ROS-analyse i arealplanlegging NIFS- Dp. 3.3 Ved Jan Otto Larsen Statens vegvesen.

Presentasjon om: "ROS-analyse i arealplanlegging NIFS- Dp. 3.3 Ved Jan Otto Larsen Statens vegvesen."— Utskrift av presentasjonen:

1 ROS-analyse i arealplanlegging NIFS- Dp. 3.3 Ved Jan Otto Larsen Statens vegvesen

2 Innhold  Introduksjon  Lover og forskrifter  Akseptkriterier for vegtransport  Klimaendringer og konsekvenser  Forebyggende tiltak  Oppsummering

3 Introduksjon ROS analyser i arealplanlegging omfatter: Bestemmelse av plannivå Fastsette lovverk og forskrifter som basis Definisjon og avgrensning av areal eller objekt Klima i området og potensielle endringer i funksjonsperioden Kartlegging av potensielle hendelser/farer Vurdere frekvens og omfang av uønsket hendelse Analysere trusselbildet ut fra eksponerte objekter Vurdere beredskapen før/etter en uønsket hendelse Analysere funksjonene etter en uønsket hendelse Vurdere mulighetene for å reetablere status quo FARE Konsekvens Sårbarhet

4 Lover og forskrifter Plan og Bygningsloven § 28-1.Grunn kan bare bebygges, eller eiendom opprettes eller endres, dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Det samme gjelder for grunn som utsettes for fare eller vesentlig ulempe som følge av tiltak. Teknisk forskrift TEK 10: Kapittel 7 Sikkerhet mot naturpåkjenninger § 7-2. Sikkerhet mot flom og stormflo (1) Byggverk hvor konsekvensen av en flom er særlig stor, skal ikke plasseres i flomutsatt omrade. (2) For byggverk i flomutsatt område skal sikkerhetsklasse for flom fastsettes. Byggverk skal plasseres, dimensjoneres eller sikres mot flom slik at største nominelle årlige sannsynlighet i tabellen ikke overskrides. I de tilfeller hvor det er fare for liv fastsettes sikkerhetsklasse som for skred, jf. § 7-3.

5

6 Akseptkriterier for vegtransport (SVV)

7 Eirik Førland, Met inst. 2014 Klimaendringer og konsekvenser Økning i nedbør i Arktisk Norge, dette århundre (NorACIA 2010)

8 Naturfarer Frekvens og intensitet i værfenomener som nedbør, temperatur og vind, utløser naturfare. Frekvens og intensitet er økende, som følge av klimaendringer. Flom: Vannføring i vassdrag Løsmasseskred: Elveerosjon, økende poretrykk (nedbør og snøsmelting) Fjellskred og steinskred: Hydrologiske forhold (vanntrykk i sprekker og smelting av is) Kvikkleireskred: Elveerosjon og grunnvannsmiljø Snøskred: Nedbør, vind og temperatur

9 Havnivåstigning etter IPCC-2013 Erik Førland Met inst 2014

10 ROS analyser i flomutsatte og sjø-nære områder Planlegging må ta hensyn til de naturlige vannveier og ev. reguleringers evne til å ta vannføring i henhold til retningslinjer og forventede klimaendringer Jøkullaup? Flashfloods? Det må tas hensyn til havnivåstigning og stormflo ved planlegging i sjø-nære områder Longyear 1906Longyear 2014

11 Konsekvenser av flom der flommen er større enn dimensjonert elveløp og infrastruktur Flom i Flåmsdalen, 28 oktober 2014 Bru i Longyeardalen, tatt av flom juli 2013

12 Flomskred og sørpeskred - en økende trussel som følge av Klimaendringer Bebyggelse på skredvifte utsatt for Flomskred i Troms Bebyggelse på skredvifte i Longyeardalen Foto SNSK arkiv Sørpeskred i Longyearbyen i juni 1953: 3 drept og 30 hardt skadet. Sykehuset ødelagt. Foto SNSK arkiv

13 Steinskred-utsatte områder Mannheller ferjekai på RV 5 i Sogn Steinskred på FV 60 Trollstigveien i 2005

14 Fjellskred og skredgenererte flodbølger La-Pinteda skredet i Sør Amerika ødela deler av en by Ravnefjell i Loen Loenulykkene i 1905 og 1936 drepte mer enn 130 personer i bygdene Bødal og Nesdal ved Lovatnet

15 Konsekvenser av snøskred i områder der skred har gått ut over forventet skredsone Engeset i Ørsta (1979), 3 drept, 11 hus ødelagt Galtur i Tyrol (1999), 60 drept

16 Planlegging av ny veg i skredutsatt område Ny veg for E8 til Tromsø i Ramfjorden, Balsfjord Ny veg over bebyggelsen vil ved omfattende sikringstiltak som overbygg kunne øke skredfaren for allerede utsatt bebyggelse

17 Bebyggelse i områder med kvikkleire og ustabile jordarter må ikke skje uten kontroll av stabilitet og eventuell sikring mot utglidning. Potensielle utløpsområder for kvikkleireskred Rissa-skredet i april 1978: 1 omkom, 11 gardsbruk ødelagt med bygninger og jorder. Verdalskredet 1893: 116 personer Omkom. 3 km² skred. 9 km² oversvømt av skredmasser

18 Forebyggende tiltak Flom og skredsoneplaner Varsling av flom og skred Kursing av kommuneansvarlige og driftsansvarlige i vegsektoren Elveforbygning og terskeldammer Sikring mot snø og steinskred Erosjonssikring mot ustabilitet i skråninger og kvikkeireskred Begrense skader gjennom beredskap Når skade har inntruffet Ha tilgjengelige ressurser til å opprette skader Påse at ansvarlige myndigheter har rett fagkompetanse for å kunne vurdere skader og innføre fremtidige tiltak

19 Oppsummering Arealplanlegging skal utføres i henhold til lover og regler. Det skal foretas ROS analyser. Klimatilpasning må gjennomføres (1 av 3 kommuner har ikke tatt klimaendringer i betraktning i planlegging) Naturskader kan bli omfattende dersom ansvarlige etater ikke tar hensyn, eller det oppstår hendelser som går ut over regelverkets bestemmelser. Beredskap er nødvendig Styrking av ansvarlige etaters fagkunnskap er nødvendig Restrisiko vil alltid være til stede