Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Naturpåkjenninger og konstruksjonssikkerhet

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Naturpåkjenninger og konstruksjonssikkerhet"— Utskrift av presentasjonen:

1 Naturpåkjenninger og konstruksjonssikkerhet

2 Endringer og utvidelser i forskrift pga.
Anbefalinger fra Ålesundutvalget Skred og flom behandlet ulikt i TEK97 Ny kunnskap om klimapåvirkning Innføring av Eurokoder Behov for presiseringer Kap. 7 Kap. 10 TEK10 Årsaken til endringene i forskriften er først og fremst: Anbefalinger fra Ålesundutvalget Naturpåkjenningene skred og flom har vært ulikt behandlet i forskriften Vi har fått ny kunnskap om klimapåvirkning Det er innført nye Eurokoder Det har også vært et behov for å gjøre noen presiseringer.

3 Regulering i pbl (videreføring av tidligere § 68 med presiseringer)
”Tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold”, pbl § 28-1 Planmyndigheten ROS-analyser for planområder hensynssoner – for eksempel fareområde, pbl §§ 4-3, 11-8 og 12-6 Dept. kan gi forskrift om muligheter for bygging på visse vilkår i særlig utsatte områder, pbl § 28-1 Tiltakshavers ansvar at krav til sikkerhet mv. er oppfylt, pbl § 29-5 Hensyn til lokale klimaforhold for å oppnå ”forsvarlig og tilsiktet levetid”, pbl § 29-5 § 28-1 § 29-5 PBL Pbl § 28-1 Byggegrunn, miljøforhold mv. Tidligere § 68 om byggegrunn og miljøforhold er videreført med noen presiseringer. Bestemmelsen sikrer at eiendom som kan være utsatt for fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold ikke blir bebygget uten forsvarlige sikringstiltak. Det presiseres i lovens § 28-1 at kravene til sikkerhet også gjelder i forhold til byggegrunn som kan bli usikker som følge av inngrep som selve byggetiltaket fører med seg. Dette er en oppfølging av Ålesundutvalgets anbefalinger. Ved utarbeidelse av planer skal planmyndigheten påse at det gjennomføres en risiko- og sårbarhetsanalyse for å vise om planområdet er egnet for utbygging, jf. lovens § 4-3. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone. Det er tiltakshavers ansvar at krav til sikkerhet mv. er oppfylt, pbl § Det er dermed også tiltakshaver som har ansvaret for å skaffe dokumentasjon for at byggegrunnen har tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller ulempe. Dette innebærer også at tiltakshaver i utgangspunktet må bære den økonomiske byrden ved innhenting av rådgivende uttalelser. Pbl § 28-1 åpner for at det i forskrift åpnes for at kommunen kan tillate bygging i fareområder på visse vilkår i særlig utsatte områder, jf. byggteknisk forskrift § 7-4 Sikkerhet mot skred. Unntak for flodbølge som skyldes fjellskred. Pbl. § 29-5 Tekniske krav presiserer viktigheten av å ta hensyn til geografiske forskjeller og klimatiske forhold på stedet ved prosjektering og utførelse av byggverk. Dette gjelder alle tekniske forhold ved byggverket.

4 Krav i forskriften Kap. 7 Kap. 10
Naturpåkjenninger vi vanligvis tar hensyn til ved plassering av byggverket og ev. sikringstiltak Skred, flom og stormflo, erosjon Kap. 10 Naturpåkjenninger vi vanligvis dimensjonerer byggverket mot Snø, vind, jordskjelv Kap. 7 Kap. 10 TEK10

5 Sikkerhet mot naturpåkjenninger
Kapittel 7 Sikkerhet mot naturpåkjenninger

6 Sikkerhet mot naturpåkjenninger
§ 7-1 Generelle krav om sikkerhet mot naturpåkjenninger § 7-2 Sikkerhet mot flom og stormflo § 7-3 Sikkerhet mot skred § 7-4 Sikkerhet mot skred. Unntak for flodbølge som skyldes fjellskred. Kap. 7 TEK10

7 § 7-1. Generelle krav om sikkerhet mot naturpåkjenninger
(1) Byggverk skal plasseres, prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet mot skade eller vesentlig ulempe fra naturpåkjenninger. (2) Tiltak skal prosjekteres og utføres slik at byggverk, byggegrunn og tilstøtende terreng ikke utsettes for fare for skade eller vesentlig ulempe som følge av tiltaket. § 7-1 TEK10 Annet ledd er bl.a. en følge av ”Ålesundutvalgets” anbefalinger.

8 § 7-2. Sikkerhet mot flom og stormflo
Ny bestemmelse om flom I samsvar med NVEs retningslinjer for arealbruk i flomutsatte områder Ny bestemmelse om stormflo Samme sikkerhetsnivå som for flom § 7-2 TEK10 Foto: Morten Hval / NTB / SCANPIX § 7-2 Sikkerhet mot flom og stormflo Bestemmelsen er ny. Sikkerhetsnivået for flom som var gitt i NVEs Retningslinjer nr. 1/2008 Planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag er videreført, men nå som en egen bestemmelse i byggteknisk forskrift. Det innebærer i realiteten ingen endring av tidligere praksis. I veiledningen til TEK97 ble det henvist til disse retningslinjene. Naturhendelsene skred og flom bør behandles på nivåmessig samme måte i forskriften. Dette forenkler regelverket ved at bestemmelsene om plassering av bygninger i forhold til naturpåkjenninger som skred og flom er samlet i en forskrift. Veiledingen til TEK10 henviser til de nye retningslinjene fra NVE ”Flaum- og skredfare i arealplanar” ( nr. 2/2011). De erstatter NVEs retningslinjer nr. 1/2008. Byggverk hvor konsekvensen av flom er særlig stor, skal ikke plasseres i flomutsatt område. Bestemmelsen om flom omfatter også stormflo. Det betyr at de samme sikkerhetsnivåene gjelder. Når det gjelder oversvømmelser fra bølger omfattes dette av det generelle kravet om sikkerhet mot naturpåkjenninger i § 7-1. I § 7-2 er det også presisert at byggverk skal plasseres eller sikres slik at det ikke oppstår skade ved erosjon. Foto: Morten Hval / NTB / SCANPIX

9 § 7-2. Sikkerhet mot flom og stormflo
Akseptabelt sikkerhetsnivå for flom Særlig stor konsekvens: Byggverket skal ikke plasseres i flomutsatt område. Tabellen gjelder også for stormflo. Byggverk skal plasseres eller sikres for å hindre skade ved erosjon. § 7-2 TEK10 Sikkerhetsklasse for flom Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet F1 liten 1/20 F2 middels 1/200 F3 stor 1/1000 § 7-2 Sikkerhet mot flom og stormflo Flom vil normalt ha en relativt langsom utvikling. Primært sikring av materielle verdier. Bebyggelse må plasseres sikkert med hensyn til flom og stormflo. Det defineres tre sikkerhetsklasser for flom, inndelt etter konsekvens og største nominelle årlige sannsynlighet. Tilfredsstillende sikkerhet mot flom er angitt som nominell årlig sannsynlighet for flom i tabellen. Med flom menes her saktevoksende flom som ikke medfører fare for tap av liv. Der det er fare for liv (hurtigvoksende flom av typen flomskred) fastsettes sikkerhetsklasse som for skred, jf. § 7-3. Bebyggelse kan plasseres i områder der sannsynligheten for flom er større enn minstekravet i forskriften. Forutsetningen er at det gjennomføres risikoreduserende tiltak som reduserer sannsynligheten for eller konsekvensen av flomvann mot bebyggelsen til det nivå som er angitt i forskriften. Retningsgivende eksempler på byggverk som kommer inn under de ulike sikkerhetsklasser for flom er angitt i veiledningen til byggteknisk forskrift. Sikkerhetsnivåene for flom gjelder tilsvarende for stormflo.

10 § 7-3. Sikkerhet mot skred Akseptabelt sikkerhetsnivå for skred
Særlig stor konsekvens: Byggverket skal ikke plasseres i skredutsatt område. § 7-3 TEK10 Sikkerhetsklasse for skred Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet S1 liten 1/100 S2 middels 1/1000 S3 stor 1/5000 § 7-3 Sikkerhet mot skred Hurtigutviklende. Personsikkerhet av vesentlig betydning, dvs. må være lavere sannsynligheter enn for flom. Største nominelle årlige sannsynlighet for skred i sikkerhetsklasse 3 er endret til 1/5000. Skille mellom sikkerhetsklassene 2 og 3 for skred har tidligere vært uklar. I TEK97 er kravet at største nominelle årlige sannsynlighet for skred for byggverk i sikkerhetsklasse 3 skal være lavere enn 10 -3, dvs sjeldnere enn en gang i løpet av 1000 år. Sikkerhetsnivået skulle fastsettes i det enkelte tilfelle. Det har vært et ønske om å gjøre denne sikkerhetsklassen tydeligere. Nominell årlig sannsynlighet for skred for sikkerhetsklasse 3 er derfor endret til 1/ Dette markerer at bygninger i denne klassen skal være betydelig sikrere enn i sikkerhetsklasse 2. Normtallene er nominelle sannsynligheter som det uansett vil være knyttet usikkerhet til i den praktiske vurderingen. Retningsgivende eksempler på byggverk som kommer inn under de ulike sikkerhetsklasser for skred er angitt i veiledningen til byggteknisk forskrift. Byggverk hvor konsekvensen av skred, herunder sekundærvirkninger av skred, er særlig stor, skal ikke plasseres i skredfarlig område.

11 Eksempel – skred Bygging av enebolig 1. Fastsett sikkerhetsklasse
Veiledningen til TEK10: Små hus plasseres i sikkerhetsklasse S2 2. Sjekk faresonekartet Ligger tomta utenfor områder hvor sannsynligheten for skred er > 1/1000? Alternativt: Utføre sikringstiltak Sannsynlighet mindre eller lik 1/1000 er OK. Hvis faresonekart mangler: Ved mistanke om fare: Kontakt fagkyndig bistand Skred: Det fins tre typer kart som brukes i forbindelse med arealplanlegging og byggesaksbehandling: Aktsomhetskart: Betyr potensiell fare, sjekk nærmere Faresonekart: Faregrad gitt med sannsynlighet som i TEK10 Faregradskart-kvikkleire: Viser områder der det er registrert større skredfarlige kvikkleiresoner, sjekk nærmere

12 § 7-4. Sikkerhet mot skred. Unntak for flodbølge som skyldes fjellskred
Viderefører ny bestemmelse som trådte i kraft 3. sept 2009 Åpner for å tillate utbygging selv om krav til materiell sikkerhet ikke er oppfylt Vilkår for å tillate bygging § 7-4 TEK10 § 7-4 Sikkerhet mot skred. Unntak for flodbølge som skyldes fjellskred Områdene lang Storfjorden i Møre og Romsdal trues av skader og ødeleggelser som følge av muligheten for fjellskred med påfølgende flodbølge. Utgangspunktet for bestemmelsen i § 7-4 er situasjonen i Storfjorden. § 7-4 viderefører ny bestemmelse som trådte i kraft 3. september 2009. Bestemmelsen åpner for å tillate utbygging på visse vilkår i områder hvor det er fare for flodbølger som skyldes fjellskred selv om kravene til materiell sikkerhet i § 7-3 ikke er oppfylt. En ufravikelig forutsetning for å kunne bygge etter denne bestemmelsen er at forsvarlige systemer for varsling og evakuering er på plass slik at liv ikke går tapt. For at bygging skal kunne tillates, er det også satt vilkår om at utbyggingen er avgjørende for utviklingen av samfunnet, at det ikke finnes andre hensiktsmessige og sikre alternative areal for utbygging, sikringstiltak er utredet og at utbyggingen er avklart i plan. Det vil fortsatt være noen begrensninger for hvilke typer byggverk som kan oppføres. For eksempel er det ikke mulig å bygge barnehager, sykehjem eller omsorgsboliger, dette fordi konsekvensene av en skredhendelse vil være særlig stor. Sykehus, brannvesen, politistasjoner og andre bygninger som må fungere i beredskapssituasjoner vil heller ikke tillates oppført. Av miljøhensyn er det heller ikke tillatt å bygge tankanlegg for lagring/omsetting av drivstoff.

13 Flom og skred NVE har overordnet ansvar for kartlegging og informasjon
Flom (vassdrag) Flomsonekart Skred (fra ) Skrednett.no (NVE) Nasjonal skreddatabase (NGU) Hvor finnes data?

14 Konstruksjonssikkerhet
Kapittel 10 Konstruksjonssikkerhet

15 § 10-2. Konstruksjonssikkerhet
(1) Materialer og produkter i byggverk skal ha slike egenskaper at grunnleggende krav til byggverkets mekaniske motstandsevne og stabilitet blir tilfredsstilt. (2) Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet mot brudd og tilstrekkelig stivhet og stabilitet for laster som kan oppstå under forutsatt bruk. Kravet gjelder byggverk under utførelse og i endelig tilstand. § 10-2 TEK10 Bestemmelsen er i prinsippet en videreføring av TEK97 §§ 7-3, 7-31 og 7-33. I rapporten fra Ålesundutvalget kommer utvalget med flere anbefalinger. § 10-2 tar hensyn til flere av utvalgets anbefalinger. Bestemmelsen setter krav til at byggverk skal prosjekteres og utføres slik at de har tilfredsstillende sikkerhet mot brudd og tilstrekkelig stivhet og stabilitet for de laster som kan oppstå under den forutsatte bruk. Slik bestemmelsen er formulert inngår også krav til at stabilitet i høye utsprengte terrenginngrep må vurderes. Dette følger av kravet til tilstrekkelig stabilitet, som gjelder både under utførelse og i endelig tilstand.

16 § 10-2. Konstruksjonssikkerhet
(3) Grunnleggende krav til byggverkets mekaniske motstandsevne og stabilitet, herunder grunnforhold og sikringstiltak under utførelse og i endelig tilstand, kan oppfylles ved prosjektering av konstruksjoner etter Norsk Standard NS-EN 1990 Eurokode: Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner og underliggende standarder i serien NS-EN 1991 til NS-EN 1999, med tilhørende nasjonale tillegg. § 10-2 TEK10 Hjemmel til bruk av standarder er gitt generelt i forskriftens § 2-2 Verifikasjon av ytelser, som er en videreføring av TEK97 § 6-1. Forskriftens krav er oppfylt dersom det brukes metoder og utførelse etter Norsk Standard. Bygningsmyndigheten kan likevel ikke kreve at det brukes Norsk Standard. Dette prinsippet har i Norge vært lagt til grunn siden 1965 og er i tråd med EUs ”ny metode direktiver”. Prosjekteringsstandardene står i en særstilling. Konstruksjonssikkerhet er det eneste kravområdet hvor det i forskrift refereres til ytelser gitt i Norsk Standard. Korrekt bruk av prosjekteringsstandardene gir samlet det nivået som tilsvarer det sikkerhetsnivået som er akseptert av myndighetene. TEK97 § 7-31 om pålitelighetsklasser videreføres ikke direkte i forskriften, men dekkes ved at det i forskriften henvises til standard. Bestemmelsen åpner for at det kan anvendes andre metoder enn prosjektering etter Norsk Standard dersom det verifiseres at de grunnleggende kravene til byggverkets mekanisk motstandsevne og stabilitet vil bli tilfredsstilt, med tilsvarende sikkerhet som den som oppnås ved bruk av Norsk Standard. Slik verifisering vil være svært krevende og i de fleste tilfeller vil derfor prosjektering etter Norsk Standard være eneste reelle alternativ.

17 Eurokoder Eurokodene gir felles europeiske prosjekteringsregler, men
Områder som sikkerhet, bestandighet, ressursbruk innenfor byggevirksomheten og klimatiske og geografiske forhold, er nasjonale anliggende. Derfor lages det egne nasjonale tillegg til hver av eurokodene. Europa har nå innført en ny generasjon av felleseuropeiske prosjekteringsstandarder for konstruksjoner, Eurokoder. Eurokodene har nasjonale tillegg som angir nasjonalt bestemte parametre som ivaretar ønsket sikkerhetsnivå i Norge. Eurokodene med nasjonale tillegg er fastsatt som Norsk Standard (NS-EN) og erstattet de tidligere nasjonale standardene fra april 2010. Sammenhengen mellom standarder og forskrifter er videreført. Eurokodene er imidlertid langt mer omfattende enn de prosjekteringsstandardene vi er vant med.

18 10 Eurokoder Eurokode 1990 for pålitelighet og Eurokode 1 (1991) til Eurokode 9 (1999) for laster og ulike konstruksjonsmaterialer. Hver Eurokode, med unntak av 1990, er igjen inndelt i flere underdeler. Alle har en underdel for ”allmenne regler og regler for bygninger” og en for ”brannteknisk dimensjonering”. I tillegg er det underdeler knyttet til ulike byggverkstyper som broer, siloer og beholdere, tårn og master. Bildet viser overordnet hva Eurokodene inneholder. Eurokodene for de ulike konstruksjonsmaterialene vil ikke gi større endringer i utnyttelsen av konstruksjonsmaterialene generelt, men i enkelte tilfeller kan endringene være betydelige.

19 Sammenstilling; Norsk Standard og Eurokoder
Kilde: Steinar Leivestad, Standard Norge


Laste ned ppt "Naturpåkjenninger og konstruksjonssikkerhet"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google