Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Høringsforslag - revidert inntektssystem Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen, Gardermoen 4. april 2016.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Høringsforslag - revidert inntektssystem Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen, Gardermoen 4. april 2016."— Utskrift av presentasjonen:

1 Høringsforslag - revidert inntektssystem Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen, Gardermoen 4. april 2016

2 Høringsnotatet fra KMD  Rettet inn mot kommunereformen  Nye kostnadsnøkler for kommunene Ny modell der det skilles mellom frivillig og ufrivillige smådriftsulemper  Endringer i de regionalpolitiske tilskuddene  Kun en oppsummering av skatteelementene i inntektssystemet

3 Viktige funksjoner for inntektssystemet Tilføre kommunesektoren frie inntekter – Supplement til skatt Utjevne forskjeller – Forskjeller i skattegrunnlag – Forskjeller i beregnet utgiftsbehov Regionalpolitisk virkemiddel

4 Fag og politikk Politikerne må ”løse” målkonfliktene: – Utjevning vs lokal forankring – Utjevning vs regionalpolitikk Faglige analyser kan bidra til: – Klargjøre politiske valg – Operasjonalisere politikken Virkemidler

5 Utgiftsutjevningen Politikk: – Grad av utjevning Ufrivillige forskjeller Ikke-påvirkbare – Hvilke tjenester Fag: – Beregne forskjeller i utgiftsbehov Kostnadsnøkler – Kriterier – Vekter

6 Utgiftsutjevningen Kompenserer for ulike kostnads- og etterspørselsforhold (ufrivillige) for at kommunene skal kunne gi et likeverdig tjenestetilbud. Variasjoner for behovet for kommunale tjenester fanges i hovedsak opp gjennom – Alderskriterier – Sosioøkonomiske kriterier – Strukturelle kriterier Gjennomsnitt Beregnet utgiftsbehov kr pr innb Kommune A Kommune B Omfordeling trekk Omfordeling tillegg Kr

7 Inntektsutjevningen Politikk: – Grad av utjevning – Hvilke inntekter Fag: – Utjevningsmodeller Symmetrisk Tilleggskompensasjon – Referansenivå – Kompensasjonsgrad

8 Inntektsutjevningen (pst av landsgjsnitt)

9 Regionalpolitikken Politikk: – Hvilke områder / kommuner – Grad av støtte Fag: – Utforme tilskuddsmodeller Tilskudd basert på distriktsutfordringer – Regionaltilskudd Sør-Norge » Distriktsindeks » Delvis per kommune og delvis per innb Nord-Norge-tilskudd (per innb) – Småkommunetilskudd (per komm)

10 Andre tilskudd innenfor inntektssystemet Kompensere for forhold som ikke fanges opp av utgiftsutjevningen Skjønnstilskudd Veksttilskudd Storbytilskudd Overgangsordninger

11 Kystkommunene: Sum frie inntekter korrigert for forskjeller i utgiftsbehov (Pst av landsgjsn)

12 Endringer i utgiftsutjevningen (utenom strukturkriteriet)

13 Kostnadsnøkkelen er sammensatt av delkostnadsnøkler

14 Nye delkostnadsnøkler Hovedsakelig en omvekting av eksisterende kriterier Ett nytt kriterium: Aleneboende år i sosialhjelpsnøkkelen Tre kriterier utgår: Urbanitetskriteriet i sosialhjelpsnøkkelen Norskfødte 6-15 år med innvandrerforeldre i grunnskolenøkkelen Dyrket areal i landbruksnøkkelen Innbyggere over 67 år erstatter dødelighet i nøkkelen for kommunehelse Lavere vekting av kriteriet psykisk utviklingshemmede 16 år og over vil berøre ordningen for ressurskrevende tjenester

15 Men det skjer også en oppdatering av vektene i delkostnadsnøklene (ut fra hvor mye som er brukt til tjenesteområdene i regnskapet for 2014) En kommune med delindeks >1 tjener på at sektoren vektes opp En kommune med delindeks < 1 tjener på at sektoren vektes ned Bør oppdateres årlig

16 Fylkesvis omfordeling fordelt på nye sektornøkler og oppdatert vekting av sektornøklene 16

17 Ny kostnadsnøkkel: Omfordeling etter fylke

18 Ny kostnadsnøkkel: Omfordeling etter innbyggertall

19 Alternativ kostnadsnøkkel barnehager 19  Ikke foretrukket i høringsutkastet  Ett nytt kriterium: – Heltidssysselsatte år  To kriterier utgår: – Utdanningsnivå – Barn 1 år uten kontantstøtte  Om lag samme forklaringskraft som dagens – Litt lavere

20 Effekter av alternativ barnehagenøkkel 20

21 Nytt strukturkriterium 21  KMD foreslår å innarbeide et strukturkriterium  Formålet er – å identifisere kommuner som har smådriftsulemper som ikke fullt ut kan anses som ufrivillige – å gi redusert basistilskudd til kommuner som har frivillige smådriftsulemper – stimulere til kommunesammenslåinger

22 Utspring i Borgeutvalget (NOU 2005:18) (1) 22  Mandatet pkt 4: – «… I tillegg til å utrede en utforming av fordelingsmekanismene [] basert på kommunestørrelse som «ufrivillig» kostnad, bes utvalget utrede en utforming av fordelingsmekanismene ut fra en forutsetning om at kommunestruktur er en «frivillig» kostnad i deler av landet.»

23 Utspring i Borgeutvalget (NOU 2005:18) (2) 23  Alternativ 3: Et nytt bosettingskriterium – Utvalget har utviklet et nytt strukturmål for bosetting der måling av reiseavstand ikke er påvirket av kommunestørrelse. – Det nye kriteriet beskriver gjennomsnittlig reiseavstand per innbygger i en kommune for at de skal kunne nå et bestemt antall personer. – Reiseavstanden beregnes på tvers av kommune- og fylkeskommunegrensene. – Strukturkriteriet må vurderes i lys av at utvalget har diskutert muligheten for å finne indikatorer som kan gjenspeile i hvilken grad kommunale smådriftsulemper kan sies å være frivillige eller ikke.

24 Utspring i Borgeutvalget (NOU 2005:18) (3) 24  Utvalget mener at alternativ 3 med differensiering av basistilskuddet er det beste alternativet dersom lavt innbyggertall i større grad skal betraktes som en frivillig kostnadsulempe i utgiftsutjevningen. – Utvalget finner den underliggende ideen om å knytte graden av frivillighet opp mot reiseavstander mellom kommuner attraktiv. – Utvalget har imidlertid reservasjoner knyttet til operasjonaliseringen eller den konkrete utnyttelse av strukturkriteriet, som i vesentlig utstrekning må baseres på skjønnsmessige vurderinger. – Det er vanskelig på en objektiv måte å fastsette hvor lang reiseavstanden for å nå innbyggere må være for at smådriftsulempene skal kunne karakteriseres som ufrivillige, – og det er tilsvarende vanskelig å fastsette hvordan graden av frivillighet øker med avtakende reiseavstand. En innvending kan være at når antall innbyggere i en kommune øker opp mot og over 5 000, så sier strukturkriteriet mer om bosettingsmønsteret internt i kommunen enn om reiseavstanden til befolkningskonsentrasjoner utenfor kommuner. – Det bør derfor arbeides videre med å operasjonalisere dette kriteriet.

25 Om basistilskuddet/kriteriet 25  Likt beløp per kommune – 13,2 mill i 2016 – 14,2 mill kr i forslaget til ny kostnadsnøkkel  Størst beløp per innbygger i små kommuner  Når flere kommuner slår seg sammen vil den nye kommunen bare få ett basistilskudd  Inndelingstilskuddet skal kompensere for dette i en overgangsperiode (15+5 år)

26 Innarbeiding i inntektssystemet 26  KMD fastsetter en minimums reiseavstand for når smådriftsulempene er ufrivillige  I høringen er det gitt 3 eksempler for reiseavstand til innb: – 25,4 km, 16,5 km og 13,3 km  Kommuner med reiseavstand utover dette beholder full basis  Kommuner med reiseavstand under dette får en forholdsmessig reduksjon i basis – Eksempel Brønnøy med reiseavstand 7,3 km 25,4 km: Får beholde 29 prosent (7,3/25,4) 16,5 km: Får beholde 44 prosent (7,3/16,5) 13,3 km: Får beholde 55 prosent (7,3/13,3)  Midlene som trekkes ut av basis skal tilbakeføres kommunene – KMD forslår at dette skjer gjennom en justering av kostnadsnøkkelen

27 Gradert basis er skjønnsmessig  Gradert basis i hovedsak basert på skjønn: – Bør holdes utenfor kostnadsnøkler / utgiftsutjevning F.eks som korreksjon på samme måte som for statlige/private skoler – Vil bety enkelhet og gjennomsiktighet

28 Gradert basis basert på strukturkriteriet 28  Gir store omfordelingsvirkninger mellom kommunene  Det er behov for å arbeide mer med operasjonaliseringen av strukturkriteriet

29 Gradert basis gjør inndelingstilskuddet mer verdt  Inndelingstilskuddet er innført for at kommuner som slår seg sammen ikke skal tape basistilskudd (mm) i en overgangsperiode (15 år pluss 5)  Inndelingstilskuddet skal nå beregnes ut fra (full) basis i 2016  Kommuner med gradert basis vil tape på ikke å slå seg sammen – Inndelingstilskuddet vil være høyere enn tapet på gradert basis  2017 vs 2020 – Sikre basis i kommuner som er i sammenslåingsprosess?

30 Regionalpolitiske tilskudd

31 Forslag endringer i regionalpolitiske tilskudd  Småkommunetilskudd, Nord-Norge og Namdalen tilskudd og distriktstilskudd Sør-Norge foreslås i høringsnotatet samlet i 2 nye tilskudd: – Nord-Norge og Namdalen tilskuddet videreføres og slås sammen med småkommunetilskuddet for disse kommunene til et nytt Nord- Norgetilskudd. – Distriktstilskudd Sør-Norge og småkommunetilskuddet slås sammen – Småkommunetilskuddet videreføres som et eget småkommunetillegg innenfor de to tilskuddene; Nord-Norgetilskuddet og Sør- Norgetilskuddet. – Satsene på småkommunetillegget vil differensieres i forhold til kommunenes verdi på distriktsindeksen (indeks for grad av distriktsutfordringer), slik at tilskuddet graderes på samme måte som satsene innenfor dagens Distriktstilskudd Sør-Norge. – Det blir gjort justeringer i tilskuddene slik at mer enn i dag fordeles per innbygger.

32 Distriktsindeks kommuner med under innbyggere 32 Kommuner med distriktsindeks på 0 – 46 får distriktstilskudd i dag Kommuner med distriktsindeks 47 eller høyere kan miste småkommunetilskuddet. Kan gjelde Finnøy og Midsund Høyeste sats til kommuner med distriktsindeks 0 – 35. Kan bety redusert sats til kommuner med indeks på Kan gjelde Træna (42), Sandøy (41) og Tysnes (38)

33 Skatt og inntektsutjevning 33

34 Høringsnotatet skatt og skatteutjevning 34  Det gis en beskrivelse av dagens system for skatt og skatteutjevningen.  Det fremmes ikke konkrete forslag til endringer i dagens modell, men vises i stedet til at skatteandel og graden av skatteutjevning er noe som fastsettes hvert år i tilknytning til kommuneopplegget i statsbudsjettet.  Høringsnotatet slår fast at ny selskapsskatt skal være en del av skatteutjevningen

35 Takk for oppmerksomheten!!!


Laste ned ppt "Høringsforslag - revidert inntektssystem Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen, Gardermoen 4. april 2016."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google