Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Rammebetingelser på flyktningfeltet Spesialrådgiver Nina Gran, KS.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Rammebetingelser på flyktningfeltet Spesialrådgiver Nina Gran, KS."— Utskrift av presentasjonen:

1 Rammebetingelser på flyktningfeltet Spesialrådgiver Nina Gran, KS

2 KS Konsultasjoner Integreringstilskuddet 2009 Tilskudd 2009: År 1: (barn ) År 2: År 3: År 4: År 5: (barn )

3 KS Konsultasjoner Integreringstilskuddet Tildeles de 3 første årene for familiegjenforente til personer med opphold på humanitært grunnleg. Over 5 år for familiegjenforente til personer med politisk opphold

4 KS Konsultasjoner Tildeling av integreringstilskuddet ÅR 1: etter krav til IMDi År 2-5: automatisk etter registrering i folkeregisteret VED FLYTTING fraflyttingskom.tilflyttingskom 1. kvart1/87/8 |2.kvart3/85/8 3.kvart5/83/8 4.kvart7/81/8 Hvis personer bosettes 2. halvår og flytter innen utgangen av året, deles tilskuddet 50/50

5 KS Konsultasjoner Utvikling av Integreringstilskuddet 1991: : : : : ( barn) 2007: ( barn) 2008: ( barn) : ( barn)

6 KS Konsultasjoner Beregningsutvalget Skal kartlegge alle utgifter kommunene har til bosetting, integrering de første 5 årene, og årlige utgifter til voksenopplæring. Resultatene skal være et grunnlag for å vurdere neste års størrelse på integreringstilskuddet. 4 personer fra staten 4 personer KS/kommuner Årlig undersøkelse i kommuner mellom 35-40% av målgruppa

7 KS Konsultasjoner Integreringstilskuddet : Kartlegger Sosialhjelp Introduksjonsstønad Administrasjon og integreringstiltak Helseutgifter (stipuleres)

8 KS Konsultasjoner Utgifter under integreringstilskuddet

9 KS Konsultasjoner Kommunenes utgiftsområder

10 KS Konsultasjoner Introduksjonsstønad og sosialhjelp

11 KS Konsultasjoner Utgifter og tilskudd

12 KS Konsultasjoner Grunnskolen Tilskudd til grunnskoleopplæring ligger i kommunenes rammetilskudd Fram til 2005 var det et eget tilskudd til elever i grunnskolen: ekstra norsk, tospråklig undervsining og morsmål. Skulle idekke 90% a utgiftene. I realiteten dekket det 30 – 50 % etter hvert, pga at tilskuddet ikke ble økt med kostnadsutviklingen. Dette er nå lagt inn i rammen.

13 KS Konsultasjoner Tilskudd til å dekke egenandel til ekstra norsk og morsmål Kr pr barn i grunnskolealder Tildeles over samme periode som integreringstilskuddet utløses.

14 KS Konsultasjoner Ekstra engangstilskudd til personer over 60 år Kr utbetales for alle som har fylt 60 år ved bosetting. Utbetales samtidig med 1 års integreringstilskudd

15 KS Konsultasjoner Bosetting av personer med kjente funksjonshemminger Tilskudd 1 Satsen for engangstilskuddet ved bosetting av personer med kjente funksjonshemminger opprettholdes på kr Tilskudd 2: Ut over dette kan det søkes om tilskudd til ressurskrevende brukere på til inntil kr per år i inntil 5 år. NB: Kan også søkes for personer med atferdsproblemer Dette bør være godkjent før bosetting. Tilskudd til ressurskrevende brukere: 85% av utgifter utover

16 KS Konsultasjoner Tilskuddsordninger ved bosetting av enslige mindreårige Integreringstilskudd: Enslig mindreårig tilskudd pr år inntil det året en fyller 20 År en utbetales etter oppholdstid i kommunen. (ikke som ved integreringstilskuddet, hele året) Redusert egenandel ved barnevernsvedtak: Alt over kr refunderes Økt boligtilskudd til 40% for e m med oppfølgingsbehov.

17 KS Konsultasjoner Bosetting av enslige mindreårige Totalt 120 kommuner er forespurt om å bosette 770 enslige mindreårige i Tilgjengelig ca 450 vedtaksplasser for EM. 357 bosettingsklare EM pr idag Herav: 45: under : : over 18 år

18 KS Konsultasjoner Eks utgifter enslige mindreårige Ved barnevernstiltak i 5 år: Samlet År tilskudd -Egenandel =Rest tilsk Rest tilskudd over 5 år:

19 KS Konsultasjoner Eks på utgifter til EM bosatt 15 år EM+integr- ÅR tilskudd - Utgifter =Rest tilsk ? ? ? ? ? ?

20 KS Konsultasjoner Bosetting av enslige mindreårige I fosterhjem (vanligvis de yngste) Hos familie fra hjemlandet Bokollektiv med heldøgns tilsyn Bokollektiv med tilsyn deler av døgnet Bofellesskap med oppfølging (for de eldste) Hybel med vertsfamilie som utleier og oppfølgingstjeneste (Trondheim) Hybel med oppfølging og kontaktfamilie Hybel med oppfølging fra flyktning- kontoret. Mange kommuner etablerer bofellesskap uten barnevernsvedtak for de eldste.

21 KS Konsultasjoner Økonomi – Oppfølging med forsterket hybel: (eks fra Trondheim) Ytelser til ungdommer Livsopphold til enhver tids gjeldende satster i TK p.t. kr pr. mnd. Telefon kr. 200 støtte til ungdommer som har slektning i hjemlandet Buss til enhver tids gjeldende satser i TK p.t kr. 410 for elever Ungdommer får i tillegg til husvert timebasert oppfølging. 40 timer de 3 første mnd og etter hvert reguleres alt ettersom ungdommens behov endres Godtgjøring for husvert: husvertgodtgj. 50% av fosterhjemsarb.godtgjøring p.t kr. 2957,- utgiftsdekning husvert. 50% av fosterhjemsutg.dekning p.t kr. 3101,- Husleie og strøm (husleie maksimalt kr strøm)

22 KS Konsultasjoner Husvert - forsterket hybel(eks Trondheim): Det stilles ikke krav til spesiell utdanning eller yrkespraksis, men at husverten i et totalbilde skal ha en kompetanse på å arbeide med barn og unge, og ha en motivasjon for å bidra som en positiv støtte i deres liv, og at de anses som stabile over tid. Oppdragsavtale, som regulerer husvertens støttefunksjon, godtgjøring og varighet på tiltaket, samt avtale om veiledning Husleiekontrakt - inngås mellom ungdommen/verge og husvert i et samarbeid med saksbehandler i forvaltning.

23 KS Konsultasjoner Tilbakemeldinger fra mottak og kommuner Ikke barn, men ungdom Mange ressurssterke Bedre resultater enn andre unge enslige Ikke nødvendigvis store barnevernsressurser Kun 1/3 av em under barnevernet i dag Alderstesting. Yngre em i mottak/kommuner i dag enn tidligere Ikke samme problemer som andre barnevernsbarn, men flyktningspesifikke problemstillinger som traumer, savn av venner familie,

24 KS Konsultasjoner Det de trenger er utdanning! Foto: Colourbox

25 KS Konsultasjoner Tilskudd til norsk og samfunnskunnskap 2009: Per capita tilskuddet. År Høy sats : Lav sats : Totalt: kr

26 KS Konsultasjoner Per capita tilskuddet, tillegg Basistilskudd på kr deltakere. Basistilskudd på kr til alle kommuner med deltakere. Dette gjelder også alle kommuner i interkommunalt samarbeid. Tilskuddet fordeles fortsatt over 5 år, Resultattilskudd: kr 5300 pr muntlig/skriftlig prøve.

27 KS Konsultasjoner Utgiftsutvikling norskoplæring, vo

28 KS Konsultasjoner Kommunenes utgifter (overskudd-underskudd )

29 KS Konsultasjoner Erfaringer med VO tilskuddet i 08/09 Kommuner med få deltakere klarer seg pga: -Basistilskuddet Usikkert hvor grensen går, signaler om at kommuner med over 100 deltakere faller dårlig ut. Faktorer som bidrar til at driften sikres: -Interkommunalt samarbeid -Asylmottak i kommunen KS` forslag: tilskuddet økes med 25% tildeles over 3 år utløses ved oppstart

30 KS Konsultasjoner Konsekvenser ved ny ordning Tidsperioden for tildeling faller ikke sammen med utgiftene Det kan bli mye oppfølgingsarbeid med overføringer kommuner imellom. Usikkert hvor mye av tilskuddet som vil tilfalle vertskommunen for asylmottak. Usikkerhet mht resultattilskuddet. Mer arbeid med registrering Redusert tilskudd til de fleste kommuner STØRRE GRUPPER OG FÆRRE TIMER PR UKE

31 KS Konsultasjoner Konsekvenser av dagens ordning Tidsperioden for tildeling faller ikke sammen med utgiftene - kommunene mottar tilskudd for et visst antall personer uavhengig om de er under opplæring. Det er mye oppfølgingsarbeid med overføringer kommuner imellom. - flytting fra mottak - flytting til andre kommuner under opplæring - flytting til andre kommuner etter endt opplæring Usikkert mht hvor stor andel av tilskuddet som går til asylmottakskommunen. Usikkerhet omkring siste års tilskudd pga flytting

32 KS Konsultasjoner Konsekvenser forts. Usikkerhet mht resultattilskuddet. Mange stryker eller går ikke opp til testen. Mer arbeid med registrering/oppfølging Redusert tilskudd til de fleste kommuner Ordningen opmuntrer til interkommunalt samarbeid STØRRE GRUPPER OG FÆRRE TIMER

33 KS Konsultasjoner Innkreving av per capita tilskuddet BOSETTING - TILFLYTTING Bosetting av overføringsflyktninger, familiegjenforente: krav NIR Bosetting fra asylmottak: krav til mottakskommunen fordeles 1/8-7/8, 3/8-5/8 avhengig av botid. Flytting fra andre kommuner. Krav sendes fraflyttingskommunen (samme fordeling 1,3,5,7/8) Kreve inn tilskudd for alle som bor i kommunen, uavhengig om de er i opplæring FLYTTING TIL ANDRE KOMMUNER Kommunen vil motta krav fra tilflyttingskommunen i flytteåret (samme fordeling) Etterfølgende år vil tilskuddet gå til ny bosettingskommune uavhengig om opplæringen er avsluttet (testen bestått). Dersom en person utløser 1 års tilskudd høsthalvåret og deretter flytter, skal tilskuddet deles på 2 mellom kommunene TVISTER KOMMUNENE IMELLOM: SENDES FYLKESMANNEN

34 KS Konsultasjoner ORGANISERING AV FLYKTNINGARBEIDET

35 KS Konsultasjoner FLYKTNINGARBEID OG NAV 3 MULIGHETER: FORPLIKTENDE SAMARBEIDSAVTALE SAMLOKALISERING INTEGRERING

36 KS Konsultasjoner HVIS INTEGRERING Hva skal inn i NAV? Hele flyktningarbeidet Kun introduksjonsordningen UTFORDRINGER I Å SKILLE: Introduksjonsprogram og Voksenopplæring Introduksjonsprogram og øvrige flyktningarb.

37 KS Konsultasjoner FORDELER VED INNLEMMELSE I NAV Fokus på arbeid, viktig for flyktninger Sikre at flyktninger mottar de samme tilbud som alle andre innbyggere på alle områder flyktningen vil få færre tjenesteaktører å forholde seg til unngår å bli kasteball mellom flyktningtjenesten og andre. innvandrerspesifikk kompetanse vil få større nedslagsfelt i det kommunale tjenesteapparat fysisk samlokalisering gir økt nærhet, forenkler samarbeid, øker tilgjengelighet at alle tjenesteytere(virksomheter) ”kjenner” flyktningen fra han blir bosatt, bedrer mulighetene for individuell rådgivning og tilrettelegging kvalitetssikring/effektivisering ved tverrfaglig samarbeid som sikrer eks. trygderettigheter, samordning av stønader, reaksjoner/sanksjoner på fravær, tilbakemeldinger av ulik karakter unngår risikoen for å bli i rollen som ”flyktning” over lengre tid innarbeide rutiner i bruk av tolk, spesielt i 1.linje tjenesten og i forhold til de ulike tjenesteytere

38 KS Konsultasjoner ULEMPER VED INNLEMMELSE I NAV stort behov for rådgivning og veiledning spesielt i en startfase, nøye tidsvurderinger av arbeidet opp mot en flyktning kontra andre tjenestemottakere nødvendig med egen kompetanse på flyktning og innvandrerfeltet – mister noe viktig hvis alle blir generalister Reduserer mulighetene for sammenslåing/samlokalisering av flyktningkontor og VO

39 KS Konsultasjoner

40 Erfaringer fra flyktningtjenestene Alle er fornøyd med større tilknytning til NAV mht samarbeid rundt arbeidsmarkedstiltak De som er helt integrert i NAV er mindre fornøyd De som fortsatt fungerer som en egen tjeneste innenfor NAV kontoret er mest fornøyd. Mange savner en mer ”åpen dør” slik man gjerne har på et flyktningkontor.

41 KS Konsultasjoner Hva er lurt? NAV er et ”tog” i bevegelse – det er viktig å kople seg på Integrering i NAV eller ikke er sannsynligvis ikke det viktigste spørsmålet Et godt samarbeid med NAV er avgjørende Det bør foretas en grundig gjennomgang i hver kommune for å avgjøre valg av modell

42 KS Konsultasjoner VERTSKOMMUNER FOR ASYLMOTTAK Uansett om det er private eller kommunen som er driftsoperatør, så mottar kommunen en kompensasjon for oppgaver de pålegges som vertskommune.

43 KS Konsultasjoner Vertskommunekompensasjonen Grunntilskudd: kr pr kommune Pr cap.tilskudd: pr person Forsterket mottak: kr pr person + grunntilskuddet Enslig mindreårig m: pr person + grunntilskuddet Et asylmottak med 100 beboere utløser i vertskommunekompensasjon.

44 KS Konsultasjoner Tilskudd til grunnskoleopplæring av barn og unge i statlige asylmottak Barn og unge (6-15 år) i asylmottak har rett og plikt til grunnskoleundervisning. Det gis tilskudd til ordinær grunnskoleopplæring (statsbudsjettet kap 225 post 64). I 2009 er tilskuddsbeløpet kr per elev/ skoleår. Beløpet fordeles på 10 måneder. Tilskuddet til barn og unge i mottak skal også dekke særskilt norskopplæring, tospråklig fagopplæring og morsmålsopplæring. Tilskuddet gis også til opplæring av ungdom mellom år som ikke har utdanning tilsvarende norsk grunnskole. I tillegg har også disse elevene rett til spesialundervisning og tilrettelagt undervisning jf Opplæringslovens § 5. Dersom kommuner har netto driftsutgifter til spesialundervisning utover grunnskoletilskuddet, er det per i dag ingen andre ordninger som finansierer dette for elever som ikke er bosatt i kommunen.

45 KS Konsultasjoner Barnevern i asylmottak Kommunene skal få dekket egenandelen ved barnevernsvedtak til barn i asylmottak. kr pr mnd. (kommunens egenandel ved barnevernsutgifter) Ressurskrevende brukere i asylmottak Toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester omfatter også asylsøkere. I 2008 dekkes inntil 85 % av netto lønnsutgifter som overstiger kr

46 KS Konsultasjoner Voksenopplæring for asylsøkere Asylsøkere over 18 år kan få 250 timer norskopplæring. De har ingen rett og plikt. Tilskuddet er på pr person. Tildeles første året i mottak Personene registreres i NIR for å utløse tilskuddet. Tilskuddet gjelder ikke personer år da de faller inn under overgangsordningen. Asylsøkere kan gå opp til gratis prøver i norskundervisningen

47 KS Konsultasjoner Innvandring


Laste ned ppt "Rammebetingelser på flyktningfeltet Spesialrådgiver Nina Gran, KS."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google