Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Bosetting av flyktninger – det er i kommunene det skjer! Helge Eide, KS Akershus strategikonferanse 11.2.2016.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Bosetting av flyktninger – det er i kommunene det skjer! Helge Eide, KS Akershus strategikonferanse 11.2.2016."— Utskrift av presentasjonen:

1 Bosetting av flyktninger – det er i kommunene det skjer! Helge Eide, KS Akershus strategikonferanse

2

3 Ankomster: Bildet fra november 2015 og januar 16 november Statsborg. Uke 44 Uke 45 Uke 46 Total Afghanistan Syria Irak Iran Statsløs Andre land Uke 1 Uke 2 Uke 3 7. Total Syria Afghanistan Irak Eritrea Somalia Andre land393145

4

5 Asylmottak 4. jan Mottak i 184 kommuner, 105 driftsoperatører 110 ordinære 11 transit 99 akuttmottak 10 transitt enslige mindreårige 35 ordinære enslige mindreårige _______________________ 28 enheter for ensl.mindreårige 4 forsterkede avdelinger Total: plasser beboere + Ca plasser i omsorgssentre

6 Asylmottak i Akershus KommuneAntall plasser Ås200 Asker176 (2 stk) Bærum530 Skedsmo182 KommuneAntall plasser Hurdal342 (2 stk) Vestby400 Eidsvold240 KommuneAntall plasser Hurdal135 Nye tildelinger ordinærMidl. akuttinnkvarteringOrdinære og transitt Kilde: UDI

7 Beboere i mottak 7 Kilde: UDI

8 Bosetningsklare i mottak – des 2014 og 2015 KategoriAntall Antall Bosetningsklare totalt Bosetningsklare EM Lengeventende totalt Lengeventende EM68256 Kilde: IMDi

9 flyktninger bosatt i 2015

10 Utfordringer -Boliger Husbankens virkemidler må fortsatt styrkes -Oppbygging av tjenesteapparat - Ansatte – tilgjengelighet på kvalifisert personell - Lokaler -Rask rekruttering til arbeidsliv -Ikke alle må inn på introduksjonsprogram KS budskap: Forutsetninger for økt antall bosatte - Bedre kvalifisering gjennom NAV - Yrkestesting og fagarbeideropplæring må styrkes.

11 Den største utfordringen i 2016 Mer enn 5200 enslige mindreårige søkte asyl i Norge i Hvordan bosette 4400 enslige mindreårige innenfor dagens økonomi Usikkerhet mht bosetting av enslige mindreårige Fortsatt 80% refusjon Hvilke tilbud kan kommunene gi?

12 Enslige mindreårige 2014 og : : 5 296

13 Enslige mindreårige, tall 2015 Anmodning: 741. Bosetting: 645 Vedtak: 691 Ankomster 2015: Anmodning : 4622 Vedtak 1950 Antall med opphold i asylmottak, år: 406 Antall med opphold i omsorgssenter under 15år: 149

14 Vedtak/anmodning: Totalt: 94 % Enslige mindreårige: 49 %

15 Hvorfor? «Nesodden kommune imøtekommer statens anmodning om mottak av flyktninger i 2016 og dekker merkostnader ved bruk av fond. I 2017 kan Nesodden kommune bare imøtekomme statens anmodning dersom staten gir en kompensasjon som svarer til de reelle kostnadene for kommunen.

16 HVEM ER DE? Gutt 17 år fra Afghanistan 2015:Afghanistan(3400), Syria(537), Etiopia(144), Somalia(144), 80% år 20% under 15, flest

17 HVORDAN BOR DE? Enklere tiltak som dekkes av tilskuddene Hybel med oppfølging / støttekontakt Hybel Bofellesskap Fosterhjem (de yngste) Tiltak ut over egenandelen med 80 % refusjon Forsterket fosterhjem Bofellesskap med heldøgns bemanning

18 Enslige mindreårige - finansiering Høsten 2013: fra 100 til 80 % refusjon av b.v utg! Ca 90 kommuner tapte 240 mill kroner i Stortinget des.2013: fortsatt 80% refusjon, men halvparten av reduksjonen (120 mill) inn i e.m tilskuddet Kommuner som tapte pr person under barnevernet fikk ekstra i tilskudd for alle. Ytterligere i særskilt stimuleringstilskudd kr

19 EKS: Bofellesskap med heldøgns bemanning Vanlig turnus Medlever ordningen Totale utgifter egenandel: = tidligere ref: Nåværende ref: Ekstra utgift – * = /barn/år * ekstra i em tilskudd

20 TILSKUDD TIL KOMMUNEN Integreringstilskudd gj.sn i 5 år: Tilskudd til enslige mindreårige t.om 20 år: Refusjon av barnevernsutgifter: 80 % refusjon (ut over egenandel på ) 2016: Motivasjonsstilskudd pr bosatt RESULTATER BEREGNINGSUTVALGET 2014: Gap mellom tilskudd og samlede utgifter i i 2014

21 Ulike modeller for finansiering av enslige mindreårige «5. Gjennomgå refusjonsordningen for barnevernstiltak i samråd med KS raskt, herunder se på alternative finansieringsordninger for kommunene som en stykkprismodell, og legge dette frem for Stortinget» – -integreringsforliket desember 2015; Ap, H, FrP, Sp, KrF, V

22 Avveininger ModellRask bosetting Forutsigbar- het for tiltak Kostnads- effektivitet Admini- strasjon Dagens refusjonsordning-00- Høy stykkprisfinansiering/ begrenset toppfinansiering --++ Mindre stykkprisfinansiering/større toppfinansiering -0+0 Stykkprisfinansering med grunntilskudd og liten toppfinansiering -0++ Refusjonsordning med kostnadstak pr tiltak ++0- Stykkprisfinansering, gradert sats over/under 15 år Refusjonsordning – 100 pst under 15 år, lavere sats over 0+--

23 Innstilling Det sikreste tiltaket for å oppnå rask og nødvendig økning av bosettingen av enslige mindreårige asylsøkere (EMA) i kommunene er fullfinansiering av kommunenes utgifter Kan ikke anbefale en generell omlegging til stykkprisfinansiering av bosetting av enslige mindreårige asylsøkere for alle kommuner Innenfor gjeldende bevilgning til refusjonsordningen for barnevernstiltak og det særskilte tilskuddet til bosetting av EMA bør innføres 100 pst refusjon av barnevernstiltak, med kostnadstak pr tiltak Det etableres en prøveordning fra 2016 hvor interesserte kommuner kan motta en stykkprisfinansiering av EMA til erstatning for refusjonsordning og det særskilte tilskuddet Finansieringen av EMA i barnevernets ansvar (under 15 år) bør være like god når bosetting skjer i kommunene som når BUF-etat har ansvaret for barna.

24 Mange utfordringer og stor usikkerhet om ankomster fremover Kommunene har vist at de kan ta utfordringen: -Bosatt over i 2015 Vedtak for 2016: (pr.8.2) Stort engasjement i folket Norge best resultater i integreringsarbeidet sammenlignet med nabolandene!! Ny undersøkelse viser at 3 av 4 enslige mindreårige er i arbeid eller utdanning. Den store innsatsen fra kommunene virker!

25 Endringer i utlendingsloven (Innstramminger – II) – konsekvenser for integrering Endring i rett til beskyttelse – Skille mellom «konvensjonsflyktning» og personer med subsidiær beskyttelse – Innføring midlertidig beskyttelse – Fornyet vurdering av beskyttelsesbehov for EMA ved fylte 18 år – Risiko for langvarig avhengighet av sosialhjelp – Uklare plikter for kommunene, svekket integrering – Svekket integrering, svakt faktabelegg for begrunnelse («ankerbarn») Hva?Hvorfor?

26 Endringer i utlendingsloven (Innstramminger – II) – konsekvenser for integrering Familiegjenforening – Utvidet underholdskrav, økt krav til tid i arbeid/utdanning (4 år) Krav til permanent oppholdstillatelse – Krav til avsluttende, bestått prøve i norsk/samfunnsfag + selvforsørgelse – Plikt til opplæring i norsk og samfunnsfag for personer år – Usikkerhet for egen familie svekker integreringsresultat – Mulig positiv insentivordning, men fare for opphopning av de som ikke klarer det? Forutsetter statlig finansiering – Forutsetter statlig finansiering Hva?Hvorfor?

27 Sammenligning KS - IMDI – Skille mellom «konvensjonsflyktning» og personer med subsidiær beskyttelse – Innføring midlertidig beskyttelse – Fornyet vurdering av beskyttelsesbehov for EMA ved fylte 18 år – Utvidet underholdskrav, økt krav til tid i arbeid/utdanning (4 år) – Krav til avsluttende, bestått prøve i norsk/samfunnsfag + selvforsørgelse – Plikt til opplæring i norsk og samfunnsfag for personer år -Kommuner vil si nei til bosetting av personer med ektefelle/barn i hjemlandet – Svekket integrering, svekket motivasjon i kommunene, fare for langvarige opphold i asylmottak – Sannsynlig brudd på FNs barnekonvensjon, økt risiko for psykiske helseplager, kan gi negativ effekt inn i arbeid og utdanning – «Uproposjonal negativ effekt på de mest sårbare grupper», svekkede resultater i integrering, negative økonomiske effekter for kommunene – uheldig dersom kommunale forskjeller i kvalifisering- og tjenestetilbud kan hindre enkeltindivider i å oppnå permanent oppholds-tillatelse og statsborgerskap. – Kan bidra til økt samfunnsdeltakelse og selvhjulpenhet, økte kompensasjonskrav fra kommunene

28 Avtale om bosetting og etablering/avvikling av asylmottak Parter: KS og Departementene Hvorfor avtale: Sikre bosetting av flyktninger som har fått opphold. Kommunal innflytelse og gode rutiner ved etablering av mottak. Forutsetning for KS `rolle: -Frivillighet for kommunene i bosettingsarbeidet -Gode rammebetingelser

29 Helge Eide Tlf


Laste ned ppt "Bosetting av flyktninger – det er i kommunene det skjer! Helge Eide, KS Akershus strategikonferanse 11.2.2016."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google