandling av pasienter / brukere, samarbeidsrelasjoner, ledelse, etc. Hva skal jeg gjøre? Dilemma En valgsituasjon hvor vi – uansett hva vi velger – ikke greier å verne de verdiene vi har, eller er forpliktet av. En situasjon hvor det finnes gode moralske innvendinger mot ethvert handlingsalternativ. Hva skal jeg velge? ( Eide og Aadland, 2012)

14 Hvordan skille mellom etiske utfordringer og andre utfordringer? Utfordringer kan være faglige, juridiske, personlige, knyttet til arbeidsmiljø eller personalhåndtering De fleste utfordringer knyttet til arbeidet med mennesker har et etisk aspekt Ikke alle utfordringer hører hjemme i en etisk refleksjon (f.eks problemstillinger knyttet til enkeltpersoner i personalgruppa)

15 Etisk refleksjon - systematisk utforsking av en situasjon Se en sak fra flere sider, få nye perspektiver Identifisere en verdikonflikt. Hvilke hensyn veier tyngst? Hvilke verdier er sentrale og for hvem? Ta en begrunnet og informert avgjørelse: Hva er det beste, gitt de rådende omstendigheter? Bidrar til faglig og etisk skjønn fremfor synsing!

16 Etisk refleksjon – kort refleksjonsmodell Se en sak fra flere sider, få nye perspektiver: Hva er problemet? Og hva er de etiske aspektene? Hvem har problemet? Hvordan / hvorfor har problemet oppstått? Hva dreier dette seg egentlig om? Hvilke hensyn veier tyngst? Hvordan skal problemstillingen håndteres videre? Ta en begrunnet og informert avgjørelse: Hva er det beste gitt de rådende omstendigheter?

17 Hvordan organisere en etisk refleksjonsgruppe Åpne eller lukkede grupper En eller flere gruppeledere Sette opp « kjøreregler» for refleksjonsgruppa, sammen med de andre i gruppa Trene på å lede refleksjon sammen med andre gruppeledere Skal refleksjonene dokumenteres, og i så tilfelle hvordan?

18 Hvordan lede en etisk refleksjonsgruppe? Sørge for at alle får slippe til med sine, tanker erfaringer og vurderinger, og at ingen overkjører andre med sine sterke meninger. Uten åpenhet og undring ingen etisk refleksjon Ta ansvar for at refleksjonen ikke « sporer av» Sørge for fremdrift i refleksjonen og at man overholder tiden Tørre å stille spørsmål uten selv å ha svarene Bruk ord og uttrykk som problemeier/ gruppemedlemmene bruker selv og kjenner seg igjen i ( Aadland og Eide 2012)

19 Veileder, tre hovedoppgaver 1. Å skape åpenhet og tillit i gruppen og sørge for at alle kommer til orde, slik at alle bidrar på like fot og ingen med sterke meninger dominerer samtalen 2.Å hjelpe gruppen til å reflektere etisk, gjerne ved hjelp av refleksjonsmodellene som er presentert i Etikkhåndboka 3.Å sørge for fremdrift i refleksjonen, slik at man både kommer gjennom de ulike trinnene i den modellen man anvender, og får tid til oppsummering Kommunikasjonsferdigheter er nøkkelord: kunne strukturer en gruppesamtale, skape trygghet i gruppen, hjelpe andre til å utforske uklare problemstillinger, og utfordre til refleksjon også der dette kan være vanskelig

20 Veileder Stille åpne spørsmål, gjenta kjerneord og uttrykk, vise forståelse og anerkjennelse, utforske tanker og følelser, speile(Parafrasere), utfordre, unngå etisk fagtermer(veileder skal ikke demonstrer egen kunnskap) Ikke avlys avtalt etisk refleksjon Pass tiden Husk at veilederen har ansvar for å stille gode spørsmål, gruppen selv har ansvar for å melde case til refleksjon

21 Etikk og faglige utfordringer Etikksatsingene i kommunene knyttes ofte opp mot spesifikke fagområder, f.eks.: –Tvang –omsorg ved livets slutt –brukermedvirkning –samhandling –Ledelse –Velferdsteknologi og innovasjon Kommunene opplever dette som en god måte å heve både den etiske og den faglige kompetansen. Samt at det har betydning for arbeidsmiljø og sykefravær.

22 Erfaringer og resultater – arbeidsmiljø og sykefravær «En masteroppgave i verdibasert ledelse ved Diakonhjemmet Høgskole viser at det er grunn til å anta at systematisk etikkarbeid over tid kan være av betydning for jobbnærværet. Studien handler om hvorvidt etikkarbeid kan bidra til å motivere og stimulere til at man går på jobb, og hvorvidt etikkarbeid kan være ”nærværsdrivende”. (Birgit Aakre, 2011) Evaluering av deltakelse i og effekten av det nasjonale utviklingsprosjektet »Samarbeid om etisk kompetanseheving» i 13 kommuner på Agder i 2012/13 Senter for omsorgsforskning- Rapportserie nr.14/2014

23 Sula kommune Ser etikk som en helt sentral del av tjenesteutviklingen. Etikk inngår i alle satsinger og kommunen har erfart at «Etikk er et kinderegg for kvalitet i fagutvikling». Har etablert arenaer for systematisk etisk refleksjon og et bredt samarbeid med andre kommuner, blant annet om etisk cafe, fagdag om etikk og undervisning. Kommunen mener det økte fokuset på kompetanseheving har ført til at brukere i større grad møtes med respekt.

24 Stange kommune Utarbeidet veileder for lindrende behandling i møte med sykehjemspasienter i livets sluttfase Arbeide med veilederen har underveis blitt knyttet opp mot det nasjonale utviklingsprosjektet «Samarbeid om etisk kompetanseheving», hvor Stange kommune deltar Utarbeidet egne refleksjonskort hvor temaet er palliasjon Refleksjon er viktig del av implementeringen

25 Prosjektets verktøy

26

27 Les mer om prosjektet: Prosjektets nettside: Prosjektets Facebook-side:

28 Les mer om prosjektet: Stange kommunes arbeid med lindrende behandling for-etisk-kompetanseheving/Verktoy-metoder-og- fagmatriell/Veileder-for-lindrende-omsorg-og- behandling-i-mote-med-sykehjemspasienter-i-livets- sluttfase/ for-etisk-kompetanseheving/Verktoy-metoder-og- fagmatriell/Veileder-for-lindrende-omsorg-og- behandling-i-mote-med-sykehjemspasienter-i-livets- sluttfase/

29 Litteraturhenvisninger: Eide, Tom og Aadland, Einar ( 2012) Etikkhåndboka for kommunenes helse- og omsorgstjenester.Oslo: Kommuneforlaget Aadland, Einar (1994 ) Kultur i helse-,sosial- og utdanningsorganisasjonar. Oslo: Samlaget Heftet Tips og hjelp til å komme i gang med etisk refleksjon (2013), tilgjengelig fra kommunewww.ks.no/etikk- kommune

30 Takk for meg « Det er alltid rom for forbedringer. Det er det største rommet i hele huset.» - Ukjent -


Laste ned ppt "KS prosjekt/Nasjonalt utviklingsprosjekt Etikk og refleksjon i kommunehelsetjenestene Interkommunalt Fagnettverk Lindring 12.11.14 Leni Klakegg, KS."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google