Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Forebygging av naturskader – arealplan som verktøy

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Forebygging av naturskader – arealplan som verktøy"— Utskrift av presentasjonen:

1 Forebygging av naturskader – arealplan som verktøy
Steinar Schanche, NVE, seksjon for areal og sikring

2 Allmenne, velkjente metoder for å beskytte seg mot farer
Skaff deg kunnskap om hvor farene er og når de kommer (kartlegging, overvåkning, varsling) Hold deg unna farene hvis du kan (arealplanlegging) Beskytt deg best mulig hvis du ikke kan vike unna (sikringstiltak) Ta hensyn til at sikringstiltak aldri er helt sikre (beredskapsplanlegging)

3 Overordnet prinsipp for å begrense risiko ved flom og skred:
Flom, erosjon og skred er naturlige prosesser Riktig arealbruk reduserer faren for skader på naturens premisser St. meld 42 ( ) Tiltak mot flom: ”En fornuftig bruk av flomutsatte områder er et av de viktigste virkemidler for å holde samfunnets sårbarhet for flom på et forsvarlig nivå” Vi må derfor finne balansen i dette krysningspunktet mellom hensynet til vassdragene og hensynet til bosetting og virksomhet langs dem. Men erfaringene er at vi ikke kan kjempe mot naturen, vi må finne ut hvordan vi kan leve med de naturlige prosessene. En rød tråd i anbefalingene: Det viktigste er å ta hensyn til fare for skader i planlegging og utbygging langs vassdragene. Elvene må i utgangspunkt gis rom for sin naturlige utvikling, ved at det ikke blir bygget i områder som kan bli utsatt for fare. Det er verken mulig eller ønskelig å sikre fysisk alle arealer som er flom- og skredutsatt.

4 Fordeling av ansvar og roller i arbeidet for sikkerhet mot flom og skred i Norge
Den enkelte grunneier/utbygger Har ansvaret for at nye bygg og tomter er sikre Har ansvar å sikre sine verdier mot skade Kommunen Har ansvar for å kartlegge farer og ta hensyn til farene ved arealplanlegging og byggetillatelser Har ansvar for lokal beredskapsplanlegging Staten Gir regler og retningslinjer for arealplanlegging, utbygging og beredskap Gir kommunene veiledning Gir uttalelser og innsigelser til planer etter PBL Har ansvar for beredskap regionalt og nasjonalt Gir bistand til kartlegging, varsling og sikring

5 Hva samfunnet anser som akseptabel risiko er et politisk valg
Politisk utfordring: Kostnadene ved forebygging, f.eks. å unnlate å bygge ut ellers attraktive arealer, er ofte store og kommer raskt. Gevinsten kan la vente lenge på seg. Sannsynlighet Grensetilfeller, vurdere ”overkommelige tiltak” Stor Uakseptabel risiko Akseptabel risiko Liten Små Store Konsekvenser

6 Sikkerhetskrav mot naturfarer gitt i teknisk forskrift (TEK), for flom i NVEs retningslinjer

7 Krav til sikkerhet mot skred (TEK § 7-32)
Sikkerhets-klasse Arealbruk, bygg, anlegg Største nominelle årlige sannsynlighet S 1 Små konsekvenser 1/100 S 2 Middels konsekvenser 1/1000 S 3 Store konsekvenser < 1/1000 Fastsettes i det enkelte tilfellet Sikkerhetsklasse 4 (særlig store konsekvenser): 0-risiko (”Byggverk i sikkerhetsklasse 4 skal ikke plasseres i skredfarlig område.) Forslag til høring: Unntak for skredgenererte bølger - overvåkning og beredskap kan erstatte byggeforbud

8 Faregradklasse før utbygging
Krav til sikkerhet mot kvikkleireskred (NVEs retningslinjer) Tiltaksklasse Faregradklasse før utbygging Lav Middels Høy K1: Små tiltak uten tilflytting av mennesker. Ingen negativ påvirkning på stabiliteten. Veiledning ved små inngrep i kvikkleiresoner Faregradevaluering Stabilitetsanalyse: Sikkerhetsfaktor ≥ 1, eller ikke forverring Vanlig kontroll K2: Tiltak av begrenset omfang uten tilflytting av mennesker. Negativ påvirkning på stabiliteten. Sikkerhetsfaktor ≥ 1,4 eller Sikkerhetsfaktor ≥ 1,4 eller forbedring K3: Tiltak som innebærer tilflytting av mennesker. Bygg og anlegg for viktige samfunnsfunksjoner Sikkerhetsfaktor ≥1,4 eller Skjerpet kontroll vesentlig forbedring

9 Krav til forbedring av stabilitet ved utbygging i områder med skredfarlig kvikkleire

10 Sikkerhetskrav i områder med fare for flom (NVEs retningslinjer)
Sikkerhets-klasse Arealbruk, bygg, anlegg Største nominelle årlige sannsynlighet F 1 Mindre garasjer, naust, lagerskur 1/20 F 2 Boliger, hytter, industri, kontor, viktig infrastruktur m.v. 1/200 F 3 Sykehus, beredskaps-institusjoner, kritisk infrastruktur < 1/1000

11 Sikkerhetssone mot erosjon (NVEs retningslinjer)
Sikkerhetssonen kan reduseres når det kan dokumenteres at skråningene ikke er erosjonsutsatt (f.eks. dersom de består av fjell eller de er erosjonssikret).

12 NVEs rolle i arealplanleggingen
NVE bidrar til utvikling av retningslinjer og standarder for planlegging og utbygging i fareområder NVE med bistand fra NGU, NGI og andre kartlegger fareområder på nasjonalt nivå, og kan gi bistand til lokal kartlegging i områder med høg risiko NVE gir veiledning, uttalelser og ev. innsigelser til de enkelte planer Illustrasjon på hvordan vi yter bistand til kommunene i dag, og spiller sammen med andre aktører. Kommunene er ansvarlig for arealplanleggingen innenfor sin kommune. Utbyggere har tilsvarende sitt ansvar når man kommer helt fram til byggesak. Statlige etater, som NVE, skal bistå kommunene. HVA SLAGS BISTAND? faglig, dvs vassdragsfaglig eller skredfaglig, men vinklet mot å få en effektiv og god prosess i arealplanleggingen. Regelverk: For skred er Sikkerhetskrav defineres i TEK. Veiledning: Statens Byggtekniske etat ansvarlig, men også her bidrar NVE med faglige innspill om flom og vassdragsrelaterte skred. Tilsvarende gjelder ikke for flom, så der har NVE utviklet egne retningslinjer. Jf kvikkleire: Retningslinjene utfyller TEK. Det ble også identifisert behov for å utvikle en faglig standard for grunnundersøkelser og stabilitetsberegninger. Her er det mer snakk om en bransjestandard, hvor representanter for fagmiljøet har samarbeidet i en arbeidsgruppe. Tilsvarende ser vi for oss vil være aktuelt for de andre skredtypene. Her vil det nødvendigvis ligge noe utviklingsarbeid, men systematikken tror vi i stor grad kan overføres. Med et utvidet ansvar vil selvsagt volumet på saker øke, flere kommuner med stor behov for bistand. Erfaringsvis vil det være stort behov for veiledning i en introduksjonsfase.

13 NVEs retningslinjer for planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag

14 Innholdet i retningslinjene
Gjelder i utgangspunktet fare knyttet til prosesser i vassdrag. Kan også brukes for utredning av andre faretyper. Gir anbefalte prosedyrer for utredning/dokumentasjon av fare i kommuneplan, reguleringsplan og byggesak. Gir sikkerhetsnivåer mot flom for ulike typer bebyggelse. Gir eksempler på planbestemmelser og retningslinjer som kan ivareta krav til sikkerhet. Vedlegg: Geoteknisk veileder/standarder for stabilitetsutredning i områder med skredfarlig kvikkleire Retningslinjene utfyller MDs veiledere (særlig KU-veilederen) og TEK med tilhørende veileder.

15 Hvordan utrede og ta hensyn til fareområder i arealplanleggingen – generelle anbefalinger
Fareutredninger må skje tidlig i planleggingen. Fareutredningene må være tilstrekkelige til å avgjøre om planen er gjennomførbar. Kommunene må styre arealbruken: Unngå utbygging i fareområder dersom det er mulig, sikring er nest beste alternativ. Der det er aktuelt å bygge til tross for fare: Bestemmelser som ivaretar sikkerheten. Kostnader ved sikringstiltak bør vurderes før plan vedtas Faremomenter kan ligge utenfor planområdet. Dette må sjekkes.

16 Anbefaling om utredning av fare på de ulike plannivåer
Kommuneplan: Hvor kan det være fare for naturskader? Kartlegging av potensielle fareområder. Aktsomhetskart som en del av ROS-analysen Reguleringsplan: Hvor er det fare? Planlagte utbyggingsområder: Faren skal være kartlagt i forhold til aktuelle sikkerhetskrav. Sikringstiltak og kostnader ved sikring bør være utredet. Byggesak: Utbyggingen skal være tilstrekkelig sikker. Søknader om byggetillatelser skal dokumentere at byggegrunnen er tilstrekkelig sikker

17 Kartlegging av fareområder – tilpasset ulike formål
Aktsomhetskart Kommuneplan Faregradskart (faregradsklasser) Faresonekart Reguleringsplan Som vi husker – kartlegging – fundamentalt Kartlegging kan deles inn i oversiktskartlegging/ aktsomhetskart, farekartlegging og risikoklassifisering. Aktsomhetskart angir at det fins et potensial for skred. Som navnet angir skal det gi aktsomhet og lede til videre kartlegging dersom man ønsker å gå inne i de potensielt farlige områdene, f eks med ny utbygging. Farekartlegging avklarer om det er farlig, og som regel med en gradering, her 3 klasser. Bringer inn sannsynligheten for skred, enten kvantitativ eller kvalitativt. Gjennom dette kan man styre ny utbygging ut av soner med for høy faregrad. Så er virkeligheten slik at mange fareområder allerede er utbygd. Da blir det ofte spørsmål om sikringstiltak. Men det fins ikke midler til å sikre alle utsatt områder. Da må man kunne rangere og prioritere. Til det benyttes gjerne en risikoanalyse. Risikoklassifisering. Her 5 klasser. Behovsvurdering -> Prioritering -> Staten bistår med tiltak der det har størst effekt. Dette var et viktig utgangspunkt for NVEs program for sikkerhet mot kvikkleireskred. Også en illustrasjon på Samspill – arbeidsdeling, NGU, NGI og NVE. NB: Dette er EN skredtype og et eksempel på en systematisk tilnærming som kan overføres til andre skredtyper. Virkeligheten er at vi ikke har landsdekning av aktsomhetskart for alle typer skred. På flomsiden ble det valgt en litt annen tilnærming. Man gikk rett på farekart for utvalgte områder der det var kjent at risikoen var høy. Som et verktøy kommunene kunne ta i bruk direkte. Konsekvenskartlegging Risikokart Prioritering av sikringstiltak.

18 Utredning av skred- og flomfare, kommuneplan
Avmerking av kartlagte aktsomhets- og faresoner Vurdering av potensiell fare utenom kartlagte områder. Avklaring av arealbruk i fareutsatte områder. Unngå ny utbygging i fareområder der det er mulig. Kartlagte fareområder og potensielle faresoner avmerkes på plankart. Det gis bestemmelser og retningslinjer som ivaretar sikkerheten

19 Ny plan- og bygningslov gir nytt og bedre virkemiddel:
Hensynssoner

20 Planformål og bestemmelser til kommuneplaner
Fareområder: Avmerkes som hensynssoner (§ 11-8) med bestemmelser som forbyr eller setter vilkår for tiltak og/eller virksomheter Vilkår om regulering Vilkår om gjennomføring av sikringstiltak før utbygging

21 Utredning av skred- og flomfare i reguleringsplan
Identifisering og vurdering av potensielle fareområder dersom dette ikke er gjort i kommuneplanen Farekartlegging (med sannsynlighet/gjentaksintervall ev. sikkerhetsfaktor) for aktuelle byggeområder. Vurdering av aktuelle sikringstiltak for å oppnå tilstrekkelig sikkerhet i forhold til sikkerhetskravene, i og utenfor planområdet. Avklaring av planformål, f.eks. i forhold til muligheter for og kostnader ved sikring. Fareområder avmerkes på plankart. Ved utbygging i områder med uakseptabel fare: Det gis bestemmelser/vilkår som ivaretar sikkerheten

22 Faresonekart Florø

23 Reguleringsplan i kvikkleiresone Eksempel fra Hokksund, Øvre Eiker Ikke tilstrekkelig å vurdere bare området i reguleringsplanen, hele faresonen må vurderes

24 Arealformål og bestemmelser, regulerings- og bebyggelsesplaner
Hensynssoner, jf § 12-6, videreført fra kommuneplanen eller nye Vilkår for bruk av arealer og bygninger, f.eks. sikringstiltak Krav om rekkefølge, f.eks. at sikringstiltak skal være gjennomført før utbygging

25 Dokumentasjon av sikkerhet i byggesak
Kommunen må påse at utbygger dokumenterer at bygget er tilstrekkelig sikkert mot naturfare, jf. pbl. § 68 Nødvendige sikringstiltak på og utenfor tomta må vurderes Gjelder også landbrukstiltak i LNF

26 NB. Krav til sikkerhet også i LNF-områder
NB! Krav til sikkerhet også i LNF-områder. Små tiltak kan utløse store skred.

27 Konsekvenser av klimautviklingen –scenarioer:
Flere vinterflommer Flere regnflommer sensommer-høst Større skader særlig i mindre, bratte, masse-førende elver. Flere flomskred Flere skader som av overvannsflommer Havstigning

28 Eksempel på nedbørsflom. Tromdheim, høsten 2004

29 Hensyn til klimautviklingen i arealplanleggingen
Nødvendig med kartlegging av og økt aktsomhet mot flomfare og masseføring i bekker og mindre elver, særlig i bratte områder Nødvendig å innarbeide planer for håndtering av overvann i byer og tettsteder. Nødvendig å ta hensyn til havstigning

30 Innarbeid sikker håndtering av overvann i arealplaner
Lokal overvannsdisponering (LOD): Fang opp og infiltrer 2. Forsink og fordrøy 3. Sikre trygge overvannsveier

31 Midlere havstigning (cm)
Beregnet middelhavstigning for norske kystbyer i år 2050 og 2100 i forhold til år 2000 ved ulike klimascenarioer. Drange et al (2007) År 2050 År 2100 Land- heving (cm) Midlere havstigning (cm) A2 A1B B1 Bergen 8 23 25 17 73 72 60 Bodø 18 14 15 13 36 54 53 41 Kirkenes 16 30 58 46 Mosjøen 9 10 44 42 Narvik 47 43 Sandnessjøen 22 11 45 32 Svolvær 20 27 63 62 50 Tromsø Trondheim 24 7 48 40 28 Vadsø 19 26 64

32 Arealplanlegging og fareområder - problemstillinger
Hva bør og hva må kreves av dokumentasjon på de ulike plannivåene og i byggesak? Hvem har ansvaret for å ta hensyn til skredfare som følge av skjæringer, fyllinger og andre inngrep? Vil sikringstiltak alltid bety ”friskmelding” av arealer for ny utbygging? I hvilken grad bør en godta beredskapstiltak som erstatning for byggeforbud? Hvilke sikkerhetskrav bør gjelde ved påbygg og fornyelser i fareområder?

33 Noen stikkord om framtida
Praktisere ny PBL, bl.a. ROS-analyse og hensynssoner Revisjon av TEK Revisjon av NVEs retningslinjer 1/2008 Flere og bedre kart om flom- og skredfare Hensyn til klimaendringer og havstigning


Laste ned ppt "Forebygging av naturskader – arealplan som verktøy"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google