Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Forebygging av naturskader – arealplan som verktøy Steinar Schanche, NVE, seksjon for areal og sikring.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Forebygging av naturskader – arealplan som verktøy Steinar Schanche, NVE, seksjon for areal og sikring."— Utskrift av presentasjonen:

1 Forebygging av naturskader – arealplan som verktøy Steinar Schanche, NVE, seksjon for areal og sikring

2 2 Allmenne, velkjente metoder for å beskytte seg mot farer 1.Skaff deg kunnskap om hvor farene er og når de kommer (kartlegging, overvåkning, varsling) 2.Hold deg unna farene hvis du kan (arealplanlegging) 3.Beskytt deg best mulig hvis du ikke kan vike unna (sikringstiltak) 4.Ta hensyn til at sikringstiltak aldri er helt sikre (beredskapsplanlegging)

3 3 Overordnet prinsipp for å begrense risiko ved flom og skred: St. meld 42 ( ) Tiltak mot flom: ”En fornuftig bruk av flomutsatte områder er et av de viktigste virkemidler for å holde samfunnets sårbarhet for flom på et forsvarlig nivå” Flom, erosjon og skred er naturlige prosesser Riktig arealbruk reduserer faren for skader på naturens premisser

4 4 Fordeling av ansvar og roller i arbeidet for sikkerhet mot flom og skred i Norge ■ Den enkelte grunneier/utbygger ■ Har ansvaret for at nye bygg og tomter er sikre ■ Har ansvar å sikre sine verdier mot skade ■ Kommunen ■ Har ansvar for å kartlegge farer og ta hensyn til farene ved arealplanlegging og byggetillatelser ■ Har ansvar for lokal beredskapsplanlegging ■ Staten ■ Gir regler og retningslinjer for arealplanlegging, utbygging og beredskap ■ Gir kommunene veiledning ■ Gir uttalelser og innsigelser til planer etter PBL ■ Har ansvar for beredskap regionalt og nasjonalt ■ Gir bistand til kartlegging, varsling og sikring

5 5 Hva samfunnet anser som akseptabel risiko er et politisk valg Konsekvenser Sannsynlighet Store Små Liten Stor Uakseptabel risiko Akseptabel risiko Grensetilfeller, vurdere ”overkommelige tiltak” Politisk utfordring: Kostnadene ved forebygging, f.eks. å unnlate å bygge ut ellers attraktive arealer, er ofte store og kommer raskt. Gevinsten kan la vente lenge på seg.

6 6 Sikkerhetskrav mot naturfarer gitt i teknisk forskrift (TEK), for flom i NVEs retningslinjer

7 7 Krav til sikkerhet mot skred (TEK § 7-32) Sikkerhets- klasse Arealbruk, bygg, anlegg Største nominelle årlige sannsynlighet S 1 Små konsekvenser 1/100 S 2 Middels konsekvenser 1/1000 S 3 Store konsekvenser < 1/1000 Fastsettes i det enkelte tilfellet Sikkerhetsklasse 4 (særlig store konsekvenser): 0-risiko (”Byggverk i sikkerhetsklasse 4 skal ikke plasseres i skredfarlig område.) Forslag til høring: Unntak for skredgenererte bølger - overvåkning og beredskap kan erstatte byggeforbud

8 8 Tiltaksklasse Faregradklasse før utbygging LavMiddelsHøy K1: Små tiltak uten tilflytting av mennesker. Ingen negativ påvirkning på stabiliteten. Veiledning ved små inngrep i kvikkleiresoner Faregradevaluering Stabilitetsanalyse: Sikkerhetsfaktor ≥ 1,4 eller ikke forverring Vanlig kontroll K2: Tiltak av begrenset omfang uten tilflytting av mennesker. Negativ påvirkning på stabiliteten. Faregradevaluering Stabilitetsanalyse: Sikkerhetsfaktor ≥ 1,4 eller ikke forverring Vanlig kontroll Faregradevaluering Stabilitetsanalyse: Sikkerhetsfaktor ≥ 1,4 eller forbedring Vanlig kontroll Faregradevaluering Stabilitetsanalyse: Sikkerhetsfaktor ≥ 1,4 eller forbedring Vanlig kontroll K3: Tiltak som innebærer tilflytting av mennesker. Bygg og anlegg for viktige samfunnsfunksjoner Faregradevaluering Stabilitetsanalyse: Sikkerhetsfaktor ≥1,4 eller forbedring Skjerpet kontroll Faregradevaluering Stabilitetsanalyse: Sikkerhetsfaktor ≥ 1,4 eller vesentlig forbedring Skjerpet kontroll Faregradevaluering Stabilitetsanalyse: Sikkerhetsfaktor ≥ 1,4 eller vesentlig forbedring Skjerpet kontroll Krav til sikkerhet mot kvikkleireskred (NVEs retningslinjer)

9 9 Krav til forbedring av stabilitet ved utbygging i områder med skredfarlig kvikkleire

10 10 Sikkerhets- klasse Arealbruk, bygg, anlegg Største nominelle årlige sannsynlighet F 1 Mindre garasjer, naust, lagerskur 1/20 F 2 Boliger, hytter, industri, kontor, viktig infrastruktur m.v. 1/200 F 3 Sykehus, beredskaps- institusjoner, kritisk infrastruktur < 1/1000 Sikkerhetskrav i områder med fare for flom (NVEs retningslinjer)

11 11 Sikkerhetssone mot erosjon (NVEs retningslinjer) Sikkerhetssonen kan reduseres når det kan dokumenteres at skråningene ikke er erosjonsutsatt (f.eks. dersom de består av fjell eller de er erosjonssikret).

12 12 NVEs rolle i arealplanleggingen ■ NVE bidrar til utvikling av retningslinjer og standarder for planlegging og utbygging i fareområder ■ NVE med bistand fra NGU, NGI og andre kartlegger fareområder på nasjonalt nivå, og kan gi bistand til lokal kartlegging i områder med høg risiko ■ NVE gir veiledning, uttalelser og ev. innsigelser til de enkelte planer

13 13 NVEs retningslinjer for planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag

14 14 Innholdet i retningslinjene ■ Gjelder i utgangspunktet fare knyttet til prosesser i vassdrag. Kan også brukes for utredning av andre faretyper. ■ Gir anbefalte prosedyrer for utredning/dokumentasjon av fare i kommuneplan, reguleringsplan og byggesak. ■ Gir sikkerhetsnivåer mot flom for ulike typer bebyggelse. ■ Gir eksempler på planbestemmelser og retningslinjer som kan ivareta krav til sikkerhet. ■ Vedlegg: Geoteknisk veileder/standarder for stabilitetsutredning i områder med skredfarlig kvikkleire Retningslinjene utfyller MDs veiledere (særlig KU-veilederen) og TEK med tilhørende veileder.

15 15 Hvordan utrede og ta hensyn til fareområder i arealplanleggingen – generelle anbefalinger ■ Fareutredninger må skje tidlig i planleggingen. ■ Fareutredningene må være tilstrekkelige til å avgjøre om planen er gjennomførbar. ■ Kommunene må styre arealbruken: Unngå utbygging i fareområder dersom det er mulig, sikring er nest beste alternativ. ■ Der det er aktuelt å bygge til tross for fare: Bestemmelser som ivaretar sikkerheten. Kostnader ved sikringstiltak bør vurderes før plan vedtas ■ Faremomenter kan ligge utenfor planområdet. Dette må sjekkes.

16 16 Anbefaling om utredning av fare på de ulike plannivåer ■ Kommuneplan: Hvor kan det være fare for naturskader? Kartlegging av potensielle fareområder. Aktsomhetskart som en del av ROS-analysen ■ Reguleringsplan: Hvor er det fare? Planlagte utbyggingsområder: Faren skal være kartlagt i forhold til aktuelle sikkerhetskrav. Sikringstiltak og kostnader ved sikring bør være utredet. ■ Byggesak: Utbyggingen skal være tilstrekkelig sikker. Søknader om byggetillatelser skal dokumentere at byggegrunnen er tilstrekkelig sikker

17 17 Kartlegging av fareområder – tilpasset ulike formål Konsekvenskartlegging Aktsomhetskart Faresonekart Risikokart Prioritering av sikringstiltak. Kommuneplan Reguleringsplan Faregradskart (faregradsklasser)

18 18 Utredning av skred- og flomfare, kommuneplan Avmerking av kartlagte aktsomhets- og faresoner Vurdering av potensiell fare utenom kartlagte områder. Avklaring av arealbruk i fareutsatte områder. Unngå ny utbygging i fareområder der det er mulig. Kartlagte fareområder og potensielle faresoner avmerkes på plankart. Det gis bestemmelser og retningslinjer som ivaretar sikkerheten

19 19 Ny plan- og bygningslov gir nytt og bedre virkemiddel: Hensynssoner

20 20 Planformål og bestemmelser til kommuneplaner ■ Fareområder: Avmerkes som hensynssoner (§ 11-8) med bestemmelser som forbyr eller setter vilkår for tiltak og/eller virksomheter Vilkår om regulering Vilkår om gjennomføring av sikringstiltak før utbygging

21 21 Utredning av skred- og flomfare i reguleringsplan Identifisering og vurdering av potensielle fareområder dersom dette ikke er gjort i kommuneplanen Farekartlegging (med sannsynlighet/gjentaksintervall ev. sikkerhetsfaktor) for aktuelle byggeområder. Vurdering av aktuelle sikringstiltak for å oppnå tilstrekkelig sikkerhet i forhold til sikkerhetskravene, i og utenfor planområdet. Avklaring av planformål, f.eks. i forhold til muligheter for og kostnader ved sikring. Fareområder avmerkes på plankart. Ved utbygging i områder med uakseptabel fare: Det gis bestemmelser/vilkår som ivaretar sikkerheten

22 22 Faresonekart Florø

23 23 Reguleringsplan i kvikkleiresone Eksempel fra Hokksund, Øvre Eiker Ikke tilstrekkelig å vurdere bare området i reguleringsplanen, hele faresonen må vurderes

24 24 Arealformål og bestemmelser, regulerings- og bebyggelsesplaner ■ Hensynssoner, jf § 12-6, videreført fra kommuneplanen eller nye ■ Vilkår for bruk av arealer og bygninger, f.eks. sikringstiltak ■ Krav om rekkefølge, f.eks. at sikringstiltak skal være gjennomført før utbygging

25 25 Dokumentasjon av sikkerhet i byggesak ■ Kommunen må påse at utbygger dokumenterer at bygget er tilstrekkelig sikkert mot naturfare, jf. pbl. § 68 ■ Nødvendige sikringstiltak på og utenfor tomta må vurderes ■ Gjelder også landbrukstiltak i LNF

26 26 NB! Krav til sikkerhet også i LNF-områder. Små tiltak kan utløse store skred.

27 27 Konsekvenser av klimautviklingen – scenarioer: ■ Flere vinterflommer ■ Flere regnflommer sensommer-høst ■ Større skader særlig i mindre, bratte, masse- førende elver. Flere flomskred ■ Flere skader som av overvannsflommer ■ Havstigning

28 28 Eksempel på nedbørsflom. Tromdheim, høsten 2004

29 29 Hensyn til klimautviklingen i arealplanleggingen ■ Nødvendig med kartlegging av og økt aktsomhet mot flomfare og masseføring i bekker og mindre elver, særlig i bratte områder ■ Nødvendig å innarbeide planer for håndtering av overvann i byer og tettsteder. ■ Nødvendig å ta hensyn til havstigning

30 30 Innarbeid sikker håndtering av overvann i arealplaner Lokal overvannsdisponering (LOD): 1.Fang opp og infiltrer 2.Forsink og fordrøy 3. Sikre trygge overvannsveier

31 31 Beregnet middelhavstigning for norske kystbyer i år 2050 og 2100 i forhold til år 2000 ved ulike klimascenarioer. Drange et al (2007) År 2050År 2100 Land- heving (cm) Midlere havstigning (cm) Land- heving (cm) Midlere havstigning (cm) A2A1BB1A2A1BB1 Bergen Bodø Kirkenes Mosjøen Narvik Sandnessjøen Svolvær Tromsø Trondheim Vadsø

32 32 Arealplanlegging og fareområder - problemstillinger ■ Hva bør og hva må kreves av dokumentasjon på de ulike plannivåene og i byggesak? ■ Hvem har ansvaret for å ta hensyn til skredfare som følge av skjæringer, fyllinger og andre inngrep? ■ Vil sikringstiltak alltid bety ”friskmelding” av arealer for ny utbygging? ■ I hvilken grad bør en godta beredskapstiltak som erstatning for byggeforbud? ■ Hvilke sikkerhetskrav bør gjelde ved påbygg og fornyelser i fareområder?

33 33 Noen stikkord om framtida ■ Praktisere ny PBL, bl.a. ROS-analyse og hensynssoner ■ Revisjon av TEK ■ Revisjon av NVEs retningslinjer 1/2008 ■ Flere og bedre kart om flom- og skredfare ■ Hensyn til klimaendringer og havstigning


Laste ned ppt "Forebygging av naturskader – arealplan som verktøy Steinar Schanche, NVE, seksjon for areal og sikring."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google